Seksuell relasjon til pasient under psykoterapi – psykolog fratatt autorisasjonen
En kvinnelig pasient ble anbefalt å ha timer hos en psykolog. Hun forsto etter hvert at hun kom i et avhengighetsforhold til psykologen, som forsto henne og ville hjelpe henne. Terapitimene ble flyttet til psykologens leilighet, ofte siste time på kvelden, og de to startet et seksuelt forhold. Pasienten opplevde at forholdet gikk ut over henne selv, familie og jobb, og forsøkte ved to tilfeller andre psykologer, men hun opplevde det som nytteløst siden hun ikke kunne fortelle om forholdet. Pasienten hadde 244 timer med psykologen. Det siste halvåret av behandlingen førte ikke psykologen pasientjournal.
Ved to anledninger lånte psykologen til sammen ca. 96 000 kr av pasienten, og fikk dessuten gaver, hotellturer og årsavgift for bil betalt. Lånet ble tilbakebetalt. Psykologen skrev i sin uttalelse bl.a. at han trodde de to var i et jevnbyrdig forhold, og at han ikke hadde hatt grenseoverskridende relasjoner til andre pasienter.
Statens helsetilsyn la i sin avgjørelse vekt på at psykologer har en yrkeskompetanse som gir forutsetninger for å påvirke det som skjer i behandlingen, og som pasienten er avhengig av for å forbedre sin situasjon. Dette gir et avhengighetsforhold. Forskning viser at å utnytte denne maktposisjonen til å skape en privat eller seksuell relasjon, skader pasienten. Det er også et grovt tillitsbrudd og svik mot pasienten, og brudd på helsepersonelloven. Å låne penger av pasient er også lovbrudd.
Statens helsetilsyn fant at psykologens i sin kontakt med pasienten og tilsynsmyndigheten viste grunnleggende mangel på forståelse for sitt ansvar og rolle som psykolog og hvilken risiko pasienten ble utsatt for. Psykologens autorisasjon ble tilbakekalt.
Statens helsetilsyn avgjør hvert år et betydelig antall tilsynssaker overfor helsepersonell og virksomheter i helsetjenesten basert på informasjon om enkelthendelser. Noen av disse blir publisert på denne nettsiden i anonymisert form. Sakene er ment som eksempelsaker for at virksomheter og personell skal ha nytte av dem og for å informere om vår virksomhet, og ikke som en hjelp til identifisering av enkeltsaker og enkeltpersonell.
Offentlighetens krav på innsyn i enkeltsaker er ivaretatt gjennom at alle kan be om innsyn i enkeltdokumenter, basert på offentlig tilgjengelige postlister.
Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1
Vedtak om tilbakekall av autorisasjon som psykolog
Statens helsetilsyn har vedtatt å tilbakekalle din autorisasjon som psykolog i medhold av helsepersonelloven § 57 første ledd. Vi har kommet til at du er uegnet til å utøve ditt yrke forsvarlig på grunn av grove brudd på helsepersonelloven § 9, uforsvarlig virksomhet og grov mangel på faglig innsikt. Videre har vi kommet til at din privatisering av forholdet til en pasient er atferd uforenlig med yrkesutøvelsen.
Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet.
Saksbehandlingsprosessen
Statens helsetilsyn fikk ved brev av XXXX fra Fylkesmannen i XXXX oversendt en tilsynssak vedrørende din virksomhet som psykolog. Tilsynssaken gjelder at du har innledet et forhold til XXXX, født XXXX (heretter kalt pasienten), som du var behandler for.
Vi orienterte deg ved brev datert XXXX, om at vi hadde funnet grunnlag til å vurdere tilbakekall av din autorisasjon som psykolog. Vi har ikke mottatt noen uttalelse fra deg.
Saksforholdet
Du er utdannet ved XXXX og fikk autorisasjon som psykolog den XXXX, HPR nr. XXXX. På tidspunktet for de aktuelle hendelsene var du tilknyttet XXXX som psykolog.
