Helsetilsynet

Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Vedtak om advarsel

Statens helsetilsyn har vedtatt å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 første ledd. Vi har kommet til at du har brutt kravet til faglig forsvarlighet i samme lovs § 4.

Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet.

Saksbehandlingen hos Statens helsetilsyn

Statens helsetilsyn viser til tilsynssak oversendt fra Fylkesmannen i XXXXXX (heretter Fylkesmannen) ved brev datert XXXXXX knyttet til din autorisasjon som lege. Tilsynssaken gjelder din behandling og oppfølging av en navngitt pasient som hadde kreft og som brukte legemiddelet Marevan.

Vi orienterte deg i brev datert XXXXXX om at vi ville vurdere å gi deg en advarsel. Vi har ikke mottatt uttalelse fra deg. 

Saksforholdet

Du er utdannet ved universitet i XXXXXX og fikk autorisasjon som lege i Norge den XXXXXX. Du er født XXXXXX og ditt helsepersonellnummer er XXXXXX. På tidspunktet for den aktuelle hendelsen arbeidet du som lege på XXXXXX legekontor i XXXXXX kommune.

Tilsynssaken ble opprettet på bakgrunn av bekymringsmelding datert XXXXXX fra XXXXXX.

(avsnitt fjernet)

Statens helsetilsyn har vurdert saken på grunnlag av dokumentene du har fått oversendt tidligere i saksbehandlingen. Under gjør vi rede for de forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.

Utdrag av bekymringsmelding fra Sykehuset XXXXXX
XXXXXX skriver at en XXXXXX pasient med primær hjernesvulst var til vurdering ved nevrologisk avdeling den XXXXXX. Pasientens  XXXXXX skyldtes pågående alternativ behandling for sin grunnsykdom hos deg som lege.  Pasienten har uhelbredelig hjernekreft, og ønsket ikke å ta imot tilbud om standardterapi XXXXXX.

Ifølge XXXXXX brukte pasienten Marevan på grunn av gjennomgått DVT (dyp venetrombose). Avdelingssjefen opplyser at behandlingen var initiert av XXXXXX. Pasienten hadde også et Picc-line kateter (venekateter) i venstre arm. Pasienten tok kontakt med sykehuset på grunn av hevelse og misfarging av høyre (skal være venstre) arm. 

Under opptak av anamnese kom det frem at pasienten hadde fått forespeilet fra deg en mulig forlengelse av overlevelsestid gjennom din behandling. Behandlingen besto ifølge XXXXXX av infusjoner (større væskemengder gitt parentalt) med e-­lyter, høydose tiamin og angivelig hydrogen peroksid. Ifølge pasientens XXXXXX ønsket du ikke at ditt navn skulle oppgis.

XXXXXX skriver videre at du skal ha justert INR-speil for Marevan med andre metoder enn standardundersøkelser som INR-måling. Under konsultasjonen skal det ha blitt nevnt en form for «molekyl-flow analyse», eventuelt «TT-målinger». Ved innkomst var pasientens INR-verdi på 1,0 (sub-terapeutisk). Ifølge avdelingssjefen pekte dette i retning av manglende INR-monitorering.

Ytterligere opplysninger fra Sykehuset XXXXXX
Det fremgår av innkomstjournal datert XXXXXX at pasienten bor i XXXXXX. XXXXXX ble operert i XXXXXX for ondartet hjernesvulst (glioblastom). XXXXXX. I XXXXXX ble XXXXXX videre anbefalt strålebehandling og kjemoterapi etter operasjonen, men pasienten valgte i stedet behandling hos deg XXXXXX.

Pasienten oppsøkte akuttmottaket ved XXXXXX  på grunn av forverring av hodepine og blålig misfarging av venstre arm med hevelse.

Det fremgår følgende av innkomstjournalen datert XXXXXX:

«occipitalt hjerneinfarkt med høyresidig hemianopsi XXXXXX, hatt dyp venetrombose (DVT, blodpropp) i høyre arm angivelig som komplikasjon til Picc-line kateteret. XXXXXX».

