Hopp til hovedinnhold

Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Vedtak om tilbakekall av XXXX autorisasjon som provisorfarmasøyt

Statens helsetilsyn har vedtatt å tilbakekalle XXXX autorisasjon som provisorfarmasøyt i medhold av helsepersonelloven § 57 første ledd. Vi har kommet til at XXXX er uegnet til å utøve yrket som provisorfarmasøyt forsvarlig fordi XXXX har utvist en «atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen» som provisorfarmasøyt.

Dette innebærer at XXXX ikke lenger kan arbeide eller titulere seg som provisorfarmasøyt i Norge.

Vedtaket kan påklages innen tre – 3 – uker.

Saksbehandlingsprosessen

Statens helsetilsyn fikk ved brev XXXX fra Fylkesmannen i XXXX oversendt en tilsynssak vedrørende XXXX virksomhet som provisorfarmasøyt.

Tilsynssaken gjelder at XXXX skal ha forfalsket resepter på veksthormonet Genotropin og tatt ut legemiddelet selv. XXXX skal i tillegg ha opprettet fiktive kunder for å både ta ut veksthormon og andre reseptbelagte legemidler til seg selv, og attestert private regninger for utbetaling fra arbeidsgivers firmakonto. XXXX ble den XXXX tiltalt for fem overtredelser av straffeloven av 1902.

I brev datert XXXX ble tilsynssaken returnert til Fylkesmannen i XXXX for videre utredning og behandling. I brev datert XXXX oversendte Fylkesmannen den ferdig utredede saken til Statens helsetilsyn.

I telefonsamtale med Statens helsetilsyn den XXXX, ba advokat XXXX om at all korrespondanse i saken rettes til ham.

Statens helsetilsyn anmodet den XXXX om kopi av politiets dokumenter i saken. XXXX politidistrikt oversendte de etterspurte dokumentene den XXXX.

Ved brev datert XXXX orienterte vi XXXX v/advokat XXXX om at vi ville vurdere å tilbakekalle XXXX autorisasjon som provisorfarmasøyt.

Advokat XXXX uttalte seg til saken på vegne av XXXX i brev datert XXXX. I brevet ba XXXX om et møte med Statens helsetilsyn. Statens helsetilsyn satte opp forslag til møtedatoer i brev datert XXXX. Vi mottok ikke tilbakemelding fra advokat XXXX på dette brevet, og møte med Statens helsetilsyn er derfor ikke gjennomført.

Statens helsetilsyn anmodet den XXXX om kopi av eventuelle nye dokumenter i politisaken. XXXX politidistrikt oversende de etterspurte dokumentene den XXXX. Den XXXX mottok vi ytterligere opplysninger i saken fra XXXX politidistrikt.

Statens helsetilsyn beklager den lange saksbehandlingstiden.

Saksforholdet

XXXX er utdannet i XXXX og fikk autorisasjon som provisorfarmasøyt i Norge den XXXX. XXXX norske helsepersonellnummer er XXXX. På tidspunktet for de aktuelle hendelsene arbeidet XXXX som provisorfarmasøyt ved Vitusapotek XXXX, og deretter ved Vitusapotek XXXX. XXXX ved Norsk Medisinaldepot (NMD) har i politiavhør opplyst at XXXX hadde en lederstilling ved Vitusapotek XXXX. XXXX ble avskjediget fra stillingen som apoteker ved Vitusapotek XXXX den XXXX Ifølge sakens dokumenter har XXXX siden da oppholdt seg i XXXX og NMD har opplyst at XXXX arbeider som apoteksjef ved Apotek XXXX.

Statens helsetilsyn har vurdert saken på grunnlag av dokumentene vi har oversendt til advokat XXXX tidligere i saksbehandlingen, og på politidokumentene. Nedenfor gjør vi rede for forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.

Tilsynssaken har sitt grunnlag i en bekymringsmelding datert XXXX fra XXXX i NMD. Vitusapotek er heleid av NMD. Det fremgår av meldingen at apotekkjeden mistenker at XXXX har misbrukt sin stilling til å lage falske resepter som er brukt til å ekspedere veksthormon på blåresept til fiktive kunder. NMD skriver i meldingen at det er rimelig å anta at veksthormonene er solgt videre for økonomisk vinning. NMD innkalte XXXX til samtale den XXXX, hvor XXXX nektet for saken. XXXX ble suspendert fra sin stilling etter møtet.

Den XXXX opplyste regionssjefen i NMD til Fylkesmannen i XXXX at XXXX har vært uredelig også i andre sammenhenger, blant annet ved å attestere private bryllupsregninger for utbetaling fra arbeidsgivers firmakonto. Arbeidsgiver innkalte til drøftingsmøte som ble avholdt den XXXX, men XXXX møtte ikke. Advokat XXXX ga tilbakemelding til protokollen fra drøftingsmøtet i brev av XXXX. XXXX ble avskjediget den XXXX.

Fylkesmannen i XXXX politianmeldte saken den XXXX. XXXX politidistrikt tok den XXXX ut siktelse for fire overtredelser av straffeloven av 1902 (grovt bedrageri, utroskap, oppbevaring av dopingmidler og forfalskning av resept). Den XXXX tok Statsadvokatene i XXXX ut tiltale mot XXXX for fem overtredelser av straffeloven av 1902 (grov dopingforbrytelse, grovt bedrageri, utroskap, narkotikaforbrytelse og forfalskning av resept).

Under følger en gjennomgang av de ulike forholdene som NMD har bedt tilsynsmyndigheten vurdere og som XXXX er tiltalt for. Videre følger en gjennomgang av XXXX uttalelser til de ulike forholdene og av andre, relevante opplysninger fra saksdokumentene.

1) Uttak av veksthormon på andre kunders resepter, ved bruk av falske reseptopplysninger og fiktive kunder

Det fremgår av sakens dokumenter at XXXX ble ansatt som farmasøyt på Vitusapotek XXXX i XXXX den XXXX, og at XXXX arbeidet der fram til XXXX. Den XXXX ble XXXX ansatt som apoteker på Vitusapotek XXXX. XXXX skal også ha arbeidet som ringevikar ved Vitusapotek XXXX, hvor XXXX har arbeidet som apoteksjef.

