3. Rettslige rammer for tilsynet

Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester ^[2]. Det er et utgangspunkt at helsetjenester som tilbys eller ytes skal være forsvarlige, og den enkelte pasient skal gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud ^[3]. Kommunens ansvar innebærer plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift, og slik at ansatte som utfører tjenestene blir i stand til å overholde lovpålagte plikter ^[4]. Det skal tilrettelegges for tilstrekkelig fagkompetanse i tjenestene.

Fastlegen som næringsdrivende driver sin egen virksomhet, og har ansvar for å oppfylle plikter som tillegges virksomheten i helselovgivningen. Kommunen er imidlertid overordnet ansvarlig for kvaliteten i fastlegeordningen. Dette innebærer ansvar for å arbeide systematisk med kvalitetsforbedring overfor fastlegene ^[5] og plikt til å tilrettelegge for samarbeid mellom fastlegen og andre tjenesteytere.

Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. De kommunale helse- og omsorgstjenestene skal samarbeide med andre tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi pasienten eller brukeren et helhetlig og samordnet tjenestetilbud ^[6]. Pasienter som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til koordinator ^[7]. Koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient, samt sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan ^[8]. Målet med individuelle planer er å gi en helhetlig tilnærming til personer som trenger flere tjenester.

Det er i tillegg et ansvar for kommunen å sikre at det er tilgjengelig systemer for dokumentasjon av helsehjelpen i samsvar med kravene i helselovgivningen, og at dokumentering skjer i samsvar med krav i lov og forskrift om pasientens helse og helseforhold ^[9].

Hovedregelen er at helsehjelp skal gis med pasientens samtykke, men i enkelte tilfeller kan pasienten helt eller delvis mangle kompetanse til å samtykke og til å ta beslutninger ^[10]. Pasientens beskrivelse av sin situasjon og eventuelle ønsker for helsehjelpen skal dokumenteres ^[11].

Kommunens ansvar for å sikre kvalitet innebærer både ansvar for å sikre forsvarlighet i tjenestene og for å sikre at det arbeides systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. Det er et overordnet mål at alvorlige og uønskede hendelser i tjenestene forebygges, avdekkes og følges opp i virksomhetene. Kommunens ledelse skal blant annet ha oversikt over områder i virksomheten hvor det er risiko for svikt i helsetilbudet og planlegge hvordan risikoen kan minimeres ^[12]. Ledelsen har plikt til å gjennomgå uønskede hendelser, og korrigere virksomhetens aktiviteter, slik at lignende forhold kan forebygges ^[13].

[2] jf. HOL § 3-1 og forskrift om ledelse og kvalitetsarbeid i helse- og omsorgstjenesten §§ 2 bokstav c og 3–9

[3] jf. HOL § 4-1 og helsepersonelloven § 4

[4] jf. HOL § 4-1 bokstavene c og d og helsepersonelloven § 16

[5] jf. HOL § 3-1, jf. § 3-2 første ledd nr. 4, fastlegeforskriften §§ 7 og 8 samt forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

[6] jf. HOL § 3-4 og helsepersonelloven § 4 andre ledd

[7] jf. HOL § 7-2

[8] jf. HOL § 7-1, psykisk helsevernloven § 4-1, pasient- og brukerrettighetsloven § 2-

[9] jf. helsepersonelloven §§ 39 og 40 og pasientjournalforskriften §§ 4–9

[10] jf. pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4

[11] se pasientjournalforskriften § 6 bokstav a

[12] se forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 7 bokstavene d og e

[13] jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 8 og 9