Av legemidler fikk pasienten antiepileptika, kortisonpreparat, antikoagulantia og blodfortynnende. CT-undersøkelsene på sykehuset avdekket svulst i venstre hjernehalvdel (frontallapp) med opphovning og forskyvning av hjernevevet rundt svulsten. Pasientens Dexametason ble først økt, for deretter langsom nedtrapping.

I notat av XXXXXX fra XXXXXX fremgår det at pasienten startet med Marevanbehandlingen XXXXXX den XXXXXX, og at pasienten XXXXXX før det var etablert baseline dosering. Ifølge samme notat fremgår det at du ikke hadde målt INR, men undersøkt Marevanvirkning «ved å bruke (din) egen metode». Videre ble det ved ultralyd av venstre arm avdekket trombemasser langs PICC-line kateteret (koagulering langs kateter i blodet).

Pasienten ble ved XXXXXX rådet til å motta godkjent behandling, men pasienten XXXXXX ønsket å fortsette behandlingen hos deg. Pasienten ble regnet som samtykkekompetent, og skrevet ut av sykehuset XXXXXX for å fullføre behandlingen hos deg.

Utdrag av din uttalelse til Fylkesmannen (udatert)
Du skriver at du fikk din autorisasjon som lege XXXXXX, og at du begynte å praktisere som lege XXXXXX. De siste årene har du deltatt på over 80 medisinske seminarer om blant annet detoxifisering av kroppen med intravenøs tilførsel av vitaminer og naturlige stoffer. Du opplyser at du har praktisert som lege i XXXXXX år uten at det har oppstått rettstvister. For tiden arbeider du, og behandler hovedsakelig pasienter du har behandlet over flere år. Om din praksis opplyser du at du praktiserer komplementær medisin, og at du følger reglene og metodene for tradisjonell medisin. Videre opplyser du at klinikken din ikke er utstyrt for akuttmedisin.

Du behandlet den aktuelle pasienten i perioden XXXXXX. På grunn av intravenøs behandling som pasienten hadde gjennomgått de siste seks månedene XXXXXX, hadde XXXXXX ifølge deg pådratt seg opphopning av væske og medisinske substanser i kroppen.

Du opplyser at behandlingen pasienten fikk av deg var «nutritonal detox», en intravenøs behandling rettet mot detoxifisering, og ikke mot glioblastom. Du gjengir en internettkildes omtale av «IV Nutritional Detox». Du forklarer at en rekke forhold fører til opphopning av uheldige stoffer i kroppen. Du skriver at den detoxifikasjonen du praktiserer, renser kroppen for disse stoffene og samtidig hjelper kroppen til å fungere normalt igjen.

Du var bekymret for pasientens arm på grunn av IV-porten som var installert før XXXXXX XXXXXX, og opplyser at IV-porten ikke var installert av deg. Du skriver at du fikk pasienten til å oppsøke sykehuset da pasienten fikk plager med armen. Du arbeidet med å stabilisere blodet til pasienten, men følte at du trengte hjelp fra dine kollegaer på dette området på grunn av at pasientens ektefelle ikke fulgte dine råd. Når du ser på hele situasjonen, skriver du at det nok var best for pasienten å dra på sykehuset.

(avsnitt fjernet)

Videre skriver du at pasienten fikk B-complex (B-vitaminer), som inneholder en liten mengde tiamin. Ifølge deg ble det ikke brukt e-lyter. Du opplyser at du hadde informert pasienten om at din behandling verken førte til helbredelse eller livsforlengelse. Du skriver at du ikke ga pasienten løfter eller garantier knyttet til behandlingen.

Rettslig grunnlag for vurderingen

I henhold til helsepersonelloven § 2 gjelder lovens bestemmelser for «helsepersonell og virksomheter som yter helsehjelp i riket». Med helsehjelp menes «enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som utføres av helsepersonell», jf. § 3 tredje ledd.

Saken gjelder din behandling av pasienten, ved at du ga pasienten intravenøs behandling med B-vitaminer som skulle rense kroppen for stoffer XXXXXX var tilført av tidligere behandlere. Behandlingen skulle i tillegg fjerne væskeoverskudd som hadde samlet seg i pasientens kropp. Slik intravenøs behandling anser Statens helsetilsyn som «rehabiliterende» og «behandlende», jf. helsepersonelloven § 3 tredje ledd.

