Hopp til hovedinnhold

Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Vedtak om advarsel

Statens helsetilsyn har vedtatt å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 første ledd. Vi har kommet til at du har brutt kravet til omsorgsfull hjelp i samme lovs § 4.

Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet.

Saksbehandlingen hos Statens helsetilsyn

Statens helsetilsyn viser til tilsynssak oversendt fra daværende Fylkesmannen i XXXX (nå XXXX) ved brev datert XXXX 2018 knyttet til din autorisasjon som helsefagarbeider. Tilsynssaken gjelder opplysninger om at du har brukt fysisk makt, blant annet ved slag og trussel overfor XXXX, født XXXX, død XXXX 2017 (heretter kalt pasienten).

Vi orienterte deg i brev datert XXXX 2018 om at vi ville vurdere å gi deg en administrativ reaksjon etter helsepersonelloven. Du uttalte deg til dette i brev datert XXXX 2018.

Saksforholdet

Du er utdannet ved ukjent sted og fikk autorisasjon som helsefagarbeider den XXXX. Du er født XXXX og ditt helsepersonellnummer er XXXX.

Tilsynssaken ble opprettet på bakgrunn av melding fra XXXX, XXXX kommune, datert XXXX 2017.

På tidspunktet for de aktuelle hendelsene arbeidet du som helsefagarbeider i XXXX kommune ved XXXX. Det fremgår av arbeidsgivers innstilling til disiplinær reaksjon datert XXXX 2017, at du i møte med avdelingssykepleier og fungerende institusjonssjef den XXXX 2017 innrømmet å ha slått en pasient den XXXX 2017. Det fremgår videre av sakens dokumenter at du i brev av XXXX 2017 ble gitt varsel om oppsigelse fra XXXX, XXXX kommune. Statens helsetilsyn er ikke kjent med din nåværende arbeidssituasjon. Vi har innhentet informasjon fra AA- registeret og det fremkommer der at du sluttet å arbeide ved XXXX den XXXX 2018.

Statens helsetilsyn har vurdert saken på grunnlag av din uttalelse og dokumentene du har fått oversendt tidligere i saksbehandlingen. Under gjør vi rede for de forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.

Opplysninger fra arbeidsgiver

Hendelsen XXXX 2017

XXXX mottok den XXXX 2017 en bekymringsmelding fra en ansatt om deg og den behandlingen du skal ha gitt XXXX, født XXXX, død XXXX 2017, på nattevakt den XXXX 2017.

Følgende fremgår av bekymringsmeldingen:

«XXXX gjorde ikke det han sa og det førte til at han klemte håndleddet XXXX og kastet hånden XXXX på rullatoren. Da begynte XXXX å skrike og klore. Da ble han enda mer hardhendt og gjorde det samme med andre hånden XXXX. Når vi skulle ta XXXX fra stolen til sengen dro han XXXX fra XXXX overarm uten å kommunisere med XXXX. Jeg la merke til at XXXX ble veldig usikker og redd. XXXX satt på sengekanten, skrek og prøvde å slå XXXX. Når XXXX prøvde på det slo XXXX XXXX hardt på XXXX lår og sa «hvis du slår meg, slår jeg deg». Der reagerte jeg ved å holde meg rundt munnen. Han la merke til at jeg ikke syntes det var greit, så sa han at man må være litt voldelig mot XXXX ellers hører XXXX ikke på oss».

Øvrige opplysninger fra arbeidsgiver

Din arbeidsgiver har opplyst at avdelingen det dreier seg om er en somatisk avdeling, med en beboergruppe der det sjelden er aktuelt med bruk av tvang etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A. Det var aldri aktuelt å vurdere dette for den aktuelle pasienten. 

Din arbeidsgiver har videre opplyst, og det fremgår også av tiltaksplanen til pasienten, at det var viktig å bruke god tid og informere om hva som skulle skje før og under «stell-situasjonen». Videre fremgår det i tiltaksplanen at det varierte om og hvordan pasienten samarbeidet. Tiltakene var å bruke tid, veilede og informere.

Det fremgår videre av opplysningene fra arbeidsgiver at det foreligger andre klager på deg. Dette er hendelser fra 2014. Ved to anledninger har arbeidsgiver mottatt klager på din oppførsel fra pasienter, og ved to anledninger har arbeidsgiver mottatt klager på din oppførsel overfor pasienter av andre ansatte. Klagene gjelder at du ikke har hjulpet pasienter som trengte hjelp, for eksempel til skifte av nattbleie, og hardt tilsnakk. Du har ikke erkjent disse forholdene.