Statens helsetilsyn har vurdert saken på grunnlag av de dokumentene du har fått oversendt tidligere i saksbehandlingen. Nedenfor gjør vi rede for de forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.
Opplysninger fra pasienten
Pasienten har redegjort for hendelsesforløpet i et brev datert XXXX til Fylkesmannen i XXXX.
Pasienten startet ved XXXX i XXXX etter å ha vært XXXX over lengre tid. Hun ble anbefalt samtaler med deg for å sortere tanker og følelser. Hun slet etter hvert mer psykisk og hadde i perioder flere timer hos deg per uke. Hun merket allerede i XXXX at hun var i et avhengighetsforhold til deg da du forsto henne og ville hjelpe henne. I XXXX ble terapitimene flyttet til din private leilighet. Pasienten hadde ofte siste time på kvelden.
Første samleie skjedde i XXXX i din leilighet like etter at pasienten hadde fortalt deg at hun hadde vært XXXX. Den seksuelle relasjonen med deg varte fram til XXXX.
I forbindelse med at du fikk restskatt, lånte du av pasienten kr 76 220 den XXXX og kr 20 000 den XXXX. Lånene ble betalt tilbake i henhold til en privat låneavtale dere opprettet. Du skal også ha mottatt gaver fra pasienten i form av klær, og dere skal ha vært på hotellturer sammen, betalt av pasienten. Du skal ha mottatt kr 1 600 fra henne i XXXX-årsgave, samt at hun betalte en årsavgift på bil for deg ved ett tilfelle.
Pasienten formidler at hun opplevde at relasjonen med deg gikk utover henne selv, familiesituasjonen og hennes jobb, mens relasjonen pågikk. Ved to tilfeller forsøkte hun psykologbehandling hos andre, men opplevde at dette ikke nyttet, da hun ikke kunne fortelle om det som pågikk mellom dere.
Ifølge timelisten i journalen betalte pasienten for timer hos deg frem til den XXXX. Totalt hadde hun da hatt 244 timer hos deg. I pasientens journal finner vi at du ikke har ført notater etter XXXX.
Pasienten har fremlagt dokumentasjon for lånet hun ga deg, samt kopi av utskrift fra SMS og e-postutveksling mellom deg og pasienten. Blant annet har du i en e-post av XXXX skrevet følgende til pasienten:
[Avsnitt fjernet]
Din uttalelse av XXXX
Du har i brevet erkjent de faktiske forholdene. Du beskriver at pasientens tilstand ble veldig ille ganske tidlig i terapiforløpet. Hun nektet imidlertid innleggelse. Etter hvert hadde hun også XXXX. Videre beskriver du hvordan pasientens tilstand ble forverret og hvilke behandlingstiltak som ble forsøkt. Du opplevde at hun kun i terapi hos deg viste hvordan hun hadde det. Ifølge din redegjørelse ble du «låst», og dette førte til at du gikk enda tyngre inn i behandlingen av pasienten. Dere hadde på den tiden 2-3 samtaler per uke.
Etter at pasienten sluttet med medisinering senhøsten XXXX opplevde du at hun ble bedre, og det var mulig å jobbe terapeutisk med henne. I forbindelse med en terapisamtale hvor du beskriver at pasienten hadde en «ekstrem forvandling», kysset du pasienten, og deretter innledet dere et seksuelt forhold. Denne timen foregikk hjemme i din leilighet, etter at pasienten hadde kontaktet deg privat fordi hun følte seg dårlig. Før dette hadde det kun vært fysisk kontakt mellom dere ved at du noen ganger hadde holdt rundt henne gjennom XXXX.
Du forakter deg selv for at dere innledet en seksuell relasjon parallelt med fortsatt oppfølging. Du var på den tiden svært lettet over at hun ble bedre, og at hun hadde overlevd gjennom sine vansker med XXXX. De to påfølgende årene hadde dere «mye relasjon», og betraktet dere på mange måter som kjærester. Det var aldri fokus på hvordan dere møttes og du hadde en opplevelse av jevnbyrdighet i relasjonen.