XXXX skal ha ekspedert Genotropin 12 mg uten gyldig resept ved Vitusapotek XXXX, også etter at XXXX hadde sluttet ved apoteket i XXXX og startet i XXXX. Ved ett tilfelle har XXXX fortalt de ansatte ved XXXX at XXXX spilte XXXX til en pasient (pasient XXXX) som brukte Genotropin, og at XXXX skulle ta med legemiddelet til pasienten via XXXX. De ansatte ved XXXX ga ham legemiddelet uten resept, fordi XXXX sa at det hastet og at XXXX skulle levere resepten senere. Ved en tilfeldighet fikk pasient XXXX senere lærlingeplass ved Vitusapotek XXXX. XXXX ble da spurt om XXXX XXXX som var XXXX, men det viste seg at XXXX ikke hadde noen XXXX som XXXX.

Resepten til pasient XXXX og flere andre resepter ble aldri levert, og de ansatte ved Vitusapotek XXXX begynte å etterlyse reseptene. Regionsjefen igangsatte da nærmere undersøkelser, og undersøkte blant annet salgsstatistikken på Genotropin og XXXX reseptekspedisjoner. Det viste seg at salget av Genotropin gikk kraftig opp etter at XXXX ble ansatt ved apotekene. Vitusapotek XXXX skal ikke ha hatt noe salg av Genotropin fram til XXXX, men ble det Vitusapoteket i hele Norge som solgte mest Genotropin etter at XXXX begynte. Første pakke med Genotropin ble solgt tre dager etter at XXXX startet å arbeide i XXXX.

NMD har kommet fram til at det totalt dreier seg om 138 pakker Genotropin, fordelt på Vitusapotek XXXX (45 pakker), XXXX (62 pakker), XXXX (16 pakker) og XXXX (7 pakker). NMD oppgir at pakkene til sammen har en verdi på ca. kr 2 070 000,-, som i sin helhet er fakturert Helfo.

Det følger av sakens dokumenter at XXXX har brukt navnet til de kundene XXXX vet bruker veksthormon, som stort sett er barn og ungdom. Disse bruker som regel et mildere hormon enn Genotropin og i mindre doser, og det er derfor enkelt å oppdage endringer i listene når det plutselig står Genotropin på disse kundene. Regionsjefen oppgir som et eksempel en jente bosatt i XXXX som bruker Norditropin, som plutselig har hentet ut Genotropin i XXXX hvor det er en uleselig signatur på kvitteringen. Foreldrene til denne jenta har signert på Norditropinen, men på kvitteringen for Genotropin er det en helt annen og uleselig signatur.

NMD skriver at de fleste ekspedisjonene av Genotropin angivelig er gjort på papirresepter, der kunden alltid har fått resepten med seg fordi det var flere «reit-er» igjen. Ingen av papirreseptene som XXXX har ekspedert er derfor funnet.

NMD har innsendt rapporter over ekspederte resepter på veksthormon fra Vitusapotekene XXXX har arbeidet ved. Rapportene er begrenset til perioden XXXX til XXXX. Statistikken viser at det i perioden ble ekspedert Genotropin til totalt 17 pasienter, og at rekvireringene er registrert på seks ulike leger. Etter anmodning fra politiet kontaktet Fylkesmannen i XXXX de rekvirerende legene for å få ytterligere opplysninger om rekvireringene. Legene bekreftet noen av rekvireringene, men ikke alle.

Lege XXXX ved Sykehuset i XXXX skriver i sin tilbakemelding datert XXXX, at XXXX behandlet pasient XXXX med Genotropin 12 mg frem til seponering i XXXX. Siste resept var skrevet i XXXX, med en reit på 1 år. Ifølge ekspedisjonsstatistikken fikk pasient XXXX ekspedert Genotropin til og med XXXX.

En annen av XXXX pasienter, pasient XXXX, blir behandlet med Norditropin, men ikke Genotropin. Ifølge ekspedisjonsstatistikken fikk pasienten likevel ekspedert fem pakker Genotropin 12 mg fra Vitusapotek XXXX den XXXX.

Fastlege XXXX bekrefter i sin tilbakemelding datert XXXX at XXXX har rekvirert Genotropin 5 mg til sin pasient, PTP. XXXX har imidlertid ikke skrevet ut Genotropin i styrken 12 mg GenPen. Ekspedisjonsstatistikken viser at pasienten den XXXX fikk ekspedert fem pakker Genotropin 12 mg ved Vitusapotek XXXX.

Overlege XXXX ved Sykehuset i XXXX skriver i sin tilbakemelding datert XXXX at XXXX har behandlet pasient XXXX med Genotropin 12 mg. Ifølge XXXX fikk pasienten resept på tre stk. penner Genotropin 12 mg reit 3 den XXXX, og tre stk. penner Genotropin 12 mg reit 1 år den XXXX. I politiavhør den XXXX forklarte XXXX at det er tatt ut flere pakker Genotropin enn det XXXX har skrevet resept på. Ifølge XXXX resept skulle det vært tatt ut seks pakker, mens ekspedisjonsstatistikken viser at det er tatt ut ti pakker. Ekspedisjonsstatistikken viser at pasienten fikk ekspedert fem pakker Genotropin 12 mg med fem stk. penner i hver pakke den XXXX og XXXX.

Ekspedisjonsstatistikken viser at lege XXXX også har rekvirert Genotropin til en XXXX, født XXXX. Denne pasienten har tilnærmet identisk fødselsdato som XXXX, som er født XXXX.

Ekspedisjonsstatistikken viser at pasienten fikk ekspedert fem pakker Genotropin 12 mg med tre stk. penner i hver pakke den XXXX. og XXXX. Den XXXX fikk pasienten ekspedert fem pakker Genotropin 12 mg med seks stk. penner i hver pakke. XXXX skriver i sin tilbakemelding til Fylkesmannen at XXXX aldri har vært XXXX pasient, og at XXXX heller ikke finner denne pasienten ved søk på DIPS i sykehusregisteret. I politiavhør påpekte XXXX at det er påfallende at denne pasienten skal ha fått ekspedert Genotropin både den XXXX. og XXXX, ettersom pasienten ikke ville rukket å bruke opp legemiddelet i løpet av den tiden.

