Helsetilsynet

Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Vedtak om begrenset autorisasjon som vernepleier

Statens helsetilsyn har vedtatt å begrense din autorisasjon som vernepleier i medhold av helsepersonelloven §59. Vi har til, tross for at vilkårene for tilbakekall av din autorisasjon er oppfylt, kommet til at du er skikket til å utøve virksomhet som vernepleier på bestemte vilkår.

Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet.

Saksbehandlingen hos Statens helsetilsyn

Statens helsetilsyn viser til tilsynssak oversendt fra Fylkesmannen i XXXX ved brev datert XXXX. Tilsynssaken gjelder grenseoverskridende atferd ovenfor XXXX (pasienten), født XXXX. Du hadde behandlingsansvar for pasienten fra XXXX til XXXX.

Vi orienterte deg i brev datert XXXX om at vi ville vurdere å tilbakekalle, eventuelt begrense din autorisasjon som vernepleier. Du uttalte deg til dette i udatert brev, mottatt hos oss den XXXX.

Vi har mottatt uttalelse fra din arbeidsgiver, XXXX, i e-post datert XXXX.

Saksforholdet

Du er utdannet ved XXXX og fikk autorisasjon som vernepleier den XXXX. Du er født XXXX, og ditt helsepersonellnummer er XXXX. På tidspunktet for de aktuelle hendelsene arbeidet du som vernepleier ved XXXX, hvor du fremdeles arbeider. XXXX.

Tilsynssaken ble opprettet på bakgrunn av bekymringsmelding datert XXXX fra din arbeidsgiver. Pasienten anmeldte forholdene til politiet den XXXX. XXXX politidistrikt opplyste i e-post av XXXX at straffesaken er henlagt etter bevisets stilling.

Statens helsetilsyn har vurdert saken på grunnlag av din uttalelse og dokumentene du har fått oversendt tidligere i saksbehandlingen. Under gjør vi rede for forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.

Bekymringsmeldingen fra XXXX
XXXX opplyser at XXXX medio XXXX fikk opplysninger fra pasienten om upassende meldinger fra deg til XXXX.

Det opplyses at du, etter en DPS-innleggelse, ble ansvarlig behandler for pasienten i XXXX. Du hadde månedlig kontakt med XXXX fra XXXX til avslutning den XXXX, i form av poliklinisk/ambulant kontakt, støttesamtaler og vurdering av behov i hverdagen, evt. også å vurdere ny kognitiv utredning samt diagnose innen XXXX. Du hadde i perioden møter med pasienten hjemme, samarbeidsmøter, telefonkontakt samt kontakt på sms/e-post. I behandlingsperioden hadde XXXX to planlagte døgninnleggelser og en akuttinnleggelse, sistnevnte grunnet XXXX. Din epikrise ble sendt som henvisning til XXXX. Av epikrisen fremgår at pasienten har fått diagnosene XXXX. XXXX avviste henvisningen med den begrunnelse at pasientens psykiske plager best kunne ivaretas på kommunalt nivå eller ved institusjonsbehandling.

Pasienten beskrives i bekymringsmeldingen med en kognitiv svikt, men har ikke diagnosen psykisk utviklingshemning. Det vurderes videre at pasienten har «kronisk funksjonssvikt i kombinasjon med moderate psykiske plager». XXXX beskriver pasienten som sårbar med behov for kommunal bistand og tidvis spesialisthelse-tjenestebehov i et livsløpsperspektiv. XXXX har vedlagt kopi av kommunikasjon mellom deg og pasienten, og oppgir at du i møte XXXX erkjente utilbørlig kommunikasjon overfor pasienten. Du hevdet i møtet at den utilbørlige kommunikasjonen tok slutt for XXXX (XXXX, vår merknad), og at den startet etter behandlingsslutt i XXXX.