Disse klagene er fra 2014 og er tatt opp med deg av arbeidsgiver i egne møter den XXXX og XXXX 2014. Det fremgår av møtereferat at du har fått beskjed fra arbeidsgiver om å snakke rolig og tydelig til pasienter. Du benekter i møtet med arbeidsgiver den XXXX 2014 at du ikke har hjulpet pasienter som trengte hjelp, og å ha snakket hardt til de to pasientene. Det fremgår av referatet at du mener det kan være språklige misforståelser. Statens helsetilsyn vurderer på bakgrunn av tiden som er gått og opplysningene for øvrig, at det ikke er grunnlag vurdere dette nærmere.

Utdrag fra referater fra møter med arbeidsgiver

Av referat fra møte med arbeidsgiver, ved fungerende institusjonssjef XXXX og avdelingsleder XXXX, og deg den XXXX 2017 fremgår det at du har uttalt «hvis du slår meg, slår jeg deg» til pasienten. Du svarte på spørsmål om du har slått pasienten på låret at du «kanskje har dasket pasienten på låret».

Av referat fra møte med arbeidsgiver (samme deltagere som ved møtet den XXXX 2017) den XXXX 2017 fremkommer det at du, etter spørsmål fra arbeidsgiver, svarte at du hadde slått pasienten på låret.

Det fremgår av referat fra møte den XXXX 2017 at din kollega som var sammen med deg på nattevakten, bekreftet overfor arbeidsgiver det hun opplevde på nattevakt med deg den XXXX 2017.

Utdrag fra dine uttalelser til Fylkesmannen i XXXX og Statens helsetilsyn

I din uttalelse til Fylkesmannen av XXXX 2017 avviste du å ha slått pasienten. Du viser til at den aktuelle pasienten ofte ikke ønsket å bli stelt, og at dette var godt kjent i avdelingen. Dette ble ofte etterkommet, men noen ganger måtte pasienten stelles for å unngå infeksjoner.

Den aktuelle natten vurderte du at pasienten måtte stelles da XXXX var «tilgriset med avføring», og nettopp hadde hatt urinveisinfeksjon som hadde vært behandlet på sykehus.

Du forklarer at du stod på huk for å ta av støttestrømper for natten. Du beskriver at pasienten sparket og slo, og du forsøkte å få kontroll over pasientens ben. Du opplevde at situasjonen var meget krevende, og du har innsett at du kan ha sagt noe upassende som førte til denne misforståelsen. Du forklarer at du kan ha sagt: «Hvis du slår meg så slår jeg deg». Du uttaler at dette ikke er greit, og at det overhodet ikke var ment som en trussel. Du viser til at din tanke var at dette var et spørsmål for å nå gjennom til et menneske som du opplevde som utagerende og voldelig. Du viser også til at det kan ha kommet en «klaskelyd» da pasientens ben møtte din arm i forbindelse med at du forsøkte å få kontroll over situasjonen. Du mener at dette kan være forklaringen på det som din kollega hørte da hun var inne på badet for å rydde opp etter stellet.

Du uttaler videre at du ser alvorligheten i å si ting til pasienter som kan oppleves som truende. Du mener det er uakseptabelt og ikke skal forekomme. Du reflekterer videre over at du selv kom i skade for å si noe som du oppfatter som uakseptabelt, og har tanker om at du i tidsrommet var i en stresset privat livssituasjon. Du motsetter deg på det sterkeste at du har slått beboer.

Du viser også til at du fikk tilbakemeldinger fra arbeidsgiver fra 2014 om at du kunne bli oppfattet som høyrøstet og overengasjert, noe du tror skyldes din kulturelle bakgrunn. Du viser til at du har jobbet med dette og fått gode tilbakemeldinger fra arbeidsgiver i medarbeidersamtaler.

I din uttalelse til Statens helsetilsyn av XXXX 2018 viser du til at du må jobbe med ditt eget sinne. Du viser til at du ikke har vært fysisk med pasienten men innser at din måte å uttrykke deg på ikke er passende i yrkessammenheng. Du viser til at du har sagt til din leder at du ikke har slått din pasient. Du har holdt beina til pasienten grunnet pasientens sparking, kloring og slag.

Avslutningsvis viser du til at du ønsker å blir flinkere til å regulere eget stemmenivå.

Statens helsetilsyns vurdering

Statens helsetilsyn har vurdert om du brukte fysisk makt, herunder slag og trussel under stell av pasienten den XXXX 2017 og derved handlet i strid med kravet til omsorgsfull hjelp i helsepersonelloven § 4 første og andre ledd.