Du har autorisasjon som XXXXXX. Vi legger derfor til grunn at når din yrkesutøvelse skal vurderes tilsynsmessig, skal du vurderes som en allment praktiserende lege. Betegnelsen allmennlege betyr i det følgende allment praktiserende lege. Helsepersonelloven kommer til anvendelse, jf. helsepersonelloven § 3, jf. § 2. 

Saken gjelder også antikoagulasjons­behandlingen du ga pasienten med legemiddelet Marevan.

Det sentrale vurderingstemaet er om du, ved den intravenøse behandlingen og den antikoagulasjonsbehandlingen du ga pasienten med legemiddelet Marevan, har brutt kravet til faglig forsvarlighet i helsepersonelloven § 4.

Helsepersonelloven § 4 første og andre ledd lyder:

«Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5.»

Helsepersonelloven § 4 stiller krav til faglig forsvarlighet, omsorgsfull hjelp og til det enkelte helsepersonells profesjonsutøvelse. Forsvarlighetskravet innebærer en plikt til å opptre i samsvar med de til enhver tid gjeldende faglige normer. Hva som er forsvarlig avgjøres på bakgrunn av en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, og ikke etter hvordan helsepersonellet ideelt burde ha opptrådt.

I saker der Statens helsetilsyn vurderer å gi en advarsel har Statens helsetilsyn bevisbyrden. Dette innebærer at vi må sannsynliggjøre at vilkårene for å gi en advarsel er oppfylt før vi kan treffe vedtak. Alminnelig sannsynlighetsovervekt er som hovedregel tilstrekkelig. Det vil si at vi legger til grunn det saksforholdet vi mener er mest sannsynlig.

Statens helsetilsyns vurdering

På bakgrunn av sakens opplysninger legger Statens helsetilsyn til grunn at pasienten oppsøkte deg for å få behandling for sin kreftsykdom, og at XXXXXX hadde valgt bort tradisjonell behandling XXXXXX. Videre legger vi til grunn at du ga pasienten helsehjelp i form av intravenøs behandling for «væskeoverskudd» og «legemiddelopphopning», samt at du skulle følge opp pasientens antikoagulasjonsbehandling med legemiddelet Marevan.

Den intravenøse behandlingen
Statens helsetilsyn vil under dette punktet vurdere om du, ved den intravenøse behandlingen du ga pasienten, har handlet i strid med kravet til faglig forsvarlighet i helsepersonelloven § 4.

God praksis av lege
Noen pasienter med alvorlig kreftsykdom velger å avstå fra den behandlingen som involvert spesialisthelsetjeneste har anbefalt, og søker allmennlege for alternativ helsehjelp. I slike tilfeller forventes det at den oppsøkte allmennlegen yter helsehjelp som er i samsvar med gjeldende retningslinjer og god praksis for den aktuelle kreftsykdommen.

Forsvarlig yrkesutøvelse i en slik situasjon vil ha flere elementer:

  • For det første må pasientens autonomi respekteres. Det er legitimt for pasienten å velge bort anbefalt behandling mot kreftsykdom.
  • For det andre må allmennlegen samtidig forholde seg lojalt til hva som er anbefalt behandling for den aktuelle kreftsykdommen. Det må legges til grunn at involvert spesialisthelsetjenestes behandlingsforslag innebærer en mulig helsegevinst for pasienten og er forsvarlig helsehjelp. Det forventes at legen ikke støtter eventuelle personlige motforestillinger pasienten måtte ha mot involvert spesialisthelsetjenestes behandlingsforslag, når disse motforestillingene er i strid med akseptert fagkunnskap på området. I den grad pasientens autonomi ikke utfordres, må allmennlegen forsøke å oppklare eventuelle misforståelser og vrangforestillinger pasienten måtte ha knyttet til spesialisthelsetjenestens forslag.For det tredje forventes det at allmennlegen ikke fremmer egne behandlings­forslag, når slike forslag ikke er i samsvar med akseptert kunnskap om behandling av den aktuelle kreftsykdommen.