Kommunikasjonen mellom dere
Deler av utvekslingen både fra XXXX og fra XXXX omhandler psykiske vansker pasienten eller XXXX pårørende opplever. Det fremkommer også at du seksualiserer meldinger ved flere tilfeller, som ved at du den XXXX spurte om XXXX hadde prøvd onani, og senere i tråden oppgav at XXXX ikke måtte fortelle noe om dette til XXXX. Du refererer da til at du har vært terapeut og er XXXX som XXXX. I samme lange tråd spør du: «Hender det at du blir kåt av det vi gjør. Ærlig». Du etterspør flere ganger svaret, og skriver senere at «… det er uansett litt galt av meg denne leken her». Videre skriver du at dette er deres hemmelighet, at dere ikke har gjort noe, men det er bare en lek med tanker som er spennende. Lenger ut i tråden etterspør du en reaksjon på «XXXX». Etter dette følger at du stoler på at XXXX sletter meldingene, og at XXXX må si fra «… hvis jeg er slem». Den XXXX skrev du «… det ble sånn bråstopp når e hadde vært litt sånn på kanten ...». Noe ut i tråden skriver du at du ikke bader naken offentlig, «… men kanskje for deg …», og senere at du kanskje får «… komme å ta deg med på tur …». Den XXXX skrev du ute i en tråd etter å ha diskutert XXXX, «… XXXX ...». Pasienten skriver ved flere ulike tidspunkter i meldingene at XXXX er glad i deg. En del av gangene når XXXX skriver til deg senere i XXXX om psykiske vansker XXXX opplever, så besvarer du XXXX støttende uten tegn til å seksualisere. Den XXXX skrev du imidlertid at du «Skulle jo få XXXX massasje en gang …». Når pasienten skriver at XXXX spiser egg, bemerket du blant annet at «… med det sies det øker sexlysten …». Utveksling utover XXXX handler mest om psykiske vansker og utfordringer XXXX opplever. Den XXXX spurte pasienten deg om XXXX var registrert som psykisk utviklingshemmet, noe du avkreftet. Mye av kommunikasjonen har foregått på XXXX.

Statens helsetilsyn viser for øvrig til den vedlagte utskriften av kommunikasjonen i sin helhet.

Din uttalelse til Fylkesmannen av XXXX
Du uttaler at du erkjenner at den aktuelle kommunikasjonen ikke skulle ha forekommet. Pasienten formidlet en del bekymringer til deg på melding, siden XXXX. Du opplyser at så vidt du husker, ble meldingene til pasienten skrevet XXXX, altså etter at din rolle som behandler var avsluttet. Kontakten per sms etter behandlings-kontakten ble avsluttet, ble oftest initiert av pasienten. Du presiserte ovenfor XXXX at behandlingen var avsluttet. Du har ikke før i ditt yrkesliv mottatt noen klager og har fått mange positive tilbakemeldinger. Du beklager på det sterkeste det du har gjort, både overfor arbeidsgiver, pasienten og XXXX, og angrer dypt. Du vil aldri la dette gjenta seg. Du forstår at som helsearbeider gjelder fag, etikk og lov/forskrift hele døgnet. Du har bedt dine ledere vurdere hvilke behov de ser for særskilt oppfølging og evt. avgrensninger de ser behov for i det videre arbeidet. Dette vil du selvsagt forholde deg konstruktivt til, samt være nøye på kun å kommunisere med pasienter innenfor arbeidstiden.

