Sykepleier delte personlige problemer og søkte trøst og støtte hos pasient – autorisasjonen ble begrenset
Kolleger oppfattet en sykepleier som grenseløs overfor en pasient, ved at sykepleieren fortalte for mye om sitt privatliv. Sykepleieren tok over oppgaver som gjaldt pasienten fra den som hadde ansvaret. Pasientens psykolog meldte bekymring til arbeidsgiver om at sykepleieren tok pasienten med på tur ut av klinikken, brukte ekstra tid og søkte pasientens oppmerksomhet og omsorg.
Sykepleieren viste manglende dømmekraft ved å innlede privat kontakt. Ikke å skjelne mellom pasientens og sine egne behov var i strid med kravene til en sykepleiers etiske holdninger og atferd.
Statens helsetilsyn la vekt på at sykepleieren innså feilen, selv avsluttet relasjonen og ba om behandling og veiledning knyttet til rollesammenblanding. Vilkårene for å kalle tilbake sykepleierens autorisasjon var oppfylt, men Statens helsetilsyn kom til at det å begrense autorisasjonen var tilstrekkelig for å ivareta hensynet til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit til helsetjenesten. Den begrensede autorisasjonen gjaldt arbeid i kommunal bo- og hjemmetjeneste der sykepleieren arbeidet da vedtaket ble fattet, under veiledning og med rapportering til Statens helsetilsyn.
Statens helsetilsyn avgjør hvert år et betydelig antall tilsynssaker overfor helsepersonell og virksomheter i helsetjenesten basert på informasjon om enkelthendelser. Noen av disse blir publisert på denne nettsiden i anonymisert form. Sakene er ment som eksempelsaker for at virksomheter og personell skal ha nytte av dem og for å informere om vår virksomhet, og ikke som en hjelp til identifisering av enkeltsaker og enkeltpersonell.
Offentlighetens krav på innsyn i enkeltsaker er ivaretatt gjennom at alle kan be om innsyn i enkeltdokumenter, basert på offentlig tilgjengelige postlister.
Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1
Vedtak om begrensning av autorisasjon som sykepleier
Statens helsetilsyn har vedtatt å begrense din autorisasjon som sykepleier i medhold av helsepersonelloven § 59. Vi har, til tross for at vilkårene for tilbakekall av din autorisasjon er oppfylt, kommet til at du kan anses skikket til å utøve virksomhet som sykepleier på bestemte vilkår.
Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet.
Saksbehandlingen hos Statens helsetilsyn
Statens helsetilsyn viser til tilsynssak oversendt fra Fylkesmannen i XXXX ved brev av XXXX. Tilsynssaken gjelder at du innledet en privat relasjon til XXXX, født XXXX (heretter kalt pasienten), som du var behandler for.
Vi orienterte deg i brev av XXXX om at vi ville vurdere å tilbakekalle din autorisasjon. Du uttalte deg til dette i brev av XXXX, fra advokat XXXX.
Den XXXX var du i møte i Statens helsetilsyn sammen med advokat XXXX. Vi sendte deg den XXXX referat fra møtet, som du kommenterte i brev datert XXXX.
Saksforholdet
Du er utdannet ved Høgskolen i XXXX og fikk autorisasjon som sykepleier den XXXX. Du er født XXXX og ditt helsepersonellnummer er XXXX. På tidspunktet for den aktuelle hendelsen arbeidet du som sykepleier ved XXXX behandlingssenter (XXXX). Arbeidsforholdet ble avsluttet den XXXX som følge av hendelsen. Fra XXXX har du arbeidet ved XXXX bo- og hjemmetjeneste XXXX kommune.
Statens helsetilsyn har vurdert saken på grunnlag av dine uttalelser og dokumentene du har fått oversendt tidligere i saksbehandlingen. Under gjør vi rede for forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.
Din kontakt med pasienten
Det fremgår av uttalelsene fra XXXX at du begynte i 100 % turnusstilling som miljøterapeut/sykepleier XXXX. Samtidig med dette gikk du gjennom XXXX. Pasienten var innlagt til døgnbehandling ved XXXX fra XXXX til XXXX da XXXX ble tilbakeført til XXXX.