Utdrag fra XXXX uttalelser til forholdet

I møtet med NMD den XXXX hadde XXXX ikke noe svar på hvorfor det var skjedd en enorm økningen i omsetningen av Genotropin ved Vitusapotek XXXX. XXXX kunne heller ikke forklare hvorfor foreldrene til barna som bruker Genotropin foretrekker å bli ekspedert av ham i XXXX, når de bor i XXXX og XXXX. XXXX kontrollerte ikke papirreseptene opp mot underskriftene fra legen, og XXXX ba heller ikke om legitimasjon fra dem som hentet ut legemidlene. XXXX erkjente at XXXX ikke hadde hatt god nok kvalitetskontroll.

I brev til Statens helsetilsyn datert XXXX, har advokat XXXX inngitt kommentarer på vegne av XXXX. XXXX skriver at det ikke er riktig at XXXX ekspederte Genotropin uten gyldig resept ved XXXX etter at XXXX startet å arbeide i XXXX. Legemiddelet var bestilt av kunder som av ulike grunner skulle hente dette utenom apotekets ordinære åpningstid, men kunden var blitt forsinket. I forbindelse med en XXXX hentet XXXX ut legemiddelet ved apoteket XXXX, og kunden leverte deretter resept i XXXX. Dette skjedde ved to anledninger.

XXXX tilbakeviser imidlertid at XXXX spilte XXXX med XXXX til en pasient som bruker Genotropin. XXXX tilbakeviser at XXXX har vært i besittelse av Genotropin annet enn i forbindelse med ekspedering og utlevering.

Når det gjelder pasient XXXX, er det riktig at denne resepten aldri ble levert. Det forelå alltid gyldige resepter, men ved en rekke anledninger ble disse tilbakelevert til kunden fordi resepten kunne brukes over lengre tidsperioder. XXXX kontrollerte reseptene på en helt ordinær måte. I tilfeller hvor kunden ikke har fremvist en resept som ikke kunne godkjennes, har XXXX ikke ekspedert legemiddelet til kunden. XXXX påpeker at årsaken til at de fleste reseptene var papirresepter, var at sykehuset ikke hadde tilgang til elektroniske resepter i den aktuelle perioden.

XXXX tilbakeviser at det dreier seg om 138 pakker Genotropin. Fra XXXX har XXXX kun foretatt utlevering to ganger, hver av fire pakker (totalt åtte pakker). Det dreier seg om svært få utleveringer også fra de andre apotekene.

Opplysninger fra tiltalebeslutningen

XXXX ble i tiltalebeslutning datert XXXX tiltalt for grove dopingforbrytelser, oppbevaring og overdragelse av dopingmidler og medvirkning til dette, jf. straffeloven (1902) § 162 b annet ledd, jf. første ledd, jf. fjerde ledd. Politiet legger til grunn at XXXX i perioden XXXX til XXXX, ved Vitusapotek i XXXX eller andre steder på XXXXlandet, urettmessig tok ut og oppbevarte, og/eller overdro, minst 8520 mg av veksthormonet Genotropin og 5052,8 mg av testosteronpreparatet Nebido ved apotekerkjeden XXXX var ansatt i som farmasøyt. Uttaket skjedde ved bruk av falske reseptdetaljer tilhørende kunder ved apotekerkjeden, eller falske opplysninger som kunne forveksles med eksisterende kunder og/eller resepter.

Videre ble XXXX tiltalt for grovt bedrageri etter straffeloven (1902) § 271, jf. §270 første ledd nr. 2. Politiet legger til grunn at XXXX har tatt ut subsidierte preparater ved bruk av falske reseptopplysninger som XXXX la inn i Vitusapoteks reseptekspederingsprogram, og som automatisk ble overført til Helfo. Opplysningene dannet grunnlag for Helfos beregninger av refusjonkrav til Vitusapotek på til sammen kr 1 420 000,-, hvilket dannet grunnlag for tap eller fare for tap for Helfo og/eller NMD.

Ytterligere opplysninger fra politidokumentene

Laboratorieleder ved XXXX Universitetssykehus skriver i sakkyndiguttalelse datert XXXX at det dreier seg om en beviselig mengde Genotropin på 8250 mg. Det går fram av uttalelsen at brukt som dopingmiddel, er det vanlig å ta 1-2 daglige injeksjoner Genotropin i sykluser på 6 til 24 uker. En vanlig misbrukerdose tilsvarer 0,3 til 2 mg per dag. Ved antatt dosering 2 mg per dag, vil 8250 mg Genotropin være nok til 11,7 år (4260 dager) med uavbrutt misbruk for én person.

Politiet avhørte daglig leder for Vitusapotek XXXX XXXX den XXXX. Vitnet ble fortalt av administrativ leder XXXX at XXXX hadde hentet ut Genotropin uten resept fra XXXX flere ganger etter at XXXX sluttet å arbeide der. De ansatte hadde levert ut dette fordi XXXX sa at XXXX ville sørge for resept i etterkant. De ansatte trodde på dette. Til vitnet forklarte XXXX at XXXX tok med Genotropin til XXXX til pasient XXXX som XXXX spilte XXXX med. Tross gjentatte purringer leverte XXXX aldri gyldig resept. Etter en tid begynte pasient XXXX i en lærlingestilling apoteket. XXXX fortalte da at XXXX ikke hadde noen XXXX som spilte XXXX. Videre opplyste XXXX at XXXX kun hadde hentet ut Genotropin to ganger via sin egen familie, og aldri så mange pakker som XXXX hadde bestilt. XXXX og andre ansatte ved apoteket oppdaget da to andre bestillinger fra XXXX som var uten resept. De holdt disse tilbake. På ekspederingene er det stort sett XXXX som har ekspedert ut Genotropin, men signaturen er så uleselig at det ikke er mulig å se hvem som har hentet det ut. XXXX opplyser at XXXX aldri har nektet for at XXXX hentet ut Genotropin til pasient XXXX, men har uttalt at XXXX har blitt lurt av XXXX som XXXX har spilt XXXX med.

