Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Vedtak om delvis tilbakekall av din rekvireringsrett for legemidler i gruppe A og B

Statens helsetilsyn har vedtatt å delvis tilbakekalle din rekvireringsrett for legemidler i gruppe A og B i medhold av helsepersonelloven § 63 første ledd.

Du kan klage på vedtaket innen fire – 4 – uker fra du mottar dette brevet.

Saksbehandlingen hos Statens helsetilsyn

Statens helsetilsyn viser til tilsynssak oversendt fra Fylkesmannen i XXXX (heretter Fylkesmannen) ved brev datert XXXX. Tilsynssaken gjelder rekvirering av legemidler i gruppe A og B til XXXX.

Vi orienterte deg i brev datert XXXX om at vi ville vurdere å tilbakekalle din rekvireringsrett for legemidler i gruppe A og B. Du uttalte deg til dette i brev datert XXXX fra advokat XXXX.

Advokat XXXX oversendte i brev XXXX en erklæring datert XXXX fra lege XXXX.

Saksforholdet

Du er utdannet i XXXX og fikk autorisasjon som lege i Norge den XXXX. Du er født XXXX og ditt helsepersonellnummer er XXXX. Du er spesialist i XXXX. På tidspunktet for de aktuelle hendelsene var du ikke lengre i fast jobb som lege, men fulgte opp noen av dine tidligere pasienter i samråd med pasientenes fastleger.

Fylkesmannen opprettet tilsynssak på bakgrunn av bekymringsmelding datert XXXX fra XXXX ved XXXX, om din og din XXXX rekvirering av store mengder vanedannende legemidler til XXXX.

Statens helsetilsyn har vurdert saken på grunnlag av dine uttalelser og dokumentene du har fått oversendt tidligere i saksbehandlingen. Under gjør vi rede for forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.

Fylkesmannen undersøkte din rekvirering for perioden XXXX til og med XXXX. I denne perioden rekvirerte du 6,7 DDD sovemedisin og 1,2 DDD Sobril til XXXX. I perioden fra XXXX til og med XXXX, rekvirerte du samlet 8,1 DDD/dg til XXXX, herav 6,9 DDD sovemedisin. Fylkesmannen ba deg i brev av XXXX om å redegjøre for rekvireringen innen XXXX.

Du besvarte ikke Fylkesmannens anmodning, og saken ble derfor oversendt til Statens helsetilsyn. Vi ga deg XXXX (saksnr. XXXX) en advarsel for brudd på opplysningsplikten etter helsepersonelloven § 30, og i vedtak XXXX (saksnr. XXXX) tilbakekalte vi din autorisasjon fordi du til tross for advarsel ikke innrettet deg etter lovbestemte krav og oversendte opplysningene til Fylkesmannen. I vedtak XXXX ga vi deg ny autorisasjon som lege etter at du hadde oversendt de etterspurte opplysningene til Fylkesmannen.

Utdrag fra bekymringsmelding XXXX fra XXXX

Av bekymringsmeldingen fremgår at XXXX ved XXXX er bekymret for din XXXX XXXX rekvirering av store mengder vanedannende legemidler til XXXXX XXXX, født XXXX. Du XXXX, og har ifølge bekymringsmeldingen XXXX rekvirert store mengder vanedannende medisin til XXXX (heretter omtalt som pasienten). XXXX viser til at pasienten har opplyst at XXXX selv ikke bruker all medisinen, og stiller spørsmål ved forsvarligheten av rekvireringen, både med tanke på XXXX til pasienten og risiko for legemiddelrelaterte problemer.

XXXX opplyser blant annet at det på en og samme dag, den XXXX, ble hentet ut 100 tabletter Zopiklone + 25 tabletter Sobril ved to forskjellige XXXX.

XXXX bemerker at dette gir uttak på totalt 200 tabletter Zopiklone og 50 tabletter Sobril på én dag. Ifølge XXXX er det usikkert hvorvidt pasienten selv står for alle uttak på resept. XXXX mener det også er usikkert om pasientens fastlege har kjennskap til forskrivningene. Videre mener apoteket det er usikkert hvorvidt pasienten selv bruker alt som hentes ut på reseptene.