XXXX ble pasienten igjen dårlig, sammenfallende med en periode dere hadde lite kontakt grunnet ditt arbeidspress. Du skriver at du er usikker på kronologien de nærmeste månedene. Dere var ifølge deg ikke lenger kjærester, fordi du etter hvert burde inn i en terapeutrelasjon til henne igjen. Dette «kom det ikke noe ut av». Etter at dere på ny i XXXX ble «følelsesmessig nærme igjen», skriver du også at pasienten begynte å «true» deg med at «det var verre for meg enn for henne om omverdenen fikk vite om den relasjon (pasienten) og jeg hadde». Like fullt støttet dere hverandre gjensidig gjennom både gode og vanskelige perioder.
Du understreker at du og pasienten har hatt en relasjon som har vært helt spesiell, og at du aldri har hatt en grenseoverskridende atferd overfor andre pasienter. Du er fortvilet over at du i den situasjonen du var i for ni år siden med pasienten, ikke turte å gi slipp, ikke turte å begrense dere, og ikke turte å ta andre valg.
Når det gjelder pengelånet fra pasienten, skriver du blant annet at du trodde dere var i et jevnbyrdig forhold.
Rettslig grunnlag for vurderingen
Det følger av helsepersonelloven § 57 at Statens helsetilsyn kan tilbakekalle helsepersonells autorisasjon. Helsepersonelloven § 57 første ledd lyder:
«Statens helsetilsyn kan kalle tilbake autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning dersom innehaveren er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning, grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, grove pliktbrudd etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, eller på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen.»
I vurderingen av «uforsvarlig virksomhet» er helsepersonelloven § 4 første ledd sentral. Bestemmelsen lyder:
«Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.»
Om uforsvarlig virksomhet sier forarbeidene til helsepersonelloven, Ot.prp. nr. 13 (1998/99) side 175, at det er et vidt begrep som forutsetter virksomhet som strider med de til enhver tid gjeldende faglige krav og regler. Som eksempel nevner forarbeidene blant annet følgende:
«Helsepersonell som innleder privat intimt forhold til pasienter de har eller nettopp har hatt et pasientforhold til, driver også uforsvarlig virksomhet (…)»
Vi har videre vurdert om du har brutt helsepersonelloven § 9 som lyder:
«Helsepersonell må verken på egne eller andres vegne motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som er egnet til å påvirke helsepersonells tjenstlige handlinger på en utilbørlig måte.
Helsepersonell må heller ikke motta fra pasient eller bruker gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som har mer enn en ubetydelig verdi.»
Statens helsetilsyns vurdering
Statens helsetilsyn har på bakgrunn av opplysningene i saken vurdert om det er grunnlag for å tilbakekalle din autorisasjon som psykolog.
De sentrale vurderingstemaene er om du er uegnet til å utøve ditt yrke som psykolog forsvarlig på grunn av grove pliktbrudd, grov mangel på faglig innsikt og/eller uforsvarlig virksomhet. I tillegg har vi vurdert om du er uegnet på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen.
I saker om tilbakekall av autorisasjon har Statens helsetilsyn bevisbyrden. Dette innebærer at vi må sannsynliggjøre at vilkårene for tilbakekall er oppfylt før autorisasjonen kan tilbakekalles. Alminnelig sannsynlighetsovervekt er som hovedregel tilstrekkelig.
På bakgrunn av saksforholdet slik det er beskrevet ovenfor, legger Statens helsetilsyn til grunn at du innledet et privat og intimt forhold til pasienten. Dette forholdet ble innledet etter at hun hadde gått i psykoterapi hos deg i om lag ett år, det fortsatte under ytterligere ett år i terapi hos deg, og i flere år etter at terapien var avsluttet.
I tillegg legger vi til grunn at du har lånt kr 96 220 fra pasienten, samt mottatt gaver i form av klær, hotellturer, dekning av årsavgift for bil, samt kr 1 600 i XXXX -årsgave.
Nedenfor har vi beskrevet hva som forventes av deg som psykolog i møte med pasienter.