Farmasøyt XXXX har jobbet ved Vitus XXXX i 10 år, og har i avhør den XXXX fortalt at XXXX lenge hentet ut Genotropin til pasient XXXX. XXXX forklarte til XXXX at XXXX  XXXX spilte XXXX sammen med XXXX, men XXXX viste aldri fram noen resept. Da XXXX begynte som elev ved XXXX snakket apoteklederen med moren til XXXX, som fortalte at det ikke stemte XXXX hadde hentet ut legemidler til XXXX. XXXX fortalte XXXX at XXXX hadde begynt å arbeide ved XXXX og spurte om XXXX kjente henne. XXXX ble da veldig rar og like etterpå sluttet XXXX å hente ut legemidler til XXXX.

Farmasøyt XXXX arbeidet ved Vitusapotek XXXX samtidig som XXXX i 6 måneder. XXXX uttalte i avhør den XXXX at XXXX flere ganger ringte til XXXX etter at XXXX begynte å arbeide i XXXX. XXXX spurte alltid om hvem som var på jobb og la inn bestillinger via apotekteknikerne som var under ham i rang. Bestillingene kom så til XXXX, som sa at XXXX skulle ferdigstille bestillingene slik at de lå klar til XXXX. XXXX uttaler at XXXX stusset over at XXXX bestilte dette hos dem ettersom XXXX selv arbeidet på apotek, og at XXXX valgte å kjøre den ekstra veien til XXXX for å hente ut legemidlene. Det dreide seg også om svært dyre varer. XXXX unngikk å komme dersom XXXX eller daglig leder XXXX var på jobb. XXXX ringte XXXX og snakket med ham en gang i XXXX/XXXX, etter at XXXX hadde bestilt 4 pakker Genotropin. XXXX etterspurte da resept, som XXXX sa at XXXX skulle sende på fax, men den kom aldri.

XXXX spurte de andre teknikerne på apoteket om de hadde sett resept de gangene XXXX hadde hentet ut Genotropin, og det hadde de aldri.

2) Opprettelse av fiktive kunder for å ta ut reseptbelagte legemidler

Det fremgår av protokoll fra drøftingsmøte avholdt XXXX at NMD gjennomgikk alle XXXXs ekspedisjoner som følge av mistanken om forfalskning av resepter på Genotropin. Det ble da avdekket at en kunde, XXXX, fødselsdato

XXXX, er registrert på XXXX uten fullstendig personnummer. Kunden er første gang registrert i XXXX av XXXX, og er ikke registrert med noen reseptekspedisjoner i tidsrommet før XXXX begynte ved XXXX eller etter at XXXX ble suspendert. NMD skriver at det er høyst uvanlig at en kunde ligger med så mange ekspedisjoner uten at personnummer er registrert. Alle reseptene er registrert som papirresepter. Rekvirent er blant annet oppført å være en lokal lege ved navn XXXX, og NMD er kjent med at denne legen kun i unntakstilfeller bruker papirresepter. NMD opplyser at de tok kontakt med legekontoret og spurte om de hadde registrert en pasient født XXXX ved navn XXXX. Legekontoret fant ikke denne pasienten, og ifølge NMD må det derfor legges til grunn at reseptene som er registrert på pasienten fra lege er falske. En annen lege som er oppført som rekvirent er XXXX. NMDs undersøkelser viser at legen sannsynligvis har adresse både i XXXX og XXXX.

Noen av ekspedisjonene til pasienten er også lagt inn i systemet uten at det er oppgitt hvilken lege som er rekvirent. NMD skriver at dette er mulig på legemidler i utleveringsgruppe C, men flere av de utleverte legemidlene har vært i legemiddelgruppe B. XXXX har blant annet fått utlevert ulike sovemedisiner, smertestillende og potenslegemiddelet Cialis.

Alle ekspedisjonene er gjort av XXXX. XXXX har registrert alle reseptene i reseptmodulen, og XXXX har utlevert alle reseptene i kassemodulen i Farmapro. Noen av ekspedisjonene er gjort rett før stengetid, og noen er også gjort etter stengetid.

Ekspedisjonene er betalt med kort, og det er gitt personalrabatt. Den XXXX kl. 20:20 ble det lagt inn en resept på Cialis 20 mg x 20. NMD opplyser at XXXX på dette tidspunktet hadde ferie på grunn av eget bryllup.

Ved Vitusapotek XXXX er det registrert en kunde med et likelydende navn, XXXX, født XXXX. NMD skriver at de samme forholdene gjelder for denne pasienten. Pasienten ble første gang registrert da XXXX begynte å jobbe ved XXXX, og det er ikke registrert ekspedisjoner på pasienten etter at XXXX sluttet ved XXXX.

NMD har gjort søk på Internett men ikke lyktes med å spore opp disse kundene.

Utdrag fra XXXX uttalelser til forholdet

I brev datert XXXX skriver advokat XXXX at årsaken til at XXXX ikke er registrert med fullstendig personnummer er at XXXX, som er mann, ikke har norsk personnummer. XXXX er en bekjent av XXXX som ved noen anledninger har vært på besøk i XXXX og XXXX. XXXX har da ekspedert de medisinene som XXXX har hatt behov for. De fleste reseptene er skrevet ut av lege XXXX, som har sin praksis i XXXX, men som tidligere har drevet praksis i både XXXX og XXXX. XXXX er en bekjent av XXXX og XXXX, og XXXX har derfor ikke

betvilt at XXXX kunne ekspedere og utlevere medikamenter på grunnlag av en telefonresept. XXXX har ikke operert med falske resepter, men XXXX har ved enkeltstående anledninger utferdiget såkalte nødresepter. Dette gjorde XXXX dersom XXXX ikke fikk kontakt med pasientens fastlege.

XXXX kjenner ingen kunder ved navn XXXX.

Når det gjelder ekspedisjonene som er gjort etter stengetid, er det flere årsaker til dette. Hovedårsaken er at det har vært travle dager ved apoteket, og arbeid etter stengetid har vært nødvendig for å yte god service og for å klargjøre medisiner til neste dag. Når det gjelder ekspedisjonen foretatt den XXXX, bestemte XXXX seg for å gjennomføre den aktuelle ekspedisjonen da XXXX kjørte forbi XXXX på vei hjem fra XXXX.

