Tall og fakta 2020

Barnevern

Statsforvalterne fører tilsyn med de kommunale barneverntjenestene, barneverninstitusjonene, omsorgssentrene for enslige mindreårige (under 15 år) som har søkt asyl, sentrene for foreldre og barn og Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). Som en del av tilsynet fører statsforvalterne kontroll med at barneverntjenestene overholder frister fastsatt i barnevernloven. De behandler også klager på vedtak barneverntjenestene fatter og klager på bruk av tvang og begrensninger av rettigheter i institusjonene.

Tilsyn

Tilsynssakene som inngår i tabell 1 er de sakene statsforvalterne har avsluttet på grunn av informasjon om hendelser og forhold som kan gjelde svikt i tjenestene. I 2020 opprettet statsforvalterne 564 saker, en vesentlig nedgang fra 2019 da det ble opprettet 718. Nedgangen kan forklares med en anbefaling fra Helsetilsynet om å heve terskelen for å opprette saker grunnet behovet for å omprioritere ressursene under koronapandemien. Men det var også en betydelig nedgang året før, ved at det ble opprettet 844 saker i 2018.

Tallet på avsluttede saker i 2020 var 675, mot 702 året før. I 2020 ble 221 overført til virksomhetene for videre oppfølging i samråd med den som hadde klaget på virksomheten. De andre 454 sakene ble vurdert av statsforvalterne opp mot aktuelle lovkrav. Lovbrudd ble konstatert i 53 prosent av de vurderte sakene.

I tilsynssakene var 86 prosent av vurderingene rettet mot den kommunale barneverntjenesten, de øvrige mot institusjoner og Bufetat.

Det er mange kilder til tilsynssakene. Barn var kilde i 13 prosent, mor/far i 35 prosent, fosterforeldre i 6 prosent, annen privatperson i 8 prosent og advokat i 11 prosent av sakene.

Tabell 2 viser hva slags bestemmelser i barnevernloven som er blitt vurdert i tilsynssakene.

Tilsynssakene er ofte sammensatte, slik at det i mange saker blir gjort vurderinger opp mot flere lovbestemmelser (er mer enn ett vurderingsgrunnlag). Kravet til forsvarlighet er bestemmelsen som virksomhetene blir vurdert flest ganger opp mot (bvl § 1-4), deretter barnets rett til medvirkning (bvl. § 1-6), hensynet til barnets beste (bvl. § 4-1), oppfølging av vedtak om omsorgsovertakelse (bvl. § 4-16), rett og plikt for barneverntjenesten til å foreta undersøkelse (bvl. § 4-3), oppfølging av hjelpetiltak (bvl. § 4-5), og barnets rettigheter under saksbehandlingen (§ 6-3).

Tabell 3 gjelder forskriftspålagte tilsyn i barneverninstitusjonene. Det er stor variasjon mellom statsforvalterne i hvor mange institusjoner og enheter/avdelinger de må føre tilsyn med.

Tilsyn med barneverninstitusjoner er forskriftspålagt og utgjør en stor del av arbeidet som statsforvalterne utfører innen barnevernet. I 2020 ble det gjennomført 856 tilsyn med barneverninstitusjonene, samme antall som i 2019. Til sammen ble det ført tilsyn med 145 institusjoner med 434 enheter som skulle ha to eller fire tilsyn, avhengig av om barna var plassert etter de såkalte atferdsbestemmelsene i barnevernloven. Av tilsynene som ble gjennomført i 2020 var 382 (45 prosent) uanmeldt. Ut fra den spesielle situasjonen med koronapandemi, ble statsforvalterne bedt om å vurdere nøye uanmeldte tilsyn.

Samtale med barna i institusjonene er en viktig del av disse tilsynene. Statsforvalteren skal ta kontakt med alle barna og spørre om barnets syn på oppholdet. I 2020 fikk 89 prosent av barna tilbud om samtale, mot 82 prosent i 2019. Når tilbudet ikke blir gitt til alle, skyldes det at en del barn av ulike grunner ikke er til stede når tilsynet blir gjennomført. Statsforvalterne skal prøve å nå barna i ettertid med tilbud om samtale dersom de ikke får kontakt under tilsynsbesøket. Statsforvalterne gjennomførte samtale med 47 prosent av barna som var registrert ved institusjonene i 2020, mot 51 prosent i 2019. I alt ble det gjennomført 995 samtaler, mot 1008 samtaler i 2019.

