Helsetilsynet

Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Vedtak om advarsel

Statens helsetilsyn har vedtatt å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven   § 56 annet ledd. Vi har kommet til at du har utvist en atferd som i vesentlig grad er egnet til å svekke tilliten til din yrkesgruppe.

Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet.

Saksbehandlingen hos Statens helsetilsyn

Statens helsetilsyn viser til tilsynssak oversendt fra Fylkesmannen i XXXX (nå Fylkesmannen i XXXX) ved brev datert XXXX. Tilsynssaken gjelder blant annet urettmessige utbetalinger av arbeidsavklaringspenger.

Vi orienterte deg i brev datert XXXX om at vi ville vurdere å tilbakekalle din autorisasjon. Du uttalte deg til dette i brev datert XXXX.  

Saksforholdet 

Du er utdannet ved XXXX og fikk autorisasjon som sykepleier den XXXX. Du er født XXXX og ditt helsepersonellnummer er XXXX. På tidspunktet for de aktuelle hendelsene arbeidet du som medisinsk operatør på akuttmedisinsk operasjonssentral (AMK) ved XXXX og AMK-sentralen på XXXX. Du jobber nå ved XXXX i XXXX.

Statens helsetilsyn har vurdert saken på grunnlag av dine uttalelser og dokumentene du har fått oversendt tidligere i saksbehandlingen. Under gjør vi rede for forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.

Tilsynssaken ble opprettet på bakgrunn av melding datert XXXX fra Sykehuset i XXXX til Fylkesmannen i XXXX, oversendt til Fylkesmannen i XXXX. Av meldingen fremgikk det blant annet opplysninger om at du var dømt i en straffesak.

XXXX tingretts dom av XXXX
Det fremgår av dommen at du i XXXX begynte å jobbe i XXXX som medisinsk operatør på akuttmedisinsk operasjonssentral (AMK) ved Sykehuset i XXXX. I slutten av XXXX ble du sykmeldt på grunn av en hodeskade, ved at nerver lå i klem. Du søkte Nav om arbeidsavklaringspenger den XXXX med utgangspunkt i at du var 50% sykmeldt og 50% i arbeid fra din 75% stilling. Det vil si at du jobbet 37,5% av full stilling. Du ble innvilget AAP fra XXXX. Innvilgelsen ble senere forlenget flere ganger.

Ifølge dommen skal du ha fylt ut meldekort hver 14. dag og sendt disse elektronisk til Nav. Du skal ha fylt ut meldekortene feil i perioden fra XXXX til XXXX ved at du oppga at du hadde jobbet i alt 214 timer i perioden, mens du faktisk hadde jobbet 2219 timer. Som følge av feilføringen fikk du utbetalt 437.817 kroner du ikke hadde krav på.

Det sentrale spørsmålet for retten var om du forsettlig fylte ut meldekortene feil for å få mer penger enn du hadde krav på. Retten var etter en samlet bevisvurdering ikke i tvil om at spørsmålet måtte besvares bekreftende. Retten anså det altså hevet over enhver rimelig og forstandig tvil at du i uberettiget vinnings hensikt eller med forsett om å skaffe deg en uberettiget vinning, førte opp færre timer på meldekortene enn du visste du hadde jobbet, for å få utbetalt mer enn du hadde krav på.

Retten fant ikke din forklaring om at du som følge av de sterke hodesmertene og/eller medisinene du brukte i den aktuelle perioden ikke kunne huske noe særlig fra denne tiden, og at du hadde spesielle bivirkninger av medisinene, som troverdig. Retten la også vekt på at mye i saken talte for at du hadde forklart deg bevisst uriktig underveis til Nav-ansatte om hvor mye du jobbet.

Du ble den XXXX dømt for overtredelse av straffebestemmelser som inkluderte både trygdebedrageri og falsk forklaring/uriktige opplysninger til offentlig myndighet. Straffen ble satt til fengsel i syv måneder, hvorav fullbyrdelsen av XXXX dager ble utsatt med en prøvetid på XXXX år.

