Helsetilsynet

Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Vedtak om begrensning av din autorisasjon som lege

Statens helsetilsyn har vedtatt å begrense din autorisasjon som lege på nærmere angitte vilkår i medhold av helsepersonelloven § 59 a. Vi har kommet til at du gjentatte ganger har brutt kravet til forsvarlig virksomhet i lovens § 4. Begrensningen innebærer blant annet at du må arbeide under veiledning i en underordnet stilling i et arbeidstaker/arbeidsgiverforhold. Du kan ikke arbeide som selvstendig legevaktlege eller som selvstendig lege i annen akuttmedisinsk virksomhet.

Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet.

Saksbehandlingen hos Statens helsetilsyn

Statens helsetilsyn viser til tilsynssak oversendt fra Fylkesmannen i XXXX (heretter Fylkesmannen) ved brev datert XXXX. Tilsynssaken gjelder spørsmålet om du i tre konkrete saker har handlet i strid med kravet til faglig forsvarlighet i helsepersonelloven § 4.

I brev datert XXXX sendte vi deg et foreløpig svar, hvor vi informerte om at saken kunne forventes ferdigbehandlet innen utløpet av XXXX.

Vi orienterte deg i brev datert XXXX om at vi ville vurdere å begrense din autorisasjon. Du uttalte deg til dette i brev datert XXXX. Din advokat, XXXX, oversendte i brev datert XXXX din uttalelse med to vedlegg sammen med sine egne kommentarer til saken.

I eget brev datert XXXX informerte vi Norsk Pasientforening, som i sak 2 har fremsatt klage på vegne av pasientens pårørende, om den pågående tilsynssaken.

Vi mottok etter dette uttalelser fra pårørende i sak 2, datert XXXX, og fra XXXX kommune, datert XXXX. I brev datert XXXX sendte vi deg uttalelsene til informasjon, og med frist for eventuell tilbakemelding innen XXXX. Vi informerte samtidig om at tilsynssaken kunne forventes ferdigbehandlet innen utløpet av XXXX. Etter at vi sendte deg brevet fra kommunen for kommentarer, har kommunen bedt Statens helsetilsyn om å se bort fra brevet datert XXXX i den videre behandlingen av tilsynssaken. Vi forholder oss til dette. Din advokat har i brev datert XXXX oversendt enkelte kommentarer til kommunens brev. Han viser for øvrig til sin tidligere uttalelse i saken datert XXXX.

I brev datert XXXX har pårørende i sak 2 kommentert innholdet i din advokats brev til Statens helsetilsyn datert XXXX. I brev til din advokat av XXXX sendte vi pårørendes uttalelse til informasjon, med kopi til deg. Din advokat har oversendt sine bemerkninger i e-post av XXXX.

Saksforholdet

Du er XXXX statsborger, utdannet i XXXX, og fikk autorisasjon som lege i Norge XXXX. Du er født XXXX, og ditt helsepersonellnummer er XXXX. På tidspunktet for de aktuelle hendelsene arbeidet du ved XXXX legevakt, der du også, som en del av turnusen, hadde ansvar for legetjenesten ved Øyeblikkelig hjelp døgnpost (ØHD) ved XXXX helsesenter. Etter det opplyste er du nå tatt ut av aktiv, pasientrettet tjeneste ved XXXX legevakt.

Tilsynssaken ble opprettet på bakgrunn av følgende tre saker:

  1. Henvendelse fra Pasient- og brukerombudet i XXXX datert XXXX
  2. Klage fra Norsk Pasientforening datert XXXX
  3. Kopi av avviksmelding fra XXXX Sykehus XXXX datert XXXX

Statens helsetilsyn har vurdert saken på grunnlag av dine uttalelser og dokumentene du har fått oversendt tidligere i saksbehandlingen. Under gjør vi rede for forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.

Tidligere tilsynssaker

To tilsynssaker er tidligere avsluttet hos Fylkesmannen. I den ene saken gjennomgikk Fylkesmannen samtlige avviksmeldinger og klagesaker som du hadde vært involvert i ved XXXX legevakt i perioden fra XXXX til XXXX. Av 17 saker konkluderte Fylkesmannen med brudd på forsvarlighetskravet i to av sakene, og brudd på god allmennmedisinsk praksis i fire av sakene. I én av disse sakene konkluderte Fylkesmannen med brudd på både forsvarlighetskravet, journalføringskravet og krav om informasjon, og kommenterte også at dine journalnotater og uttalelser var vanskelige å forstå.

Den andre saken gjaldt ditt arbeid som vikar for fastlege ved XXXX legesenter. Klagen gjaldt perioden XXXX til XXXX, og omhandlet feil bruk av Levaxin til en pasient. Fylkesmannen konkluderte med brudd på forsvarlighetskravet.

Du har mottatt kopi av Fylkesmannens brev til Statens helsetilsyn av XXXX, hvor detaljer om tidligere tilsynssaker fremgår.

Sak 1
Brev fra Pasient- og brukerombudet i XXXX datert XXXX

Saken omhandler en pasient, XXXX, født i XXXX (heretter kalt pasienten), som var ryggoperert XXXX. Pasienten kontaktet XXXX legevakt per telefon XXXX grunnet økende rygg- og nakkesmerter. XXXX opplyste at XXXX var ryggoperert, og at smertene i nakken var så sterke at XXXX knapt klarte å røre på hodet og det var vanskelig å ligge. De aktuelle smertene hadde utviklet seg slik, trass i regelmessig bruk av Nobligan. Som legevaktslege vurderte du situasjonen per telefon. Du skrev i journalen at pasienten svettet, men at XXXX ikke hadde tegn til infeksjon. Du tenkte i retning av myalgi, og forordnet kombinasjon av Paracet, Ibux og Nobligan. Du kom til at det ikke forelå noen «røde flagg», og konkluderte med at det ikke var behov for legeundersøkelse. Du informerte pasienten om å ta ny kontakt ved forverring. Pasienten ble neste dag innlagt på sykehus med alvorlig infeksjon.

