Hopp til hovedinnhold

Hovedmeny

Historisk arkiv Dette innholdet er arkivert og vil ikke bli oppdatert.

Tilsynsrapport

Rapport fra tilsyn med forsvarlig omsorg og forebygging, gjennomføring og oppfølging av tvang ved Telemark og Vestfold ungdomshjem, avd. Larønningen 2018

Tidsrom for tilsynsbesøket:

17.09.2018 – 20.09.2018

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Telemark og Vestfold ungdomshjem, og besøkte i den forbindelse avdeling Larønningen fra 17.09.2018 til 20.09.2018. Vi undersøkte om institusjonen sørger for at forsvarlig omsorg og forebygging, gjennomføring og oppfølging av tvang blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at beboerne får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Fylkesmannens konklusjon:

  • Larønningen sørger ikke i tilstrekkelig grad for at oppfølgingen av ungdommenes tilbud er samordnet og ledet. Herunder sørges det ikke for forsvarlig bemanning og kompetanse tilpasset institusjonens målgruppe og

Dette er brudd på:
Barnevernloven §§ 1-4, jf. 5-10 §§ 4-1 annet ledd og 5-9, jf. forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjoner §§ 1 og 7, jf. forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barnevernsinstitusjoner §§ 5 og 9 og kapittel 2.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Larønningen plikter å gi forsvarlig omsorg til ungdommene som bor der. I dette tilsynet har Fylkesmannen undersøkt og konkludert om hvorvidt Larønningen gir forsvarlig omsorg på områdene:

  • Tydelige rammer som sikrer barna trygghet
  • Stabil og god voksenkontakt
  • Forebygging av alle typer tvang og begrensinger
  • Gjennomføring av tvang i akutte faresituasjoner
  • Oppfølging av alle typer tvang og begrensinger

Barns rett til å medvirke under oppholdet er et gjennomgående og integrert tema i alle forholdene som skal undersøkes. Fylkesmannen skal snakke med barn og blant annet undersøke om deres rett til medvirkning blir ivaretatt. Som en del av medvirkning vil vi også se på om barnet har fått god informasjon, om barnet har fått gitt utrykk for sine synspunkter og i hvilke grader barnet har fått være med å bestemme.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Formålsparagrafen i barnevernloven § 1-4 slår fast at tjenester og tiltak etter barnevernloven skal være forsvarlige. Kjernen i forsvarlighetskravet er vurderinger av hva som kan betegnes som god praksis. Hva som er god praksis må avgjøres konkret i hver sak ut fra anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer. Innholdet i kravet vil endre seg i takt med fagutviklingen og med endringer i verdioppfatninger i samfunnet.

Rettighetsforskriften § 1 omhandler hva som ligger i institusjonens ansvar for å gi forsvarlig omsorg:

Formålet med denne forskriften er at institusjonen gir beboerne forsvarlig omsorg og behandling. Institusjonens ansvar for å gi forsvarlig omsorg innebærer blant annet å gi beboerne vern og beskyttelse, tydelige rammer for å sikre trygghet og god utvikling, oppfølging av skole- og opplæringstilbud og fritidsaktiviteter, stabil og god voksenkontakt, opplevelse av mestring og å bli sett og hørt, samt å lære beboerne respekt og toleranse. Hva som er å anse som forsvarlig omsorg vil blant annet avhenge av beboerens alder og modenhet og formålet med plasseringen.

Når barn bor på barneverninstitusjon har de krav på å få den omsorg de har behov for i foreldrenes sted. Dette innebærer blant annet at institusjonen må gi dem beskyttelse slik at de ikke utsetter seg for fare. Institusjonen må også sikre at barna ikke utsetter hverandre for fare, eller skader hverandre. For å sikre dette kan institusjonen blant annet iverksette innskrenkninger i barnas selvbestemmelsesrett og personlige frihet.

Kravet til forsvarlige tjenester må ses i sammenheng med hva som er barnets beste. jf. bvl § 4-1. Hensynet til barnets beste er et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barnet. Det går frem av barnevernloven § 4-1 at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til det beste for barnet. Det enkelte barns synspunkter er et vesentlig element når barnets beste skal vurderes.

Barns rett til medvirkning er hjemlet i barnevernloven § 4-1 annet ledd og forskrift om medvirkning og tillitsperson. I rettighetsforskriften § 7 og forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner § 9, er barns rett til medvirkning under oppholdet i institusjonen presisert nærmere.

Med medvirkning forstås at barn skal få tilstrekkelig informasjon og få anledning til å komme med sine synspunkter. Barnets synspunkter må vurderes og tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.

Krav til internkontroll, jf. forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner § 10, innebærer at institusjonen gjennom sin styring skal sikre at oppgaver blir utført i samsvar med lovkrav.

Det hører til god forvaltningsskikk å sørge for tilstrekkelig dokumentasjon, slik at man kan gjøre rede for hva som er gjort og begrunnelsen for dette. Dokumentasjonsplikten er også en naturlig følge av forsvarlighetskravet og plikten til internkontroll (styring).

Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i institusjoner § 1 stiller krav om at institusjonene skal ha en institusjonsplan. Institusjonen skal redegjøre for hvordan kravene i regelverket blir oppfylt og gi en beskrivelse av målsetting, målgruppe og metodikk. Krav til bemanning og de ansattes kompetanse fremgår av forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner § 5 første ledd. Institusjonen skal ha en stillingsplan som sikrer en faglig

forsvarlig drift. Dette innebærer at det til enhver tid må være forsvarlig bemanning sett i forhold til institusjonens målgruppe, målsetting og metodikk.

Tvang
I barnevernloven § 5-9 og rettighetsforskriften er det gitt regler om barns rettigheter under institusjonsoppholdet og grensene for hva institusjonen kan iverksette av tvang og begrensninger.

Tvang i akutte faresituasjoner, jf. rettighetsforskriften § 14, bygger på hovedinnholdet i straffelovens alminnelige regler om nødrett og nødverge. Dette innebærer at en nødsituasjon kan gjøre det lovlig å utøve handlinger som ellers ville vært ulovlige.

Rettighetsforskriften § 12 innebærer krav til institusjonen om å arbeide systematisk for å forebygge at barn blir utsatt for unødvendige begrensninger og tvang. Dette gjelder både generelt og i den enkelte situasjon.

Når tvang har vært brukt, er institusjonen forpliktet til å gjennomgå episoden for å ivareta barnet som har vært utsatt for tvang. I tillegg skal leder gjennomgå episoden for å vurdere om det er nødvendig å gjøre endringer for å unngå tilsvarende bruk av tvang fremover.

Bruk av tvang skal dokumenteres i samsvar med reglene i rettighetsforskriften § 26.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Larønningen er en av tre institusjonsavdelinger som hører under enheten Telemark og Vestfold ungdomshjem. Telemark og Vestfold ungdomshjem er statlig og organisert under F3 – «funksjon omsorg og ungdom. Enheten ledes av enhetsleder som rapporterer til ledergruppen i Bufetat region sør. Larønningen ledes av en avdelingsleder som er stedfortreder for enhetsleder, avdelingsleder har fått delegert personal- og budsjettmyndighet for institusjonsavdelingen, og rapporterer til enhetsleder. Larønningen er lokalisert sentralt i Skien, institusjonen er fordelt på to hus med et ordinært bolighus i mellom.

Larønningen har seks plasser for ungdommer mellom 13-18 år (20) som bor på institusjonen på bakgrunn av et omsorgsbehov jf. bvl §§ 4-4, 6.ledd og 4-12. Larønningens primæroppgave er å gi ungdom med komplekse traumer og/eller sammensatte behov – samt deres familier- et endringsbevisst og utviklingsstøttene omsorgstiltak. Larønningen arbeider innenfor en traumebevisst forståelsesramme, og institusjonens miljøterapeutiske arbeid er verdiforankret i denne tilnærmingen. Øvrig teori/kunnskapsgrunnlag er forankret i system-teori og systemisk tilnærming, målrettet og konfliktdempende miljøterapi.

Institusjonens faglige arbeid styres etter Bufetats kvalitetsindikatorer som sier at tjenestene til institusjonen skal være virkningsfulle, trygge og sikre, involvere brukere og gi dem innflytelse, tjenestene skal være er samordnet og preget av kontinuitet, slik at ressursene blir utnyttet på en god måte, er tilgjengelige og rettferdig fordelt.

Larønningen har siden månedsskifte januar/februar 2018 hatt uttalte utfordringer i arbeidsmiljøet på institusjonen. Situasjonen har blitt fulgt opp av enhetsleder, enhetens AMU, tillitsvalgte og bedriftshelsetjenesten. Det er utarbeidet en handlingsplan (Handlingsplanen) med tiltak inn mot arbeidsmiljøutfordringene. Flere av tiltakene retter seg mot institusjonens oppfølging av ungdommene. Planen blir jevnlig evaluert, sist 13.08.18. Tiltakene som retter seg mot oppfølgingen av ungdommene fokuserer på å øke kvalitet/sikkerhet i oppfølgingen av ungdommene, brukermedvirkning, oppdatering og oppfølging av handlingsplaner og samarbeid med forelder/foresatte og samarbeidspartnere.

I Bufetats årlige kvalitetsvurdering i 2018, datert 02.07.18 ble det påpekt brudd på forskrift om krav til kvalitet og internkontroll §§ 2 og 3. Disse omhandlet at de ansatte fremstår som lite samkjørte i både forståelse og i praksisutøvelse av det metodiske arbeidet og at avdelingens utforming med to hus, samt mangler i institusjonens internkontrollsystem. Flere av disse punktene var sammenfallende med Fylkesmannens påpekinger i tilsynsrapport 1-2018.

Tydelige rammer for å sikre trygghet
Bufetat har utarbeidet en helhetlig kompetansestrategi som også er førende for utviklingsarbeidet på Larønningen. Alle ansatte i faste og engasjementstillinger som jobber over 50 % stilling får opplæring i Handlekraft/Traumebevisst omsorg, Standardisert forløp, rettighetsforskriften og Trygghet og Sikkerhet. Vikarene er ikke en del av denne opplæringen.