Utdrag fra bekymringsmelding fra XXXX HF, XXXX

XXXX uttrykker bekymring om din rekvirering til pasienten, basert på opplysninger fra pasienten selv, XXXX kjernejournal, opplysninger fra deg og sykehusets egne observasjoner av pasientens abstinensplager. Sykehuset skriver at de er usikre på hvor lang tid dette har foregått, og om du rekvirerer beroligende legemidler til andre enn pasienten.

Innhentede reseptdata

Ekspederte legemidler i gruppe A og B i perioden XXXX:

Pasient XXXX

Utdrag fra din uttalelse til saken i brev av XXXX fra din advokat XXXX til Fylkesmannen

Advokat XXXX beskriver at pasienten har hatt mye helseplager siden XXXX, med XXXX, betennelse og kramper i tykktarmen, psykiske plager, depresjon og angst.

XXXX problemer har vedvart over tid, selv om XXXX også har hatt lengre perioder uten eller med reduserte symptomer. XXXX hadde en slik lengre god periode frem til årsskiftet XXXX.

I XXXX tilkom nye helseplager, som forsterket de psykiske utfordringene. I XXXX falt XXXX i en trapp XXXX og fikk brudd i bekken og rygg. XXXX var innlagt på sykehus i XXXX dager, deretter et rehabiliteringsopphold på XXXX, deretter opphold ved XXXX i XXXX, og deretter igjen XXXX rehabilitering. XXXX utviklet en alvorlig depresjon i kjølvannet av dette, og ble akutt innlagt på psykiatrisk avdeling i XXXX. Pasientens tilstand er mye av årsaken til at du ikke har klart å følge opp pålegg om opplysninger fra tilsynsmyndigheten. I perioder med symptomtrykk har du rekvirert og administrert legemidler til pasienten. Det oppgis at medisinsk indikasjon for rekvirering har vært XXXX, med påfølgende depresjon, sosial angst og panikkangst. Forutgående utredning når det gjelder XXXX har bestått i rectoskopi og colonoscopi, gastroskopi og røntgenbilde av tarm. For psykiske helseplager har du hatt observasjoner og samtaler med pasienten. Begrunnelse for valg av legemiddel har vært Sobril, som har avhjulpet tarmspasmer, og Stilnoct og Zopiclone for søvnproblemer.

Behandlingsplan har vært symptomatisk, da pasienten ikke vil la seg operere. Medikamentene har gjort at XXXX har fått en bedre livskvalitet.

Du opplyser at det er trappet betydelig ned på medisiner, og at XXXX nå bruker nesten ingen medikamenter.

I tillegg til medisinering har helsehjelpen bestått i samtaler, miljøtiltak som turer i naturen og aktiviteter i fellesskap.

Du opplyser at XXXX over tid ikke har hatt noen fastlege som XXXX har hatt noen relasjon til. Dette fordi det har vært svært vanskelig for XXXX å snakke om helseutfordringene til andre. I tillegg har XXXX, og XXXX til leger som kunne vært aktuelle å benytte. XXXX har derfor ønsket å kun forholde seg til deg som lege. Du opplyser at dette har vært vanskelig for deg. På den ene siden har du sett deg nødt til å hjelpe XXXX, på den andre siden har du selv kjent på at det har «vært ugreit». I etterkant av fallet i XXXX etablerte XXXX en relasjon til tilsynslegen ved rehabiliteringssenteret, og klarte å åpne seg for ham. Som følge av dette fikk XXXX etablert et fastlegeforhold til en lege ved XXXX legekontor. Du og denne fastlegen har hatt dialog og avklaringer, og du uttrykker at det er en lettelse at den andre legen har overtatt all oppfølging og ansvar for rekvirering til pasienten. Du har lagt ved prøvesvar fra den nye fastlegen.

Du har ikke ført journal for helsehjelpen som du har gitt til pasienten. Du opplyser at all rekvirering av medikamenter er registrert gjennom apoteket.

Du har lagt ved oversikt over ulike prosjektarbeider, vitenskapelige publikasjoner, foredrag, kurs og kongresser du har deltatt i. Du opplyser videre at du ikke lengre har noe fast engasjement som lege. Din praktisering av yrket nå er redusert til primært å bistå og følge opp pasienter du tidligere har hatt, og da i samråd med fastlege/eventuelt spesialist. Du har også blitt kontaktet av behandlere som ønsker å dra nytte av din spesialkunnskap innen smertebehandling/lindring. Du opplyser at du har ingen planer om å utvide din legegjerning.