Pasient- og brukerombudet har oversendt en sakkyndig vurdering fra Norsk pasientskadeerstatning datert XXXX, som konkluderer med at undersøkelse, behandling og tiltak ved legevakten XXXX ikke var i tråd med god medisinsk praksis. På denne bakgrunn opprettet Fylkesmannen tilsynssak mot XXXX legevakt og senere også mot deg.

Du har uttalt deg til saken XXXX. Du beskriver pasientens dramatiske utvikling dagen etter telefonsamtalen og i tiden etterpå som svært overraskende og uventet for deg. Under telefonsamtalen oppfattet du ikke situasjonen som så alvorlig og dramatisk som den skulle vise seg i det videre forløpet. På bakgrunn av informasjon du har fått etterpå om det videre forløpet, hadde du ønsket at du hadde reagert annerledes den gangen og forhåpentligvis fanget opp pasientens reelle tilstand.

Sak 2
Klage fra Norsk Pasientforening datert XXXX

Klagen gjelder den behandlingen en pasient, XXXX, født i XXXX (heretter kalt pasienten), fikk ved XXXX helsesenter i perioden fra XXXX ble overført dit fra XXXX sykehus XXXX, til XXXX ble utskrevet til hjemmet XXXX. Klagen er fremsatt på vegne av pasientens pårørende. Pasienten hadde en kjent hjertesvikt og kronisk atrieflimmer. XXXX hadde et lavt blodtrykk, noe XXXX hadde hatt i mange år. Du seponerte ved utskrivning to legemidler (Ramipril og Selo-Zok) gitt på grunn av hjertesvikt, og halverte dosen av et tredje (Burinex). Du ba om at hjemmesykepleien skulle måle blodtrykket to ganger daglig, og du anbefalte kontroll hos egen lege om én uke. Pasienten ble akutt dårlig XXXX og ble igjen innlagt på sykehuset, hvor XXXX XXXX. På denne bakgrunn opprettet Fylkesmannen tilsynssak mot XXXX helsesenter og senere også mot deg.

Det foreligger også et udatert notat fra pasientens XXXX hvor det fremgår at XXXX hentet XXXX ved utskrivningen XXXX. XXXX hevder at XXXX uttrykte skepsis over din endring av den medikamentelle behandlingen, men du skal ha holdt fast ved at denne endringen skulle gjennomføres. XXXX skal ha vist til at blodtrykk på ca. 90/60 var normalt for denne pasienten. Samme forhold beskrives i en e-post fra XXXX datert XXXX, stilet til Norsk Pasientforening.

Du har uttalt deg til saken XXXX. Du skriver blant annet at pasientens medisinering ble justert etter diskusjon i kollegiet, og at doseringen ble ansett å være for kraftig for XXXX i den aktuelle situasjonen med ytterligere XXXX og XXXX. Dette ble gjort etter en helhetlig vurdering og avveining for og imot, spesielt med tanke på pasientens alvorlige hjertesvikt. Under oppholdet på ØHD kunne det bare ses positive effekter av justeringen, og derfor ble pasienten sendt hjem med pause på to medisiner og halvert dosering av en tredje. Du skriver at medisinene ikke var seponert. Pasienten skulle få tettere tilsyn av hjemmesykepleien, og det ble anbefalt oppfølging hos egen lege. Dette spesielt med tanke på å få en ny vurdering av medisindosering og eventuell ny oppstart av medisiner. Du ser pasientens videre forløp, med forverret hjertesvikt og død, i sammenheng med medisinforandringen, og du skriver at du vil ta lærdom av dette ved håndtering av fremtidige hjertesviktpasienter. Du beklager måten du kommuniserte på i din samtale med XXXX som hentet pasienten hjem XXXX, og du ser at du burde håndtert denne samtalesituasjonen bedre.

Sykehjemsoverlege XXXX ved XXXX helsesenter har i brev til Fylkesmannen datert XXXX/XXXX uttalt seg om din konferering med kollega. XXXX beskriver at XXXX som sykehjemsoverlege har veiledende samtaler om pasienter som vanlig rutine i avdelingen, men at XXXX var fraværende den uken. Legen som ble rådspurt, har uttalt at samtalen var veldig «i forbifarten», at XXXX anbefalte et opphold i hjertemedikasjon i forbindelse med dehydrering, men ikke utover det, og at XXXX mente den burde startes opp igjen senest ved utreise fra XXXX.

Uttalelser fra pårørende datert XXXX og XXXX

De pårørende bemerker blant annet at de ba deg sjekke med spesialist på sykehuset når det gjaldt seponeringen av XXXX medisiner, men at du ikke brydde deg om deres anmodning. De pårørende opplever at du bagatelliserer det som skjedde.

Pårørende viser videre til at de har fått utskrift av journalen fra medisinsk avdeling ved XXXX sykehus fra XXXX. De skriver at det fremgår av utskriften at pasienten ble overført til XXXX «for langsom rehydrering og at medisinene ikke endres».

Sak 3
Avviksmelding fra XXXX Sykehus XXXX datert XXXX

Meldingen ble sendt fra sykehusets akuttmottak til XXXX legevakt etter at pasient XXXX, født i XXXX (heretter kalt pasienten), natt til XXXX ble innlagt akutt med ambulanse fra XXXX omsorgssenter med blodforgiftning (sepsis). Som legevaktlege fikk du i løpet av ettermiddagen og kvelden dagen før (kl. XXXX, ved XX-tiden og ved XX-tiden), flere telefonhenvendelser fra omsorgssenteret, herunder informasjon om forverring av pasientens kliniske situasjon.

Ved første kontakt hadde pasienten frostrier, svarte ikke på tiltale, hadde oksygenmetning på 80 %, kalde, cyanotiske fingre og temperatur på 39,8 grader. CRP var negativ. Du journalførte «stabile vitalia». Du rykket ikke ut til pasienten, men forordnet i stedet medisinering med Paracet og Ibux per telefon. I neste telefonsamtale fikk du opplyst at pasientens feber hadde økt til 40,2 grader etter at Paracet var gitt etter din forordning.