Det er vedtatt at alle omsorgsinstitusjonene i Bufetat skal implementere et nasjonalt standardisert utviklingsforløp. Larønningen startet opp med dette arbeidet høsten 2017. Hovedmålsettingen med det standardiserte forløpet er å skape forutsigbarhet og trygghet for de barna som bor på institusjonene og deres familier. Forløpet har konkrete angivelser på når forskjellige fagspesifikke tiltak og oppgaver skal iverksettes gjennom ulike faser i ungdommens opphold. Det foreligger skriftlige rutiner og sjekklister, div. maler og rapporter på hvordan og når dette arbeidet skal gjennomføres. Som en del av dette har Larønningen nylig tatt i bruk verktøy som periode- oppsummeringer, kartleggings- og evalueringsrapporter som alle beskriver ungdommens mål og utvikling/måloppnåelse underveis i oppholdet. I tillegg er det opprettet veilederfunksjoner i ulike nivå i organisasjonen.

Larønningen har skriftlige nedtegnelser for regler, struktur og rammer, samt dokumenter som beskriver kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av faglige metoder.

Det gikk frem av intervjuene at institusjonen er godt i gang med å implementer det standardiserte forløpet. Hver ungdom har en primærkontakt som sammen med et team har ansvar for ungdommen gjennom de ulike fasene i oppholdet. Primærkontakten har blant annet ansvar for ukentlig samtaler med ungdommen og utarbeiding av handlingsplaner og miljøterapeutiske retningslinjer - dokumenter som beskriver mål og individuelle oppfølgingspunkter rundt den enkelte. Men det gikk frem av intervjuene at handlingsplaner og miljøterapeutiske retningslinjer i varierende grad blir fulgt opp av de ansatte. Det ble påpekt av flere at personalgruppa ikke er samordnet i sin daglige oppfølging av tilbudet til ungdommene. Grunner som blir oppgitt er sviktende kommunikasjon/informasjonsflyt mellom ansatte/team og mellom skiftlag, holdninger blant de ansatte preget av fortellinger om «min ungdom» i stedet for «vår» ungdom. Det er også tilfeller at ansatte er uenig i det som er bestemt av team og /eller ledelse og derfor ikke følges opp lojalt. Dette blir forklart på ulike måter: avgjørelsen om å endre på det bestemte blir vurdert å være barnets beste i situasjonen, ansatte «gjør som de vil», er for utrygg til å stå for avgjørelsen i møte med ungdommen, eller er for ettergivende eller blir manipulert av ungdommene. Det ble påpekt i intervjuene at lederstøtten på Larønningen har vært svak og lite tydelig. Det blir det lagt til at dette har blitt litt bedre etter at avdelingsleder har fått eget kontor på avdelingen og at han oftere deltar på overlappingene.

Enhetsleder og avdelingsleder forteller at Larønningen i en lengre tid hadde vært i en krevende periode med flere sykmeldinger. Innføring av standardisert forløp har ført til omlegging og innføring av både nye oppgaver og roller for de voksne. Flere av de voksne har opplevd denne omleggingen som vanskelig og krevende, dette ble bekreftet i intervju med ansatte.

Ledelsen er kjent med utfordringene med å samkjøre personalet om oppfølgingen av ungdommene og at lederstøtten ikke har vært god nok. Dette er forhold som følges opp gjennom tiltak i

Handlingsplanen som er utarbeidet. Det jobbes med å styrke arbeidet og kommunikasjonen i og mellom de ulike teamene, styrke overlappingssituasjoner med deltagelse av avdelingsleder eller hans stedfortreder og gjennom tydeligere planlegging av vaktene. Avdelingsleder har også fokus på hvordan/ hvorvidt de ansatte er lojale mot det som er bestemt rundt ungdommene. Både enhetsleder og avdelingsleder vurderer at de er godt i gang med å få til en positiv endring på Larønningen.

Innledningsvis i vår samtale med ungdommene spurte vi om erfaringer om de opplever de får tilstrekkelig informasjon både ved inntak og underveis i oppholdet. Det kom frem ulike oppfatninger på hvor mye informasjon de fikk den første perioden de bodde på institusjonen. Noen sier de ikke har fått informasjon, men har lest seg opp på regler og rutiner selv. Andre sier de har fått helt grei informasjon, både innledningsvis og underveis i oppholdet. Ungdommene sier at det er mange regler å lære/forholde seg til. De sier det er vanskelig å få forandret reglene selv om de har spesielle grunner. Det er mulig å bytte hovedkontakt på Larønningen selv om det er veldig vanskelig og tar lang tid.

Alle ungdommene forteller at avtaler/tiltak og beskjeder i varierende grad blir fulgt opp av de voksne. Ungdommene opplyser at de voksne praktiserer regler og rutiner ulikt. Det blir sagt:

«de voksne endrer ikke reglene selv om vi har gode grunner for at dette burde gjøres» og «de voksne endrer ofte på reglene, når dette skjer er det for de voksnes del, ikke ungdommenes del.» Videre ble det gitt uttalelser om at «jeg føler meg alene» og «de voksne bryr seg ikke, de er mer opptatt av tv eller å sitte på kontoret enn å være sammen med oss».

Det kom frem ulike oppfattinger blant ungdommene på hvorvidt de føler seg tatt på alvor av de voksne og hvorvidt de føler seg trygge på Larønningen. Utryggheten var knyttet til andre ungdommers oppførsel/væremåte, i tillegg ble det gitt et eksempel på en situasjon hvor våken nattevakt sover.