Din uttalelse til Statens helsetilsyn mottatt XXXX
Du uttaler at du i hovedsak erkjenner de faktisk forhold som er beskrevet i orienteringsbrevet fra Statens helsetilsyn. Du har aldri hatt noen intensjon om tjenester fra pasienten. I behandlingsperioden var kontakten mellom dere tillitsfull, men aldri privat, og andre var så vidt du husker til stede ved alle deres fysiske møter. Du beklager veldig den «dreiningen» meldingene tok og er enig i at det er et klart seksuelt innhold i meldingene, men du opplyser at dere begge karakteriserte dette som «tullekommunikasjon». Du sa til XXXX at du skulle slutte med det, men det ønsket XXXX ikke. Du presiserer at du ikke klandrer pasienten/pårørende for at de varslet om saken, fordi det var ditt ansvar å styre egne meldinger. Du hadde ingen seksualisert hensikt med kommunikasjonen, ønsker den ugjort, og beklager sterkt til pasienten og XXXX at du har fremstått på en møte XXXX følte seg støtt av. Du ble svært lei deg og skremt da det fremkom i oversendelsesbrevet fra Fylkesmannen at pasienten hadde politianmeldt deg. Dette spesielt fordi du ikke tenkte på det som at du hadde trakassert pasienten. Du uttaler videre at lignende episoder ikke har skjedd tidligere i løpet av din lange virksomhet som vernepleier, og du vil aldri gjøre et lignende feilgrep igjen i fremtiden. Du har erfart viktigheten av å være faglig, etisk og personlig nøye i det du håper blir en fortsettelse av ditt arbeidsforhold. Du mener du er skikket til å arbeide som rådgiver/konsulent i XXXX, og kjenner deg sikker på at det i samråd med arbeidsgiver kan etableres rutiner/oppfølging som gjør at pasientsikkerheten ivaretas fullt ut. Du finner det naturlig om du må underkaste deg spesiell rapportering og oppfølging fremover. Du vil i ditt videre arbeid være svært nøye på hvordan du regulerer telefonkontakt. Du kommer til å være svært nøye på å skille mellom arbeidstid og fritid og vise til at pasienter, pårørende og andre må kontakte deg i arbeidstiden.

I dine arbeidsoppgaver nå har du ingen pasientrelaterte oppgaver. Du ønsker å fortsette å jobbe, men vil innrette deg etter evt. begrensninger som Statens helsetilsyn vurderer som nødvendige. Som mulige løsninger skisserer du at du ikke skal ha saker med XXXX, ikke ha pasientsaker alene, jevnlig rapportering til nærmeste leder, eller jobbe med veiledning og kompetanseheving overfor bistandsytere. Du mener at tilbakekall av din autorisasjon ikke står i forhold til de feil du har begått i saken.

Opplysninger fra politiet ved brev datert XXXX
Pasienten politianmeldte deg den XXXX for seksuelt krenkende atferd ved seksualiserte meldinger via XXXX. Pasienten har i sin forklaring til politiet opplyst at dere, på grunn av XXXX psykiske plager, har hatt mye kontakt via meldinger. Fra XXXX eller XXXX begynte meldingene fra deg å bli av seksuell karakter. XXXX fikk ofte seksualiserte svar tilbake når XXXX forsøkte å få hjelp fordi XXXX slet psykisk. Seksualiserte meldinger har fortsatt frem til dags dato. XXXX gikk ikke til politiet tidligere fordi XXXX var glad i deg som behandler, selv følte skyld, og ikke ville ødelegge for deg. Da XXXX ikke fikk noen hjelp av deg disse årene oppsøkte XXXX sosionom XXXX, som ba XXXX oppsøke politiet. Du har aldri gjort noen fysiske tilnærmelser til XXXX. XXXX har oppgitt at XXXX ble «satt ut» av meldingene, men følte seg tvunget til å svare for ikke å såre deg. I opplysningene til politiet har pasienten uttalt at du ba XXXX om å slette meldingene og at XXXX gjorde det siden du ba om det. XXXX har tatt vare på meldingene som er fra XXXX til XXXX. XXXX opplever å ha mistet troen på behandlingssystemet etter det XXXX har opplevd fra deg som XXXX hadde tillit til.