God praksis ved intravenøs behandling mot væskeoverskudd og opphopning av skadelige stoffer i kroppen
Dersom legen vurderer at pasienten har behandlingstrengende væskeoverskudd (ødem) og opphopning av skadelige stoffer i kroppen (forgiftning, intoksikasjon), forventes det at legen dokumenterer kliniske opplysninger, undersøkelsesfunn og eventuelle laboratorieresultater som ligger til grunn for diagnosene. Behandling av eventuell forgiftning eller overdosering av legemidler, er vanligvis en oppgave for spesialisthelsetjenesten.

Generelle retningslinjer for ødembehandling (behandling av væskeoverskudd) er todelt. Denne todelingen av behandlingen er følgende:

  1. Redusere eller fjerne årsaken til ødemet, hvis slik årsak finnes og er påvirkelig.
  2. Igangsette tiltak som øker væskeutskillelse fra kroppen, for eksempel med vanndrivende legemidler.

Dersom pasienten har bivirkninger/skadelig opphopning av legemidler spesialisthelse­tjenesten har gitt pasienten som ledd i kreftbehandling, vil de fleste slike bivirkninger forsvinne av seg selv når legemidlet går ut av kroppen. Er bivirkningene alvorlige eller allmennlegen usikker, bør behandlingsansvarlig spesialisthelsetjeneste kontaktes og/eller innleggelse av pasienten vurderes. Spesifikk behandling mot overdose/forgiftning/farlig bivirkning er en oppgave for spesialisthelsetjenesten.

Noen bivirkninger kan være permanente og svært vanskelige å behandle, for eksempel asteni og nevropatisk smerte etter cytostatikabehandling.

God praksis ved behandling med B-vitaminer
Vitaminer er samlenavnet på en definert gruppe organiske forbindelser som i små mengder er helt nødvendige for kroppens mange naturlige funksjoner. Ett vitamin har ingen enkeltstående, spesifikt avgrenset effekt på kroppen, men hvert vitamin virker gunstig inn på en rekke biokjemiske, universelle prosesser av oppbyggende og/eller livsbevarende karakter i menneskekroppen.

Behandling med B-vitaminer skal gis der hvor det er påvist mangel på slike vitaminer hos pasienten. Ofte vil det være tilstrekkelig med oral tilførsel av vitaminene. Der hvor parenteral tilførsel av B-vitaminer er nødvendig, er intramuskulær injeksjon vanligvis tilstrekkelig. Det er aldri nødvendig å gi B-vitaminer intravenøst i allmennpraksis.

Vår vurdering
På bakgrunn av saksforholdet legger Statens helsetilsyn til grunn at du ga den aktuelle pasienten helsehjelp i form av intravenøs behandling i tidsrommet XXXXXX.

Du beskriver selv i din redegjørelse behandlingen som «my treatment/the treatments/detoxification» (behandling/avgiftning). Slik klinisk behandling innebærer som regel avgiftning (ved rus/forgiftning) i en kritisk/alvorlig situasjon hvor det haster, og hvor det benyttes intravenøs tilførsel av eventuelle nødvendige legemidler. Du har opplyst at du ga pasienten B-vitaminer («B-complex, which includes a small amount of tiamin»).

Det fremgår ikke av sykehusjournalen av XXXXXX eller annen dokumentasjon opplysninger som tilsier at pasienten hadde behandlingstrengende væskeoverskudd (ødem) eller opphopning av skadelige stoffer i kroppen (forgiftning). På bakgrunn av saksforholdet slik det er beskrevet ovenfor, legger Statens helsetilsyn til grunn at det ikke var grunnlag/indikasjon for den intravenøse behandlingen. Pasienten hadde ikke påvist behandlingstrengende B-vitaminmangel. Dersom slike helseplager hadde foreligget, ville B-vitaminer uansett vært effektløse som behandlingstiltak.

Internettstedet du viser til, er et britisk nettsted for avrusningsbehandling knyttet til misbruk av alkohol og legemidler/rusmidler («drugs»). Statens helsetilsyn vil bemerke på generelt grunnlag at det vurderes som uforsvarlig dersom norske leger følger utenlandske behandlingsanbefalinger når disse grovt avviker fra gjeldende retningslinjer eller god praksis i Norge.