I tredje telefonsamtale fikk du opplyst at pasientens temperatur fortsatt var 40 grader på tross av at Paracet og Ibux var gitt. Du viste til at det bare var gått 50 minutter siden legemiddelinntaket, og at det derfor var for tidlig å si noe om medikamenteffekten. Du journalførte «Lege vil ringe». Neste kontakt besto imidlertid i at omsorgssenteret på ny tok kontakt med legevakten ca. kl. XXXX. Ambulanse ble da rekvirert. Ved alle de tre hastegradsvurderingene har legevaktens sykepleiere notert at det dreide seg om «rød hastegrad» på grunn av symptomet «endret bevissthetsnivå» eller «mulig sepsis».

På ovennevnte bakgrunn opprettet Fylkesmannen tilsynssak mot XXXX legevakt og også mot deg.

Du har uttalt deg til saken XXXX. Du skriver blant annet at i den tiden du hadde kontakt med sykehjemmet om pasienten, kunne det ikke ses klare symptomer på sepsisutvikling. Du skriver også at isolert høy feber uten andre konkrete symptomer eller kliniske tegn, ikke alltid må innebære kritisk sykdom. Du hadde i løpet av vakten planlagt et sykebesøk, men grunnet kapasitet kunne dette ikke gjennomføres. Ved siste telefonkontakt vurderte du at dette kunne utsettes ytterligere. Du fikk opplyst at pasienten fortsatt var lite kontaktbar, men bedømte situasjonen som «tilfredsstillende». Du kjenner deg ikke igjen i kritikken som ble reist mot deg i ettertid. Ettersom pasienten hadde normofrekvent puls, normalt blodtrykk, reagerte på tiltale samt tok imot ernæring og medisin, bedømte du at det var uaktuelt med sykehusinnleggelse.

Fylkesmannen har bedt om en redegjørelse for det aktuelle forholdet fra ledelsen ved legevakten. Legevaktoverlege XXXX har i brev til Fylkesmannen av XXXX gitt en medisinskfaglig vurdering av din håndtering av saken. Når det gjelder din uttalelse om at du mente deg tvunget til å nedprioritere sykebesøket grunnet bemanningssituasjonen, skriver legevaktoverlegen at XXXX ikke kan forsvare din prioritering. Hvis du hadde ment at det ikke var forsvarlig av hensyn til øvrige pasienter på legevakten å dra på sykebesøk til XXXX, var du opplært til å rekvirere ambulanse for transport til legevakten og vurderingen der.

Ved grundig gjennomgang av saken er det legevaktoverlegens oppfatning at du ikke har håndtert den aktuelle saken og pasienten i tråd med legevaktens rutiner og god praksis. Legevaktoverlegen vurderer at du allerede ved første kontakt fra omsorgssenteret burde ha planlagt et snarlig sykebesøk. XXXX støtter også akuttmottakets vurdering av at det forelå klare symptomer på sepsisutvikling i forløpet frem til din siste vurdering. XXXX mener du burde ha prioritert denne pasienten med et sykebesøk eller rekvirering av ambulanse med transport til legevakten for klinisk vurdering.

Medisinskfaglig vurdering fra legevaktoverlege datert XXXX

Legevaktoverlege XXXX har vært din nærmeste faglige overordnede, og har i forbindelse med pågående personalsak blitt bedt av XXXX kommune om å gi en medisinskfaglig vurdering av ditt faglige arbeid. Fylkesmannen har mottatt kopi av vurderingen. Legevaktoverlegen har vurdert at din handlemåte ikke var i tråd med god medisinsk praksis på legevakt. XXXX vurderer blant annet at du ikke er god nok til å søke hjelp fra kolleger/spesialister fra sykehuset der det er medisinske grunner til dette.

XXXX oppsummerer at det i sak 3 er to momenter som hver for seg utgjør en betydelig bekymring: Det første er dine faglige vurderinger og manglende håndtering, som viser uttalt svikt i medisinsk kunnskap og vurderings- og beslutningskompetanse. Det andre er totalt fravær av innsikt i egen sviktende dømmekraft og medisinske vurderinger.

Legevaktoverlegen vurderer at du i sak 3 ikke viser noen tegn til ydmykhet eller innsikt som tyder på at du forstår alvoret av din sviktende håndtering. Samlet gir dette en uttalt bekymring både for din kompetanse til videre virke som lege, i hvert fall knyttet til selvstendig arbeid og vurdering som krever rask håndtering, samt til din profesjonsforståelse.

Legevaktoverlegen skriver at XXXX har hatt flere veiledningssamtaler med deg. XXXX opplever at du ikke tar innover deg alvoret i sakene, og tviler sterkt på om du i tilstrekkelig grad vil endre praksis som vil medføre bedre og tryggere vurderinger slik at du igjen kan fungere i stilling som legevaktlege.

Du har i brev datert XXXX kommentert legevaktoverlegens vurdering. Du skriver blant annet at du stiller deg undrende til XXXX påstander og konklusjoner. Du påpeker at det er lite direkte kontakt mellom deg og lege XXXX, og at siste kontakt var for XXXX siden. Videre viser du til at du ikke har fått noen strukturert personlig veiledning. Du skriver at det dessverre hender at man gjør feilvurderinger, og at du i de aktuelle tilsynssakene selvfølgelig skulle ønske at du hadde handlet annerledes med tanke på utfallet for de involverte pasientene.

Utdrag fra din uttalelse til Statens helsetilsyn datert XXXX

Du ber om at Statens helsetilsyn ser antallet saker og kritikken mot deg opp mot antall vakter (ca. 1000) og antall pasientkontakter (over 30 000) som du oppgir å ha hatt på legevakt. Du viser også til dilemmaet du har hatt ved at du på legevakten har måttet forholde deg til flere pasienter og situasjoner på samme tid, samtidig som ressursene har vært begrenset både med tanke på personell, materiell og transportmuligheter.

Du skriver at du ikke utelukker muligheten for en viss kommunikasjonsbrist i sak 2. Pasienten, håndteringen og doseringen av XXXX medisiner ble diskutert i kollegiet, men kanskje ikke i tilstrekkelig stor grad. Du skriver videre at du har tatt lærdom av sakene, noe du mener gir mulighet for å unngå lignende hendelser i fremtiden. Du har lagt ved en uttalelse datert XXXX fra en tidligere kollega samt en uttalelse fra XXXX legesenter, der du siden XXXX har arbeidet som deltidsvikar. Legene ved XXXX legesenter opplyser blant annet at de har opplevd deg som en dyktig lege og at de ikke har mottatt noen klager på deg.