Uttalelse fra arbeidsgiver ved XXXX, enhetsleder XXXX
XXXX er din nærmeste leder. XXXX opplyser at du følges tett opp av XXXX og plasstillitsvalgt med ukentlige samtaler. Dette har vært gjennomført siden XXXX. Du har i hele perioden etter dette møtt daglig på jobb i XXXX. Dette etter eget ønske, med støtte fra nærmeste ledere og etter avtale med personalavdelingen. Dette er begrunnet i XXXX. Du har i denne perioden ikke representert XXXX, hverken internt eller eksternt, og du har ikke vært involvert i noe form for pasientarbeid. Etter XXXX har du ikke hatt tilgang til DIPS pasientjournalsystem. Du har bidratt på en god faglig og konstruktiv måte med ulike administrative oppgaver, som revidering av rutiner, utkast til høringsuttalelser og forberedelse av innføring av retningslinjer for XXXX. Dette etter delegering fra XXXX. Dette har fungert meget tilfredsstillende både for deg, kollegaer i teamet og for XXXX som enhetsleder. Dine nærmeste ledere er innstilt på å fortsette en tett oppfølging av deg også etter at konklusjon foreligger fra Statens helsetilsyn.

XXXX har oversendt kopi av brev til HR-avdelingen datert XXXX. Brevet er undertegnet av XXXX og avdelingsleder/XXXX. Av brevet framgår deres vurderinger av forholdene i saken og beskrivelse av din kompetanse og erfaring. Den aktuelle kommunikasjonen med pasienten vurderes som et alvorlig brudd på helsepersonelloven og ikke forenlig med utøvelse av helsehjelp. Videre vurderer de at pasienten har en varig sårbar tilstand som vil kreve helsehjelp på kommunalt nivå og tidvis fra spesialisthelsetjenesten, i et livsløpsperspektiv. Det vurderes at du har opptrådt svært ukritisk og med sviktende vurderingsevne i et pasient-behandlerforhold. Du har siden ansettelse ved XXXX i XXXX vært en markant og profilert fagperson både internt i XXXX, eksternt med samarbeidspartnere ved andre XXXX og også med oppdrag for XXXX i XXXX. Du var XXXX. Du innehar kompetanse og erfaring fra XXXX arbeid med pasientgruppen. Din kompetanse XXXX, og du har XXXX både innad i XXXX og blant eksterne samarbeidspartnere.

Arbeidsgiver har ikke tidligere mottatt klage på deg, og har heller ikke informasjon eller erfaringer som indikerer at det har foreligget lignende forhold tidligere.

Rettslig grunnlag

Statens helsetilsyn har på bakgrunn av opplysningene i saken vurdert om det er grunnlag for å tilbakekalle din autorisasjon som vernepleier. Vilkårene for tilbakekall følger av helsepersonelloven §57 første ledd, som lyder:

«Statens helsetilsyn kan kalle tilbake autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning dersom innehaveren er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning, grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, grove pliktbrudd etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, eller på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen.»

Det sentrale vurderingstemaet i saken er om du er uegnet til å utøve ditt yrke som vernepleier forsvarlig på grunn av «grov mangel på faglig innsikt» og/eller «uforsvarlig virksomhet» og/eller om du er uegnet til å utøve ditt yrke på grunn av «atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen», jf. helsepersonelloven § 57 første ledd.

En sentral bestemmelse i vurderingen av om du har utvist «uforsvarlig virksomhet» og/eller «grov mangel på faglig innsikt» er helsepersonelloven § 4 første ledd, som lyder:

«Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.»

Statens helsetilsyn kan, selv om vilkårene for tilbakekall av autorisasjonen er oppfylt, vurdere om helsepersonellet kan gis en begrenset autorisasjon i medhold av helsepersonelloven § 59 første og andre ledd, som lyder:

«Statens helsetilsyn kan begrense autorisasjonen til å gjelde utøvelse av bestemt virksomhet under bestemte vilkår.

Slik begrensning kan fastsettes i tilfeller der helsepersonell, til tross for at vilkårene for tilbakekall er oppfylt, anses skikket til å utøve virksomhet på et begrenset felt under tilsyn og veiledning.»

Autorisasjonsordningen skal sikre at helsepersonellet har nødvendige kvalifikasjoner til å inneha en bestemt yrkesrolle. Autorisasjonsordningen skal fungere som en kvalitetskontroll fra myndighetens side og bidra til at helsepersonell har faglige og personlige kvalifikasjoner som gjør at de har samfunnets og helsemyndighetenes tillit.