I denne saken vurderer vi at nettstedet du viser til, ikke har relevant informasjon om forsvarlig behandling av kreftpasienter med mulig væskeopphopning og legemiddelopphopning i kroppen. Du siterer internett­opplysninger om at behandlingen er «addiction detox treatment». Det er ingen opplysninger i saken om at pasienten trengte avrusning i tilknytning til et foreliggende avhengighetsproblem. Vi finner videre at gjeldende kunnskap om B-vitaminer tilsier at den intravenøse behandlingen du ga, ikke har terapeutiske effekter mot væskeopphopning eller mot opphopning av skadelige stoffer i kroppen.

Det er ikke vitenskapelig grunnlag for eksempelvis å hevde at B-vitaminer bidrar til å rense kroppen for skadelige stoffer eller legemidler, eller har effekt mot væskeoverskudd (ødem).

Samlet vurderer vi at behandlingen du ga avviker grovt fra god praksis.

Statens helsetilsyn har kommet til at du, ved å gi pasienten den aktuelle intravenøse behandlingen, har handlet i strid med kravet til faglig forsvarlighet i helsepersonelloven § 4.

Antikoagulasjonsbehandlingen
Statens helsetilsyn vil under dette punktet vurdere om du, ved den antikoagulasjons­behandlingen du ga pasienten med legemiddelet Marevan, har brutt kravet til faglig forsvarlighet, jf. helsepersonelloven § 4.

God praksis for behandlingen med Marevan
Når det gjelder pasienter som er under antikoagulasjonsbehandling med Marevan, forventes det at en allmennlege besørger nødvendig INR-måling og dosejustering i samsvar med måleresultatene. Dersom Marevan-behandlingen er startet av andre, forventes det at allmennlegen innhenter nødvendig informasjon om INR-verdier og dosering.

Det er god praksis ved behandling med Marevan å følge for eksempel Den norske legeforenings «Warfarinbehandling i praksis. Tryggere antikoagulasjon (2010)». En lav INR-verdi vil innebære at ønsket tromboseprofylakse ikke oppnås, og høy INR-verdi vil innebære risiko for alvorlig blødning. Det er derfor svært viktig at behandlende lege doserer Marevan optimalt ut fra foreliggende INR-verdi. Vanligvis er INR-målet 2,5 (2,0-3,0) eller 3 (2,5-3,5).

Vår vurdering
Statens helsetilsyn vurderer at du ikke har fulgt opp pasientens anti­koagulasjons­­behandling i samsvar med gjeldende anbefalinger. Verken i din redegjørelse eller i sykehusepikrisen fremgår det opplysninger om at du har besørget INR-målinger. Vi legger derfor til grunn at du ikke har sikret måling av INR-verdi.

På dette grunnlaget var det ikke mulig for deg å vurdere hva som var korrekt Marevandose for pasienten. Du synes ikke å ha hatt oppmerksomhet rettet mot faren for at pasienten inntok feil dose Marevan. Vi viser til at det i sykehusjournalen av XXXXXX fremgår at pasienten hadde for lav INR (1,0), og at det forelå nydannet blodpropp i venstre arms vener. INR-mål på 1,0 er ensbetydende med at pasienten ikke hadde inntatt tilstrekkelig Marevan. Ved så lav INR-verdi foreligger økt risiko for blodproppdannelse.

Statens helsetilsyn vurderer at du, ved manglende oppfølging av pasientens antikoagulasjonsbehandling med legemiddelet Marevan, har handlet i strid med kravet til forsvarlighet i helsepersonelloven § 4. 

Vurdering av om du skal gis en advarsel
Statens helsetilsyn har kommet til at du har brutt helsepersonelloven § 4. Vi vil derfor vurdere om du skal gis en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 første ledd, som lyder:

«Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, til å påføre pasienter og brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten.»

For å gi advarsel er det for det første et vilkår at du har handlet forsettlig eller uaktsomt. Vurderingstemaet i denne saken er om du har handlet uaktsomt. I denne vurderingen skal Statens helsetilsyn ta stilling til om du kan bebreides. Vi legger blant annet vekt på om du hadde handlingsalternativer i den aktuelle situasjonen.