Utdrag av brev fra din advokat datert XXXX

Din advokat mener at det ikke er grunn til å tro at du kan bli uegnet til å utøve legeyrket forsvarlig dersom din autorisasjon ikke begrenses, jf. helsepersonelloven § 59 a. XXXX mener at det heller ikke er grunnlag for å gi deg en advarsel. Subsidiært mener han at en advarsel må anses som tilstrekkelig.

Advokaten viser blant annet til at du innrømmer at du burde handlet annerledes i de tre aktuelle sakene. Han viser videre til at du har hatt et stort antall vakter på legevakten, der situasjonen kan være meget hektisk med mange pasienter på én gang og lav bemanning. De aktuelle sakene strekker seg over en relativt lang periode; fra XXXX til XXXX. På denne bakgrunn kan ikke de tre aktuelle sakene og de øvrige avgjorte klagesakene gi grunnlag for å konkludere med at du utøver din profesjon som lege uforsvarlig.

Når det gjelder sak 1, mener advokaten at det må anses som en «nokså uforutsett følge» at pasienten skulle få en akutt betennelse i kroppen etter en ryggoperasjon.

Når det gjelder sak 2, skriver han blant annet at du «bebreides for å ha overmedisinert pasienten», og at du har beklaget og vil ta lærdom av dette. Også sak 3 mener han gjelder «en uventet betennelsesutvikling» som må ses i sammenheng med en hektisk situasjon på legevakten.

For å ilegge en reaksjon slik vi har varslet om, mener advokaten at det må konstateres en større grad av uforsvarlig adferd over lengre tid. En reaksjon vil ellers være et uforholdsmessig inngrep, og kan heller ikke anses som nødvendig. Han viser blant annet til at du har tatt lærdom av tilsynssakene, noe som har gjort deg mer forsiktig. Advokaten ber på denne bakgrunn om at du ikke ilegges en reaksjon.

Kommentarer fra din advokat i brev datert XXXX

Din advokat opplyser at det pågår forhandlinger mellom XXXX kommune og deg vedrørende spørsmål om oppsigelse, og viser til at det foreligger diverse partsinnlegg i den sammenheng.

Rettslig grunnlag

Opplysningene i tilsynssaken gir grunn til å vurdere om du ved din håndtering av de tre aktuelle pasientene, har handlet i strid med kravet til faglig forsvarlighet i helsepersonelloven § 4. Vi vil derfor vurdere om det er grunnlag for å begrense din autorisasjon som lege i medhold av helsepersonelloven § 59 a.

For å kunne begrense autorisasjonen med hjemmel i helsepersonelloven § 59 a, må det for det første foreligge brudd på pliktbestemmelser i helsepersonelloven (her brudd på kravet til faglig forsvarlighet i § 4). For det andre må advarsel etter helsepersonelloven § 56 første ledd fremstå som utilstrekkelig for å sikre lovens formål om sikkerhet, kvalitet og tillit, jf. helsepersonelloven § 1. I dette ligger også en vurdering av om det er grunn til å tro at du av grunner som nevnt i helsepersonelloven § 57 første ledd kan bli uegnet til å utøve ditt yrke som lege forsvarlig dersom autorisasjonen ikke begrenses. Nedenfor gjengis de aktuelle bestemmelsene.

Helsepersonelloven § 4 første og annet ledd om forsvarlighet lyder:

«Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5.»

Helsepersonelloven § 59 a om begrensning av autorisasjon uten at vilkårene for tilbakekall er oppfylt, lyder:

«Selv om vilkårene for tilbakekall etter § 57 ikke er oppfylt, kan Statens helsetilsyn begrense autorisasjonen til å gjelde utøvelse av bestemt virksomhet under bestemte vilkår hvis advarsel etter § 56 ikke fremstår som tilstrekkelig for å sikre lovens formål. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på om det er grunn til å tro at helsepersonellet av grunner som nevnt i § 57 kan bli uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig dersom autorisasjonen ikke begrenses.

Statens helsetilsyn kan etter søknad oppheve begrensninger etter første ledd hvis helsepersonellet godtgjør at det ikke lenger er grunnlag for slike begrensninger eller at vilkårene som ble stilt er oppfylt.

Vedtak om begrensning av autorisasjon og avslag på søknad om opphevelse av fastsatte begrensninger er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.»

Helsepersonelloven § 1 om lovens formål lyder:

«Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten samt tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten.»

Helsepersonelloven § 57 første ledd om tilbakekall av autorisasjon lyder:

«Statens helsetilsyn kan kalle tilbake autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning dersom innehaveren er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning, grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, grove pliktbrudd etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, eller på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen.»

Helsepersonelloven § 56 første ledd om advarsel lyder:

«Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, til å påføre pasienter eller brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten.»

Statens helsetilsyns vurdering

Statens helsetilsyn har vurdert om din handlemåte i de tre aktuelle sakene var faglig forsvarlig, jf. helsepersonelloven § 4.

Sak 1

God praksis
Legevaktslege som mottar pasienthenvendelse direkte på telefon, må primært avgjøre hvorvidt det er forsvarlig å kun legge telefonopplysningene til grunn for medisinske beslutninger, eller om personlig fremmøte/fysisk legeundersøkelse er nødvendig. Er det usikkert om telefonopplysninger er tilstrekkelig, må klinisk undersøkelse gjennomføres, i form av konsultasjon eller sykebesøk. Opplysninger fra pasienten telefonisk gir som regel sterkt begrenset informasjon og kan være beheftet med avgjørende feil og mangler. Derfor bør legevaktslege ha svært høy terskel for å treffe medisinske beslutninger om ukjent pasient kun ut fra telefonopplysninger. Ved minste tvil eller uklarhet knyttet til slike telefonhenvendelser, må legevaktslegen besørge klinisk undersøkelse av pasienten.

Akutte ryggsmerter er en vanlig problemstilling på legevakt og har ofte godartet årsak, som overbelastning eller degenerasjon. Noen ganger kan imidlertid akutte ryggsmerter ha alvorlig sykdom som årsak, og legen må ved strukturerte spørsmål få frem om det i sykehistorien er opplysninger, såkalte «røde flagg», som gir grunn til å mistenke slik alvorlig sykdom.

Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) angir følgende som eksempler på «røde flagg»:

  • Ryggplager som debuterer, eller oppfattes annerledes enn tidligere plager, ved alder under 20 år eller over 55 år
  • Konstante smerter, ev. tiltakende over tid, hvilesmerter
  • Generell sykdomsfølelse, feber og/eller vekttap
  • Traume, kreft, bruk av steroider eller immunosuppressiva, stoffmisbruk
  • Utbredte og ev. progredierende nevrologiske utfall
  • Deformitet i ryggsøylen
  • Høy SR, uttalt morgenstivhet med varighet over en time

Det forventes ikke at legevaktslege skal stille presis og korrekt diagnose, men det forventes at legevaktslege erkjenner at det kan foreligge alvorlig sykdom og iverksetter nødvendig utredning og/eller behandling ut fra mistenkt sykdom. Ved mistanke om alvorlig sykdom er det uforsvarlig å ikke fysisk undersøke pasienten. Ved slik mistanke må legevaktslege overveie om pasienten skal henvises videre til spesialisthelsetjenesten. Hvorvidt pasienten skal henvises, må avgjøres ved sammenstilling av sykehistorien, funn ved klinisk undersøkelse, samt resultat av eventuelle prøvesvar ved analyse av blod eller urin.

Vurdering

Den aktuelle pasienten var XX år gammel og var operert i korsryggen for XXXX siden. Du har selv journalført at trass i bruk av Nobligan regelmessig, hadde XXXX så sterke smerter i nakken at XXXX knapt kunne bevege hodet, og smertene var så sterke at det var vanskelig å ligge. Du skrev videre at pasienten svettet, men hadde ingen tegn til infeksjon. Du kom til at det ikke forelå noen «røde flagg». Du tenkte i retning av myalgi, og forordnet kombinasjon av Paracet, Ibux og Nobligan.

Statens helsetilsyn vurderer at både alder, smerteintensitet, svetting, manglende effekt av Nobligan og smertebetinget alvorlig bevegelsesinnskrenking tilsa at det her kunne foreligge alvorlig sykdom som årsak til de akutte ryggsmertene. De beskrevne symptomene er såpass illevarslende at det ikke var forsvarlig å la være å undersøke denne pasienten. De beskrevne symptomene passer heller ikke med diagnosen myalgi. Ved myalgier føles det ofte godt å ligge ned, pasienten svetter ikke, og smertestillende opioider virker gjerne smertereduserende. At pasienten nylig var ryggoperert, tilsier også at det her kunne foreligge spesielle medisinske forhold som tilsa at klinisk undersøkelse var påkrevet. Vi mener du burde innsett at det her forelå «røde flagg» og at pasientens smerter kunne skyldes alvorlig sykdom som raskt måtte utredes nærmere.

Statens helsetilsyn vurderer derfor at det var uforsvarlig at du ikke tok pasienten inn til nærmere undersøkelse, og at din handlemåte utgjør et brudd på helsepersonelloven
§ 4.

Sak 2

God praksis
Det er god praksis for en allmennlege å følge opp medikamentell behandling igangsatt av spesialisthelsetjenesten. På den annen side er overbehandling og polyfarmasi et problem som også allmennlegen skal ha sin oppmerksomhet rettet mot, og ved behov foreta nødvendig dosereduksjon eller seponering. Ved tvil om medisineringen av felles pasient, bør allmennlege kontakte involvert spesialisthelsetjeneste for nødvendig drøfting.

Ifølge NEL utgjør betablokker og ACE-hemmer «hjørnesteinen» i medikamentell behandling av hjertesvikt. Ved væskeopphopning kan eventuelt vanndrivende legemidler gis i tillegg. Betablokker kan også ha en effekt ved å motvirke atrieflimmer. Seponering av betablokker skal skje gradvis, gjerne over 14 dager.

Hjertesvikt er en alvorlig sykdom, som ubehandlet har høy dødelighet. Hjertesvikt gir plagsomme symptomer (eksempelvis tung pust og generell kraftløshet), som reduseres ved medikamentell behandling. Avbrudd i medikamentell behandling vil derfor kunne medføre både økte plager og økt dødelighet.

Dersom man mener det er nødvendig med kontroll hos fastlege innen en viss tid, må man forsikre seg om at konkret avtale om slik kontroll hos fastlege foreligger.

God praksis er videre å nøye vurdere innspill og synspunkter fra pasienter og pårørende, særlig når man som lege har sterkt begrenset kunnskap om pasientens forhistorie.

Vurdering
Den aktuelle pasienten var XX år gammel, hadde hjertesvikt og atrieflimmer. Medisinsk avdeling hadde forordnet behandling med blant annet betablokkeren Selo-Zok og ACE-hemmeren Ramipril. Det var kjent at pasienten i mange år hadde levd med lavt blodtrykk.

Av din epikrise datert XXXX fremgår blant annet at medisinering med Selo-Zok og Ramipril ble stoppet ettersom blodtrykket hadde vært lavt; oftest 90/60. Utskrivningsdagen halverer du også dosen vanndrivende (Burinex). Du ber om at hjemmesykepleien måler blodtrykket to ganger daglig, og du anbefaler kontroll hos egen lege om én uke. Det fremgår at pasientens XXXX var uenig med deg i disse medisinendringene, blant annet med begrunnelse i at pasientens lave blodtrykk hadde vært slik i flere år og derfor ikke utgjorde noen grunn til endring i medisineringen.

De foreliggende opplysningene bærer preg av at ditt hovedfokus var rettet mot pasientens lave blodtrykk, og at dette var din begrunnelse for å seponere viktig hjertesviktbehandling. Den foreliggende dokumentasjonen tyder på at du ikke seponerte Selo-Zok gradvis.

Statens helsetilsyn legger til grunn at det å samtidig seponere både betablokker og ACE-hemmer, gir stor risiko for forverring av hjertesvikt. Forverring av hjertesvikt er potensielt livstruende. Vi mener derfor at du handlet uforsvarlig da du foretok denne medisinendringen. Du burde festet mer lit til pårørendes opplysninger om at blodtrykket ikke var spesielt lavt, og dersom du fortsatt hadde vært i tvil, burde du rådspurt involvert spesialisthelsetjeneste.