De voksne er klare på at Larønningen er en trygg plass å bo for ungdommene. De legger vekt på at de ansatte er trygge voksne som er genuint opptatt av at ungdommene skal ha det bra, og at de strekker seg langt for å få dette til. De anerkjenner og tar på alvor at ungdommene ikke alltid opplever at de er trygge, men vurderer at dette oftere handler om forholdene hos ungdommene enn at institusjonsmiljøet faktisk er utrygt.

Ledelsen utaler at «alle» institusjons aktiviteter retter seg mot at institusjonsmiljøet skal oppleves trygt og utviklingsstøttene for ungdommene. Hvis ungdommene i samtaler eller gjennom

tilfredshetsundersøkelser forteller at de er utrygge skal dette bli fulgt opp i samtaler med kontaktperson som så vil følge dette opp gjennom relevante tiltak. Utover dette er opplevelse av trygghet et fast punkt på det ukentlige ungdomsmøte.

Det fremgår av Institusjonsplanen at det er et mål at ungdommen skal delta i utarbeidelsen av egne planer. Det ble opplyst av de voksne i intervjuene at de i varierende grad lykkes i å få barna til å delta i utformingen av disse. Noen sier at barna ikke deltar, andre at de ikke lykkes i sine forsøk på å få ungdommene til å delta. Ofte blir det til at ungdommene får tilbud om å lese igjennom etter at planen er ferdig utarbeidet. Det fremgår ikke av dokumentgjennomgangen at ungdommene har deltatt i utformingen av handlingsplaner eller miljøterapeutiske retningslinjer. Imidlertid går det indirekte frem av tiltakene at de er diskutert med ungdommene. Vi foretok stikkprøvekontroll i to evalueringsrapporter, her fremgår det på en tydeligere måte hvordan ungdommen har medvirket i egen «sak» under oppholdet.

Ungdommene gir ulike opplysninger om hvordan Larønningen legger til rette for medvirkning på forhold som direkte gjelder dem selv. Alle opplyser at de ikke er med på å utarbeide planer som blir lagt for deres opphold på Larønningen. De forteller at noen av de voksne tilbyr å gå igjennom noen av planene eller «det de voksne skriver». Ungdommene er tydelige på at det er de voksne som bestemmer hva som skal stå i «planen». Ungdommene sier at det ikke blir gjennomført regelmessige ukentlige samtaler mellom ungdom og hovedkontakt. En av ungdommene forteller at vedkommende ikke ønsker en slik samtale. Vedkommende vil heller snakke med hovedkontakten sin i mer spontane og naturlige sammenhenger. Når vi spør litt videre sier noen at de likevel blir spurt om å komme med innspill, men at det er vanskelig og kan ta lang tid for å bli hørt hvis de har egne synspunkter og ønsker om endringer. Andre sier de opplever at de ikke blir tatt på alvor av de voksne i det hele tatt og at de ikke får være med å bestemme ting som er viktige for dem.

De voksne forteller at Larønningen legger til rette for ungdommens medvirkning også gjennom ukentlige Ungdomsmøter og brukerundersøkelser/tilfredshetsundersøkelser. Ungdomsmøtet har fast saksliste og det skrives referat. Det blir opplyst at det blir gitt gjensidig informasjon fra ungdomsmøtet til og fra det ukentlige avdelingsmøtet. Ungdommene sier at det er vanskelig å få igjennom saker på Ungdomsmøtet, og at de sjelden får svar, eller at det tar lang tid å få svar.

Det er utarbeidet egen mal for brukerunderundersøkelsen/brukertilfredshetsundersøkelsen. Oppsummert handler spørsmålene om opplevd trivsel og trygghet på institusjonen, medvirkning, oversikt i eget liv, og hvorvidt ungdommene har håp for fremtiden.

Avdelingsleder forteller at svarene på tilfredshetsundersøkelsen blir fulgt opp i den ukentlige samtalen mellom hovedkontakt og ungdom. Det er utarbeidet et skjema som aggregert viser ungdommens besvarelser enkeltvis og som gruppe. Enhetsleder forteller at systematisk oppfølging av brukerundersøkelser er et område Bufetat pr. i dag ikke har gode nok systemer for å ivareta.

Dette sett i sammenheng med påpekinger fra Fylkesmannen på tidligere tilsyn har gjort at de nå jobber med et system som sammenstiller informasjon fra undersøkelsen som både kan brukes på systemnivå og ikke bare i forhold til det enkelte barn.

På våre spørsmål til ungdommene på hvordan deres tilbakemeldinger i tilfredshetsundersøkelsen blir fulgt opp i ukesamtalene, får vi til svar at det i liten/varierende grad blir gjennomført ukentlige samtaler med hovedkontakt. Alle ungdommene opplyser at de ikke har fått noen form for tilbakemelding på de undersøkelsene de har besvart, de vet heller ikke hvordan disse undersøkelsene blir brukt.

Fylkesmannen har gjennomgått 11 av disse tilfredshetsundersøkelsene. 2 av skjemaene er ikke besvart av ungdommen, den ene er begrunnet med: «vil ikke vil endre noe for min del».

