3. Rettslige rammer for tilsynet

Det er et utgangspunkt at helsetjenester som tilbys eller ytes skal være forsvarlige[2]. Ledelsen har plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav i lov og forskrift, og slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde lovpålagte plikter[3].

Pasienter skal gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud, og ledelsen skal tilrettelegge arbeidet slik at personellet i tjenesten kan utføre sitt arbeid i samsvar med lovpålagte plikter. Pasienter som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til koordinator[4]. Det er også gitt regler om å lage en individuell plan[5]. Målet med individuelle planer er å gi en helhetlig tilnærming til personer som trenger flere tjenester. Koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient, samt sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan.

Spesialisthelsetjenesten og kommunal helse- og omsorgstjeneste må samarbeide med hverandre for å sikre at pasientene får en helhetlig og koordinert behandling[6], og de har et felles ansvar for å sørge for at pasientene får et sammenhengende tilbud. Dette betyr at de må dele nødvendig informasjon og koordinere tjenestene for å gi best mulig behandling og oppfølging. Det er ikke nok at hver enkelt tjeneste er forsvarlig; hele tilbudet må være forsvarlig. Helsepersonell skal gi hverandre råd og informasjon som er nødvendig for at de ulike tjenestene skal kunne utføre sine oppgaver, og spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten har et gjensidig veiledningsansvar ovenfor hverandre[7].

Det er i tillegg et ansvar for ledelsen å sikre at det er tilgjengelig systemer for dokumentasjon av helsehjelpen i samsvar med kravene i helselovgivningen, og at dokumentering skjer i samsvar med krav i lov og forskrift [8].

Hovedregelen er at helsehjelp skal gis med pasientens samtykke, men i enkelte tilfeller kan pasienten helt eller delvis mangle kompetanse til å samtykke og til å ta beslutninger [9]. Pasientens beskrivelse av sin situasjon og eventuelle ønsker for helsehjelpen skal dokumenteres[10].

Det er et overordnet mål at alvorlige og uønskede hendelser i tjenestene forebygges, avdekkes og følges opp i virksomhetene. Ledelsen skal blant annet ha oversikt over områder i virksomheten hvor det er risiko for svikt i helsetilbudet og planlegge hvordan risikoen kan minimeres. Ledelsen har plikt til å gjennomgå uønskede hendelser, og korrigere virksomhetens aktiviteter, slik at lignende forhold kan forebygges[11].

[2] jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 og helsepersonelloven §§ 16 og 4

[3] jf. spesialisthelsetjenesteloven § 3-4 a og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

[4] jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 a og HOL § 7-2

[5] jf. psykisk helsevernloven § 4-1, pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 og HOL kapittel 7

[6] jf. spesialisthelsetjenesteloven §§2-1, 6-1 og 6-2

[7] jf. spesialisthelsetjenesteloven § 6-3, sml. HOL § 5-11

[8] jf. helsepersonelloven §§ 39 og 40 og pasientjournalforskriften §§ 4-9

[9] jf. pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4

[10] jf. pasientjournalforskriften § 6 bokstav a

[11] jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 8 og 9