Helsepersonelloven § 4 første og andre ledd lyder:

«Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og bruker § 2-5.»

Helsepersonelloven § 4 stiller krav til faglig forsvarlighet, omsorgsfull hjelp og til det enkelte helsepersonells profesjonsutøvelse. Forsvarlighetskravet innebærer en plikt til å opptre i samsvar med de til enhver tid gjeldende faglige normer. Hva som er forsvarlig avgjøres på bakgrunn av en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, og ikke etter hvordan helsepersonellet ideelt burde ha opptrådt.

Dersom Statens helsetilsyn kommer til at du har handlet i strid med helsepersonelloven § 4, vil vi vurdere om du skal gis en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 første ledd.

Helsepersonelloven § 56 første ledd lyder:

«Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, til å påføre pasienter og bruker en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten».

I saker der Statens helsetilsyn vurderer å gi en advarsel har Statens helsetilsyn bevisbyrden. Dette innebærer at vi må sannsynliggjøre at vilkårene for å gi en advarsel er oppfylt før vi kan treffe vedtak. Alminnelig sannsynlighetsovervekt er som hovedregel tilstrekkelig. Det vil si at vi legger til grunn det saksforholdet vi mener er mest sannsynlig.

Hendelsen XXXX 2017

Statens helsetilsyn legger til grunn at du handlet slik din kollega har beskrevet til arbeidsgiver. Din kollega har blant annet forklart at du klemte pasientens håndledd og kastet hånden XXXX på rullatoren. Du skal ha blitt enda mer hardhendt og gjorde det samme med pasientens andre hånd da pasienten begynte å skrike og klore. Du har erkjent at du kan ha brukt ordene «hvis du slår meg, slår jeg deg», og at du brukte fysisk makt for å gjennomføre vask og skift av klær. Vi viser til at du har innrømmet å ha holdt bena til pasienten for å få kontroll over situasjonen.

Du har også overfor arbeidsgiver erkjent å ha slått pasienten på låret, men i dine uttalelser til tilsynsmyndigheten har du benektet dette. Vi finner det lite sannsynlig at du innrømmet å ha slått pasienten dersom det ikke var tilfelle, og vi finner det også lite sannsynlig at din kollega skal ha løyet om dette. Vi legger derfor til grunn at du slo pasienten på låret og truet XXXX i stell-situasjonen.

God praksis

Helsepersonell skal ha oppmerksomhet på å opptre og hjelpe pasienter på en måte som ivaretar deres behov for trygghet og verdighet. Det innebærer å ha oppmerksomhet på pasientens reaksjoner og avpasse hjelpen slik at pasienten hele tiden er med på hva som skal skje. Det er avgjørende at helsepersonell er kjent med og handler i tråd med den enkeltes tiltaksplan.

Dersom pasienter motsetter seg hjelp helt eller delvis er det helsepersonells ansvar å ha kunnskap om hvordan man opptrer i slike situasjoner. For denne pasienten var det kjent at XXXX kunne motsette seg hjelp og det var utarbeidet tiltaksplan for slike situasjoner, der god informasjon og å bruke god tid var de aktuelle tiltakene. 

Som helsepersonell vil man kunne møte på situasjoner som oppleves utfordrende og som kan være vanskelige å håndtere. Det er en forutsetning at helsepersonell evner å opptre med faglig profesjonalitet og omsorg i slike situasjoner. Dersom helsepersonell blir oppmerksom på at de ikke evner å håndtere en situasjon på en god måte er det helsepersonellets ansvar å innhente hjelp.  

Vår vurdering

På bakgrunn av saksforholdet slik det er beskrevet ovenfor, legger Statens helsetilsyn til grunn at du slo pasienten på låret og truet XXXX under stell av pasienten den XXXX 2017.

Statens helsetilsyn finner at du har brukt fysisk makt, herunder slag, og trussel i stellet. Problemstillingen er om du ved å bruke denne type makt overfor pasienten har handlet i strid med kravet til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp i helsepersonelloven § 4.

Du skulle opptrådt rolig og tilnærmet deg situasjonen uten bruk av makt. Du kunne brukt mer tid og forklart og informert, slik tiltaksplanen beskrev. Dersom ikke dette førte fram eller du ble oppmerksom på at du selv ikke taklet situasjonen skulle du bedt din kollega overta for deg. Bytte av pleier kan endre slike situasjoner.