Av de 9 skjemaene som er besvart, svarer omtrent halvparten av ungdommene at de føler trygghet på institusjonen. Den resterende halvparten har krysset av for svaralternativene på midten av skalaen. På spørsmål om ungdommen deltar i planleggingen av oppholdet, svarer overvekten av ungdommen at de ikke opplever at de deltar i dette arbeidet. Videre har halvparten av ungdommene valgt et svaralternativ som viser at de opplever lite eller ingen innsyn i egen sak, mens den andre halvdelen krysser av for at de har mye eller ganske mye innsyn. Hovedvekten av ungdommene har krysset av for at de opplever liten eller ingen informasjon om hva som skal skje fremover. Når det gjelder spørsmål om ungdommene har tro på at det vil gå dem godt i livet, viser 80 % av besvarelsene at ungdommen i liten grad har tro på at det vil gå dem godt i livet.

Stabil og god voksenkontakt
Larønningen har en tredelt turnus, 3-3-2, med en hvilende og en våken nattevakt. Institusjonen har gjennom 2018 hatt flere sykmeldinger og ubesatte stillinger. Dokumentasjon innhentet og sammenstilt i forbindelse med tilsynet viser en betydelig vikarbruk ved institusjonen. I perioden januar – mai 2018 går det frem av institusjonens vakt-bok at vikarbruken er fra 28 % til 46 %. Dette utgjør at gjennomsnittet for vikarbruk i perioden, er på 35,7 %.

I perioden fra juni t.o.m midten av september viser fremlagt dokumentasjon en nedgang i vikarbruk. I juni ble tre av tilkallingsvikarene ansatte i engasjementstillinger, og gikk inn i ordinær turnus. Det går frem av oversikt over vikarbruk for ukene 26 til 32 at vikarbruken i 17 av 84 dager er på mellom 50-60 prosent. Ferieavviklingen er en del av denne perioden. Oversikten viser at noen få av de som blir brukt som «vikarer» er fast ansatt.

Ungdommen bekrefter at det er mange vikarer på Larønningen. De sier at dette fører til mye rot i beskjeder, og at de må gjenta til dels krevende informasjon til mange ulike voksne. Ungdommen forteller også at vikarene ikke kan alle reglene og avtaler som er gjort for den enkelte.

Ungdommene forteller at de får beskjed om hvem som kommer på jobb gjennom en oversikt som henger på kjøkkenet. De voksne er flinke å ajourføre denne oversikten.

Enhetsleder og avdelingsleder forteller at vikarbruken er redusertsammenlignet med første halvår, men anses fortsatt som høy. De beskriver at bemanningssituasjonen er under kontroll.

Avdelingsleder forteller at de har mange stabile vikarer med fagbakgrunn som sosionom, barnevernspedagoger, lærere og sykepleiere. Det jobbes for at alle vikarene i Bufetat skal ha en treårig høgskole eller universitetsutdannelse.

Vår gjennomgang av turnus og vaktlister viser at 10 av de 15 hyppigst brukte vikarene har relevant høgskole -og universitetsutdannelse. Imidlertid er de to mest brukt vikarene i vårhalvåret uten formell utdannelse.

Enheten rapporterer månedlig til regionskontoret på bruk av vikarer. Avdelingsdirektør på regionskontoret bekrefter at han er godt kjent med institusjonens vikarbruk, og vurderer den til å ha vært bekymringsfull høy. Som et tiltak for å stabilisere situasjonen og redusere bruk av tilkallingsvikarer, har han godkjent at enhetsleder har ansatt tre av de faste vikarene i engasjementstillinger i seks måneder.

Det foreligger en opplæringsplan for nyansatte vikarer. Dette er en sjekkliste med hvor vikarene får informasjon /innføring i rettighetsforskriften, traumebevisst omsorg og standardisert forløp, saksbehandlingsprogrammet BIRK m.m. Alle vikarer skal ha tre opplæringsvakter. Vikarene er  ikke en del av opplæringsprogrammene TBO, Trygghet og sikkerhet, rettighetsforskriften eller standardisert forløp. Vikarene forteller at den enkelte har ansvar for å «lese seg opp» på informasjon rundt ungdommene, traumebevisst omsorg og informasjon rundt det standardiserte forløpet når de er på jobb. De er ikke kjent med hvorvidt ledelsen følger med på at dette blir gjort. Vikarene opplyser at de har behov for mer opplæring i saksbehandlingssystemet Birk og standardisert forløp. Det ble i intervju påpekt at det var foretatt inntak av ny beboer i ferieavviklingen med høyt vikarbruk, og med usikkerhet rundt hvordan dette skulle håndteres.

Institusjonen har vikarmøter. Det er ikke obligatorisk for vikarene å delta på disse møtene. Vi får opplyst at det derfor er lite kontinuitet i deltakelse på møtene. Avdelingsleder sier at det ikke har vært iverksatt noen ekstra tiltak inn mot vikarene i denne perioden. Det ikke har foretatt egne risikovurdert på hvilke områder det høye vikarbruket gjør institusjonen særlig sårbar.

Forebygging av alle typer tvang og begrensinger
Avdelingsleder forteller at Bufetats satsing på opplæringsprogrammet Handlekraft og Traumebevisst omsorg har ført til at de voksne møter og forstår ungdommens oppførsel på en annerledes måte enn tidligere. Denne holdningen/væremåten er en stor del av institusjoners arbeid med å forebygge tvang.