Andre forhold
Den XXXX skal du ha fremsatt trusler overfor arbeidstakere ved Skatteoppkreveren i XXXX og XXXX. Du skal ha sagt at de ved henvendelse til akuttmottak eller 113 kun ville få «middelmådig» behandling. Saken ble forsøkt politianmeldt av Skatteoppkreveren, men de ble rådet til heller å kontakte Sykehuset i XXXX som på dette tidspunktet var din arbeidsgiver.

Tidligere tilsynssak
Fylkesmannen i XXXX har oppgitt at de tidligere har behandlet en sak mot deg (XXXX). Saken gjaldt en innringing til AMK-sentralen i XXXX, hvor du var medisinsk operatør. Fylkesmannen konkluderte med at du hadde gitt uforsvarlig helsehjelp til innringer, men grunnet samtidig systemsvikt ble ikke saken vurdert som så alvorlig at den skulle oversendes til Statens helsetilsyn.

Din uttalelse til Fylkesmannen i XXXX mottatt XXXX
Innledningsvis i din uttalelse viser du til at du har vært utsatt for det du betegner som «uønskede hendelser» fra dine ledere ved AMK XXXX, helt fra du ble ansatt der. Dette gjør at du ikke har tillit til dem. I den anledning viser du blant annet til at da du ble ansatt i 75% stilling ble du lovet å få ekstravakter opp til 100% stilling, men dette fikk du ikke. Videre viser du til at du som nyansatt måtte håndtere den største drapssaken gjennom tidene i XXXX, som omfattet XXXX. I etterkant fikk du ingen debrifing eller oppfølgning og du følte deg overhodet ikke ivaretatt av ledelsen.

Og da du ved en senere anledning ble drapstruet på jobb, ville ikke din leder bistå deg med å anmelde forholdet. Du viser også til at da du meldte fra til ledelsen om at du hadde oppdaget at XXXX, ble ingenting gjort med dette. Du fikk heller ikke permisjon da du søkte om dette i XXXX, selv om du visste om flere andre kollegaer som hadde fått permisjon. Først etter at du gjorde ledelsen oppmerksom på at du kjente til de andre tilfellene, fikk du innvilget permisjonen. Du viser også til uviljen som ledelsen viste deg da du ønsket hjelp fra dem til XXXX.

Når det gjelder saken fra XXXX Tingrett anfører du at dette er en sak mellom Nav og deg, som ikke har noe med din utøvelse av arbeidet som AMK-operatør å gjøre.

Påstandene som Nav rettet mot deg ble, ifølge deg returnert til Statsadvokaten to ganger for ytterligere etterforskning da de oppgitte opplysningene ikke kunne stemme. Du viser også til at advokaten din hevder at saken var svært uoversiktlig.

Blant annet anfører du at det er et stort avvik mellom det din leder oppgir som timer arbeidet i avdelingen i oppgitt tidsrom og det sykehuspartner oppgir som timer arbeidet i det samme tidsrommet, og som du har blitt lønnet ut fra.

Når det gjelder episoden den XXXX som involverte skatteoppkreveren i XXXX, så viser du til at XXXX. Du ble opprørt under møtet fordi skatteoppkreveren ikke ville ta hensyn til det du mente var dokumenterte utgifter. Ifølge deg er det ulik praksis blant de ulike kommunene i XXXX der noen tar hensyn til dokumenterte utgifter og lager en betalingsplan basert på dette. På grunn av skatteoppkreveren i XXXX sin avgjørelse og din arbeidsgivers uvilje mot å hjelpe deg XXXX. I den anledning uttalte du til skatteoppkreveren at: «Dette kan for meg sammenlignes med at man blir alvorlig syk og trenger den beste hjelpen som finnes ved ankomst akuttmottaket, men får et helt middelmådig tilbud.»

Du har også vist til at du har vært utsatt for seksuell trakassering av en kollega ved AMK-sentralen i XXXX, og at de hendelsene har vært belastende for deg.

Din uttalelse av XXXX
I uttalelsen som er skrevet av din advokat vises det blant annet til at XXXX tingretts dom av XXXX, den tidligere tilsynssaken mot deg samt hendelsen hos Skatte-oppkreveren i XXXX den XXXX ikke er forhold av en slik karakter at det begrunner tilbakekall av autorisasjon som sykepleier etter helsepersonelloven § 57 første ledd. Det anføres også at et eventuelt tilbakekall vil være et uforholdsmessig inngrep. 