Det er ikke tilstrekkelig plan for oppfølging å skrive i epikrisen at pasienten anbefales kontroll hos egen lege om én uke. Dersom du mente det var nødvendig med kontroll hos fastlegen om én uke, burde du sikret deg at konkret avtale om slik oppfølging forelå.

Statens helsetilsyn vurderer at din endring av pasientens faste medisiner ved utskrivning, var uforsvarlig og utgjør et brudd på helsepersonelloven § 4.

Sak 3

God praksis
Legevaktslege som mottar telefonhenvendelse fra sykepleier på helseinstitusjon, må primært avgjøre om det er forsvarlig å kun legge telefonopplysningene til grunn for medisinske beslutninger, eller om fysisk legeundersøkelse av den aktuelle pasienten er nødvendig. Er det usikkert om telefonopplysninger er tilstrekkelig, må klinisk undersøkelse gjennomføres, i form av konsultasjon eller sykebesøk.

Det er god praksis å vektlegge informasjon om bevissthet og allmenntilstand når slik informasjon kommer fra helsepersonell som kjenner pasienten godt. Spesielt verdifull er slik informasjon fra pleiepersonell når pasienten er dement. Derfor bør legevaktslege ha lav terskel for å ta imot ukjent dement pasient når helsepersonell som kjenner pasienten godt, vurderer situasjonen som bekymringsfull. Ved minste tvil eller uklarhet knyttet til slike telefonhenvendelser, må legevaktslegen besørge nødvendig klinisk undersøkelse av pasienten. Dersom opplysningene tilsier det, kan det være aktuelt med ambulanse, eventuelt sykehusinnleggelse, som øyeblikkelig hjelp uten at pasienten undersøkes i primærhelsetjenesten først.

Vurdering
Den aktuelle pasienten var en XX år gammel dement XXXX som bodde på omsorgs-senter. Du fikk telefonhenvendelser fra omsorgssenterets personale kl. XXXX, ved XX-tiden og ved XX-tiden. Ved alle tre telefonhenvendelsene har legevaktens sykepleiere notert at det dreide seg om «rød hastegrad» på grunn av symptomet «endret bevissthetsgrad» eller «mulig sepsis».

Du fikk i første telefonsamtale opplyst at pasienten hadde plutselig temperaturstigning til 39,8 grader samt frostanfall, og at personalet opplevde redusert kontakt med pasienten. CRP var negativ. Du journalførte «stabile vitalia». I neste telefonsamtale fikk du opplyst at pasientens feber hadde økt til 40,2 grader etter at Paracet var gitt etter din forordning. I tredje telefonsamtale fikk du opplyst at pasientens temperatur fortsatt var 40 grader på tross av at Paracet og Ibux var gitt. Du viste til at det bare var gått 50 minutter siden legemiddelinntak, og at det derfor var for tidlig å si noe om medikamenteffekt. Du journalførte «Lege vil ringe».

I din redegjørelse skrev du at du flere ganger forordnet Paracet og Ibux, og du ba om at det ble tatt urinstix. På grunn av kapasitetsproblemer på legevakten fikk du ikke foretatt det tilsynet med pasienten som du hadde planlagt. Du fikk opplyst at pasienten også ved tredje telefonhenvendelse var lite kontaktbar, men du bedømte situasjonen som «tilfredsstillende».

Statens helsetilsyn legger til grunn at det å vurdere differensialdiagnoser og terapivalg hos en febersyk dement pasient, byr på betydelige kliniske utfordringer, ettersom pasientens samarbeidsevne vil være vesentlig nedsatt. Legens grunnlag for å kunne treffe riktige medisinske beslutninger blir ytterligere svekket dersom en febersyk dement pasient skal vurderes utelukkende på grunnlag av telefonopplysninger.

Det faktum at sykepleiere som kjente pasienten var så bekymret at de ringte flere ganger med få timers mellomrom, at pasientens bevissthet var blitt redusert, og at febernedsettende legemidler ga minimal effekt på symptomene, burde i sum fått deg til å forstå at pasienten burde gjennomgå legeundersøkelse. Opplysningene du mottok, tilsa at det var nødvendig med en grundigere utredning av febersykdom for derved å kunne treffe rett behandlingsvalg. Selv om CRP, blodtrykk, puls og O2-metning ikke viste vesentlige avvik, burde opplysningene om høy feber, frostanfall og redusert bevissthetsnivå fått deg til å forstå at det kunne foreligge alvorlig sykdom som tilsa umiddelbar videre utredning av denne demente pasienten.

Det er utilstrekkelig oppfølging av pasienten å skrive i journalen ved XX-tiden at «Lege vil ringe» når det viste seg at neste kontakt med legevakten besto i at omsorgssenteret på ny tok kontakt med legevakten 7-8 timer senere. Du burde ha sikret at påtroppende legevaktslege umiddelbart tok kontakt med omsorgssenteret i tråd med ditt journalnotat.

Statens helsetilsyn vurderer at din handlemåte var uforsvarlig og utgjør et brudd på helsepersonelloven § 4.

Vurdering av administrativ reaksjon

Statens helsetilsyn har kommet til at du har brutt helsepersonelloven § 4 i din håndtering av de tre aktuelle pasientene. Vi mener derfor det er nødvendig å vurdere om din autorisasjon som lege skal begrenses, jf. helsepersonelloven § 59 a.

For å kunne begrense din autorisasjon, må vi først vurdere om det er grunnlag for å gi en advarsel, jf. helsepersonelloven § 56 første ledd.

Beviskrav
I saker om begrensning av autorisasjon har Statens helsetilsyn bevisbyrden. Dette innebærer at vi må sannsynliggjøre at vilkårene for begrensning er oppfylt før vi kan treffe vedtak. Alminnelig sannsynlighetsovervekt er som hovedregel tilstrekkelig. Det vil si at vi legger til grunn det saksforholdet vi mener er mest sannsynlig.