Når det gjelder rekvireringen til pasienten, mener du at denne for det meste har vært på et akseptabelt og forsvarlig nivå. Du innser likevel at det i enkelte tilfeller kan ha vært for mye. Du mener at du selv har tatt tak i forholdet, og bidratt til å trappe ned rekvireringen.

Du mener at det ikke er annen bekymring knyttet til din legegjerning enn rekvireringen til din XXXX, og at det derfor ikke er grunnlag for tap av autorisasjon eller rekvireringsrett.

Utdrag fra uttalelse XXXX fra advokat XXXX til Statens helsetilsyn

Advokat XXXX opplyser at bekreftelse fra pasientens nye fastlege vil bli ettersendt. Det opplyses også at pasienten XXXX.

Det fremgår av uttalelsen at du har opplevd situasjonen med rekvirering til pasienten som uheldig og uønsket. Selv om XXXX følges opp av ny fastlege, har du opplyst at det i helt kritiske situasjoner har vært enkeltstående tilfeller der du, i samråd med XXXX fastlege, har rekvirert en begrenset mengde medikamenter til pasienten.

Pasientens psykiske helse har vært «svært krevende», og du har hatt betydelige XXXX for XXXX. Det har blant annet vært tilfeller hvor du har XXXX.

Du er enig i at manglende journalføring har vært uheldig, både for pasienter det har rammet, men også for deg selv og din mulighet til å kunne dokumentere hvilken helsehjelp du har ytt.

Ifølge uttalelsen har du ingen intensjon om å gjenoppta fullt arbeide, eller ha faste pasienter. Din plan er å kunne bistå og følge opp pasienter du har fulgt gjennom mange år, og da i samråd med deres fastleger og eventuelle spesialister. Du ønsker også å bidra med kunnskap og erfaring til behandlere som ønsker å dra nytte av din spesialkompetanse innen smertebehandling og smertelindring. Du viser spesielt til behovet for helsepersonell i situasjonen med covid-19. Du anmoder om at din rekvireringsrett ikke tilbakekalles.

Erklæring fra fastlege

Advokat XXXX har XXXX oversendt erklæring datert XXXX fra lege XXXX hvor XXXX bekrefter at han har vært pasientens fastlege frem til XXXX da XXXX avsluttet sin virksomhet som fastlege.

Tidligere tilsynssaker

XXXX

Statens helsetilsyn ga deg XXXX en advarsel for brudd på forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4. Pliktbruddet gjaldt din rekvirering og behandling med vanedannende legemidler i gruppe A og B.

XXXX  og XXXX:

Disse to sakene er referert til ovenfor på side 2.

Statens helsetilsyns vurdering

Statens helsetilsyn vil vurdere om din rekvirering av vanedannende legemidler til pasienten har vært uforsvarlig, jf. helsepersonelloven § 4, og om din rekvireringsrett for legemidler i gruppe A og B til deg selv og pasienten skal tilbakekalles, jf. helsepersonelloven § 63 første ledd, første punktum. Vi vil også vurdere om du har brutt journalføringsplikten i helsepersonelloven § 39.

En viktig bestemmelse i vurderingen av om rekvireringen har vært faglig uforsvarlig, er helsepersonelloven § 4 første og andre ledd, som lyder:

«Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5.»

Helsepersonelloven § 4 stiller krav til faglig forsvarlighet, omsorgsfull hjelp og til det enkelte helsepersonells profesjonsutøvelse. Forsvarlighetskravet innebærer en plikt til å opptre i samsvar med de til enhver tid gjeldende faglige normer. Hva som er forsvarlig avgjøres på bakgrunn av en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, og ikke etter hvordan helsepersonellet burde ha opptrådt.

Helsepersonelloven § 63 første ledd, første punktum lyder:

«Hvis legers eller tannlegers rekvirering av legemidler i gruppe A og B anses uforsvarlig, kan Statens helsetilsyn helt eller delvis kalle tilbake retten til å rekvirere slike legemidler for en bestemt tid eller for alltid.»

