3. Rettslige rammer

Det er et utgangspunkt at helsetjenester som tilbys eller ytes skal være forsvarlige ^[3]. Den enkelte pasient eller bruker skal gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Ledelsen har plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav i lov og forskrift, og slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde lovpålagte plikter ^[4].

Tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang. Pasienter skal gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud, og ledelsen skal tilrettelegge arbeidet slik at personellet i tjenesten kan utføre sitt arbeid i samsvar med lovpålagte plikter.

Plikten til å planlegge tjenestene innebærer blant annet et krav for ledelsen om å sørge for at medarbeidere i virksomheten har nødvendig kunnskap om, og kompetanse i det aktuelle fagfeltet, relevant regelverk, retningslinjer, veiledere og styringssystemet.^[5]

Regionale helseforetak har et overordnet ansvar for å iverksette den nasjonale helsepolitikken i helseregionen ^[6]. Helseforetakene er underlagt de regionale helseforetakene, som har det overordnede ansvaret. Helseforetakene har et ansvar for å varsle eller melde fra til det regionale helseforetaket dersom det oppstår forhold som kan få betydning for driften eller kvaliteten på tjenestene.

Helseforetakenes formål er å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger det, samt å legge til rette for forskning og undervisning ^[7]. De regionale helseforetakene skal sørge for at regionens behov for utdanning av spesialister til spesialisthelsetjenesten blir dekket, blant annet ved å legge til rette for helhetlige utdanningsløp ^[8]. Utdanning sikrer at det finnes tilstrekkelig mange ansatte med riktig og oppdatert kompetanse. Plikten til å legge til rette for utdanning innebærer at helseforetakene må planlegge for fremtidig behov for kompetanse, slik at de forsvarlig kan møte befolkningens behov for spesialisthelsetjenester. Når det gjelder utdanning av leger i spesialisering (LIS), herunder utdanningsløp for LIS del 2 og 3, skal det blant annet sørges for at det utarbeides en individuell utdanningsplan i samråd med legen i spesialisering (LIS-legen), og at planen revideres ved behov ^[9].

Krav til ledelse og styring i virksomheten medfører videre en plikt til å ha oversikt over risikofaktorer, og å sette inn risikoreduserende og skadeforebyggende tiltak der risiko er kjent. Det er et overordnet mål at alvorlige og uønskede hendelser i tjenestene forebygges, avdekkes og følges opp i virksomhetene. Ledelsen skal blant annet ha oversikt over områder i virksomheten hvor det er risiko for svikt i helsetilbudet og planlegge hvordan risikoen kan minimeres. Ledelsen har plikt til å gjennomgå uønskede hendelser og korrigere virksomhetens aktiviteter, slik at lignende forhold kan forebygges ^[10].