Hopp til hovedinnhold

Hovedmeny

Historisk arkiv Dette innholdet er arkivert og vil ikke bli oppdatert.

Statens helsetilsyn ser positivt på forslaget fra Helse- og omsorgsdepartementets om endringer i helsepersonelloven mv. som skal bidra til å ivareta barns behov når foreldre som følge av psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet, alvorlig somatisk sykdom eller skade, ikke har evne eller mulighet til å yte barnet hjelp og nødvendig omsorg. Vi er enig i at det er behov for å styrke disse barnas faktiske og rettslige stilling i møte med helsetjenesten, noe også våre tilsynserfaringer viser, blant annet vår rapport 8/2007 ”Tjenestetilbudet til personer med psykiske lidelser”.

For at den foreslåtte lovendringen skal medføre at disse barna i større grad skal oppdages og følges opp av helsetjenesten, mener Statens helsetilsyn at innholdet i plikten må tydeliggjøres og konkretiseres klarere enn det som er foreslått i høringsnotatet.

Ansvarspulverisering og diskusjoner om ansvarsdeling mellom nivåer og profesjoner i helsevesenet oppstår fort, og bør unngås. Vi mener at det må fremgå klart av både lovtekst og forarbeider hvilke plikter helsepersonell har overfor disse barna. Dette er viktig både av hensyn til helsepersonellet, og de nevnte pasientgruppers barn. Helsepersonell kan risikere en administrativ reaksjon dersom de ikke overholder sine plikter etter helsepersonelloven. Derfor er det viktig at de vet hvilke lovpålagte plikter de har å forholde seg til.

For at lovendringen skal styrke barnas faktiske og rettslige stilling i møte med helsetjenesten er det også viktig at innholdet i plikten er konkret utformet, slik at det tydelig fremgår både for helsepersonell, barn og foreldre hvilken informasjon og oppfølging barna har krav på.

Statens helsetilsyn støtter videre forslaget om å pålegge helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten som behandler voksne med psykiske lidelser, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom å innføre en ordning med barneansvarlig helsepersonell.

Imidlertid vil en slik ordning kreve ressurser. Dersom en person skal ha dette ansvaret som innebærer samtaler, informasjon, sikring av videre tiltak og samarbeid med eventuelle eksterne aktører (kommuner o.a.) må det settes av tid og penger til dette. Slike arbeidsoppgaver lar seg ikke løse på en god nok måte innimellom og i tillegg til full stilling annet sted i helseforetaket. 

Forslag til endring av helsepersonelloven mv. for å styrke rettsstillingen til barn av pasienter - høringsuttalelse Brev fra Statens helsetilsyn til Helse- og omsorgsdepartementet.


25.8.2008