Din arbeidsgiver har redegjort for flere observasjoner som ga bekymring for at du hadde en for tett relasjon med pasienten. I XXXX og XXXX fungerte du som vikar for pasientens hovedkontakt. Da hovedkontakten kom tilbake fortsatte du å ta over oppgaver relatert til pasienten, noe som medførte store utfordringer i samarbeidet mellom hovedkontakten og pasienten. Dine kolleger opplevde deg som grenseløs overfor pasienten, og de mente du fortalte XXXX for mye om ditt privatliv. Du fikk tilbakemelding om dette.
XXXX tok du med deg pasienten på et XXXX på din XXXX, uten at dette var avklart med pasientens hovedbehandler. Du journalførte ikke kafébesøket eller hva dette dreide seg om. Du skulle på det tidspunktet ha hatt en samtale med en annen pasient, men dette prioriterte du ikke. Du fikk tydelig tilbakemelding fra arbeidsgiver inne på vaktrommet om at dette ikke var greit. Pasienten uttrykte deretter misnøye over at personalet hadde «kjeftet» på deg. Pasientens psykolog meldte bekymring til klinikkleder om at du tok pasienten med på tur ut av klinikken, brukte ekstra tid med XXXX og søkte XXXX oppmerksomhet og omsorg.
Dine kolleger observerte også andre episoder der du hadde tett kontakt med pasienten. I ferien din møtte du på en XXXX hvor personal og pasienter fra behandlingssenteret også var, og satt ved siden av pasienten for å bli trøstet av XXXX. Du ble med pasienten på XXXX, til tross for at det var planlagt at XXXX skulle følges av en av dine kolleger på grunn av din tette kontakt med pasienten. Du gikk overtid for å kunne vente på pasienten og dra ut og XXXX sammen med XXXX. Du har blitt observert utenfor pasientens dør etter din arbeidstid, og medpasienter har reagert på at dere tilbragte mye tid sammen. Flere av dine kolleger har meldt fra til klinikkleder om at de var bekymret for din fungering, blant annet at du hadde påfallende tett kontakt med pasienter. Du har utlevert svært privat informasjon til pasienter og de har reagert på at du ikke gikk hjem etter jobb. Ifølge din arbeidsgiver har du hatt et seksuelt fokus i kommunikasjon med pasienter.
Ifølge opplysningene fra din arbeidsgiver har pasienten fortalt flere av sine medpasienter, som var innlagt på samme tidspunkt som XXXX, om flere episoder med seksuell kontakt mellom XXXX og deg. Den seksuelle kontakten skal ha foregått både på klinikken og i pasientens hjem.
Din arbeidsgiver viser til etiske retningslinjer for ansatte ved XXXX behandlingssenter som gir retningslinjer for forholdet mellom ansatte og pasienter, som du signerte XXXX. Retningslinjene har blitt gjennomgått med deg.
Dine uttalelser
Du hevder at episodene som er beskrevet av din arbeidsgiver hverken enkeltvis eller samlet er tilstrekkelig alvorlige til at det er rettslig grunnlag for å tilbakekalle autorisasjonen. Du viser til at du har tatt selvkritikk både for at du opprettet kontakt og hadde samtaler med pasienten på elektroniske plattformer, og for at det utviklet seg en for nær relasjon mellom deg og pasienten.
I tillegg har du tatt til deg arbeidsgivers tvil om hvorvidt du er egnet til å arbeide innenfor XXXX. Du har tilpasset din yrkesutøvelse ved at du ikke lenger jobber på dette feltet. Du har sett og erfart at denne pasientgruppen vekker en sårbarhet i deg, noe du ikke tidligere var klar over. Du har ikke til hensikt å gå tilbake til XXXX uten tilstrekkelig XXXX.
Du har kommentert de aktuelle pasienthendelsene. Du hevder at XXXX var på om lag en time, og at det på forhånd var avklart med psykolog og miljøterapeut. Etter besøket skal det ha blitt avgitt muntlig rapport til psykologen. Du viser til avdelingens rutiner, og at du la til grunn at andre enn deg journalførte besøket. Du fikk negativ tilbakemelding på besøket, men tilbakeviser at du skal ha avlyst en samtale med en annen pasient som følge av besøket. Ifølge deg ble tilbakemeldingen til deg gitt i pasientens nærvær. Du erkjenner at du var på XXXX da det ble XXXX, men stiller deg ellers uforstående til fremstillingen. Du benekter at du skal ha gått på XXXX med pasienten og du har ikke kjennskap til at XXXX var lagt opp for å hindre deg i å ha kontakt med pasienten. Når det gjelder XXXX, så ble den organisert etter ønske fra en annen pasient. Du forsøkte å få noen andre til å dra, uten å lykkes, og du sendte e-post om dette til sjefen din. Videre forklarer du at du ikke sto utenfor pasientens dør, men på kjøkkenet og gav XXXX en tilbakemelding om XXXX.