I brev til Statens helsetilsyn datert XXXX skriver advokat XXXX at det fremstår som ubegripelig at NMD mener at det er mistenkelig at man ved ekspedering til utenlandske personer, enten disse oppholder seg midlertidig eller kortvarig i Norge, ikke innehar fullstendig personnummer.

XXXX håndterte nødresepter på en helt ordinær måte. XXXX fikk enten en telefonisk rekvisisjon fra kundens fastlege, eller så viste kunden til tidligere resepter eller emballasje som stemte med det inntrykket som XXXX hadde av kunden.

Opplysninger fra tiltalebeslutningen

XXXX ble i tiltalebeslutning datert XXXX tiltalt for forfalsking av resept etter straffeloven (1902) § 189 første straffalternativ. Politiet legger til grunn at XXXX har lagt inn falske reseptdetaljer/falske opplysninger om kunder ved apotekerkjeden for å urettmessig utta legemidlene Genotropin og Nebido, og falske resepter og personopplysninger for å få ut reseptbelagte medisiner til seg selv.

Videre ble XXXX tiltalt for ulovlig ervervelse av narkotika etter straffeloven (1902) § 162 første ledd. Politiet legger til grunn at XXXX i perioden XXXX til XXXX ulovlig har fått ut de vanedannende legemidlene Stilnoct 10 mg (10 tabletter), Zopiklon 5 mg (30 tabletter) og Sobril 15 mg (25 tabletter), og opioidet OxyContin 40 mg (490 tabletter).

Ytterligere opplysninger fra politidokumentene

Av ekspedisjonsstatistikk innhentet for reseptkunde XXXX i perioden XXXX til XXXX, går det fram at kunden i perioden har fått ekspedert flere ulike typer legemidler, deriblant 10 tabletter av sovemedisinen Stilnoct 10 mg. Det går fram at legemiddelet ble rekvirert av lege XXXX. Farmasøyt XXXX fortalte i avhør den XXXX at XXXX i XXXX kontaktet lege XXXX for å sjekke om det stemte at XXXX hadde skrevet resept til XXXX. Legen avkreftet dette.

3) Attestering av private fakturaer for utbetaling fra arbeidsgivers konto

Det fremgår av protokoll fra drøftingsmøtet avholdt XXXX at XXXX har attestert private bryllupsfakturaer på Vitusapoteks konto. Den første fakturaen gjelder bryllupsinvitasjoner, og er på kr 5106,- fra XXXX trykkeri AS (fakturanummer XXXX). På fakturaen står XXXX som fakturamottaker, mens Vitusapotek XXXX er oppgitt i adressefeltet. XXXX sendte fakturaen via e-post til NMDs fakturaprogram Ibistic den XXXX. Fakturaen ble lagt til godkjenning den XXXX, men XXXX trakk fakturaen fra fakturasystemet samme dag. XXXX hadde da kontaktet XXXX trykkeri for at disse skulle endre navn på fakturaen. XXXX trykkeri utferdiget den XXXX ny faktura hvor XXXX navn er strøket, og det kun står oppført Vitusapotek XXXX NMD AS som fakturamottaker (fakturanummer XXXX). Fakturaen ble levert av XXXX til Ibistic den XXXX, registrert i Ibistic den XXXX og kontert av XXXX samme dag.

Den andre fakturaen gjelder trykk av monogram til bryllupet. Fakturaen er datert den XXXX, og er pålydende kr 3650,-. XXXX sendte fakturaen via e-post til Ibistic den XXXX, og den ble registrert samme dag. XXXX konterte fakturaen den XXXX.

NMD skriver at de finner XXXX forklaring om at XXXX sammenblandet den første fakturaen med en faktura fra et markedsføringsstunt, lite troverdig. XXXX hadde ikke selv anledning til å initiere markedsføringsfremstøt uten avklaring fra sin leder. I tillegg mener NMD at det var liten fare for sammenblanding av de to fakturaene, da det var i underkant en måned mellom datoene for kontering og det var klart angitt på fakturaen for bryllupsinvitasjoner at det gjaldt bryllupsinvitasjoner.

Videre viser NMD til at XXXX selv kontaktet trykkeriet for å endre fakturamottaker.

Utdrag fra XXXX uttalelser til forholdet

I møte med arbeidsgiver den XXXX uttalte XXXX at XXXX misforstod og trodde at XXXX attesterte fakturaen for markedsføringskampanjen. Når det gjelder den andre fakturaen, godkjente XXXX den raskt på grunn av forfallsdatoen, og XXXX så ikke nærmere på den. Begge fakturaene er imidlertid kreditert, og XXXX har betalt dem samlet.

I brev XXXX gjentar advokat XXXX at det skjedde en feil, og at XXXX aldri hadde til hensikt å ikke selv betale disse fakturaene. XXXX beklager, og erkjenner at XXXX ikke har utvist en slik aktsomhet som XXXX burde. I brev til Statens helsetilsyn datert XXXX, har advokat XXXX inngitt kommentarer på vegne av XXXX. XXXX påpeker at XXXX umiddelbart rettet feilen da XXXX ble gjort oppmerksom på forholdet. XXXX har derfor verken opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt. Det er heller ikke riktig at XXXX har anmodet trykkeriet om å endre fakturamottaker.

Opplysninger fra tiltalen

XXXX ble i tiltalebeslutning datert XXXX tiltalt for økonomisk utroskap etter straffeloven (1902) § 275. Politiet legger til grunn at XXXX i perioden fra XXXX  til XXXX ved Vitusapotek i XXXX, i kraft av sin stilling, har attestert to regninger fra XXXX trykkeri pålydende kr. 5160,- og 3650,- for utbetaling fra Vitusapoteks firmakonto, til tross for at disse gjaldt utgifter i forbindelse med XXXXs bryllup.

Ytterligere utdrag fra XXXX uttalelse til Statens helsetilsyn

I brev til Statens helsetilsyn den XXXX opplyser advokat XXXX at XXXX har arbeidet som provisorfarmasøyt ved flere apotek. På grunn av den skarpe markedskonkurransen mellom de ulike aktørene, har XXXX innrettet sin virksomhet slik at det apotek XXXX arbeider på har kunnet oppnå best mulige markedsandeler og gode økonomiske resultater. XXXX har vært opptatt av å yte kundene en utstrakt service, og blant annet har XXXX foretatt ekspedisjoner etter stengetid.