I uttalelsen drøftes også vilkårene i helsepersonelloven § 57, og det vises til at det er Statens helsetilsyn som har bevisbyrden. Om vilkåret «atferd som anses uforenelig med yrkesutøvelsen» anføres det med henvisning til forarbeidene til helsepersonelloven at listen for å tilbakekalle autorisasjon på bakgrunn av uforsvarlig atferd utenfor yrkesutøvelsen er høy. I den anledning er det vist til Statens helsepersonellnemnds sak HPN-2017-590 som din advokat mener har overføringsverdi til foreliggende sak. I den saken omgjorde nemnda Statens helsetilsyns vedtak om tilbakekall av en autorisasjon til et vedtak om advarsel.

I uttalelsen vises det videre til at det forhold du er domfelt for ikke medfører at du representerer en «fare for pasientsikkerheten, og at det ikke er en sammenheng mellom utøvelsen av sykepleieryrket og handlingene. Det anføres videre at det forhold du er domfelt for ikke er tilstrekkelig alvorlig til at «tilliten til helsevesenet vil bli svekket» om du gis anledning til fortsatt å praktisere som sykepleier. Som eksempler på forhold som har ført til tilbakekall av autorisasjon etter bestemmelsen viser forarbeidene til en lege som ble funnet skyldig i incest og en lege som ble funnet skyldig i å ha drept sin ektefelle, mens forholdet du ble domfelt for var å sende inn ukorrekte meldekort til Nav. Forholdet anføres å være utenfor yrkesutøvelsen, og det ligger også over tre år tilbake i tid.

For det tilfelle at Statens helsetilsyn motsetningsvis skulle komme til at vilkårene for tilbakekall er oppfylt, anføres det i uttalelsen at tilbakekall av din autorisasjon som sykepleier vil være et uforholdsmessig inngrep. Tilbakekall av autorisasjon skal ifølge din advokat bero på en totalvurdering der flere forhold tas i betraktning, herunder grovheten av forholdet, konsekvensene for deg, tidsaspektet, risikoen for gjentakelse og om hensynene som begrunner en eventuell tilbakekallelse vil kunne ivaretas med en mindre inngripende administrativ reaksjon. Det vises videre til at du har hatt autorisasjon siden XXXX, og at du i dag arbeider som sykepleier ved XXXX i XXXX og får gode tilbakemeldinger fra arbeidsgiver. Tilbakekall av din autorisasjon vil ramme deg hardt og frata deg ditt inntektsgrunnlag. Det vises videre til at du har sonet for forholdet du ble domfelt for XXXX, og at du forsøker å komme deg videre. Det oppleves som svært inngripende at det samme forholdet nå blir vurdert som et mulig grunnlag for å frata deg autorisasjonen som sykepleier. Det anføres også at forholdet som Statens helsetilsyn legger til grunn for vurdering av tilbakekall av autorisasjon ligger over tre år tilbake i tid, og at det ikke er risiko for gjentakelse.

Subsidiært anfører din advokat at dersom Statens helsetilsyn skulle finne at hensynet til tilliten til helsepersonell taler for tilbakekall av din autorisasjonen, vil dette hensynet kunne ivaretas ved en mindre inngripende administrativ reaksjon som advarsel etter helsepersonelloven § 56. Det er i den anledning vist til den tidligere nevnte saken HPN-2017-590, som ifølge din advokat må sies å være en alvorligere sak enn din.

Statens helsetilsyns vurdering

Statens helsetilsyn har på bakgrunn av opplysningene i saken vurdert om det er grunnlag for å tilbakekalle din autorisasjon som sykepleier. Vilkårene for tilbakekall følger av helsepersonelloven § 57 første ledd, som lyder:

«Statens helsetilsyn kan kalle tilbake autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning dersom innehaveren er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning, grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, grove pliktbrudd etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, eller på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen.»

Det sentrale vurderingstemaet er om du er uegnet til å utøve ditt yrke som sykepleier på grunn av «atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen».

