Helsetilsynet

Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Statens helsetilsyn har vedtatt å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56. Vi har kommet til at du har brutt forsvarlighetskravet i samme lovs § 4 ved at du ikke umiddelbart henviste pasienten til sykehus/røntgen.

Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet.

Saksbehandlingsprosessen

Statens helsetilsyn fikk ved brev XXXXXX fra Helsetilsynet i XXXXXX oversendt en tilsynssak vedrørende din virksomhet som lege. Tilsynssaken gjelder din behandling av kneskade under legevakttjeneste i XXXXXX.

Du ble ved brev XXXXXX orientert om at vi ville vurdere å gi deg en advarsel. Vi har ikke mottatt noen uttalelse fra deg, men du har tidligere uttalt deg til Helsetilsynet i XXXXXX i brev XXXXXX.

Saksforholdet

Du er utdannet i XXXXXX og fikk autorisasjon i Norge som lege XXXXXX. På det tidspunktet hendelsen fant sted hadde du legevakt i XXXXXX.

Statens helsetilsyn har vurdert denne saken med utgangspunkt i den dokumentasjonen som foreligger, og dokumentene er oversendt deg tidligere i saksbehandlingen. Nedenfor gjør vi rede for de forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.

XXXXXX (heretter pasienten), falt på isen og skadet høyre kne da hun gikk på tur XXXXXX. Hun kontaktet legevakten på XXXXXX og var til undersøkelse hos deg samme dag. Av journalen fremgår det at det var et vridningstraume som hadde ført til at hun ikke kunne belaste kneet. Pasienten hadde store smerter og kneet var svært hovent. Du kunne derfor ikke gjennomføre en klinisk kneundersøkelse. Ifølge pasienten klaget du over at hun skrek og at undersøkelse derfor ikke lot seg gjennomføre.

Du har notert i journalen at det mest sannsynlig dreide seg om hemartros. Det fremgår at du tappet totalt 40 ml blod fra kneet, og at pasienten ble smertefri. Hun ble deretter sendt hjem med beskjed om å kontakte fastlegen sin om 10 dager for undersøkelse og eventuelt MR av kne.

Pasienten ble imidlertid ikke bedre av tappingen, og fikk igjen store smerter og kunne ikke stå på beinet. Hun tok derfor på eget initiativ kontakt med sin fastlege dagen etterpå. Fastlegen sendte pasienten videre til XXXXXX på grunn av mistanke om brudd. Legevakten konstaterte knebrudd, og pasienten ble umiddelbart innlagt på XXXXXX og operert.

Du har uttalt deg til saken i brev til Helsetilsynet i XXXXXX datert XXXXXX. Du opplyser at det primært var mistanke om ligament- og meniskskade, og at billeddiagnostikk med MR er førstevalg i slike tilfeller. Av den grunn overveide du ikke konvensjonell røntgenundersøkelse i første omgang.

Statens helsetilsyns vurdering

Sakens opplysninger har gitt grunn til å vurdere om du har handlet i strid med kravet til forsvarlig virksomhet i helsepersonelloven § 4.

Helsepersonelloven § 4 første og annet ledd lyder:

Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.

Hva som er forsvarlig avgjøres etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, og ikke hvordan helsepersonellet ideelt burde ha opptrådt.

Statens helsetilsyn har i denne saken vurdert om du har opptrådt faglig uforsvarlig ved ikke å henvise pasienten til sykehus/røntgen, men i stedet tilrådet henne å oppsøke fastlegen om 10 dager.

God praksis ved kneskader er først og fremst å klarlegge skademekanismen. Saksdokumentene inneholder lite som kan avklare dette utover fall under turgåing som førte til at pasienten ikke kunne stå på benet. I journalen har du notert at pasienten falt på isen og pådro seg en vridningsskade som medførte store smerter og hevelse i kneet. Dette sannsynliggjør meniskskade, båndskade eller brudd, noe som langt på vei kan klarlegges ved undersøkelse.

Din undersøkelse av pasienten bekreftet at kneet var svært hovent og at hun ikke kunne stå på benet. En slik hevelse som har kommet umiddelbart etter et fall, sannsynliggjør blødning inn i kneleddet. Du har således stilt riktig diagnose. Slik diagnose umiddelbart etter et fall sammen med at pasienten ikke kunne belaste kneet, gjør det hensiktsløst med ytterligere klinisk undersøkelse. Slike pasienter skal henvises til sykehus/røntgen fordi sannsynligheten for brudd er stor.