I saker der Statens helsetilsyn vurderer å tilbakekalle, eventuelt begrense helsepersonells autorisasjon, har Statens helsetilsyn bevisbyrden. Dette innebærer at vi må sannsynliggjøre at vilkårene for tilbakekall er oppfylt før vi kan treffe vedtak. Alminnelig sannsynlighets­overvekt er som hovedregel tilstrekkelig. Det vil si at vi legger til grunn det saksforholdet vi mener er mest sannsynlig.

Statens helsetilsyns vurdering

Statens helsetilsyn har på bakgrunn av sakens opplysninger vurdert om det er grunnlag for å tilbakekalle din autorisasjon som vernepleier. Vi vil først vurdere om du, ved å sende de aktuelle meldingene til pasienten, har drevet uforsvarlig virksomhet og/eller vist grov mangel på faglig innsikt, og om dette gjør deg uegnet til å være vernepleier. Deretter vil vi vurdere om du må anses uegnet til å være vernepleier grunn av atferd uforenlig med yrkesutøvelsen.

Uforsvarlig virksomhet og grov mangel på faglig innsikt
Spørsmålet blir om du er uegnet til å utøve ditt yrke som vernepleier forsvarlig på grunn av uforsvarlig virksomhet og/eller grov mangel på faglig innsikt.

Kravet til forsvarlig virksomhet er nærmere definert i helsepersonelloven § 4 første ledd, som er sitert ovenfor.

Forsvarlighetskravet innebærer blant annet at helsepersonell skal utøve sin virksomhet i tråd med faglige normer og lovbestemte krav for yrkesutøvelsen. Dette fremgår av helsepersonellovens forarbeider i Ot.prp. nr. 13 (1998-99). I dette ligger det ikke bare et faglig krav, men også en etisk standard. Når det gjelder etablering av private relasjoner mellom helsepersonell og pasienter, fremgår følgende på side 175 i ovennevnte forarbeider:

«Helsepersonell som innleder privat intimt forhold til pasienter de har eller nettopp har hatt et pasientforhold til, driver også uforsvarlig virksomhet, i tillegg til at dette kan være et utslag av grov mangel på faglig innsikt.»

Vilkåret om grov mangel på faglig innsikt har en forbindelse med uforsvarlig virksomhet, da den uforsvarlige virksomheten ofte også vil være uttrykk for underliggende grov mangel på faglig innsikt.

Om terapeutiske relasjoner og privatisering/seksualisering
Tillit og trygghet er en viktig forutsetning for behandlingsrelasjoner. Det er derfor et grunnleggende krav til alt helsepersonell at de ikke utnytter sin stilling og det avhengighetsforholdet som ligger i et pasient-behandlerforhold. Det forventes at man som helsepersonell er i stand til å skille mellom behandlerrelasjoner og private relasjoner. Som helsepersonell må man være forberedt på at pasienter av ulike grunner vil komme til å utfordre ens integritet og vurderingsevne. Enkelte pasienter vil i løpet av en behandlingsrelasjon kunne oppleve at behandleren representerer en unik form for forståelse, bekreftelse og nærhet.

Behandlingsrelasjoner er i utgangspunktet et skjevt maktforhold hvor behandleren besitter kompetanse til å hjelpe pasienten med helseproblemer, en kompetanse pasienten ofte vil være avhengig av. Denne maktubalansen er særlig fremtredende i behandlingsrelasjoner hvor helsepersonell yter helsehjelp til pasienter med for eksempel psykisk sykdom, hvor pasienten ofte vil være i en særlig sårbar situasjon. Om helsepersonellet privatiserer og/eller seksualiserer relasjonen vil dette utgjøre et grovt tillitsbrudd overfor pasienten. Dette gjelder uavhengig av om det er helsepersonellet eller pasienten som tar initiativ til å innlede den private relasjonen, eller om det er en ønsket utvikling fra pasientens side.

