Rett hjelp til rett tid – barnevernstjenestenes innsats for bedre undersøkelser av barns behov

Hva tilsynet skal bidra til

Tilsyn viser at svikt som skjer i barnevernsarbeid kan vedvare når ledelsen mangler oversikt og ikke følger opp feil[1]. Den pågående landsomfattende tilsynsaktiviteten skal derfor gi barnevernstjenestene praktisk erfaring med å følge med på kvaliteten i arbeidet gjennom systematiske egenkontroller. Målet er at tjenestene skal kunne identifisere og se egne utfordringer, og med støtte i anerkjent metodikk, iverksette målrettede tiltak og kontrollere og sørge for at forbedringer består. Aktiviteten legger også til rette for erfaringsdeling og læring i nettverk mellom barnevernstjenester, for å finne frem til effektive måter å følge med på og styrke kvalitet på barnevernsarbeid.

Nasjonale funn om forbedringsområder

Per april 2025 hadde 183 av landets 233 barnevernstjenester gjennomført egenkontroll og vurdert 1871 undersøkelsessaker. Tjenestene vurderer at de i hovedsak ivaretar kravene til forsvarlig undersøkelsesarbeid, men det er også områder hvor praksis svikter. Noen forbedringsområder utpeker seg nasjonalt:

Sen oppstart og mangelfull planlegging

I gjennomsnitt går det 13 dager fra bekymringsmelding er vurdert til første undersøkelsesaktiviteter. Variasjonen er stor – fra 1,5 til 57 dager. I 30 prosent av sakene vurderer tjenestene at de kom for sent i gang. Undersøkelsesplanen vurderes av tjenestene som utilstrekkelig i 45 prosent av sakene.

Mangelfull planlegging og sen oppstart kan føre til at nødvendige undersøkelsesaktiviteter ikke gjøres, eller at undersøkelsen ikke gjennomføres innen fristen på tre måneder. Dette kan igjen medføre at barn og familier ikke får den hjelpen de trenger – verken riktig hjelp eller hjelp i tide.

Barns medvirkning – fortsatt en hovedutfordring

I 35 prosent av sakene vurderes barnets medvirkning som kun delvis eller ikke ivaretatt. Vurderingene av barnets beste er utilstrekkelige i 30 prosent av sakene, og i 42 prosent er barnets mening ikke godt nok vurdert eller vektlagt.

Dette er alvorlig, og et kjent sviktområde fra tidligere tilsyn[2]. Hvis barnet ikke blir hørt, eller det barnet sier ikke tas med i vurderingene, risikerer barnevernet å fatte beslutninger som ikke er til barnets beste. Det kan føre til feil tiltak, manglende hjelp – og at barnet mister tillit til dem som skal hjelpe.

Fare for at viktig informasjon glipper

Selv om 83 prosent av tjenestene vurderer at det er en sammenheng mellom bekymring, vurdering og tiltak, mener samtidig 30 prosent at viktig informasjon kan ha gått tapt underveis.

Når tjenestene skal samle, sammenfatte og vurdere all informasjon i en undersøkelse, er det avgjørende at vesentlige bekymringer ikke glipper. Manglende oversikt og bruk av viktige opplysninger kan føre til feil tiltak eller at behov for hjelp ikke fanges opp. At dette skjer i så mange saker, er bekymringsfullt.

Forbedringsarbeidet er i gang – og må støttes

Tjenestene som har gjennomført første egenkontroll, er nå i gang med forbedringsarbeid. Gjennom tilsynsaktiviteten får de veiledning om forbedringsmetodikk og støtte for å øke sannsynligheten for å lykkes. Men forbedring skjer ikke av seg selv – det krever tid, kapasitet og tydelige prioriteringer. Både kommunale ledere og politikere, og statlige aktører, har et viktig ansvar for å sikre at tjenestene har rammer og støtte til å lykkes.

Neste steg: Fra innsikt til varig forbedring

Neste egenkontroll gjennomføres vinteren 2025/26. Da skal det vurderes om forbedringene har hatt ønsket effekt. I mellomtiden fortsetter tjenestene å gjennomføre forbedringstiltak og dele erfaringer og bygge kunnskap sammen i nettverk. Målet er å etablere faste og praktisk gjennomførbare styringsaktiviteter som gir varig forbedring – ikke bare i undersøkelsesarbeidet, men i hele tjenesten. Bedre styring av kvalitet gir bedre hjelp til barn og familier.

[1] Det handler om ledelse. Oppsummering av landsomfattende tilsyn med barnevernets arbeid med undersøkelser 2020-2021. Rapport fra Helsetilsynet 2/2022.

[2] Helsetilsynets rapporter fra tilsyn med barnevernet bl.a. 9/2019, 2/2020, 2/2022, 4/2024 og 8/2024.

• Når barn trenger mer. Omsorg og rammer. Rapport fra Helsetilsynet 9/2019
• «En dag – så står du der helt aleine». Oppsummering av landsomfattende tilsyn 2019 med ettervern og samarbeid mellom barnevernet og Nav. Rapport fra Helsetilsynet 2/2020.
• Det handler om ledelse. Oppsummering av landsomfattende tilsyn med barnevernets arbeid med undersøkelser 2020-2021. Rapport fra Helsetilsynet 2/2022.
• Tilsynsaktiviteter på barnevernsområdet – en sammenstilling og analyse av tilsynserfaringer og tilsynsfunn i 2022 og 2023. Rapport fra Helsetilsynet 4/2024.
• Får barn som bur i fosterheim oppfølging i samsvar med dei faktiske behova sine? Oppsummering av landsomfattande tilsyn med barnevernstenesta si oppfølging av barn i fosterheim 2022–2023. Rapport frå Helsetilsynet 8/2024.