Ethvert møte mellom mennesker fører med seg opplevelser og følelser av ulik art og styrke. Dette gjelder også i profesjonelle relasjoner mellom helsepersonell og pasienter. Som helsepersonell er det derfor avgjørende at man er i stand til å vise pasienter nærhet, støtte og omsorg, uten å bruke behandlingsrelasjonen til å tilfredsstille egne følelsesmessige, sosiale eller seksuelle behov.
Etablering av behandlingsrelasjoner innebærer en forpliktelse for helsepersonell til å utvise respekt for pasientens rettigheter, verdighet og integritet. Som helsepersonell må man være oppmerksom på at pasienten befinner seg i en situasjon der det forventes eller forutsettes at pasienten avdekker sider ved seg selv som vanligvis er skjult for andre. Dette gjelder særlig langvarige psykoterapeutiske behandlinger, der det ofte vil oppstå sterk emosjonell og intellektuell kontakt. Enkelte pasienter vil i løpet av en slik behandling kunne oppleve at terapeuten representerer en unik form for forståelse, bekreftelse og nærhet. Dette kan føre med seg en spesiell sårbarhet og avhengighet og pasienten kan føle en personlig tiltrekning til terapeuten. I slike situasjoner er det ikke uvanlig at pasienter ønsker en personlig, intim relasjon til sin terapeut. Det er helsepersonellets ansvar å ha kunnskap om at dette kan skje og vurdere hvilke tiltak som må iverksettes.
Et følelsesmessig forhold mellom pasient og helsepersonell kan i utgangspunktet oppleves som likeverdig for de involverte. Det er likevel slik at terapeuten besitter en profesjonskompetanse som gir vedkommende forutsetninger for å forstå og påvirke det som skjer i behandlingen, og som pasienten er avhengig av for å kunne forbedre sin fungering og livssituasjon. På denne måten kommer helsepersonellet i en maktposisjon overfor pasienten, mens pasienten befinner seg i et avhengighetsforhold. Dersom helsepersonellet utnytter denne maktubalansen til å privatisere eller seksualisere relasjonen, vil dette utgjøre et grovt tillitsbrudd og et svik mot pasienten. Dette gjelder uansett hvem som tar initiativ til den private relasjonen.
Det er forsket på hvilke konsekvenser slik privatisering og seksualisering av behandlingsrelasjoner kan ha for pasientene. Det er registrert en betydelig økning av pasientens psykiske vansker, med reaksjoner som forvirring, skyldfølelse, skam, sinne, isolasjon, tap av selvtillit, sorg og depresjon, angst, selvmordstanker og selvskading. En privatisering av behandlingsrelasjonen vil også medføre at en gjenopptagelse av den psykoterapeutiske behandlingen på et senere tidspunkt blir umulig. I mange tilfeller er det rapportert vansker med å inngå nye behandlingsrelasjoner grunnet det pasienten opplever som et tillitsbrudd. Statens helsetilsyn legger med dette til grunn at inngåelse av private relasjoner med pasienter er å anse som uforsvarlig virksomhet og vitner om grov mangel på faglig innsikt.
Som redegjort for ovenfor følger det av lovens forarbeider at etablering av private relasjoner til «… pasienter [helsepersonellet] har eller nettopp har hatt et pasientforhold til…» er i strid med kravet til forsvarlig virksomhet og vitner om grov mangel på faglig innsikt. Det private forholdet mellom deg og pasienten bygget på den kontakt og de følelser som oppstod som følge av din profesjonelle relasjon til pasienten. Både i tiden før, og på tidspunktet for starten av privatiseringen av relasjonen, var pasienten i en svært sårbar situasjon, med XXXX, tidvis økt XXXX og XXXX. Du valgte likevel å inngå i en privat og intim relasjon med henne, både parallelt med behandlingen og i lang tid etter at behandlingen var avsluttet. Etter vår vurdering handlet du i strid med kravet til faglig forsvarlighet da du innledet en privat relasjon til pasienten.