De fleste omsorgssentrene for mindreårige asylsøkere som ble opprettet i 2015 er avviklet, og de siste årene har det bare vært to sentre. Bare statsforvalterne i Oslo og Viken og Innlandet hadde sentre å føre tilsyn med, og det ble gjennomført ti tilsyn med seks enheter i de to sentrene. Til sammenligning ble det i 2016 gjennomført 147 tilsyn med 95 avdelinger/enheter. Som del av tilsynet i 2020 hadde statsforvalterne 20 samtaler med 33 registrerte barn. Alle fikk tilbud om samtale.   

I 2020 ble det gjennomført ett tilsyn med et senter for foreldre og barn. I landet er det registrert 18 sentre, og de skal ha tilsyn minimum hvert annet år. I 2019 ble det gjennomført åtte tilsyn.

Statsforvalterne har gjennomført 31 tilsyn med kommunale barneverntjenester i 2020. Av disse var 22 del av det landsomfattende tilsynet med undersøkelser i barnevernet.  

Ved utgangen av 2020 rapporterte ingen av statsforvalterne om påpekte lovbrudd som ikke var rettet opp etter tilsyn i barneverntjenester.

Virksomheten har ansvar for å rette påpekt lovbrudd, og tilsynsmyndigheten skal følge opp inntil virksomheten har rettet forholdene. Tilsynet skal ikke avsluttes før tilsynsmyndigheten er rimelig sikker på at virksomhetens ledelse har rettet lovbruddet og har lagt til rette for at tjenestene fremover vil kunne ytes i samsvar med aktuelle lov- og forskriftskrav. Avhengig av hvor mange og hvor omfattende lovbrudd som er påpekt, kan det variere hvor lang tid virksomheten trenger for å gjøre de endringene som er nødvendig. Når tilsynet er avsluttet, skal tilsynsmyndigheten vurdere om det er aktuelt å be virksomheten sende rapport fra ledelsens gjennomgang av om tiltakene har virket etter hensikten.

Klager

Det er relativt få klagesaker innen barnevernet. Hovedtyngden av de 794 realitetsbehandlede sakene i 2020 var klager fra barn i barneverninstitusjoner. Rettighetsforskriften, som gjelder for barnevern-institusjonene og omsorgssentrene, gir institusjonene rett til – på visse vilkår – å bruke tvang og innføre begrensninger. Av klagesakene gjaldt 76 prosent klager fra barn i barneverninstitusjoner og omsorgssentre. De resterende 24 prosentene gjaldt klager mot barneverntjenestene på tjenester og tiltak, eller mangel på slike.

I 2020 kom det inn 838 klagesaker, mot 796 året før. Statsforvalterne avsluttet behandlingen av 852 saker. Av disse ble 58 avvist. Tabell 4 har bare med de realitetsbehandlede sakene, altså ikke avviste saker. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for de realitetsbehandlede klagene fra barn i barneverninstitusjonene var 0,6 md, for klager mot barneverntjenestene 1,9 md. Tallet på ikke avsluttede saker (restanser) ved utgangen av året var 58, mot 72 ved utgangen av 2019. 

I syv prosent av klagene mot barneverntjenestene fikk klager medhold og vedtaket ble endret. 27 prosent av vedtakene ble opphevet og saken sendt tilbake til barneverntjenesten for ny behandling. Klagene fra barn i institusjonene går direkte til statsforvalteren som klageinstans. I 19 prosent av disse sakene fikk barna medhold i klagene.

I de 359 vurderingene i klagesakene som gjaldt statlige institusjoner, ble det gitt medhold i 16 prosent, i de 203 som gjaldt private kommersielle virksomheter, ble det gitt medhold i 22 prosent, i de 111 som gjaldt private ideelle virksomheter ble det gitt medhold i 23 prosent, og i de 48 som gjaldt kommunale virksomheter ble det gitt medhold i 27 prosent. Da det er relativt få klagesaker skal en være forsiktig med å trekke slutninger om utfallene. Det er mange forhold ved institusjonene, barna og klagene som virker inn på klageomfanget og behandlingen, og dermed utfallet.    

I en sak kan flere forhold, og dermed lovbestemmelser, bli vurdert.

Tabell 5 gir en oversikt over vurderingene, skilt mellom barneverntjenestene og institusjonene. Den mest vurderte regelen er tvang i akutte faresituasjoner (rettighetsforskriften § 14).

Statens helsetilsyn har som overordnet organ ikke behandlet forespørsler om å overprøve klagesaker etter barnevernloven i 2020.

Statens helsetilsyn er klageinstans for pålegg gitt av statsforvalterne. Vi har ikke behandlet noen slike klager i 2020.