Din handlemåte tyder på at du ikke hadde pasientens samlede fysiske og psykiske behov i fokus. Etter vår vurdering viste du også manglende kunnskap og forståelse for pasientens behov for trygghet og sikkerhet, og for ditt ansvar som helsepersonell. Å opptre som du gjorde i denne situasjonen, med bruk av fysisk makt, slag og trussel, utsatte pasienten for krenkelser og belastende opplevelse.   

På denne bakgrunn finner Statens helsetilsyn at du ved å bruke fysisk makt og trussel under stell av pasienten, har handlet i strid med kravet til omsorgsfull hjelp i helsepersonelloven § 4.

Vurdering av om du skal gis en advarsel

Statens helsetilsyn har kommet til at du har brutt helsepersonelloven § 4. Vi vil derfor vurdere om du skal gis en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 første ledd, som lyder:

«Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, til å påføre pasienter og bruker en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten.»

For å gi advarsel er det for det første et vilkår at du har handlet forsettlig eller uaktsomt. Vurderingstemaet i denne saken er om du har handlet uaktsomt. I denne vurderingen skal Statens helsetilsyn ta stilling til om du kan bebreides. Vi legger blant annet vekt på om du hadde handlingsalternativer i den aktuelle situasjonen.

Statens helsetilsyns vurdering er at du kunne vært oppmerksom og forberedt på at pasienten kunne komme til å utviste utagerende atferd, slik at du ikke lot deg styre av din egen reaksjon på pasientens slag. Vår vurdering er videre at du hadde handlingsalternativer, idet du kunne overlatt ansvaret for pasienten til en annen ansatt.

Statens helsetilsyn har på dette grunnlag kommet til at du handlet uaktsomt.

Det andre vilkåret som må være oppfylt er at handlingen er egnet til å «medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten», «påføre pasienter og bruker en betydelig belastning» eller til i «vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten». Det er ikke avgjørende om handlingen i den aktuelle saken faktisk har fått slike konsekvenser. Det å slå er egnet til å påføre pasienter en betydelig belastning og til å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten i vesentlig grad.

Hovedvilkårene for å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 første ledd er oppfylt. Statens helsetilsyn skal likevel foreta en skjønnsmessig vurdering av om du skal gis en advarsel. En slik vurdering skjer med utgangspunkt i formålet med å gi advarsel, som er å reagere på alvorlige overtredelser av helsepersonelloven. Reaksjonen skal bidra til å fremme pasientsikkerhet, kvalitet i helse- og omsorgstjenesten og til å forhindre fremtidige lovbrudd.

Vi har merket oss at du i ettertid ser at du burde handlet annerledes og at du må jobbe med ditt eget sinne. Vår vurdering er imidlertid at hendelsen er så alvorlig og at din adferd avviker i så stor grad fra forventet atferd hos en helsefagarbeider at du skal gis en advarsel.

Statens helsetilsyn har etter en samlet vurdering kommet til at overtredelsen av helsepersonelloven er så alvorlig at du skal gis en advarsel.

Konklusjon

Statens helsetilsyn har vedtatt å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 første ledd. Vi har kommet til at du har brutt kravet til omsorsgsfull hjelp i helsepersonelloven § 4.

Vi sender informasjon om vedtaket til Inspektionen för vård och omsorg (IVO) i Sverige, Styrelsen for Patientsikkerhed i Danmark og andre aktuelle instanser (arbeidsgiver, avtalepart, etc.). Se vedlagte kopi.

Klagerett

Du har rett til å klage på vedtaket, jf. forvaltningsloven § 28. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. Vi viser til vedlagte informasjonsskriv som har nærmere opplysninger om reglene for klage.

En eventuell klage sender du til Statens helsetilsyn. Det er Statens helsepersonell­nemnd som er klageinstans, jf. helsepersonelloven § 68 andre ledd.  

Med hilsen

XXXX e.f.
XXXXXX

assisterende direktør
seniorrådgiver

 

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Vedlegg:
Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak
Kopi av melding til Inspektionen för vård och omsorg (IVO) og Styrelsen for Patientsikkerhed

Kopi:
Fylkesmannen i XXXX
XXXX i XXXX kommune

Juridisk saksbehandler: seniorrådgiver XXXX, tlf.  XXXX
Helsefaglig saksbehandler: seniorrådgiver XXXX, tlf. XXXX

Lenker om tilsynssaker

Avgjørelser i enkeltsaker – søkeside

Enkeltsaker fra helse- og omsorgstjenesten og varselsaker (§ 3-3 a)

Les mer om tilsynssaker