Etter Statens helsetilsyns vurdering forelå det i denne situasjonen en betydelig følelsesmessig binding mellom deg og pasienten, som var egnet til å skape særegne makt-, avmakts- og avhengighetsforhold. Det kan ikke legges til grunn at forholdet ble etablert mellom to likeverdige parter. Vi viser til pasientens uttalelser om at hun opplevde seg avhengig av relasjonen med deg, og at relasjonen med deg gikk utover henne selv, hennes familiesituasjon og hennes jobb. Hun forsøkte også ved to tilfeller behandling hos andre psykologer, men opplevde det nytteløst da hun ikke kunne fortelle om det som påvirket henne i deres relasjon. Det fremkommer i din uttalelse at det lenge har vært klart for deg at det kunne bli belastende for deg om deres relasjon ble kjent, da pasienten begynte å «true deg» med konsekvensene av om omverdenen ble kjent med deres situasjon. Du var med din kunnskap om pasienten fullt klar over sårbarheten og skjørheten vedrørende hennes psykiske helse, og at du som helsepersonell ikke kunne ha en privat relasjon til pasienten din. Likevel fortsatte du relasjonen i og utenfor din terapi i hemmelighet, og du oppsøkte ikke råd og veiledning fra kolleger eller fagmiljø for hjelp til å kunne håndtere den situasjonen som hadde utviklet seg. Dette vitner om en alvorlig svikt i din dømmekraft og grov mangel på faglig innsikt.
Etter vår vurdering tilfredsstiller ikke dine handlinger de kravene til etiske holdninger og atferd som forventes av en psykolog. Det er ditt ansvar som helsepersonell å sørge for at slike relasjoner ikke innledes. Dette endres ikke ved at pasienten selv gav uttrykk for at dette var en relasjon hun ønsket å gå inn i. Etablering av en slik relasjon er også et misbruk av den tillit som ligger til grunn for utøvelsen av profesjonell helsehjelp. Statens helsetilsyn er av den oppfatning at forholdet representerer en rollesammenblanding som er egnet til å påføre pasienten en betydelig belastning. Forholdet er også egnet til å svekke tilliten til deg som psykolog og er en atferd som er uforenlig med yrkesutøvelsen.
Vi vil også påpeke at vi ikke finner journalnotater fra det siste halve året av din oppfølging av pasienten. Journalen skal fungere som et arbeidsverktøy for helsepersonell, og skal i tillegg gi pasienter og tilsynsmyndigheten anledning til innsyn i den helsehjelpen som er gitt. Journalen er også sentral når andre behandlere trenger kunnskap om hvilken helsehjelp pasienten har fått. Journalføringen skal gi et dekkende bilde av den helsehjelpen som er gitt, og den skal vise hvilke vurderinger som ligger til grunn for behandlingen. Din manglende journalføring over et halvt år er uforsvarlig og egnet til å påføre pasienten en belastning ved at det ikke lar seg gjøre å få klarhet i hvilken helsehjelp som er gitt i dette tidsrommet.
Særlig om gaver og lån
Opptak av lån og gaver fra pasient til helsepersonell kan være egnet til å påvirke helsepersonellets tjenstlige handlinger. Slike lån og gaver er derfor forbudt. Statens helsetilsyn vurderer at lån og gaver du mottok var egnet til å viske ut grensene for en formalisert behandlingsrelasjon. Låneavtale og gaver skapte risiko for at behandlingen ble påvirket - uavhengig av hvem som fremsatte forslag om låneopptak/gaver.
Statens helsetilsyn vurderer videre at et privat lån på kr 96 220 samt gavene som du mottok, er et brudd på helsepersonelloven § 9. På grunn av størrelsen på lån/gaver og omstendighetene rundt, anser vi lovbruddet som grovt.
Oppsummering
Statens helsetilsyn finner at du er uegnet til å utøve ditt yrke som psykolog forsvarlig på grunn av uforsvarlig virksomhet og grov mangel på faglig innsikt, jf. helsepersonelloven § 57. At du innledet seksuell relasjon til pasienten anses også som atferd uforenlig med yrkesutøvelsen. Å ta imot gaver og lån fra pasienten er grove brudd på helsepersonelloven § 9.