Larønningen har rutiner som omhandler forebygging av tvang. I samtale med enhetsleder og avdelingsleder ble det gitt informasjon om at institusjonen har opplæring for alle ansatte i faste og engasjementstillinger som jobber over 50 % stilling. De får opplæring i både rettighetsforskriften og Trygghet og Sikkerhet i barnevernsinstitusjon. Vikarene kjenner til, men har ikke fått opplæring i rettighetsforskriften. Det var planlagt at det skulle utarbeides en opplæringspakke i Trygghet og Sikkerhet for vikarene. Det ble fremhevet av samtlige ansatte at opplæringen i Trygghet og sikkerhet er et meget godt verktøy/metode når det gjelder å tilføre de ansatte kompetanse og trygghet knyttet til både å forebygge og utføre tvang overfor ungdommene.

Det fremgikk av intervjuene at ikke alle ansatte var kjent med hvem av ungdommene som hadde sikkerhetsplaner/trygghetsplaner.

Ungdommene opplyser i samtalene med oss at det ikke blir brukt tvang på Larønningen, i alle fall vedlig sjelden. Del av avsnitt fjernet

Avdelingsdirektør sier at det er positivt at Larønningem har lite tvangsbruk. Han ser dette i sammenheng med Bufetats satsing og målrettede arbeid med kompetansesatsingen i barnevernsinstitusjonene. Samtidig påpeker han at det ikke er et mål i seg selv at det ikke skal brukes tvang. Institusjonen skal ha det han kaller «riktig» bruk av tvang. Bufetats fokus på at institusjonene skal bli flinkere på å forebygge tvang må ikke få konsekvenser som gjør at ansatte blir utrygge og vegrer seg for å bruke tvang i situasjoner dette kan være nødvendig.

Gjennomføring av tvang
Larønningen har rutiner som omhandler tvangsbruk, og gjennomføring av tvang i akutte faresituasjoner § 14. Frem til tilsynstidspunktet var det fattet fire enkeltvedtak/tvangsprotokoller i henhold til ulike bestemmelser i rettighetsforskriften i 2018. En av disse omhandlet tvang i akutte faresituasjoner.

Del av avsnitt fjernet Det gikk frem av intervjuene at noen av de ansatte var usikker i forhold til å vurdere når det var grunnlag for å bruke tvang i akutte faresituasjoner.

Trening og opplæring i Trygghet og sikkerhet er en fast del av det ukentlige avdelingsmøtet. Noe av opplæringen omhandler hvordan personalet skal håndtere akutte faresituasjoner der det blir nødvendig å bruke tvang overfor ungdommene.

Avdelingsleder har oversikt over tvangsbruken på institusjonen. Tvangsbruken blir tatt opp i møte med de ansatte. Avdelingsleder vurderer at institusjonen har lite tvang i akutte fare situasjoner fordi de voksne møter ungdommene på en måte som forbygger tvang.

Oppfølging av tvang
Larønningen har rutiner for føring av tvangsprotokoller. Denne rutinen omhandler informasjon om ungdommens rett til å klage og fylkesmannens rolle i denne sammenhengen. Vi får informasjon om at det blir lagt stor vekt på at ungdommene skal følges opp etter det har vært gjennomført tvang.

Larønningen har ikke oversendt alle tvangsprotokoller fortløpende til Fylkesmannen i henhold til gjeldene praksis på området. Dette er også et brudd på institusjonens egne rutine som sier at disse protokollene skal sendes Fylkesmannen innen en uke.

Det fremkom usikkerhet i intervjuene på hvorvidt institusjonen hadde en klar rutine/lik praksis på hvordan tvangsbruk skulle følges opp i etterkant av situasjonen. Det ble påpekt av enkelte at institusjonen ikke hadde en fast praksis på å gjennomgang av tvang. Larønningen rapporterer på bruk av tvang hver 14 dag til regionskontoret.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Tydelige rammer for å sikre trygghet og stabile voksne
Det er tydelig for Fylkesmannen at Larønningen har mange planer, rutiner, prosedyrer og tydelige føringer for sitt metodiske arbeid med ungdommene, og hvordan enheten/avdelingen skal styres og ledes. De har skriftlige rutiner, og strukturer som skal bidra til trygge, stabile og forutsigbare rammer rundt omsorgs-behandlingstilbudet til barna. Institusjonen har innarbeidede rapporteringsrutiner blant annet om tvangsbruk og bruk av vikarer. Avdelingsdirektør får gjennom rapporteringer og systematisk dialog med enhetsleder, god kunnskap om situasjonen på institusjonen.

Larønningen er inne i en fase med implementering av det standardiserte forløpet. Denne modellen er ennå ikke en integrert del av institusjonstilbudet. Arbeidet pågår parallelt med oppfølgingen av arbeidsmiljøet ved institusjonen, jf. ledelsens oppfølging av Handlingsplanen. På tross av mange internkontrolltiltak, er det likevel tydelig for Fylkesmannen at institusjonen er i en krevende fase som får konsekvenser for kvaliteten på tilbudet til ungdommene.