Som det fremgår av forarbeidene gjengitt ovenfor sidestiller lovgiver det å innlede et forhold til en pasient som er under behandling med å innlede et forhold til en pasient man nettopp har hatt et pasient-behandlerforhold til. Dette betyr at plikten til å skille mellom rollen som helsepersonell og privatperson også gjelder i tiden etter at pasient- behandlerforholdet er avsluttet. Begrunnelsen for dette er blant annet at den asymmetrien som oppstår i pasient-behandlerforholdet ikke opphører ved avslutning av behandlingen, men vedvarer i tiden etterpå.

Vår vurdering av din handlemåte
Du har opplyst at du, så vidt du husker, sendte meldingene til pasienten XXXX Pasienten har opplyst til politiet at dine meldinger begynte å bli av seksuell karakter allerede ved XXXX. XXXX har dokumentert at XXXX har fått meldinger fra deg av seksuell karakter, fra XXXX og fram til XXXX. XXXX har opplyst at meldingene XXXX mottok i perioden XXXX er blitt slettet fordi du ba XXXX om det. Statens helsetilsyn finner det lite troverdig at du ikke husker at du har sendt meldinger til pasienten så sent som i XXXX. Vi finner således å kunne legge til grunn at du har sendt private/seksualiserte meldinger til pasienten over et vesentlig lengre tidsrom enn du har oppgitt. Det er ikke nødvendig å ta stilling til om meldingene startet mens du fortsatt var pasientens behandler, eller i tiden etterpå. Det vises til vår begrunnelse ovenfor.

Etter Statens helsetilsyn vurdering har du, gjennom dine meldinger til pasienten privatisert og seksualisert forholdet til pasienten. Du er en svært erfaren vernepleier med lang XXXXerfaring innen XXXX. Det må derfor stilles høye krav til din faglige og etisk standard i yrkesutøvelsen. Med din faglige bakgrunn forventes det at du har spesielt gode kunnskaper om nødvendigheten av å skille mellom private og profesjonelle relasjoner. Det forventes at du er i stand til å reflektere over faglige og etiske aspekter ved behandlingen av pasienter med psykiske lidelser, og over din rolle som helsepersonell i møte med denne pasientgruppen.

Statens helsetilsyn ser alvorlig på saken. Vi ser særlig alvorlig på at du, til tross for at du visste at pasienten var svært sårbar, med psykiske vansker og problematisert XXXX, likevel privatiserte og seksualiserte forholdet til pasienten. Det har ikke vært fysisk kontakt mellom deg og pasienten. Statens helsetilsyn finner ikke å kunne legge avgjørende vekt på dette. Det avgjørende for vår vurdering er at pasienten var særlig sårbar og opplevde en sterk avhengighet av deg, at utgangspunktet for deres kontakt var at du var XXXX behandler over lang tid, og hadde god kjennskap til XXXX utfordringer. Dine grenseoverskridelser pågikk over et langt tidsrom, og du burde vært godt kjent med det faglige og etiske dilemmaet du sto ovenfor samt de skadevirkninger dine handlinger kunne påføre pasienten. Vi har også vektlagt at du i dine uttalelser til tilsynssaken, etter vår vurdering, har gått langt i å bagatellisere ditt eget ansvar for å forhindre rollesammenblanding. Du beklager dine handlinger, men på samme tid viser du til at det var pasienten som tok kontakt med deg på XXXX. Du oppgir at du ville slutte å sende meldinger, men at pasienten ikke ville dette. Ditt utsagn om at du og pasienten karakteriserte meldingene som «tullekommunikasjon» vurderer vi også som en bagatellisering av ditt ansvar. Du har på tross av meldingenes innhold benektet at du hadde noen seksualisert intensjon med dem, dette vurderer vi som lite troverdig. Med dine uttalelser viser du liten innsikt i den maktubalansen som forelå mellom deg og pasienten, og at det er du som behandler som har ansvar for å hindre at behandlingsrelasjonen privatiseres/seksualiseres.