Det fremgår av journalen at du i stedet for å henvise pasienten, rådet henne til å oppsøke sin fastlege 10 dager senere. Selv om prognosen ved knebrudd vanligvis er god, vil muligheten for nevrovaskulære komplikasjoner være til stede. Forsinkelser i behandlingen kan for eksempel påføre pasienten droppfot.

Etter Statens helsetilsyns vurdering var det uforsvarlig ikke umiddelbart å henvise pasienten til sykehus/røntgen i den aktuelle situasjonen, jf. helsepersonelloven § 4.

Statens helsetilsyn vil for øvrig bemerke at leddpunksjon kan utføres i allmennpraksis under aseptiske forhold. Risikoen kan ikke vurderes annerledes enn ved leddpunksjoner for øvrig, som anses som svært lav i allmennpraksis. I den aktuelle situasjonen var det imidlertid hensiktsløst å gjøre slik leddpunksjon, men vi finner ikke at det var uforsvarlig.

Vurdering av om du skal gis en advarsel

Statens helsetilsyn finner at du har brutt helsepersonelloven § 4 ved å unnlate å henvise pasienten til sykehus/røntgen.

Ved brudd på helsepersonellovens bestemmelser har Statens helsetilsyn myndighet til å gi advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 som lyder:

Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten, til å påføre pasienter en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helsetjenesten.

Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som har utvist en atferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe.

Advarsel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Ved vurderingen av om det foreligger uaktsomhet skal Statens helsetilsyn ta stilling til om helsepersonellet er å bebreide. Ved vurderingen legger Statens helsetilsyn blant annet vekt på om du hadde handlingsalternativer i den aktuelle situasjonen. Vi mener at du hadde handlingsalternativ i det du kunne henvist pasienten til sykehus/røntgen. Det foreligger ikke forhold ved saken som tilsier at du ikke kan bebreides for din handlemåte, og vi finner derfor at du handlet uaktsomt.

Ved vurderingen av om din uaktsomme handling er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten eller å påføre pasienter en betydelig belastning, skal Statens helsetilsyn vurdere handlingens skadepotensial. Det er ikke avgjørende om pasienten faktisk er påført betydelig belastning eller om det har oppstått fare for sikkerheten i helsetjenesten. Forsinkelser i behandlingen av knebrudd kan påføre pasienter droppfot. Den forsinkelsen på 10 dager som du la opp til er derfor egnet til å påføre pasienter betydelig belastning.

Hovedvilkårene for å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 er oppfylt. Det forutsettes imidlertid at Statens helsetilsyn skal foreta en skjønnsmessig vurdering av om du skal gis en advarsel. En slik vurdering må ses i sammenheng med formålet med å gi advarsel. Formålet er å reagere på alvorlige overtredelser av helsepersonelloven og bidra til å forhindre fremtidige pliktbrudd av denne art. Selv om dette er en enkeltstående hendelse, har du ikke erkjent at du burde ha handlet annerledes. Det fremstår derfor som om du ikke forstår alvoret i saken, herunder konsekvensen av forsinket behandling ved knebrudd. Etter Statens helsetilsyns vurdering er det nødvendig å gi deg en advarsel for å bidra til å oppnå formålet med å forhindre pliktbrudd av denne art i fremtiden.

Vedtak

Statens helsetilsyn gir deg i medhold av helsepersonelloven § 56 en advarsel for brudd på lovens § 4.

Du har rett til å klage på dette vedtaket til Statens helsepersonellnemnd, jf helsepersonelloven § 68. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. Les vedlagte informasjonsskriv med nærmere opplysninger om reglene for klage.

En eventuell klage sender du til Statens helsetilsyn. Du må klage før du eventuelt reiser søksmål om gyldigheten av vedtaket, jf forvaltningsloven § 27 b og helsepersonelloven § 71.

Med hilsen

XXXXXX

Vedlegg:
Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak
Melding til nordiske land
Melding til XXXXXX

Kopi: Helsetilsynet i XXXXXX

XXXXXX

Juridisk saksbehandler: XXXXXX

Helsefaglig saksbehandler: XXXXXX

Lenker om tilsynssaker

Søkeside for avgjørelser i tilsynssaker og rapporter etter varsel om alvorlige hendelser

Les mer om tilsynssaker

Les mer om klager og rettigheter i forhold til tilsynssaker