Vilkårene for å tilbakekalle din autorisasjon som psykolog er oppfylt.
Vurdering av om din autorisasjon som psykolog skal tilbakekalles
Om helsepersonellets autorisasjon skal tilbakekalles beror på en totalvurdering. En grunnleggende forutsetning for å kunne utøve virksomhet i helse- og omsorgstjenesten er at allmennheten har den nødvendige tillit til helsepersonellet og til helse- og omsorgstjenesten som sådan. Formålet med å tilbakekalle en autorisasjon er å bidra til å sikre kvalitet i og tillit til helse- og omsorgstjenesten. Tilbakekall skal også beskytte nåværende og fremtidige pasienter mot helsepersonell dersom yrkesutøvelsen utgjør en risiko.
Statens helsetilsyn har vurdert om det er en forholdsmessig reaksjon å tilbakekalle din autorisasjon. Etter vår vurdering er bruddene på helsepersonelloven så grove at det ikke er tilstrekkelig å reagere med en mindre streng reaksjon.
Vi ser særlig alvorlig på at du innledet forholdet til pasienten etter en periode hvor du beskriver hennes tilstand som alvorlig og i forverrelse over tid, også med XXXX. Du var i denne perioden den behandleren som pasienten betrodde seg til, og dere hadde hyppig behandlingskontakt, med to-tre samtaler per uke. Å bruke behandlingsrelasjonen til å tilfredsstille egne behov i en slik situasjon er et alvorlig tillitsbrudd. Senere, etter at behandlingsrelasjonen var avsluttet og den seksuelle relasjonen med pasienten fortsatte, vurderte du på nytt å gå inn i en behandlingsrolle overfor pasienten, noe vi ser på som skjerpende. E-posten du skrev til pasienten, hvor du klargjorde hva du ønsket ut av forholdet, samt dine uttalelser til Fylkesmannen i forbindelse med tilsynssaken, vitner om en grunnleggende manglende forståelse for ditt ansvar og din rolle som psykolog, og for hvilken risiko du utsatte pasienten for. De aktuelle handlingene er etter vår vurdering av en så alvorlig karakter at vi finner det nødvendig å tilbakekalle din autorisasjon.
Vedtak
Statens helsetilsyn tilbakekaller din autorisasjon som psykolog i medhold av helsepersonelloven § 57 første ledd, på grunn av grove brudd på helsepersonelloven § 9, uforsvarlig virksomhet og grov mangel på faglig innsikt, samt atferd uforenlig med yrkesutøvelsen.
Dette betyr at du ikke lenger kan arbeide eller titulere deg som psykolog.
Vi sender melding om vedtaket til berørte instanser og til XXXX, se vedlagte kopi.
Du har rett til å klage på vedtaket til Statens helsepersonellnemnd, jf. helsepersonelloven § 68. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. Les vedlagte informasjonsskriv med nærmere opplysninger om reglene for klage.
Klagen sender du til Statens helsetilsyn. Du må klage før du eventuelt reiser søksmål om gyldigheten av vedtaket, jf. forvaltningsloven § 27 b og helsepersonelloven § 71.
Vedlagt følger rundskriv IK-2/2017 ”Informasjon til deg som har mistet din autorisasjon eller som har gitt frivillig avkall på den”.
Med hilsen
XXXX
XXXX
XXXX
XXXX
Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift
Vedlegg:
Kopi av melding til berørte instanser
Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak
Rundskriv IK-2/2017
Kopi til:
Fylkesmannen i XXXX
XXXX
Juridisk saksbehandler: seniorrådgiver XXXX, tlf. XXXX
Helsefaglig saksbehandler: seniorrådgiver XXXX, tlf. XXXX
Lenker om tilsynssaker
Avgjørelser i enkeltsaker – søkeside
Enkeltsaker fra helse- og omsorgstjenesten og varselsaker (§ 3-3 a)