Det sentrale vurderingstemaet er om du har brutt kravet til faglig forsvarlighet i helsepersonelloven § 4 ved å rekvirere legemidler til XXXX.

I saker om tap av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B har Statens helsetilsyn bevisbyrden. Dette innebærer at vi må sannsynliggjøre at vilkårene for tap av rekvireringsrett foreligger før denne retten kan tilbakekalles helt eller delvis.

Alminnelig sannsynlighetsovervekt er som hovedregel tilstrekkelig. Det vil si at vi legger til grunn det saksforholdet vi mener er mest sannsynlig.

Rekvirering

God praksis for rekvirering av vanedannende legemidler

Hva som er å anse som god praksis ved rekvirering av vanedannende legemidler, er nærmere beskrevet i Helsedirektoratets nasjonale faglige veiledere, i Felleskatalogen og i Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL). Relevante veiledere/retningslinjer er:

  • IS-2014 «Vanedannende legemidler» (12. desember 2015 publisert på nett via no)
  • IS-2077 «Opioider» (12. desember 2015 publisert på no)
  • IS-2541 «Førerkortveilederen».

Om hva som er god praksis ved smertebehandling, viser vi også til Den norske legeforenings «Retningslinjer for smertelindring», utgitt i 2009.

Forsvarligheten av din rekvirering vurderes blant annet ut fra følgende punkter:

  • den aktuelle pasientens sykdom og om det er indikasjon for rekvireringen
  • din vurdering og oppfølging av den aktuelle pasienten
  • om du har vurdert andre behandlingsalternativer enn vanedannende legemidler
  • ditt valg av legemiddel, dosering og behandlingsperiode
  • om du har samarbeidet med spesialisthelsetjenesten
  • om du har forsøkt nedtrapping av legemidler
  • om du har vurdert den aktuelle pasientens førerkortstatus

XXXX

XXXX med pasienten vil kunne innebære en fare for at legen ikke har den nødvendige objektivitet til å foreta en forsvarlig rekvirering. Forhold som medisinsk indikasjon, omfang og hvor lang tid rekvireringen har pågått, samt andre omstendigheter rundt rekvireringen, vil være av betydning for vurderingen av om rekvireringen har vært forsvarlig.

Hvis en lege opplever å komme i et vanskelig forhold ved rekvirering av legemidler til personer XXXX, eller er i ferd med å miste kontrollen over rekvirering til eget bruk, er det viktig å søke hjelp og veiledning. Legeforeningen har i alle fylker støttegrupper som har som oppgave å gi kolleger råd, veiledning og legehjelp.

Statens helsetilsyn bemerker at det ofte er vanskelig å skille mellom plager som fører til rekvirering av vanedannende legemidler, og plager som skapes av legemiddel- avhengigheten. Fagmiljøet advarer derfor spesielt mot at leger lar seg presse eller overtale til rekvirering uten tilstrekkelig klarhet rundt indikasjon, legemiddelvalg, effekt, behandlingslengde og nedtrapping.

Benzodiazepiner og z-hypnotika kan ha gunstig effekt brukt over et begrenset tidsrom, men ved langtidsbruk øker faren for legemiddelavhengighet og toleranseutvikling, samt redusert kognisjon i form av nedsatt oppmerksomhet, nedsatt læringsevne og nedsatt hukommelse.

En restriktiv holdning hos legen er nødvendig for å hindre utvikling av legemiddelavhengighet, og ikke forlenge eller forverre allerede oppstått avhengighet. Der legemiddelavhengighet foreligger, skal nedtrapping forsøkes etter en skriftlig plan og det må jobbes med motivasjon.

Det bør ikke rekvireres mer enn ett legemiddel i gruppen benzodiazepiner/z-hypnotika til samme pasient, da de i klinisk bruk er tilnærmet like. Ved indikasjon for opioidbehandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter, anbefales det å rekvirere ett opioid i lavest effektiv dose. Benzodiazepiner og z-hypnotika bør ikke rekvireres til personer som allerede bruker opioider på indikasjon langvarige ikke-kreftrelaterte smerter. Fornyelse av resept på vanedannende legemidler bør skje ved konsultasjon hos fastlegen.