Du oppgir at du gjennomgikk et XXXX og at dette preget deg XXXX. Det er riktig at du søkte sosial støtte blant kolleger rundt dette, men mener dette var på linje med det dine kolleger gjorde. Du ser i ettertid at du hadde en nedsatt fungering i jobben og at du burde ha blitt sykmeldt på et tidligere tidspunkt. Ditt problem var at verken ledelse eller kolleger tok opp sine bekymringer, knyttet til din funksjon, med deg på en konstruktiv måte. Etter sykmeldingsperioden observerte din arbeidsgiver en forbedring hos deg hvor du ble beskrevet som roligere, mer samlet og fokusert, noe som ifølge deg viser at tilretteleggingen hadde en funksjon.
Du erkjenner at du opplevde å bli XXXX av enkelte pasienter/episoder, og at dette førte til ett tilfelle av gråt. Du har felt tårer i samtaler med pasienten. Disse tilfellene gjelder ifølge deg ikke XXXX, men sorg knyttet blant annet til XXXX. Du benekter at du har søkt støtte hos pasienter generelt. I forhold til den aktuelle pasienten har du sett og tatt kritikk for at relasjonen ble privat. Du innså dette selv og avsluttet den private relasjonen i XXXX. XXXX ble du XXXX, at XXXX på sett og vis trumfet profesjonaliteten, noe du beklager sterkt.
I møte med Statens helsetilsyn XXXX redegjorde du for din relasjon til den aktuelle pasienten. Du erkjente at du hadde blandet jobb og privatliv, men presiserte at kontakten ikke var av seksuell karakter.
Uttalelse fra behandlere
Fastlege XXXX skriver den XXXX at XXXX har fulgt deg tett de siste XXXX. XXXX oppgir at du har hatt XXXX, noe som tidvis har preget deg i voksen alder. Du har slitt med XXXX, og du har gått regelmessig til XXXX siden XXXX.
Du gikk gjennom et XXXX XXXX. I denne perioden begynte du også å arbeide ved XXXX. På grunn av XXXX fikk du en ny episode med XXXX. I XXXX ble du XXXX. Du hadde da XXXX. På denne tiden fortalte du til fastlegen at du hadde fått kritikk fra din arbeidsgiver for din relasjon til enkelte pasienter. Din fastlege opplevde deg som reflektert rundt dette, men at du på grunn av egen livssituasjon ikke klarte å skille på hva som var rimelig å dele av private opplysninger til pasientene. Du ble anklaget for å ha et seksuelt forhold til en bestemt pasient, noe du opplevede som svært belastende. Du hadde flere støttesamtaler med din fastlege knyttet til dette. Du sluttet ved XXXX i XXXX og jobber nå i hjemmesykepleien i XXXX kommune.
Din fastlege opplever deg som XXXX. XXXX har ingen bekymringer knyttet til din fungering på arbeid. Du oppleves som engasjert og pliktoppfyllende.
XXXX opplyser den XXXX at du, på grunn av en forverring av XXXX, begynte i behandling hos XXXX i XXXX. Sammen med XXXX har du reflektert rundt hendelsen der du overinvolverte deg i en av pasientene ved XXXX. I følge din XXXX er du en reflektert og ressurssterk XXXX som har vært i stand til å reflektere over hvordan dette kunne skje og hvilke grep du kan ta for å unngå at det samme skal skje igjen.
Uttalelse fra XXXX bo- og hjemmetjeneste
Avdelingsleder XXXX skriver i brev av XXXX at du har vært ansatt ved XXXX bo- og hjemmetjeneste siden XXXX. Etter ønske fra deg hadde dere et møte XXXX. Du fortalte da avdelingsleder om tilsynssaken.
Du fortalte at tilsynssaken omhandlet din involvering med en pasient og at hendelsen skjedde i en periode hvor du ikke hadde det bra. Du hadde nettopp gjennomgått en XXXX. Du sa at du på eget initiativ avsluttet kontakten med pasienten fordi du etter hvert innså at det var feil.