XXXX har aldri hatt noe økonomisk motiv for å misbruke de fullmakter XXXX hadde som provisorfarmasøyt. XXXX og XXXX hadde godt betalte stillinger, og alle kjøp og anskaffelser XXXX har gjort har vært klart innenfor den økonomiske handlefriheten til XXXX. XXXX skal, ifølge politiets siktelse, ha oppebåret en stor gevinst som følge av sine handlinger. Det er en svakhet i politiets etterforskning at politiet ikke har gjort en nærmere analyse av XXXX tilgjengelige ressurser og forbruk.

Om politiets etterforskning for øvrig, skriver XXXX at etterforskningen er begrenset og i stor grad basert på NMDs oppfatninger av saksforholdet. I avhørene av XXXX og XXXX fokuserte politiet i hovedsak på XXXX økonomiske forhold, og i begrenset grad på sakens kjerne. At politiets arbeid ikke har vært godt nok, illustreres av at politiet rettsstridig tok beslag i en andel av vederlaget som XXXX XXXX oppnådde i forbindelse med salg XXXX. Lagmannsretten opphevet beslaget og bebudet pengene tilbakebetalt til XXXX.

Avslutningsvis viser XXXX til at det i ettertid ikke er vanskelig å se at XXXX ved annen kunnskap kunne handlet annerledes. Men XXXX måtte opptre ut ifra den kunnskap XXXX hadde, og har derfor ikke handlet kritikkverdig.

Andre relevante opplysninger fra politidokumentene

Det framgår av politidokumentene at straffesaken mot XXXX er berammet fra XXXX. til XXXX  i XXXX tingrett. XXXX har fått oppnevnt XXXX som forsvarer, den samme advokaten som representerer ham i tilsynssaken.

Rettslig grunnlag for vurderingen

Det følger av helsepersonelloven § 57 at Statens helsetilsyn kan tilbakekalle helsepersonells autorisasjon. Helsepersonelloven § 57 første ledd lyder:

«Statens helsetilsyn kan kalle tilbake autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning dersom innehaveren er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning, grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, grove pliktbrudd etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, eller på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen.»

Statens helsetilsyns vurdering

Statens helsetilsyn har på bakgrunn av opplysningene i saken vurdert om det er grunnlag for å tilbakekalle XXXX autorisasjon som provisorfarmasøyt.

Det sentrale vurderingstemaet er om XXXX er uegnet til å utøve sitt yrke som provisorfarmasøyt forsvarlig, fordi XXXX ved å begå handlingene XXXX er tiltalt for har utvist en «atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen».

I saker om tilbakekall av autorisasjon har Statens helsetilsyn bevisbyrden. Dette innebærer at vi må sannsynliggjøre at vilkårene for tilbakekall er oppfylt før autorisasjonen kan tilbakekalles. Alminnelig sannsynlighetsovervekt er som hovedregel tilstrekkelig. Statens helsetilsyn er klar over at straffesaken mot XXXX ikke er ferdig behandlet. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at straff og administrative reaksjoner er to uavhengige systemer som har ulike formål, skyldkrav og bevisregler, og at beviskravet i en tilsynssak er lavere enn i straffesaker. Utfallet av straffesaken mot XXXX er derfor ikke avgjørende for Statens helsetilsyns vurdering.

Bevisvurdering

Det går fram av tiltalen at politiet mener at XXXX står bak uttakene av til sammen 8520 mg Genotropin fra flere av de apotekene XXXX har vært ansatt ved. Statens helsetilsyn mener det er tilstrekkelig sannsynliggjort at XXXX urettmessig har tatt ut veksthormonet Genotropin på andre kunders resepter, eller ved å bruke falske reseptdetaljer/fiktive kundeopplysninger. Vi viser til at de rekvirerende legene i sine uttalelser har avkreftet at de står bak alle rekvireringene. Ifølge sakens dokumenter har XXXX ekspedert/hentet ut minimum følgende mengde Genotropin til ulike kunder uten gyldig resept:

  • Genotropin til en pasient fire måneder etter at siste resept var gjeldende (pasient XXXX).
  • Fem pakker Genotropin 12 mg fra Vitusapotek XXXX i XXXX til en pasient som ble behandlet med Norditropin og ikke Genotropin (pasient XXXX).
  • Fem pakker Genotropin 12 mg fra Vitusapotek XXXX den XXXX til en pasient som brukte 5 mg (pasient XXXX).
  • Fem pakker Genotropin 12 mg den XXXX og 5 pakker den XXXX til en pasient som kun hadde resept på seks pakker (pasient XXXX).
  • 15 pakker Genotropin 12 mg med 3 eller 6 penner i hver pakke til en pasient som den rekvirerende legen sier aldri har vært XXXX pasient, og ikke finnes i sykehusets pasientregister (XXXX).

Statens helsetilsyn viser til NMDs forklaringer om at omsetningen av Genotropin økte dramatisk etter at XXXX ble ansatt ved Vitusapotek XXXX. XXXX har ikke kunnet forklare hva økningen skyldes. Statens helsetilsyn anser det videre som påfallende at foreldre til barn som bor i XXXX og XXXX skal ha hatt så spesifikke ønsker om å bli ekspedert av XXXX i XXXX, og at XXXX skulle ha behov for å bestille mange uthentinger i XXXX (XXXX) etter at XXXX startet å jobbe i XXXX. Vi fester ikke lit til XXXX forklaring om at XXXX leverte Genotropin til pasient XXXX via XXXX XXXX som XXXX XXXX, og at XXXX ble lurt av XXXX. Vi bemerker at XXXX i senere uttalelser har gått tilbake på forklaringen om at XXXX spilte XXXX til pasient XXXX.