Sosiale tjenester i Nav

Tilsyn

Tilsyn blir gjennomførte ved at statsforvalterne behandler hendelser og forhold som de blir kjent med gjennom klager fra enkeltpersoner, informasjon fra ansatte i sosialtjenesten eller andre kilder, eller ved at det blir gjennomført forebyggende, planlagte tilsyn, vanligvis som systemrevisjon.

Tradisjonelt behandler statsforvalterne få tilsynssaker rettet mot Nav-kontor. I 2020 ble det opprettet 52 saker og avsluttet 61, mot henholdsvis 59 og 63 i 2019. Av de avsluttede sakene ble 14 overført til Nav-kontor for videre oppfølging, fordi sakene var av en slik karakter at mulige lovbrudd burde følges opp av virksomheten selv, i samråd med den som hadde klagd. I de 47 sakene som statsforvalterne vurderte, ble det påpekt lovbrudd i 60 prosent av de 63 forholdene som ble vurdert.  

I 2020 gjennomførte statsforvalterne 35 forebyggende, planlagte tilsyn der sosiale tjenester var tema. Av tilsynene inngikk 24 i de landsomfattende undersøkelsene av tilgjengeligheten til sosiale tjenester, og 10 var systemrevisjoner med ulike tema ved sosiale tjenester, som økonomisk stønad, kvalifiseringsprogrammet og økonomisk rådgivning. Ett tilsyn var oppfølging etter et tidligere tilsyn.

Statsforvalterne har rapportert at lovbrudd i til sammen 14 tilsyn med sosiale tjenester i Nav fra 2019 eller tidligere fremdeles ikke var rettet ved utgangen av 2020.

Klager

Det er relativt mange klager på sosiale tjenester, selv om tallet er lavt sett i forhold til vedtakene som blir gjort overfor de om lag 130 000 mottakerne av sosialhjelp. I 2020 kom det inn 3176 klagesaker, mot 3853 i 2019, en nedgang på 17 prosent. Dette er bemerkelsesverdig i et år der mange er blitt arbeidsledige eller permittert grunnet koronapandemien.

Det ble avsluttet 3349 saker. Av disse ble 56 avvist. Tallet på ikke avsluttede saker (restanser) ved utgangen av året var 492, mot 665 ved utgangen av 2019. 

Gjennom mange år har om lag fire av fem vedtak som er påklaget, blitt stadfestet. Slik var det også i 2020. Statsforvalterne endret 11 prosent av vedtakene, og opphevet 12 prosent ved at sakene ble sendt tilbake til Nav-kontoret for ny behandling.

De fleste klagesakene gjelder økonomisk stønad, men en del gjelder andre tema etter sosialtjenesteloven. I tabell 8 er det gitt en oversikt over klagetema, og utfallet av sakene som statsforvalterne har behandlet.

Statens helsetilsyn fikk som overordnet organ ingen klagesaker til overprøving i 2020.

Helse- og omsorgstjenester

Tilsyn med helse- og omsorgstjenestene blir utført dels av statsforvalterne, dels av Statens helsetilsyn. I gjennomgangen nedenfor tar vi først for oss tilsyn og klagesaker som statsforvalterne har utført og behandlet, deretter oppgaver utført av Statens helsetilsyn. 

Tilsyn utført av statsforvalterne

Tilsynssaker er saker som blir behandlet på grunn av henvendelser fra pasienter, pårørende og andre kilder, og som handler om mulig svikt i tjenestene. Statsforvalterne opprettet 3644 tilsynssaker i 2020. Det er åtte prosent færre enn i 2019, da det ble opprettet 3939 saker. Tallet på avsluttede saker var 3862 i 2020, mot 3958 året før. Dermed har tallet på tilsynssaker under arbeid (restanser) hos statsforvalterne gått ned fra 2168 ved inngangen til året til 1950 ved utgangen av 2020. Dette gir en reduksjon på elleve prosent.

Statsforvalterne konstaterte ett eller flere lovbrudd i 38 prosent av sakene som ble vurdert (1068 av 2828 saker). I tillegg var 274 saker av en slik alvorlighetsgrad at de ble oversendt Helsetilsynet for å få vurdert en administrativ reaksjon mot helsepersonell. Prosentdelen med lovbrudd var omtrent som året før, da det ble konkludert med lovbrudd i 39 prosent av sakene.