Avdelingsleder opplyser at dere har avtalt at XXXX skal være din veileder. Dere skal i begynnelsen ha jevnlig veiledning der dere diskuterer etiske spørsmål som oppstår underveis i arbeidshverdagen. Hyppigheten på veiledningen kan eventuelt justeres underveis.
I perioden du har vært ansatt ved XXXX bo- og hjemmetjeneste har du fremstått som en dyktig og reflektert sykepleier med god sykepleiefaglig kompetanse. Du har på eget initiativ tatt kontakt med din leder vedrørende etiske spørsmål, som for eksempel da en bruker sendte deg en venneforespørsel på Facebook. Du var selv tydelig på at du måtte takke nei til forespørselen. Du bidrar positivt til arbeidsmiljøet og tar utfordringer og travle dager på strak arm.
XXXX opplyser at XXXX bo- og hjemmetjeneste er villige til å la deg arbeide der med en begrenset autorisasjon. De er klar over at dette kan medføre krav om veiledning/supervisjon og at de må rapportere til Statens helsetilsyn ved eventuelle uregelmessigheter knyttet til ditt arbeid.
Statens helsetilsyns vurdering
Statens helsetilsyn har på bakgrunn av opplysningene i saken vurdert om det er grunnlag for å tilbakekalle din autorisasjon som sykepleier. Vilkårene for tilbakekall følger av helsepersonelloven § 57 første ledd. Bestemmelsen ble endret 1. juli 2019, og på tidspunktet for de aktuelle hendelsene lød bestemmelsen slik:
«Statens helsetilsyn kan kalle tilbake autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning dersom innehaveren er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning, grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, grove pliktbrudd etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, eller på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen.»
De sentrale vurderingstema er om du, ved å privatisere forholdet til en pasient er uegnet til å utøve ditt yrke som sykepleier forsvarlig på grunn av «grov mangel på faglig innsikt», «uforsvarlig virksomhet» og/eller på grunn av «atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen».
En viktig bestemmelse i vurderingen av om du har utvist «grov mangel på faglig innsikt» eller «uforsvarlig virksomhet» er helsepersonelloven § 4 første ledd, som lyder:
«Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.»
I saker der Statens helsetilsyn vurderer å gi helsepersonell en administrativ reaksjon, har Statens helsetilsyn bevisbyrden. Dette innebærer at vi må sannsynliggjøre at vilkårene for tilbakekall er oppfylt før vi kan treffe vedtak. Alminnelig sannsynlighets-overvekt er som hovedregel tilstrekkelig. Det vil si at vi legger til grunn det saksforholdet vi mener er mest sannsynlig.
Saksforholdet vi legger til grunn
Vi har merket oss at det er uenighet mellom deg og din arbeidsgiver om i hvilken grad enkeltepisoder med kontakt som har vært observert av kolleger har vært av privat karakter. Hvorvidt episodene skyldes ditt ønske om privat kontakt med pasienten, finner vi ikke har avgjørende betydning for vår vurdering. Det avgjørende er at din arbeidsgiver har oppfattet at du har privatisert forholdet til pasienten. Du har erkjent at dette skjedde XXXX og opplyser selv at du avsluttet den private relasjonen til pasienten i XXXX. Det fremgår av uttalelsene fra din fastlege og XXXX at du har fått hjelp til å reflektere over og bearbeide hendelsen hvor du har involvert deg for mye i en pasient. Statens helsetilsyn legger derfor til grunn at du innledet et privat og intimt forhold til en pasient som var innlagt ved ditt arbeidssted. Vi legger til grunn at forholdet var intimt ved at du delte informasjon om personlige problemer med pasienten, og søkte støtte og trøst hos XXXX.
Statens helsetilsyn finner ikke grunnlag for at forholdet mellom deg og pasienten har vært seksuelt.
Uforsvarlig virksomhet
Vurderingstemaet under dette punktet er om du, ved å innlede et privat, intimt forhold til en pasient, må anses uegnet til å utøve ditt yrke som sykepleier forsvarlig på grunn av «uforsvarlig virksomhet».
Det følger av forsvarlighetskravet at helsepersonell skal utøve sin virksomhet i tråd med faglige normer og lovbestemte krav for yrkesutøvelsen, jf. Ot.prp. nr. 13 (1998-99). Dette innebærer også et krav om å følge en etisk standard. I forarbeidene til helsepersonelloven fremgår blant annet at helsepersonell som innleder et privat intimt forhold til noen de har, eller nettopp har hatt et pasientforhold til, også driver uforsvarlig virksomhet, og at dette kan være et utslag av grov mangel på faglig innsikt.