Tre farmasøyter ved XXXX har videre forklart seg om at XXXX alltid ringte og sjekket hvem som var på jobb før XXXX bestilte Genotropin, og om XXXX oppførsel da XXXX ble konfrontert med uttaket av Genotropin til pasient XXXX. XXXX har i sine uttalelser sagt at det alltid forelå gyldige resepter, men at disse ved en rekke anledninger ble tilbakelevert fordi reseptene kunne brukes over lengre tidsperioder. Statens helsetilsyn bemerker at det er påfallende at XXXX aldri har kunnet fremvise gyldig resept for uttakene, heller ikke da dette ble etterspurt fra kollegaer og ledere.

Videre mener Statens helsetilsyn at det er tilstrekkelig sannsynliggjort at XXXX har opprettet fiktive kunder for å ta ut veksthormon og andre reseptbelagte legemidler (XXXX XXXX, XXXX og XXXX). Vi viser til at ingen av disse kundene er registrert med fullstendige personnummer. XXXX, født XXXX, ble første gang registrert som kunde ved Vitusapotek XXXX etter at XXXX startet å jobbe der. Apoteket har ikke registrert noen ekspedisjoner til kunden etter XXXX suspensjon. Det samme gjelder for kunden XXXX, som ble registrert som kunde av XXXX ved Vitusapotek XXXX like etter at XXXX startet å arbeide der. Gjennom disse kundene har XXXX fått utlevert sovemedisiner, smertestillende og potenslegemiddel.

Statens helsetilsyn fester ikke lit til XXXX forklaringer om at XXXX er en mannlig bekjent som ikke har norsk personnummer. Vi fester heller ikke lit til XXXX forklaring om at XXXX har mottatt telefonresepter fra lege XXXX, og at XXXX har utferdiget nødresepter. Vi viser til at legekontoret, hvor den andre legen som skal ha rekvirert legemidler til XXXX, XXXX arbeidet, har avkreftet at de har en pasient ved dette navnet. Det faktum at XXXX har benektet at XXXX kjenner kunden XXXX mener vi støtter opp under vår vurdering.

Videre påpeker vi at det er svært usannsynlig at XXXX skal ha hatt behov for å foreta så mange ekspedisjoner etter stengetid.

Ekspedisjonsstatistikken viser videre at lege XXXX skal ha rekvirert Genotropin til en pasient ved navn XXXX, en pasient som XXXX ikke kjenner til og som heller ikke finnes i sykehusets pasientregister. Denne pasienten har et tilnærmet identisk navn og fødselsdato som XXXX reelle pasient, XXXX. Statens helsetilsyn finner det sannsynliggjort at også XXXX er en falsk kunde opprettet av XXXX.

Statens helsetilsyn mener også at det er tilstrekkelig sannsynliggjort at XXXX hadde til hensikt å la sin arbeidsgiver betale for de to fakturaene som gjaldt invitasjoner og monogram til XXXX bryllup. XXXX påstand om at dette skyldes ærlige feiltagelser, blant annet at XXXX trodde at XXXX attesterte fakturaen for en markedsføringskampanje, fremstår for oss som usannsynlig og lite troverdig. Vi viser til at fakuramottaker på den første fakturaen ble endret, slik XXXX navn ble strøket og kun apotekets navn ble stående igjen i mottakerfeltet. Det var XXXX som la den første fakturaen til godkjenning, som trakk denne samme dag og som senere konterte den nye fakturaen. Selv om XXXX nekter for å ha bedt trykkeriet om å endre fakturamottaker, mener vi det er svært usannsynlig at noen andre enn XXXX har gjort dette.

Videre mener vi det er usannsynlig at XXXX kan ha sammenblandet bryllupsfakturaen og fakturaen som gjaldt et markedsføringsstunt. Vi viser til at det gikk i underkant av en måned mellom datoene for kontering av fakturaene og at bryllupsfakturaen klart anga at fakturaen gjaldt bryllupsinvitasjoner. Vi mener det ikke har noen betydning for vurderingen at fakturaene til slutt ble kreditert og betalt av XXXX.

Vi viser videre til at Statsadvokatene i XXXX den XXXX tok ut tiltale mot XXXX for fem overtredelser av straffeloven av 1902 (grov dopingforbrytelse, grovt bedrageri, utroskap, narkotikaforbrytelse og forfalskning av resept). Det er viktig å merke seg at det eksisterer et strengt beviskrav for at påtalemyndigheten skal kunne ta ut tiltale.

Atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen

Vurderingstemaet under dette punktet er om du er uegnet til å utøve yrket som provisorfarmasøyt på grunn av «atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen» fordi du urettmessig har tatt ut veksthormon og andre reseptbelagte legemidler på andre kunders resepter, eller ved å bruke falske reseptopplysninger/fiktive opplysninger, og ved å attestere private fakturaer på arbeidsgivers konto, jf. helsepersonelloven § 57 første ledd.

Vilkåret «atferd uforenlig med yrkesutøvelsen» innebærer at helsepersonell etter en konkret helhetsvurdering kan anses uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av handlinger, begått i eller utenfor tjenesten, som medfører at allmennheten ikke lenger kan ha den nødvendige tillit til dem. Kjerneområdet for tapsgrunnlaget er kritikkverdige handlinger knyttet til yrkesutøvelsen.

Det er en grunnleggende forutsetning for å kunne utøve virksomhet i helse- og omsorgstjenesten, at allmennheten har den nødvendig tillit til helsepersonell og til helse- og omsorgstjenesten som sådan. Virksomhet som provisorfarmasøyt krever stor grad av allmenn tillit. Som provisorfarmasøyt er du gitt særlig tillit og ansvar når det gjelder håndtering av resepter og legemidler. Mange kontrollrutiner er basert på farmasøytens kontroll og overvåking. Av den grunn vil kravet til allmenn tillit være særlig stort for denne yrkesgruppen.