Ved vurderingen av doseringen av vanedannende legemidler, tar Statens helsetilsyn vanligvis utgangspunkt i definerte døgndoser (DDD), som er en internasjonal, standardisert måleenhet for legemiddelforbruk som fastsettes av Verdens helseorganisasjon (WHO). WHO definerer at DDD er «antatt gjennomsnittlige døgndose brukt ved preparatets hovedindikasjon hos voksne».

Vår vurdering

Statens helsetilsyn legger til grunn at du i tidsrommet fra perioden XXXX til og med XXXX rekvirerte store mengder z-hypnotika og Sobril til pasienten.

Indikasjonen var søvnvansker og tarmspasmer. Fra XXXX til og med XXXX rekvirerte du z-hypnotika i mengder som tilsier at XXXX brukte sju ganger høyere gjennomsnittlig dose per døgn enn anbefalt i Felleskatalogen.

Det kan være forsvarlig å rekvirere et vanedannende legemiddel til XXXX, når det foreligger klar indikasjon og behandlingen er kortvarig. I denne saken rekvirerte du store mengder vanedannende legemidler til pasienten over en lang periode. Dette er i strid med anbefalinger i XXXX. Statens helsetilsyn vurderer at din rekvirering bidro til at pasienten utviklet en avhengighet av legemidlet, og også bidro til å vedlikeholde avhengigheten. Du ønsket å hjelpe XXXX og dine intensjoner ved å involvere deg var således gode. Men ved å rekvirere et vanedannende legemiddel til XXXX, hvor du manglet XXXX for å rekvirere forsvarlig.

Vi har ingen dokumentasjon på at du vurderte annen type behandling eller andre legemidler enn vanedannende legemidler, du samarbeidet ikke med fastlege eller spesialisthelsetjenesten om behandlingen og vi finner ikke at du har forsøkt nedtrapping av aktuelle legemidler. Dette er i strid med anbefalinger i IS-2014.

Statens helsetilsyn har på denne bakgrunn kommet til at din rekvirering av vanedannende legemidler til pasienten har vært faglig uforsvarlig, og at du har opptrådt faglig uforsvarlig ved å involvere deg i behandlingen av pasienten og rekvirere vanedannende legemidler til XXXX.

Statens helsetilsyn har etter en samlet vurdering kommet til at din rekvirering av vanedannende legemidler til pasienten har vært faglig uforsvarlig, og at du ved dette har brutt helsepersonelloven § 4.

Vi har fått opplyst at pasienten ikke har førerkort, og helsepersonelloven § 34 om meldeplikt til Fylkesmannen kommer derfor ikke til anvendelse.

Journalføring

Vi finner også grunn til å vurdere om du har brutt journalføringsplikten, jf. helsepersonelloven § 39 første ledd, jf. journalforskriften tidligere § 7. Forskriften ble endret med ikrafttredelse 1. juli 2019. Vi legger til grunn forskriften som var gjeldende på tidspunktet for din rekvirering.

Helsepersonelloven § 39 første ledd lyder:

«Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i § 40 i en journal for den enkelte pasient. Plikten til å føre journal gjelder ikke for samarbeidende helsepersonell som gir hjelp etter instruksjon eller rettledning fra annet helsepersonell.»

Kravet til journalens innhold fremgår av helsepersonelloven § 40, jf. journalforskriften tidligere § 8.

God praksis

En pasientjournal har flere funksjoner. Den skal fungere som et arbeidsverktøy, og i tillegg gi blant annet pasienter og tilsynsmyndighetene anledning til å få innsyn i den behandlingen som er utført. Pasientjournalen er også sentral når pasienter bytter behandler, slik at ny behandler kan få oversikt over helsehjelpen som tidligere er gitt. Journalen skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen. Journalen skal inneholde opplysninger om kontaktårsak, undersøkelse, funn, kliniske vurderinger, diagnostiske overveielser og plan for videre behandling, dersom dette er relevant og nødvendig, jf. journalforskriften § 8. Opplysninger om utveksling av informasjon med annet helsepersonell skal også dokumenteres.

Vår vurdering

Statens helsetilsyn legger til grunn at du ikke har ført journal for helsehjelpen du har gitt pasienten, herunder rekvireringen av vanedannende legemidler.