Respekt for den enkelte pasients rettigheter, verdighet og integritet er et grunnleggende prinsipp for utøvelse av forsvarlig helsehjelp. Pasienter befinner seg ofte i en situasjon som skaper en spesiell form for sårbarhet og avhengighet. Profesjonelt helsepersonell må være i stand til å vise pasienter nærhet, støtte og omsorg, uten å bidra til privatisering av relasjonen. Dette gjelder uavhengig av om pasienten ønsker eller tar initiativ til en slik dreining av forholdet. Det er helsepersonellets ansvar å ha kunnskap om og innsikt i pasientens reaksjoner, og beskytte pasienten dersom det oppstår følelser som motvirker den profesjonelle relasjonen. I slike situasjoner forventes det at helsepersonellet tar initiativ til å søke råd og veiledning, og avslutter relasjonen på en ordnet måte.
En behandlingsrelasjon er i utgangspunktet et skjevt maktforhold hvor behandleren besitter kompetanse til å hjelpe pasienten med helseproblemer. I forløpet av en profesjonell behandlingsrelasjon vil pasienter regelmessig vise sin sårbarhet. I møte med helsepersonell vil det kunne oppstå en opplevelse av både bekreftelse, avhengighet, spesiell forståelse og nærhet fra pasientens side. Som helsepersonell har du tilgang på andre personlige opplysninger om pasienten via dokumenter og annet, som du utenom din profesjonelle behandlende rolle ikke ville hatt tilgang til. Denne maktubalansen er særlig fremtredende i behandlingsrelasjoner hvor helsepersonell yter helsehjelp til pasienter med XXXX og/eller XXXX, hvor pasienten ofte vil være i en særlig sårbar situasjon.
Selv om partene, i et privat forhold som springer ut av en behandlingsrelasjon, opplever forholdet som likestilt og likeverdig, vil det likevel være preget av en underliggende skjevhet og ubalanse som kan bli tydelig og kommer til uttrykk dersom det oppstår problemer i forholdet. Dette er en risiko helsepersonell ikke må utsette pasienter for. Dersom en sykepleier innleder privat kontakt, er dette uttrykk for manglende dømmekraft ved at hun/han ikke er i stand til å skjelne mellom sine egne og pasientens behov.
Etter Statens helsetilsyns vurdering har du vist manglende rolleforståelse som sykepleier gjennom å privatisere relasjonen til pasienten.
Statens helsetilsyn har på denne bakgrunn kommet til at du er uegnet til å utøve ditt yrke som sykepleier forsvarlig på grunn av «uforsvarlig virksomhet», jf. helsepersonelloven § 57 første ledd.
Grov mangel på faglig innsikt
Statens helsetilsyn har vurdert om du, ved å privatisere forholdet til en pasient, må anses uegnet til å utøve ditt yrke som sykepleier forsvarlig på grunn av «grov mangel på faglig innsikt».
Vilkåret om grov mangel på faglig innsikt vil være oppfylt når helsepersonell i vesentlig grad svikter med tanke på grunnleggende kompetansekrav. Dette vilkåret har også nærhet til uforsvarlig virksomhet som er drøftet ovenfor, da den uforsvarlige virksomheten ofte vil være uttrykk for en underliggende grov mangel på faglig innsikt.
Statens helsetilsyn betrakter det som en alvorlig kompetansesvikt og et grovt tillitsbrudd når en sykepleier benytter behandlingsrelasjonen til en pasient til å fylle egne behov for støtte og trøst. Dette gjelder uavhengig av om det er sykepleieren eller pasienten som tar initiativ til forholdet. Du har i en for deg vanskelig tid, søkt trøst og støtte hos en pasient som selv hadde behov for hjelp fra helsetjenesten. Pasienter som er innlagt i helseinstitusjon, skal ikke oppleve å bli utsatt for situasjoner hvor de må tre støttende til for det personellet som er satt til å gi helsehjelp. Nødvendigheten av klare grenser mellom det profesjonelle og det private er en del av helsepersonells basiskunnskap. Som sykepleier forventes du å ha godt innarbeidede kunnskaper om, og holdninger til, dette kravet.