Vi vurderer at institusjonens faglige metoder og teoretiske forankring ikke i tilstrekkelig grad er forankret hos alle ansatte. Som en del av det standardiserte forløpet utarbeides det ulike dokumenter som beskriver barnas mål og måloppnåelse. Når fylkesmannen sammenligner disse dokumentene med institusjonens tidligere praksis knyttet til dokumentasjon av lignende planverktøy, har det skjedd en tydelig forbedring. Det fremstår likevel som om at institusjonen ikke i tilstrekkelig grad har implementert disse dokumentene til å bli «levende» dokumenter, brukt i det daglige arbeidet rundt og sammen med ungdommene. Videre er det tydelig at disse i varierende grad blir fulgt av alle ansatte, med det resultat at de voksne ikke er samordnet i sin daglige oppfølging av ungdommene. En barnevernsinstitusjon plikter å ha tydelige og forutsigbare rammer rundt barnas omsorg. Samtidig skal de ha en fleksibilitet i sin praksis og tilnærming til barns individuelle behov. Det ble skapt et bilde av at institusjonens «oppdragermiljø» preges av to konkurrerende perspektiver: på den ene side ansatte som følger lojalt opp det som er bestemt, med fare for å ikke ha tilstrekkelig fleksibelt i møte med den enkelte ungdoms behov, på den andre siden ansatte som fraviker det vedtatte fordi de er uenige eller vurderer at ungdommens beste tilsier at det trenger noe annet enn det som er bestemt.

Dette er utfordringer som til dels er godt kjent hos ledelsen og de blir fulgt opp gjennom tiltak i Handlingsplanen. Fylkesmannen vurderer at disse tiltakene så langt ikke har hatt ønsket effekt, og at situasjonen fører til manglende forutsigbarhet i tilnærming/metodevalg og utrygghet og uforutsigbarhet i og rundt omsorgstilbudet til ungdommene.

Larønningen har systemer som skal sikre medvirkning og innflytelse både for den enkelte og felleskapet på institusjonen. Institusjonen har også påstartet et arbeid med å bruke tilfredshetsundersøkelsene på en aggregert og systematisk måte. Med dette har de ivaretatt sin plikt for at medvirkning skal finne sted.

Imidlertid viser praksis at de voksne har utfordringer med å få involvert ungdommene gjennom de ulike fasene av oppholdet. Selv om dette er et fokusområde for alle ansatte finner vi at institusjonene ikke har tilstrekkelig kontroll om de ulike aktivitetene blir gjennomført. Disse forholdene påvirker ungdommens opplevelse av å ha reell påvirkning på eget liv på institusjonen.

Fra januar til september 2018 finner Fylkesmannen at vikarbruken på Larønningen i perioder har vært uforsvarlig høyt. Vikarene har heller ikke deltatt i de ulike opplæringstiltakene som institusjonen baserer sine metoder og behandlingstiltak på. Videre mener vi at ledelsen i større grad burde ha tatt på alvor hvordan denne situasjonen påvirker institusjonstilbudet. Det burde ha vært foretatt en grundigere risikovurdering av situasjonen, for så og vurderer behovet for å iverksette kompenserende tiltak inn mot vikarene og/eller institusjonsmiljøet i en sårbar periode.

Tilsynet har avdekket at Larønningens institusjonstilbud ikke har vært tilstrekkelig samordnet rundt faglig metoder og tilnærming til ungdommene. Den høye vikarbruken har ført til at ungdommene ikke har fått stabil voksenkontakt, videre mener vi at dette også har ført til at institusjonen i denne perioden ikke har hatt tilstrekkelig kompetanse tilpasset institusjonens målgruppe og metoder.

Ledelsen har igangsatt mange gode internkontrolltiltak som skal sikre forsvarlig omsorg til ungdommene. Imidlertid avdekket tilsynet at disse ennå ikke har fått ønsket effekt. Vi finner at institusjonen har mangler i sin gjennomføringsevne og kontroll/oppfølging av om praksis skjer i tråd med det som er bestemt. Disse manglende gjør at kvaliteten på tilbudet til ungdommene blir svekket.

Tvang (forebygging, gjennomføring og oppfølging) og barnets medvirkning
Larønningen har rutiner og praksis knyttet til forebygging av tvang og begrensinger og gjennomføring av tvang i akutte faresituasjoner, jf. rettighetsforskriften § 14. De har en systematisk opplæring av alle ansatte i faste og engasjementstillinger som jobber over 50 %, i rettighetsforskriften og Trygghet og sikkerhet. Institusjonen foretar systematisk sikkerhetsvurderinger ved inntak av nye ungdom, og de utarbeider sikkerhetsplaner/trygghetsplaner i de tilfeller dette vurderes nødvendig. Ledelsen har et system for hvordan dette arbeidet blir fulgt opp og videreutviklet.

Larønningen har rutiner knyttet til føring av tvangsprotokoller og hvordan tvangsbruk skal følges opp etter at hendelsen er avsluttet. Imidlertid avdekker tilsynet at ikke alle ansatte var trygge på hvordan dette arbeidet skulle gjøres. Dette sammenholdt med det høye vikarbruken gjør at Fylkesmannen vurderer at det kan foreligge en risiko for at ansattgruppen sett under ett ikke har nødvendig trygghet og kompetanse når det kommer til å benytte seg av tvang og hvordan dette skal følges opp. Dette kan føre til at ansatte vegrer seg for å bruke tvang i situasjoner hvor dette kan være nødvendig, eller at det kan bli brukt urettmessig tvang overfor ungdommene. Imidlertid har ikke Fylkesmannen grunnlag for å si at dette har vært tilfelle ved Larønningen.