Statens helsetilsyn vurderer at du kunne avstått fra å gi intravenøs behandling som det ikke var indikasjon for, eventuelt henvist pasienten til spesialisthelsetjenesten for vurdering/behandling av eventuell bivirkning/skade forårsaket av behandling gitt av onkologisk spesialisthelsetjeneste. Du kunne videre fulgt opp antikoagulasjons­behandlingen i samsvar med gjeldende anbefalinger.

Statens helsetilsyn har på dette grunnlag kommet til at du handlet uaktsomt.

Det andre vilkåret som må være oppfylt er at handlingen er egnet til å «medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten», «påføre pasienter og brukere en betydelig belastning» eller til i «vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten». Det er ikke avgjørende om handlingen i den aktuelle saken faktisk har fått slike konsekvenser.

Dersom en lege gir pasienter intravenøs behandling det ikke er indikasjon for, er dette egnet til å påføre pasienter og brukere en betydelig belastning. Intravenøs behandling innebærer alltid en generell risiko for bivirkninger og komplikasjoner, som for eksempel blødning og infeksjon. Det å uten grunn gi pasienten inntrykk av at det foreligger diagnoser og behandlingsbehov, kan videre være egnet til å skape unødvendig bekymring for pasienten/brukeren, særlig i tilfeller der vedkommende allerede er alvorlig syk.

Manglende oppfølging av antikoagulasjonsbehandlingen medfører en betydelig risiko for at pasienter og brukere får feil Marevandose med mulighet for enten alvorlig blødning eller opphørt beskyttelse mot blodpropp.

Hovedvilkårene for å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 første ledd er oppfylt. Statens helsetilsyn skal likevel foreta en skjønnsmessig vurdering av om du skal gis en advarsel. En slik vurdering skjer med utgangspunkt i formålet med å gi advarsel, som er å reagere på alvorlige overtredelser av helsepersonelloven. Reaksjonen skal bidra til å fremme pasientsikkerhet, kvalitet i helse- og omsorgstjenesten og til å forhindre fremtidige lovbrudd.

Statens helsetilsyn vurderer at forholdene er alvorlige. Vi vektlegger at du i din redegjørelse ikke har innrømmet at du har handlet uforsvarlig, eller gitt uttrykk for at du kunne eller burde handlet annerledes.

Dine uttalelser er også egnet til å gi inntrykk av at du følger utenlandske behandlingsanbefalinger uten at du i særlig grad reflekterer om disse kan være i strid med gjeldende retningslinjer og god praksis i Norge. Statens helsetilsyn har kommet til at det er nødvendig å gi deg en advarsel.

Vedtak

Statens helsetilsyn gir deg i medhold av helsepersonelloven § 56 første ledd en advarsel for brudd på lovens § 4.

Vi sender informasjon om vedtaket til Inspektionen för vård och omsorg (IVO) i Sverige, Styrelsen for Patientsikkerhed i Danmark og andre aktuelle instanser (arbeidsgiver, avtalepart, etc.). Se vedlagte kopi.

Klagerett

Du har rett til å klage på vedtaket, jf. forvaltningsloven § 28. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. Vi viser til vedlagte informasjonsskriv som har nærmere opplysninger om reglene for klage.

En eventuell klage sender du til Statens helsetilsyn. Det er Statens helsepersonell­nemnd som er klageinstans, jf. helsepersonelloven § 68 andre ledd.  

Med hilsen

XXXXXX
XXXXXX

XXXXXX
XXXXXX

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Vedlegg:

XXXXXX
XXXXXX

Kopi til:
XXXXXX
XXXXXX)

XXXXXX
XXXXXX


Lenker om tilsynssaker

Avgjørelser i enkeltsaker om svikt – søkeside

Enkeltsaker om svikt hos helsepersonell eller virksomhet i helse- og omsorgstjenesten (tilsynssaker), også varselsaker (§ 3-3 a)

Les mer om tilsynssaker

Les mer om klager og rettigheter i forhold til tilsynssaker