Å privatisere forholdet til en pasient, avdekker etter vår vurdering en grunnleggende mangel på faglig innsikt hos en sykepleier.
Statens helsetilsyn har derfor kommet til at du er uegnet til å utøve ditt yrke som sykepleier forsvarlig på grunn av «grov mangel på faglig innsikt», jf. helsepersonelloven § 57 første ledd.
Atferd uforenlig med yrkesutøvelsen
Statens helsetilsyn har videre vurdert om du, ved å innlede et privat forhold til en tidligere pasient, må anses uegnet til å utøve ditt yrke som lege på grunn av «atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen».
Med «atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen» menes at helsepersonell etter en konkret vurdering kan anses uegnet til å utøve sitt yrke på grunn av handlinger, i eller utenfor tjenesten, som medfører at allmennheten ikke lenger kan ha den nødvendige tillit til dem.
Helsepersonell representerer ikke bare seg selv, men også profesjonen og helse-tjenesten generelt. Virksomhet som sykepleier forutsetter en betydelig grad av allmenn tillit. Pasienter, pårørende, kolleger, arbeidsgivere og andre skal kjenne seg trygge på at sykepleiere og annet helsepersonell ikke utnytter sin stilling til å tilfredsstille egne behov og interesser. En forutsetning for å opprettholde nødvendig tillit blant pasienter og allmennheten for øvrig, er at sykepleiere opptrer i tråd med allment aksepterte etiske normer. Det forventes at du som sykepleier opptrer på en tilbørlig måte, både i og utenfor yrkesutøvelsen.
Det å innlede et privat, intimt forhold til en pasient innebærer et brudd på sykepleierens forpliktelser overfor pasientens rettigheter, verdighet og integritet. Et intimt forhold forstås i denne saken med at du har søkt trøst og nærhet hos pasienten samtidig som du har hatt samtaler om private, følelsesmessige tema. Statens helsetilsyn har kommet til at dine handlinger er i strid med kravene til etiske holdninger og atferd som forventes av en sykepleier. Etter vår vurdering har du ved dine handlinger opptrådt på en måte som i betydelig grad er egnet til å svekke tilliten til deg som sykepleier, til helsepersonell generelt og helsetjenesten.
På denne bakgrunn har Statens helsetilsyn kommet til at du er uegnet til å utøve virksomhet som sykepleier på grunn av «atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen», jf. helsepersonelloven § 57 første ledd.
Vurdering av om vi skal tilbakekalle din autorisasjon som sykepleier
I vurderingen over kom vi til at vilkårene for å tilbakekalle din autorisasjon som sykepleier er oppfylt, jf. helsepersonelloven § 57 første ledd. Vi må likevel foreta en samlet vurdering av om din autorisasjon skal tilbakekalles. Formålet med å tilbakekalle en autorisasjon er å bidra til å sikre kvalitet i og tillit til helse- og omsorgstjenesten. Det er viktig at allmennheten har nødvendig tillit til helsepersonell og til helse- og omsorgstjenesten. Tilbakekall skal også beskytte nåværende og fremtidige pasienter mot helsepersonell dersom yrkesutøvelsen utgjør en risiko.
Tilbakekall av autorisasjon er en inngripende reaksjon. Statens helsetilsyn skal i hver enkelt sak vurdere om pasientsikkerheten, kvalitet i og tillit til helsetjenesten kan ivaretas ved en mindre inngripende reaksjon. Vi har derfor vurdert om det er nødvendig å tilbakekalle din autorisasjon, eller om du kan anses skikket til å arbeide som sykepleier under bestemte vilkår, jf. helsepersonelloven § 59 første og andre ledd, som lyder:
«Statens helsetilsyn kan begrense autorisasjonen til å gjelde utøvelse av bestemt virksomhet under bestemte vilkår.
Slik begrensning kan fastsettes i tilfeller der helsepersonell, til tross for at vilkårene for tilbakekall er oppfylt, anses skikket til å utøve virksomhet på et begrenset felt under tilsyn og veiledning.»
Vi har lagt vekt på at du har erkjent feilen du har begått. Du tok selv initiativ til å avslutte forholdet til pasienten. Du har tatt til etterretning at du, på grunn av personlige forhold, ikke kan jobbe med XXXX. Du har også tatt initiativ til behandling knyttet til rollesammenblanding, og du har informert din nåværende arbeidsgiver om situasjonen. Du har selv etterspurt veiledning i din nye jobb.