Statens helsetilsyn mener at XXXX ved å ta ut store mengder Genotropin og andre reseptbelagte legemidler ved å bruke andre kunders resepter, forfalske resepter og bruke falske reseptopplysninger/opprette fiktive kunder, har utvist en atferd som representerer et betydelig avvik fra det som er forventet av ham som provisorfarmasøyt. XXXX handlinger er et grovt tillitsbrudd overfor arbeidsgiver og kollegaer, som har stolt på at de opplysningene XXXX har gitt har vært riktige. Vi mener det er ekstra grovt at XXXX utnyttet tilliten til andre ansatte for å hente ut det kostbare legemiddelet Genotropin. I tillegg mener vi at handlingene utgjør grove tillitsbrudd overfor apotekets kunder som XXXX har brukt identiteten til, og overfor de legene som har blitt oppført som reseptutstedere. Apotekets kunder og samarbeidende helsepersonell skal kunne stole på at apotekansatte håndterer personopplysninger og resepter i tråd med gjeldende lover og forskrifter, og at disse ikke kommer på avveie. Vi mener handlingene i betydelig grad har svekket tilliten til XXXX, til farmasøytyrket og til helse- og omsorgstjenesten som sådan.

Statens helsetilsyn viser til at veksthormon er virkemidler som er attraktive og ønskelige i kroppsbyggermiljøer og blant visse idrettsutøvere. Brukt utenfor godkjent indikasjon, er Genotropin et illegalt og helseskadelig dopingmiddel. Vi vurderer det som overveiende sannsynlig at XXXX formål med uttaket av veksthormon har vært å bruke det til dopingformål, enten til eget bruk eller for videresalg. Vi vurderer det som et betydelig avvik fra hva som er forventet atferd av et autorisert helsepersonell at XXXX gjennom sine uttak av veksthormon har bidratt til ulovlig og helseskadelig virksomhet.

Forarbeidene til helsepersonelloven (Ot. prp. nr. 13 (1998-1999)) nevner tyveri og underslag som eksempler på kritikkverdige forhold som er så alvorlige at de anses  som atferd uforenlig med yrkesutøvelsen, selv om de ikke er begått i forbindelse med yrkesutøvelsen. XXXX har attestert private fakturaer for utbetaling fra arbeidsgivers konto. Vi mener dette er et forhold som må likestilles med forholdene nevnt i forarbeidene, særlig ettersom XXXX begått forholdene i forbindelse med yrkesutøvelsen. Som provisorfarmasøyt er XXXX gitt særlig tillit og ansvar fra arbeidsgiver til å håndtere og attestere fakturaer, for å blant annet å kunne bestille inn nye legemidler, Vi ser det som svært alvorlig at XXXX har misbrukt denne tilliten ved å forsøke å få arbeidsgiver til å betale sine private bryllupsfakturaer. Vi mener at dette er et forhold som i vesentlig grad har svekket tilliten til XXXX og til andre provisorfarmasøyter i XXXX yrkesgruppe.

Statens helsetilsyn har på denne bakgrunn kommet til at XXXX ved å begå de overnevnte forhold har utvist en «atferd som er uforenlig med yrkesutøvelsen», og at dette gjør ham uegnet til å utøve virksomhet som provisorfarmasøyt, jf. helsepersonelloven § 57 første ledd.

Vurdering av om XXXX autorisasjon som provisorfarmasøyt skal tilbakekalles

Statens helsetilsyn mener at XXXX er uegnet til å utøve virksomhet som provisorfarmasøyt forsvarlig fordi vi mener at urettmessig uttak av store mengder dopingmidler/veksthormon, forfalsking av resepter/bruk av falske reseptopplysninger/kundeopplysninger, og attestering av private fakturaer på arbeidsgivers konto, er handlinger som anses som uforenlig med XXXX yrkesutøvelse.

Vilkårene for å tilbakekalle XXXX autorisasjon som provisorfarmasøyt er dermed oppfylt, jf. helsepersonelloven § 57 første ledd.

Om helsepersonellets autorisasjon skal tilbakekalles beror på en totalvurdering. En grunnleggende forutsetning for å kunne utøve virksomhet i helse- og omsorgstjenesten er at allmennheten har den nødvendige tillit til helsepersonellet og til helse- og omsorgstjenesten som sådan. Formålet med å tilbakekalle en autorisasjon er å bidra til å sikre kvalitet i og tillit til helse- og omsorgstjenesten. Tilbakekall skal også beskytte nåværende og fremtidige pasienter mot helsepersonell dersom yrkesutøvelsen utgjør en risiko.

Statens helsetilsyn har vurdert om det er en forholdsmessig reaksjon å tilbakekalle XXXX autorisasjon. Etter vår vurdering er de aktuelle handlingene av så alvorlig karakter at det ikke er tilstrekkelig å reagere med en mindre streng reaksjon

enn tilbakekall av autorisasjonen. Hensynet til den allmenne tillit til helse- og omsorgstjenesten må veie tyngre enn hensynet til XXXX som helsepersonell.

Vedtak

Statens helsetilsyn tilbakekaller XXXX autorisasjon som provisorfarmasøyt i medhold av helsepersonelloven § 57 første ledd, på grunn av «atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen».

Dette betyr at XXXX ikke lenger kan arbeide eller titulere seg som provisorfarmasøyt i Norge.

Vi sender melding om vedtaket til berørte instanser, se vedlagte kopi.

Klagerett

XXXX har rett til å klage på vedtaket til Statens helsepersonellnemnd, jf. helsepersonelloven § 68. Klagefristen er tre – 3 – uker.

Klagen sendes til Statens helsetilsyn. XXXX må klage før XXXX eventuelt reiser et søksmål om gyldigheten av vedtaket, jf. forvaltningsloven § 27 b og helsepersonelloven § 71.

Vi viser til vedlagte informasjonsskriv med nærmere opplysninger om reglene for klage. Vedlagt følger også rundskrivet IK-1/2009 «Informasjon til deg som har mistet din autorisasjon eller som har gitt frivillig avkall på den».

Med hilsen

XXXX
assisterende direktør

XXXX
rådgiver

 

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Vedlegg:
Kopi av melding til berørte instanser
Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak Rundskriv IK-1/2009

Kopi til:
Fylkesmannen i XXXX
XXXX

Juridisk saksbehandler: XXXX
Helsefaglig saksbehandler: XXXX

Lenker om tilsynssaker

Avgjørelser i enkeltsaker om svikt – søkeside

Enkeltsaker om svikt hos helsepersonell eller virksomhet i helse- og omsorgstjenesten (tilsynssaker), også varselsaker (§ 3-3 a)

Les mer om tilsynssaker

Les mer om klager og rettigheter i forhold til tilsynssaker