I saker der Statens helsetilsyn vurderer å tilbakekalle helsepersonells autorisasjon, har Statens helsetilsyn bevisbyrden. Dette innebærer at vi må sannsynliggjøre at vilkårene for tilbakekall er oppfylt før vi kan treffe vedtak. Alminnelig sannsynlighets­overvekt er som hovedregel tilstrekkelig. Det vil si at vi legger til grunn det saksforholdet vi mener er mest sannsynlig.

Når helsepersonell er dømt for et forhold, foretar Statens helsetilsyn normalt ingen selvstendig bevisvurdering. Hvis domstolen har funnet at helsepersonellet er skyldig i hendelsen i forbindelse med straffesak mot vedkommende, legger vi til grunn det samme faktum som retten har bevist. Dette har sammenheng med at beviskravene knyttet til vedtak om administrative reaksjoner etter helsepersonelloven ikke er like strenge som beviskravene for å kunne idømme straff ved domstolene etter straffelovens bestemmelser.

Helsepersonell er avhengig av stor grad av allmenn tillit, og det stilles strenge krav til helsepersonellet for å opprettholde denne tilliten. Med «atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen» menes at helsepersonell etter en konkret helhetsvurdering kan anses uegnet til å utøve sitt yrke på grunn av handlinger, i eller utenfor tjenesten, som medfører at allmennheten ikke lenger kan ha den nødvendige tillit til dem.

Av forarbeidene til helsepersonelloven fremgår det at tilsynsmyndighetene i utgangspunktet bør avstå fra å gripe inn overfor kritikkverdig atferd som ikke har noe med yrkesutøvelsen å gjøre, jf. Ot.prp. nr. 13 (1998-1999).

Når det gjelder svært alvorlige straffbare forhold, kan det imidlertid stille seg annerledes. Forarbeidene angir følgende som eksempler på svært alvorlige straffbare forhold:

«(...) tyveri, underslag, legemskrenkelser, legemsbeskadigelser, gjentatte tilfeller av promillekjøring eller brudd på straffelovens sedelighetskapittel.»

Ifølge dommen fra XXXX tingrett oppga du at du hadde jobbet i alt 214 timer i perioden fra XXXX til XXXX, mens du faktisk hadde jobbet 2219 timer. På denne måten fikk du utbetalt 437.817 kroner du ikke hadde krav på fra Nav. Forholdene du er dømt for regnes som trygdebedrageri og omfattes av det forarbeidene omtaler som straffbare forhold som kan anses som atferd uforenlig med yrkesutøvelsen.

Autorisasjonsordningen skal sikre at helsepersonell har nødvendig kompetanse og kvalifikasjoner til å inneha en bestemt tittel og yrkesrolle. Ordningen skal også bidra til å sikre at allmennheten og brukere av helsetjenesten kan ha nødvendig tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten. Det enkelte helsepersonell representerer derfor ikke bare seg selv, men også sin profesjon og helse- og omsorgstjenesten som sådan.

Statens helsetilsyn ser alvorlig på at helsepersonell begår straffbare handlinger. Dette gjelder selv om den straffbare handlingen ikke er utført i forbindelse med yrkesutøvelsen.

Trygdebedrageriet du er dømt for er en type straffbar handling som anses som skadelig for samfunnet og krever ofte betydelige ressurser å avdekke. Handlingene er begått i personlig uberettiget vinnings hensikt. Det er etter Statens helsetilsyn sin vurdering klart at slike handlinger i betydelig grad svekker den allmenne tilliten til deg som sykepleier.

Statens helsetilsyn har etter dette kommet til at du, ved å begå trygdebedrageri og gi falsk forklaring/uriktige opplysninger til offentlig myndighet, har utvist en «atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen» som sykepleier, jf. helsepersonelloven § 57 første ledd.

Vurdering av om vi skal tilbakekalle din autorisasjon som sykepleier
I vurderingen over kom vi til at vilkårene for å tilbakekalle din autorisasjon som sykepleier er oppfylt, jf. helsepersonelloven § 57 første ledd. Vi må likevel foreta en samlet vurdering av om din autorisasjon skal tilbakekalles. Formålet med å tilbakekalle en autorisasjon er å bidra til å sikre kvalitet i og tillit til helse- og omsorgstjenesten. Det er viktig at allmennheten har nødvendig tillit til helsepersonell og til helse- og omsorgstjenesten.