Statens helsetilsyn har, etter en konkret helhetsvurdering, kommet til at en begrensning av din autorisasjon som sykepleier er tilstrekkelig for å ivareta hensynet til pasientsikkerheten, kvaliteten i og tilliten til helsetjenesten.
Begrensningen innebærer at du kan utøve virksomhet som sykepleier ved XXXX bo- og hjemmetjeneste, XXXX kommune på følgende vilkår:
- Din arbeidsgiver må være kjent med bakgrunnen for vedtaket om begrensning av din autorisasjon.
- Du må motta faglig og personlig veiledning fra en kompetent fagperson.
- Det sentrale temaet for veiledningen må være rolleforståelse, herunder det å skille mellom privatrollen og behandlerrollen og hvilke risikofaktorer som kan føre til grenseoverskridende atferd.
- Din arbeidsgiver må forplikte seg til å rapportere til Statens helsetilsyn hver 6. måned, og ved eventuelle uregelmessigheter i ditt arbeid. Første rapporteringsdato er XXXX.
Statens helsetilsyn trenger en bekreftelse fra din arbeidsgiver på at de forplikter seg til å rapportere til Statens helsetilsyn i henhold til vilkårene. Bekreftelsene må oversendes oss innen tre uker.
Dersom du slutter i stillingen, bortfaller den begrensede autorisasjonen. Dersom du skulle få tilbud om ny stilling hos en annen arbeidsgiver, må du sende ny søknad med bekreftelse på at denne arbeidsgiveren er kjent med vilkårene for den begrensede autorisasjonen og aksepterer disse vilkårene.
Statens helsetilsyn gjør oppmerksom på at brudd på vilkårene vurderes som pliktbrudd, som kan medføre tilbakekall av den begrensede autorisasjonen, jf. helsepersonelloven § 57 første ledd. Dette gjelder uavhengig av om det er du selv eller andre som har brutt vilkårene. Du har selv ansvar for at alle vilkårene etterleves. Ved tilbakekall av den begrensede autorisasjonen vil du miste retten til å bruke yrkestittelen sykepleier og retten til å arbeide som sykepleier.
Vi sender informasjon om vedtaket til aktuelle instanser. Se vedlagte kopi.
Vedtak
Statens helsetilsyn finner at vilkårene for å tilbakekalle din autorisasjon som sykepleier i medhold av helsepersonelloven § 57 første ledd er oppfylt. Vi har imidlertid kommet til at du kan anses skikket til å utøve virksomhet som sykepleier på bestemte vilkår, jf. helsepersonelloven § 59.
Vi sender informasjon om vedtaket til aktuelle instanser, se vedlagte kopi. Vedlagt følger også rundskrivet IK-2/2017 «Informasjon til deg som har mistet din autorisasjon eller som har gitt frivillig avkall på den».
Klagerett
Du har rett til å klage på vedtaket, jf. forvaltningsloven § 28. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. Vi viser til vedlagte informasjonsskriv som har nærmere opplysninger om reglene for klage.
En eventuell klage sender du til Statens helsetilsyn. Det er Statens helsepersonell-nemnd som er klageinstans, jf. helsepersonelloven § 68 andre ledd.
Varsel til andre EU/EØS-land
Statens helsetilsyn sender varsel om begrensning i autorisasjon til ansvarlige myndigheter i alle EU/EØS-land, i tråd med forskrift om helsepersonell fra EØS-land og Sveits § 28. Varselet sendes elektronisk gjennom varslingsordningen IMI (Internal Market Information System).
Du har rett til å klage på varslingen, jf. forskriftens § 21a femte ledd. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. En eventuell klage sender du til Statens helsetilsyn. Det er Helseklage som er klageinstans.
Med hilsen
XXXX
XXXX
XXXX
XXXX
Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift
Vedlegg:
Kopi av melding til aktuelle instanser
Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak
Rundskriv IK-2/2017
Kopi til:
Advokatfirmaet XXXX
Fylkesmannen i XXXX
Juridisk saksbehandler: seniorrådgiver XXXX, tlf. XXXX
Helsefaglig saksbehandler: seniorrådgiver XXXX, tlf. XXXX
Lenker om tilsynssaker
Avgjørelser i enkeltsaker – søkeside
Enkeltsaker fra helse- og omsorgstjenesten og varselsaker (§ 3-3 a)