Hopp til hovedinnhold

Hovedmeny

Historisk arkiv Dette innholdet er arkivert og vil ikke bli oppdatert.

I forbindelse med ambulansesaken fra Sofienbergparken 6. august i fjor vurderer Statens helsetilsyn at de to ambulansearbeidernes handlinger var uforsvarlige og ikke i tråd med kravet om omsorgsfull hjelp. Imidlertid finner vi ikke at pliktbruddene er så markante avvik fra helsepersonelloven at det gir grunnlag for å begjære påtale. Statens helsetilsyn finner ikke tilstrekkelige holdepunkter for at ambulansepersonellets handlemåte var en konsekvens av rasisme.

Det var uforsvarlig av ambulansepersonellet å unnlate å transportere pasienten til sykehus/legevakt eller på annen måte forsikre seg om at pasienten ble transportert til lege innen rimelig tid. Unnlatelsen var også i strid med kravet om å yte øyeblikkelig helsehjelp. Flere av uttalelsene ambulansepersonellet hadde til og om pasienten er også uakseptable og i strid med kravet om omsorgsfull helsehjelp.

At ambulansepersonellet unnlot å enten selv transportere pasienten til legevakt/sykehus eller på annen måte forsikret seg om at pasienten ble transportert til lege innen rimelig tid, gir grunnlag for å varsle ambulansepersonellet om advarsel. Det samme gjelder ambulansepersonellets uttalelser til og om pasienten. 

I tilsynssaken har Statens helsetilsyn derfor i dag sendt varsel til ambulansepersonellet om advarsel for brudd på helsepersonelloven. Advarsel er en alvorlig reaksjon, og hvis man ikke innretter seg etter advarselen, vil man kunne miste autorisasjonen.

Det er også sendt brev til Ullevål universitetssykehus HF med melding om at Statens helsetilsyn vurderer om Ullevål Universitetssykehus HF har organisert ambulansetjenesten og skadelegevakten på en slik måte at helsehjelpen som ytes er forsvarlig.

Imidlertid finner vi ikke at pliktbruddene er så markante avvik fra helsepersonelloven at det gir grunnlag for å begjære påtale slik rettspraksisen på området er. Vi begjærer heller ikke påtale mot skadelegevakten i Oslo og Ullevål universitetssykehus HF.

Eksempler på handlinger som ville kunne danne grunnlag for påtale er om ambulansepersonellet ikke hadde undersøkt pasienten og dersom de hadde kommet med rasistiske uttalelser. Statens helsetilsyn legger til grunn at det ble gjennomført undersøkelse av pasienten og at uttalelsene var uakseptable, men ikke rasistiske.

Vi har i dag sendt brev med vår vurdering av påtalespørsmålet til Spesialenheten for politisaker.

Påstått rasisme

Det er fremsatt påstander om at ambulansepersonellet opptrådte rasistisk.  Statens helsetilsyn har vurdert om bruddene på forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp skyldes rasisme. For å konkludere med at brudd på helsepersonelloven er rasistisk motivert eller om helsepersonellet har opptrådt rasistisk, må det være klare holdepunkter for dette. I saker som gjelder straff og reaksjoner etter helsepersonelloven vil en antagelse ikke vil være tilstrekkelig.

Etter en gjennomgang av dokumentene i saken, og særlig avhørene av de tilstedeværende vitnene som Spesialenheten for politisaker har gjennomført, finner Statens helsetilsyn ikke at det foreligger utsagn fra noen av ambulansepersonellet som er rasistiske. Statens helsetilsyn finner heller ikke tilstrekkelige holdepunkter for at ambulansepersonellets handlemåte var en konsekvens av rasisme.

Det er dokumentert at ambulansepersonellet har brukt skjellsord. Det er som nevnt uakseptabelt og i strid med helsepersonelloven.

Flere av vitnene kalte ambulansepersonellet på stedet for rasister. Helsetilsynet tar på alvor at flere vitner har opplevd behandlingen som et utslag av rasisme. Noen vitner er av den oppfatning at en hvit person ville fått en annen behandling. Pasienten fikk en uforsvarlig behandling. Men det er ikke dokumentert at han fikk en uforsvarlig behandling fordi han ikke var hvit. Ambulansepersonellet brukte ikke rasistiske ord eller uttrykk.

Faktagrunnlaget

Statens helsetilsyn har på sentrale punkt lagt til grunn et annet faktagrunnlag i saken enn det Helsetilsynet i Oslo og Akershus la til grunn for sin vurdering i august 2007. På pressekonferansen til Helsetilsynet i Oslo og Akershus i august, ble det påpekt at faktagrunnlaget på det tidspunktet ikke var fullstendig.

Saken er nå bredere opplyst enn da Helsetilsynet i Oslo og Akershus vurderte den. Saksdokumentene består blant annet av uttalelser og avhørene Spesialenheten for politisaker har foretatt av ambulansepersonellet, to polititjenestemenn og 15 vitner som var til stede i parken.  I tillegg kommer saksdokumenter fra Helsetilsynet i Oslo og Akershus som blant annet inkluderer lydloggen fra Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral og ambulansejournalen.

Vi har i motsetning til Helsetilsynet i Oslo og Akershus lagt til grunn at ambulansepersonellet foretok en undersøkelse av pasienten og at ambulansepersonellet hadde nærkontakt med pasienten. Vi finner det ikke sannsynliggjort at pasienten hadde hatt ufrivillig vannavgang før ambulansepersonellet ankom stedet, men legger til grunn at pasienten først urinerte da han stod oppreist.

Videre vurderer vi, i motsetning til Helsetilsynet i Oslo og Akershus, ikke at pasienten burde ha blitt nakke- og ryggfiksert.

Undersøkelsen av pasienten var forsvarlig som grunnlag for rask transport, men ble uforsvarlig da ambulansepersonellet ikke tok ham med eller forsikret seg om annen forsvarlig transport.

Lenker:

  • Brev til ambulansearbeider – (Pdf - skannet som bilde)
  • Brev til ambulansepersonell – (Pdf - skannet som bilde)
  • Brev til Ullevål universitetssykehus HF – (Pdf - skannet som bilde)
  • Brev til Spesialenheten for politisaker. Region Øst – (Pdf - skannet som bilde)
  • Bakgrunnsnotat om reaksjoner og saksbehandling
  • Bakgrunnsnotat om saker mot ambulansepersonell