Statens helsetilsyn har kommet til at du ved å unnlate å journalføre helsehjelpen du ga til pasienten har brutt journalføringsplikten i helsepersonelloven § 39, jf. tidligere journalforskrift § 7.

Vi forutsetter at du ved eventuell legevirksomhet i fremtiden innretter deg etter våre vurderinger, og at du fører journal i tråd med journalføringsplikten etter helsepersonelloven §§ 39 og 40, jf. journalforskriftens bestemmelser.

Vurdering av reaksjon

Statens helsetilsyn viser til ovennevnte vurdering, hvor vi fastslår at din rekvirering av vanedannende legemidler til pasienten har vært uforsvarlig og at du har brutt journalføringsplikten, jf. helsepersonelloven §§ 4 og 39.

Statens helsetilsyn har varslet deg om at vi ville vurdere å tilbakekalle rekvireringsrett for legemidler i gruppe A og B generelt.

Om legers rett til å rekvirere legemidler i gruppe A og B skal tilbakekalles helt eller delvis, beror på en totalvurdering. Formålet med tilbakekallsreaksjonene er å bidra til å sikre kvalitet og tillit til helsetjenesten, og beskytte nåværende og fremtidige pasienter mot leger hvis rekvirering utgjør en risiko for pasienten.

Etter vår vurdering har din rekvirering til pasienten vært uforsvarlig over tid, og den var og er egnet til å påføre XXXX en økt risiko for legemiddelavhengighet. Etter en gjennomgang av sakens opplysninger finner vi ikke holdepunkter for at du har rekvirert vanedannende legemidler uforsvarlig til flere pasienter enn XXXX. Vi har derfor kommet til at lovens formål kan ivaretas ved en mindre inngripende reaksjon.

XXXX

Statens helsetilsyn har etter en samlet vurdering kommet til at din rett til å rekvirere legemidler i gruppe A og B til deg selv og XXXX skal tilbakekalles.

Vedtak

Statens helsetilsyn tilbakekaller din rett til å rekvirere legemidler i gruppe A og B til deg selv og XXXX i medhold av helsepersonelloven § 63 første ledd. Vedtaket har virkning fra dags dato.

Vi sender informasjon om vedtaket til aktuelle instanser, se vedlagte kopi. Vedlagt følger også rundskrivet IK-2/2017 «Informasjon til deg som har mistet din autorisasjon eller som har gitt frivillig avkall på den».

Klagerett

Du har rett til å klage på vedtaket, jf. forvaltningsloven § 28. Klagefristen er fire – 4 – uker fra du mottar dette brevet. Vi viser til vedlagte informasjonsskriv som har nærmere opplysninger om reglene for klage.

En eventuell klage sender du til Statens helsetilsyn. Det er Statens helsepersonellnemnd som er klageinstans, jf. helsepersonelloven § 68 andre ledd.

Varsel til andre EU/EØS-land

Statens helsetilsyn sender varsel om delvis tilbakekall av rekvireringsrett til ansvarlige myndigheter i alle EU/EØS-land, i tråd med forskrift om helsepersonell fra EØS-land og Sveits § 28. Varselet sendes elektronisk gjennom varslingsordningen IMI (Internal Market Information System).

Du har rett til å klage på varslingen, jf. forskriftens § 28 tredje ledd. Klagefristen er fire – 4 – uker fra du mottar dette brevet. En eventuell klage sender du til Statens helsetilsyn. Det er Helseklage som er klageinstans.

Med hilsen

XXXX
direktør

XXXX
seniorrådgiver

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Vedlegg:
Kopi av melding til aktuelle instanser
Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak Rundskriv IK-1/2017

Kopi til:
Fylkesmannen i XXXX

Juridisk saksbehandler: XXXX
Helsefaglig saksbehandler: XXXX

Lenker om tilsynssaker

Avgjørelser i enkeltsaker om svikt – søkeside

Enkeltsaker om svikt hos helsepersonell eller virksomhet i helse- og omsorgstjenesten (tilsynssaker), også varselsaker (§ 3-3 a)

Les mer om tilsynssaker

Les mer om klager og rettigheter i forhold til tilsynssaker