Vurdering av om vilkårene for advarsel er oppfylt
Vilkårene for å gi advarsel, er for det første at du har brutt bestemmelser i helsepersonelloven og at din handlemåte må ha vært uaktsom eller forsettlig. Det vil si at du som helsepersonell kan bebreides for de aktuelle lovbruddene. Ved vurderingen legger vi blant annet vekt på om du hadde handlingsalternativer i de aktuelle situasjonene.

Statens helsetilsyn vurderer at du hadde handlingsalternativer i de aktuelle situasjonene, at du burde handlet annerledes, og at du derfor handlet uaktsomt. Dine handlingsalternativer fremgår ovenfor, hvor vi for hvert punkt hvor vi har konkludert med brudd på bestemmelser i helsepersonelloven, har beskrevet hva som ville vært god praksis.

Det andre vilkåret som må være oppfylt, er at de uaktsomme handlingene er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, til å påføre pasienter en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten. Det er ikke avgjørende om handlingene i den aktuelle saken faktisk har fått slike konsekvenser.

Etter vår vurdering er det å unnlate å undersøke og følge opp pasienter som har symptomer som kan skyldes alvorlig sykdom, egnet til å påføre pasienter en betydelig belastning. Det kan da være risiko for at alvorlig sykdom ikke oppdages og behandles. En slik handling er dermed også egnet til å medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten.

Det å samtidig seponere både betablokker og ACE-hemmer gir stor risiko for forverring av hjertesvikt. Dette er potensielt livstruende, og er dermed klart egnet til å medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten og til å påføre pasienter en betydelig belastning.

Når en lege har begrenset kunnskap om pasientens forhistorie, og likevel unnlater å ta hensyn til eller vurdere nøye de innspill som kommer fra pårørende, er det etter vårt syn egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell og til helse- og omsorgstjenesten. Det er dessuten egnet til å medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten dersom viktig informasjon fra personer som kjenner pasienten godt, ikke blir tatt med i vurderinger.

Også det å unnlate å rådføre seg med involvert spesialisthelsetjeneste når det foreligger tvil om medisineringen av felles pasient, er etter vårt syn egnet til å påføre pasienter en betydelig belastning, ettersom det da foreligger en risiko for uriktige medisinske beslutninger.

Statens helsetilsyn har på denne bakgrunn kommet til at hovedvilkårene for å gi en advarsel er oppfylt, jf. helsepersonelloven § 56 første ledd.

Vurdering av om vilkårene for å begrense din autorisasjon er oppfylt
Det neste vurderingstemaet er om en advarsel «ikke fremstår som tilstrekkelig for å sikre lovens formål», jf. helsepersonelloven § 59 a.

Helsepersonellovens formål er å «bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten samt tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten», jf. lovens § 1.

I vurderingen av om advarsel ikke fremstår som tilstrekkelig for å sikre lovens formål, skal det særlig legges vekt på om det er grunn til å tro at du kan bli uegnet til å utøve ditt yrke forsvarlig av grunner nevnt i lovens § 57 dersom din autorisasjon ikke begrenses. Det følger av helsepersonelloven § 57 første ledd at Statens helsetilsyn kan tilbakekalle autorisasjon dersom helsepersonellet er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av «grov mangel på faglig innsikt» og «uforsvarlig virksomhet».

I forarbeidene til helsepersonelloven § 59 a (Ot.prp. nr. 25 (2007-2008)), fremgår at det i vurderingen av om en autorisasjon bør begrenses, vil være relevant å se «om det foreligger lignende tilsynssaker mot helsepersonellet fra tidligere, om helsepersonellet tidligere er gitt advarsel for lignende forhold, om det er snakk om gjentatte pliktbrudd eller gjentatte tilfeller av kritikkverdig opptreden […]».

Ved vurderingen av om du kan bli ansett som uegnet til å utøve ditt yrke forsvarlig i fremtiden, har vi blant annet lagt vekt på at du har to tidligere tilsynssaker som er avsluttet hos Fylkesmannen. I den ene saken gjennomgikk Fylkesmannen samtlige avviksmeldinger og klagesaker som du hadde vært involvert i ved XXXX legevakt i perioden fra XXXX til XXXX. Av 17 saker konkluderte Fylkesmannen med brudd på forsvarlighetskravet i to av sakene, og brudd på god allmennmedisinsk praksis i fire av sakene. Den andre saken gjaldt ditt arbeid som vikar for fastlege ved XXXX legesenter. Klagen gjaldt perioden XXXX til XXXX, og omhandlet feil bruk av Levaxin til en pasient. Fylkesmannen konkluderte med brudd på forsvarlighetskravet.

I den aktuelle tilsynssaken har tilsynsmyndigheten over tid mottatt flere klager på din yrkesutøvelse. Klagene knytter seg til flere pasienter. Vi har kommet til at din håndtering av alle de tre aktuelle pasientene har vært faglig uforsvarlig. I flere tidligere tilsynssaker mot deg er det også konkludert med brudd på forsvarlighetskravet. Tilsynsmyndighetens påpekning av kritikkverdige forhold ved din pasienthåndtering synes dermed ikke å ha medført ønsket endring av din yrkesutøvelse. Veiledning synes heller ikke å ha hatt tilstrekkelig effekt.

Du viser til at du har hatt ca. 1000 legevakter og behandlet ca. 30 000 pasienter. I den sammenheng viser du til at situasjonen på legevakten kan være meget hektisk og ofte med en for lav bemanning.

Legevaktarbeid kan være hektisk og det kan være knappe ressurser, noe som igjen kan øke risikoen for feil og avvik. Slik økt risiko for feil og avvik medfører at det innebærer stort ansvar og krever høy grad av årvåkenhet å være legevaktslege. Vi har merket oss det er du selv som avgjør hvor mange legevakter du påtar deg. Av din redegjørelse fremgår det at du påtar deg alle disse legevaktene, selv om du er kjent med at arbeidet er hektisk og legevaktbemanningen lav.