Statens helsetilsyn har vurdert om det er en forholdsmessig reaksjon å tilbakekalle din autorisasjon som sykepleier. Etter en konkret helhetsvurdering har vi kommet til at et vedtak om tilbakekall vil være en uforholdsmessig streng reaksjon. I vurderingen har vi spesielt lagt vekt på at de straffbare forholdene ligger over tre år tilbake i tid, og at du har sonet din straff.

Hensynet til sikkerhet for pasienter, kvalitet i helsetjenesten og tillit til helsepersonell og helsetjeneste kan etter vår vurdering ivaretas ved en mindre inngripende administrativ reaksjon.

Statens helsetilsyn har derfor kommet til at det er grunnlag for å gi deg en advarsel, jf. helsepersonelloven § 56 andre ledd som lyder:

«Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som har utvist en atferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe.»

Det fremgår av forarbeidene til helsepersonelloven at det kan gis advarsel for atferd som ikke medfører brudd på plikter etter helsepersonelloven. Det er ikke et vilkår at den utviste atferden faktisk har ført til svekket tillit, men atferden må være egnet til å svekke denne.

I forarbeidene til helsepersonelloven § 56 annet ledd nevnes voldsforbrytelser, tyveri, narkotikaforbrytelser og andre straffbare forhold som typiske eksempler på forhold som kan kvalifisere som atferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til en yrkesgruppe. Bestemmelsen gir anledning til å reagere på forhold som har skjedd utenfor yrkesutøvelsen.

Handlingene du er domfelt for er i strid med allment aksepterte etiske normer og atferd. Handlingene er også straffbare. Forholdene som er avdekket er av en slik karakter at de er egnet til å kunne påvirke pasienters og andres tillit til din yrkesgruppe på en negativ måte.

Statens helsetilsyn finner derfor etter en helhetlig vurdering at du har utvist en atferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til din yrkesgruppe, jf. helsepersonelloven § 56 annet ledd.

Etter Statens helsetilsyns vurdering er det ikke en uforholdsmessig reaksjon å gi deg en advarsel. Ved vurderingen har vi lagt vekt på at du som sykepleier og helsepersonell med lang erfaring burde ha god innsikt i at trygdebedrageri og å gi falsk forklaring/uriktige opplysninger til offentlig myndighet er kriminell atferd som ikke er forenlig med den allmenne tillit du må ha som helsepersonell og som sykepleier.

Statens helsetilsyn finner at forholdene i saken er av en slik alvorlig karakter at du skal gis en advarsel, jf. helsepersonelloven § 56 annet ledd.

Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at forholdene saken dreier seg om vil kunne bli tillagt vekt ved en eventuell ny tilsynssak mot deg.

Vedtak

Statens helsetilsyn gir deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 annet ledd.

Vi sender informasjon om vedtaket til XXXX i XXXX. Se vedlagte kopi.

Klagerett

Du har rett til å klage på vedtaket, jf. forvaltningsloven § 28. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. Vi viser til vedlagte informasjonsskriv som har nærmere opplysninger om reglene for klage.

En eventuell klage sender du til Statens helsetilsyn. Det er Statens helsepersonell­nemnd som er klageinstans, jf. helsepersonelloven § 68 andre ledd.  

Med hilsen

XXXXXX
fung. direktør

XXXXXX
seniorrådgiver

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Vedlegg:
XXXX
XXXX

Kopi til:
XXXX
XXXX
XXXX

Juridisk saksbehandler: seniorrådgiver XXXX
Helsefaglig saksbehandler: seniorrådgiver XXXX

Lenker om tilsynssaker

Avgjørelser i enkeltsaker om svikt – søkeside

Enkeltsaker om svikt hos helsepersonell eller virksomhet i helse- og omsorgstjenesten (tilsynssaker), også varselsaker (§ 3-3 a)

Les mer om tilsynssaker

Les mer om klager og rettigheter i forhold til tilsynssaker