Etter vår vurdering har du satt dine egne følelsesmessige/seksuelle behov foran pasientens behov. Dine handlinger er å anse som et alvorlig brudd på grunnleggende faglige og etiske krav til deg som helsepersonell, de utgjør et grovt tillitsbrudd mot pasienten, og et alvorlig misbruk av den tillit du som helsepersonell er gitt av samfunnet og helsemyndighetene.

Statens helsetilsyn finner at du er uegnet til å utøve ditt yrke som vernepleier forsvarlig på grunn av «uforsvarlig virksomhet» og «grov mangel på faglig innsikt», jf.helsepersonelloven §57 første ledd.

Atferd uforenlig med yrkesutøvelsen
Med atferd uforenlig med yrkesutøvelsen menes at helsepersonell etter en konkret helhetsvurdering kan anses uegnet til å utøve sitt yrke på grunn av handlinger, i eller utenfor tjenesten, som medfører at allmennheten ikke lenger kan ha den nødvendige tilliten til dem. Allmennhetens og helsemyndighetenes tillit til helsepersonell og helsetjenesten er knyttet til en forventning om at helsepersonell yter helsehjelp i den hensikt å gi pasienter nødvendig og forsvarlig helsehjelp, og ikke ut i fra hensynet til at helsepersonellet skal dekke egne sosiale, følelsesmessige og/eller seksuelle behov.

Det er av avgjørende betydning at allmennheten har den nødvendige tillit til helsepersonell og helsetjenesten. Pasienter skal kunne være sikre på at helsepersonell opptrer faglig forsvarlig og på en tillitvekkende måte. Det enkelte helsepersonell representerer ikke bare seg selv, men også profesjonen og helsetjenesten som sådan.

Etter Statens helsetilsyns vurdering har du, ved å privatisere og seksualisere forholdet til en pasient du hadde/nettopp hadde hatt et behandlingsforhold til, opptrådt på en måte som i betydelig grad er egnet til å svekke tilliten til deg som vernepleier, til helsepersonell og til helsetjenesten generelt. Statens helsetilsyn finner at du har utvist en atferd som er uforenlig med yrkesutøvelsen, og at dette gjør deg uegnet å utøve virksomhet som vernepleier.

Vurdering av om vi skal tilbakekalle din autorisasjon som vernepleier
I vurderingen over kom vi til at vilkårene for å tilbakekalle din autorisasjon som vernepleier er oppfylt, jf.helsepersonelloven §57 første ledd. Vi må likevel foreta en samlet vurdering av om din autorisasjon skal tilbakekalles. Formålet med å tilbakekalle en autorisasjon er å bidra til å sikre kvalitet i og tillit til helse- og omsorgstjenesten. Tilbakekall skal også beskytte nåværende og fremtidige pasienter/brukere mot helsepersonell dersom yrkesutøvelsen utgjør en risiko.

Etter en konkret vurdering er Statens helsetilsyn kommet til at det vil være en uforholdsmessig reaksjon å tilbakekalle din autorisasjon. Ved vurderingen har vi lagt avgjørende vekt på at du har en arbeidsgiver som er kjent med tilsynssaken og bakgrunnen for denne, at du siden XXXX har arbeidet og fungert godt i en stilling med administrative oppgaver, og at dine ledere er innstilt på å fortsette i gi deg tett oppfølging.

På denne bakgrunn finner vi at en begrensning av din autorisasjon som vernepleier er tilstrekkelig til å ivareta formålet om å sikre kvalitet i og tillit til helse- og omsorgstjenesten, og beskytte nåværende og fremtidige pasienter/brukere mot helsepersonell som utviser en risiko for pasientsikkerheten.