Dine redegjørelser i de tre aktuelle sakene bærer i liten grad preg av at du innser dine feil og at du burde handlet annerledes. I sak 3 viser du ingen tegn til innsikt som tyder på at du forstår alvoret av din sviktende håndtering. Vi mener at dette viser at din faglige forståelse og innsikt i legevaktarbeidet er mangelfull. Av den grunn er vi i tvil om du i tilstrekkelig grad vil endre praksis og dermed gjøre bedre og tryggere vurderinger. Etter vår vurdering foreligger det derfor en risiko for fortsatt uforsvarlig yrkesutøvelse.

Slik vi vurderer det, er det grunn til å tro at du kan bli uegnet til å utøve ditt yrke som lege forsvarlig på grunn av «grov mangel på faglig innsikt» og «uforsvarlig virksomhet» dersom din autorisasjon ikke begrenses. En advarsel fremstår derfor ikke som tilstrekkelig for å sikre lovens formål, som er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten, samt tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten. Vilkårene for å begrense din autorisasjon, jf. helsepersonelloven
§ 59 a, er dermed oppfylt.

Vurdering av om din autorisasjon som lege skal begrenses
Om helsepersonellets autorisasjon skal begrenses, beror på en helhetsvurdering. En grunnleggende forutsetning for å kunne utøve virksomhet i helse- og omsorgstjenesten er at allmennheten har den nødvendige tillit til helsepersonellet og til helse- og omsorgstjenesten som sådan. Formålet med å begrense en autorisasjon er å bidra til å sikre kvalitet i og tillit til helse- og omsorgstjenesten. Begrensning skal også beskytte nåværende og fremtidige pasienter mot helsepersonell dersom yrkesutøvelsen utgjør en risiko.

Statens helsetilsyn kan ikke se at en begrenset autorisasjon er en uforholdsmessig reaksjon i denne saken. Etter vårt skjønn vil en begrensning av din autorisasjon, med vilkår om arbeid i en underordnet stilling under veiledning, være egnet til å sikre forsvarlig legevirksomhet. Arbeid under veiledning vil også bidra til å heve din faglige kompetanse. Vi anser at begrensningen er lite inngripende veid opp mot hensynet til pasientsikkerheten og kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten. Vår vurdering er at det ikke er tilstrekkelig å reagere med en mindre streng reaksjon.

Vedtak

Statens helsetilsyn begrenser din autorisasjon som lege i medhold av helsepersonelloven § 59 a første ledd. Følgende vilkår gjelder for begrensningen:

  • Du må som lege arbeide i en underordnet stilling i et arbeidstaker/arbeidsgiverforhold.
  • Du kan ikke arbeide som selvstendig legevaktlege eller som selvstendig lege i annen akuttmedisinsk virksomhet. Eventuelt kan du arbeide som underordnet lege i offentlig legevakt, enten med administrative arbeidsoppgaver eller under veiledning fra overordnet lege med godkjent spesialitet.
  • Du må motta regelmessig veiledning 1-2 ganger i måneden.
  • Veileder må være en overordnet lege med godkjent spesialitet. Veileder må hver sjette måned sende inn rapport til Statens helsetilsyn med beskrivelse av veiledningen og en kort vurdering av din progresjon.
  • Arbeidsgiver og veileder må skriftlig bekrefte overfor Statens helsetilsyn at de er kjent med bakgrunnen for begrensningene i din autorisasjon, og med forpliktelsene knyttet til rapportering og veiledning.
  • Du må informere Statens helsetilsyn om hvem som er din arbeidsgiver, og Statens helsetilsyn må godkjenne arbeidsforholdet før tiltredelse. Ved eventuelt bytte av arbeidsgiver, må ny arbeidsgiver godkjennes av Statens helsetilsyn før tiltredelse.
  • Din arbeidsgiver må forplikte seg til umiddelbart å varsle Statens helsetilsyn om eventuelle uregelmessigheter i din yrkesutøvelse eller dersom du bryter vilkårene som Statens helsetilsyn har satt. Med uregelmessigheter menes i denne sammenheng forhold som gjelder mulige brudd på kravet til faglig forsvarlig helsehjelp.
  • Du og arbeidsgiver må varsle Statens helsetilsyn ved endringer i eller opphør av arbeidsforholdet.

Du må selv skaffe både stilling og veileder som tilfredsstiller de fastsatte vilkårene for begrensningen. Du kan ikke arbeide som lege før du har et arbeidsforhold som Statens helsetilsyn har godkjent.

Du har selv ansvaret for å etterleve vilkårene som er satt for din begrensede autorisasjon, og du må selv sørge for finansieringen av veiledningsordningen. Vi gjør oppmerksom på at det vil være grunnlag for å vurdere tilbakekall av din autorisasjon som lege hvis du ikke innretter deg i samsvar med de fastsatte vilkårene, jf. helsepersonelloven § 57 første ledd.

Vi sender melding om vedtaket til berørte instanser og informerer i egne brev Pasient- og brukerombudet i XXXX, Norsk Pasientforening og XXXX kommune om utfallet av tilsynssaken, se vedlagte kopier.

Klagerett

Du har rett til å klage på vedtaket, jf. forvaltningsloven § 28. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. Vi viser til vedlagte informasjonsskriv som har nærmere opplysninger om reglene for klage.

En eventuell klage sender du til Statens helsetilsyn. Det er Statens helsepersonellnemnd som er klageinstans, jf. helsepersonelloven § 68 andre ledd.

Med hilsen

XXXX e.f.
assisterende direktør

XXXX
rådgiver

 

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Vedlegg:
Kopi av melding til aktuelle instanser
Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak
Kopi av brev til Pasient- og brukerombudet i XXXX i sak 1
Kopi av brev til Norsk Pasientforening i sak 2
Kopi av brev til XXXX kommune

Kopi til:
Advokat XXXX
Fylkesmannen i XXXX

Juridisk saksbehandler: rådgiver XXXX, tlf. XXXX
Helsefaglig saksbehandler: seniorrådgiver XXXX, tlf. XXXX

Lenker om tilsynssaker

Avgjørelser i enkeltsaker om svikt – søkeside

Enkeltsaker om svikt hos helsepersonell eller virksomhet i helse- og omsorgstjenesten (tilsynssaker), også varselsaker (§ 3-3 a)

Les mer om tilsynssaker

Les mer om klager og rettigheter i forhold til tilsynssaker