5. Fylkesmannens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

  • Fylkesmannens konklusjon: Larønningen sørger ikke i tilstrekkelig grad for at oppfølgingen av ungdommenes tilbud er samordnet og ledet. Herunder sørges det ikke for forsvarlig bemanning og kompetanse tilpasset institusjonens målgruppe og

Dette er brudd på: Barnevernloven §§ 1-4, jf. 5-10 §§ 4-1 annet ledd og 5-9, jf. forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjoner §§ 1 og 7, jf. forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barnevernsinstitusjoner §§ 5 og 9 og kapittel 2.

For å rette lovbruddet slik at det fører til varige forbedringer som sikrer etterlevelse av kravene i barnevernlovgivingen, anbefaler vi at Telemark og Vestfold ungdomshjem avd. Larønningen gjør sin egen vurdering av hvilke forhold som har bidratt til det påviste lovbruddet. Her må de funn som ble gjort i tilsynet, og eventuelt andre forhold som har bidratt til lovbruddet, legges til grunn.

På bakgrunn av dette arbeidet ber vi om at det utarbeides en plan for retting av lovbruddet.

Planen skal inneholde:

  • Beskrivelse av tiltak som allerede er iverksatt for å rette lovbruddet
  • Beskrivelse av planlagte tiltak med tidsfrister
  • Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på å kontrollere at tiltakene er iverksatt
  • Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på å kontrollere at tiltakene har virket som planlagt etter at de har vært virksomme i noe tid

Vi ber om tilbakemelding innen 01.02.19 på etterspurte opplysninger i en plan for retting av avviket.

Når vi har mottatt planen med oversikt over forbedringstiltakene, vil vi ta stilling til om dette er tilstrekkelig for å anse lovbruddet som rettet slik at tilsynet kan avsluttes.

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Tilsyn ved Telemark og Vestfold ungdomshjem, avd. Larønningen.

Varsel om tilsynet ble sendt 26.06.2018.

Tilsynsbesøket ble i hovedsak gjennomført ved Bufetats avdeling Inntak sine lokaler i Skien. Tilsynet ble innledet med et kort åpningsmøte 17.09.2018. Del av avsnitt fjernet Intervju av enhetsleder, avdelingsleder og øvrig ansatte ble foretatt, 18. og 19.10.18. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 20.09.2018. Det ble på samme dag gjennomført et oppsummerende møte med ungdommene på institusjonen. tall fjernet ungdommer deltok på dette møtet.

Telefonintervju med avdelingsdirektør Bufetat region sør, 13.10.18.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

  • Organisasjonskart
  • Institusjonsplan
  • Rutinehåndbok
  • Oversikt over delegasjon av myndighet
  • Disponeringsskriv med tillegg nr. 2
  • Lokal kompetanseplan
  • Opplæringsplan for nyansatte og vikarer
  • Skjema for brukermedvirkning
  • Handlingsplan Larønningen. Statusmøte handlingsplan 08.06.18
  • Tilbakemelding fra årlig kvalitetsvurdering 2017 med avslutningsbrev
  • Tilbakemeldinger fra ungdomsmøter
  • Referat fra ungdomsmøter
  • Veileder til Standardisert forløp
  • Sjekkliste på gjennomførte oppgaver for personal i vakt-bok
  • Vaktplan Larønningen
  • Vaktplan nattvakt Larønningen
  • Skjema for faste beskjeder
  • Forløpssjekkliste knyttet til Standardisert forløp
  • Skjema for systematisk overvåking av internkontrollen 2018
  • Årshjul internkontroll
  • Stillingsbeskrivelse/arbeidsinstrukser
  • Oversikt over alle ansatte
  • Oversikt over aktive vikarer
  • Turnusplan for perioden O01.18 - t.o.m. 31.05.18 - kopi av faktisk vaktplan
  • Husregler for beboerne
  • Tvangsprotokoll
  • Rømmingsprotokoller
  • Rutiner for rapportering av alvorlige hendelser
  • Husregler
  • Omsorgsplaner/Tiltaksplaner/Handlingsplaner /Trygghetsplaner
  • Tvangsprotokoll/Rømmingsprotokoller
  • Rutiner for rapportering av alvorlige hendelser i region sør
  • Sjekkliste ved inntak - endring- og utvikling og overgang
  • Skjema for risikovurderinger
  • 3 Kartleggingsrapporter og evalueringsrapporter
  • Loggnotaterperioden 16.08.18 - 16.09.18
  • Måloppnåelse oppsummering
  • Risikovurdering ungdom
  • 11 utfylte avviksskjema
  • Tre utfylte hendelsesskjema

I tillegg ble det gjennomgått mappene til de tall fjernet ungdommer som bodde på Larønningen på tilsynstidspunktet.

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

Tall fjernet beboere ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

  • Seniorrådgiver Laila Christensen
  • Seniorrådgiver, Elin Gulliksen Lunden, Fylkesmannen i Telemark, revisor
  • rådgiver, Maria Therese Borsodi, Fylkesmannen i Telemark, revisor
  • Seniorrådgiver, Merete Haugen, Fylkesmannen i Telemark, revisjonsleder

 

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2018 Barneverninstitusjoner – forsvarlig omsorg

Tilsynsrapporter fra hvert enkelt tilsyn

Søk