Du kan utøve virksomhet som vernepleier på følgende vilkår:

  • Du må arbeide under tilsyn, og i en underordnet stilling
  • Du kan ikke ha selvstendig ansvar for pasienter
  • Din arbeidsgiver må forplikte seg til å melde fra til Statens helsetilsyn ved uregelmessigheter ved din yrkesutøvelse eller dersom arbeidsforholdet avsluttes
  • Din arbeidsgiver må gi rapport til Statens helsetilsyn om din virksomhet som vernepleier hver sjette måned. Første rapportering må foreligge innen XXXX.
  • Du må gjennomføre regelmessige samtaler/behandling hos spesialist i klinisk voksenpsykologi eller psykiatri. Samtalene må ha som mål å utrede og bearbeide bakenforliggende forhold som kan ha bidratt til din grenseoverskridende atferd. En sentral målsetting med samtalene/behandlingen må være å øke din innsikt rundt de valg du har tatt og hvilke konsekvenser dette kan lede til for sårbare pasienter.
  • Aktuell spesialist må bekrefte skriftlig til Statens helsetilsyn at han/hun påtar seg en slik samtalekontakt med deg, og at han/hun er kjent med bakgrunnen for begrensningen av din autorisasjon
  • Aktuelle spesialist må hver sjette måned sende inn rapport til Statens helsetilsyn med beskrivelse av veiledningen/behandlingen og en kort vurdering av din progresjon. Første rapportering må foreligge innen XXXX
  • Om kontakten avbrytes eller avsluttes skal årsaker til dette samt en beskrivelse av kontakten og eventuelt utbytte av denne sendes Statens helsetilsyn

Den begrensede autorisasjonen er knyttet til arbeid ved XXXX. Dersom dette arbeidsforholdet opphører, vil den begrensede autorisasjonen falle bort, og du må evt. søke om ny begrenset autorisasjon.

Frist for å sende inn bekreftelse fra arbeidsgiver og spesialist/veileder på at de påtar seg oppgaven med oppfølging og rapportering som er skissert ovenfor, er XXXX.

Hvis vi ikke har mottatt bekreftelse innen fristen, vil den begrensede autorisasjonen falle bort.

Du har selv ansvar for å etterleve vilkårene som er satt for din begrensede autorisasjon. Vi gjør oppmerksom på at det vil være grunnlag for å vurdere tilbakekall av din autorisasjon hvis du ikke innretter deg i samsvar med de fastsatte vilkårene, jf. helsepersonelloven § 57.

Ved eventuell søknad om opphevelse av vilkårene i den begrensede autorisasjonen må du dokumentere at du har jobbet under ovenstående vilkår i minst et år fra vedtakstidspunktet.

Vedtak

Statens helsetilsyn begrenser din autorisasjon som vernepleier i medhold av helsepersonelloven § 59 med ovennevnte vilkår.

Vi sender informasjon om vedtaket til aktuelle instanser, se vedlagte kopi. Vedlagt følger også rundskrivet IK-2/2017 «Informasjon til deg som har mistet din autorisasjon eller som har gitt frivillig avkall på den».

Klagerett

Du har rett til å klage på vedtaket, jf.forvaltningsloven §28. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. Vi viser til vedlagte informasjonsskriv som har nærmere opplysninger om reglene for klage.

En eventuell klage sender du til Statens helsetilsyn. Det er Statens helsepersonell­nemnd som er klageinstans, jf.helsepersonelloven §68 andre ledd.

Med hilsen

XXXXXX
assisterende direktør

XXXXXX
seniorrådgiver

 

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Vedlegg:
XXXX
XXXX
XXXX

Kopi til:
XXXX
XXXX
XXXX

Juridisk saksbehandler: seniorrådgiver XXXX
Helsefaglig saksbehandler: seniorrådgiver XXXX

Lenker om tilsynssaker

Avgjørelser i enkeltsaker om svikt – søkeside

Enkeltsaker om svikt hos helsepersonell eller virksomhet i helse- og omsorgstjenesten (tilsynssaker), også varselsaker (§ 3-3 a)

Les mer om tilsynssaker

Les mer om klager og rettigheter i forhold til tilsynssaker