Tilsynssakene er ofte sammensatte, slik at mange blir vurdert etter mer enn én lovbestemmelse (mer enn ett vurderingsgrunnlag). Tallet på vurderingsgrunnlag gikk ned i 2020 til 4152 fra 4430 året før. Det er lovbestemmelsene om å gi forsvarlige helsetjenester som oftest blir vurdert. Plikten til å yte forsvarlige tjenester er både en individuell plikt (helsepersonelloven § 4) og en plikt som virksomheter har (spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 og helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1). Samlet sett gjaldt 61 prosent av vurderingene en av disse bestemmelsene. Dette er lavere enn foregående år, da andelen har ligget rundt 70 prosent.

I 2020 gjennomførte statsforvalterne 93 forebyggende, planlagte tilsynsaktiviteter i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, mot 222 i 2019.  Av tilsynene som ble gjennomført i 2020 var 46 systemrevisjoner, 15 oppfølginger av egenvurderinger, 2 stikkprøver, 10 tilsyn med andre metoder, og 20 andre tilsynsaktiviteter, som ekstraordinært store tilsynssaker, oppfølging av tidligere tilsyn og spredning av funn fra tilsyn.

Tema i de 46 systemrevisjonene var blant annet helsemessig beredskap i tretten tilsyn, tvungen somatisk helsehjelp i tolv tilsyn, forhold i sykehjem i ni tilsyn, bruk av tvang overfor personer med utviklingshemming i fem tilsyn, miljørettet helsevern i to tilsyn og rehabilitering i to tilsyn.

Statsforvalterne har rapportert at lovbrudd i til sammen 29 tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester fra 2019 eller tidligere fremdeles ikke var rettet ved utgangen av 2020.

I 2020 gjennomførte statsforvalterne 29 forebyggende, planlagte tilsyn i spesialisthelsetjenesten, mot 34 i 2019. Av tilsynene som ble gjennomført i 2020 var åtte systemrevisjoner. En av systemrevisjonene ble gjennomført av statsforvalterne i Møre og Romsdal og Trøndelag i fellesskap – med tema fra et tidligere landsomfattende tilsynet rettet mot tjenester til pasienter med psykiske lidelse og mulig samtidig ruslidelse. Av andre tema var tilsyn i institusjoner for rusavhengige, oppfølging av helseforetak under pandemien og tilsyn med luftambulansetjenesten.

De øvrige tilsynsaktivitetene var ekstraordinært store tilsynssaker og oppfølging av virksomheter som følge av tidligere tilsyn.

Statsforvalterne har rapportert at lovbrudd i til sammen sju tilsyn med spesialisthelsetjenester fra 2019 eller tidligere fremdeles ikke var rettet ved utgangen av 2020.

Klager om manglende rettigheter

Statsforvalteren er klageinstans når pasienter og brukere mener de ikke får innfridd rettigheter de har i pasient- og brukerrettighetsloven eller andre helse- og omsorgslover. Den som har ansvaret for tjenestene (kommunen, sykehuset/helseforetaket osv.) skal ha vurdert saken på nytt før statsforvalteren behandler klagen.

Etter flere år med vekst i antallet avsluttede saker, særlig grunnet stor vekst i antallet klager på avgjørelse om dekning av nødvendig utgifter til pasientreiser, var det i 2020 nedgang, fra 6698 i 2019 til 6072 i 2020. Det skyldes særlig nedgang i antallet klager knyttet til utgifter til pasientreiser, men også klager innen andre sakstyper ble redusert. I 2020 kom det inn 6087 klagesaker, mot 6927 året før.  

I kun syv prosent av klagene endret statsforvalterne vedtaket, og i elleve prosent ble vedtaket opphevet og saken sendt tilbake til virksomheten for ny behandling. I tabellen ovenfor er disse utfallene slått sammen til helt eller delvis medhold for klager. Da andelen saker der klager får medhold er lavere for spasientreiser, har tendensen de siste årene vært at jo større andel klager knyttet til pasientreiser desto lavere andel medhold. Tross en nedgang i antallet klager knyttet til pasientreiser fra 2019 til 2020, økte ikke andelen der klager fikk helt eller delvis medhold.

Den som klager har ikke adgang til å klage på statsforvalterens avgjørelse i slike rettighetssaker. Finner Statens helsetilsyn grunn til det, kan imidlertid Helsetilsynet vurdere saken på nytt som overordnet forvaltningsmyndighet, jf. forvaltningsloven § 35. Statens helsetilsyn har i 2020 behandlet tre slike saker. I en sak ble statsforvalterens vedtak opphevet.

Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt

Tvang overfor personer med utviklingshemming

Kapittel 9 i helse- og omsorgstjenesteloven regulerer bruken av tvang overfor personer med utviklingshemming. Formålet er å unngå eller redusere bruken av tvang, hindre at personer utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade og sikre at personer får dekket grunnleggende behov. Som tvang regnes både tiltak som personen ikke ønsker, og tiltak som objektivt er å regne som tvang. Tiltakene er delt inn i to hovedgrupper: skadeavvergende tiltak og tiltak for å dekke tjenestemottakerens grunnleggende behov, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 9-5 tredje ledd bokstav b og c.

Statsforvalteren må godkjenne vedtak om tvang før tvangstiltak kan iverksettes. I 2020 overprøvde statsforvalterne 1983 vedtak, mot 1677 året før. Det er en økning på 18 prosent. Særlig er økningen stor hos statsforvalterne i Nordland og Troms og Finnmark, der det økte fra 58 til 90, og 35 til 89 overprøvde vedtak. Også statsforvalterne i Oslo og Viken, Innlandet, Vestland og Møre og Romsdal hadde stor økning i andelen overprøvde vedtak. Unntaket var Statsforvalteren i Vestfold og Telemark som hadde en markert nedgang, fra 138 til 111 overprøvde vedtak.

Av de 1983 overprøvde vedtakene, ble 1803 godkjent. Av disse ble 1586 godkjent uten endringer, 217 etter at statsforvalterne hadde foretatt endringer i vedtaket.

Figur 1 Formål med vedtak om tvang overfor personer med utviklingshemming 2020

I 57 prosent av vedtakene var formålet å dekke grunnleggende behov, i 22 prosent var formålet å forhindre skade, mens 21 prosent av vedtakene hadde begge formålene. Dette er en svak endring fra 2019 da fordelingen var hhv. 58, 20 og 23 prosent.

Ved utgangen av 2020 var det gjeldende vedtak om tvangstiltak overfor 1664 personer, mot 1424 ved utgangen av 2019. Det var 39 prosent kvinner og 61 prosent menn, en kjønnsfordeling som har vært stabil over mange år. De godkjente vedtakene i 2020 omfattet 4783 enkelttiltak, mot 3823 i 2019.

De vanligste tiltakene for å dekke grunnleggende behov er å avgrense tilgangen til mat, drikke, nytelsesmidler og eiendeler, hindre tilgang til vann/eiendeler, låse dør/vindu, ha varslingssystem for utgang, utføre tvangspleie (tannpuss, vask, dusj, negl- og hårklipp og lignende).

Blant tiltakene som blir kategorisert som skadeavvergende er de vanligste å holde, føre, skjerme, hindre tilgang til vann/eiendeler og legge ned tjenestemottakeren.

Statsforvalterne registrerte også skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 9-5 tredje ledd bokstav a. I 2020 ble det registrert 41 531 tiltak mot 26 777 i 2019. Dette er en økning på 55 prosent, som særlig skyldes omfattende tiltak overfor noen få personer. Samlet var det 1239 personer som ble utsatt for skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner i 2020, mot 1301 i 2019.

Det er vanligvis svært få klager på denne typen tvangsbruk. I 2020 ble det registrert tre klager på beslutninger om tvang i nødssituasjoner, og syv klager på overprøvde vedtak.

I 2020 gjennomførte statsforvalterne 129 stedlige tilsyn for å kontrollere godkjente tvangstiltak eller undersøke forhold der statsforvalteren enten kjenner til, eller regner med, at det blir brukt tvang. I 2019 ble det gjennomført 154 stedlige tilsyn. Begge disse årene er det gjennomført få stedlige tilsyn.

Tvang overfor personer uten samtykkekompetanse

Kapittel 4A i pasient- og brukerrettighetsloven gjelder somatisk helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse, og som motsetter seg helsehjelp. Pasientene det gjelder er hovedsakelig personer med demens. Helsetjenesten skal fatte vedtak om bruk av tvang. Det skal sendes en kopi av vedtaket til statsforvalteren, som skal kontrollere vedtaket og kan endre eller oppheve det. I 2020 gjennomgikk eller overprøvde statsforvalterne 5257 vedtak, mot 4805 året før. 

Dersom det ikke er klaget på vedtaket om tvungen helsehjelp etter kapittel 4A, og helsehjelpen vedvarer, skal statsforvalteren av eget tiltak vurdere om det fremdeles er behov for helsehjelpen når det er gått tre måneder fra vedtaket ble fattet. Et vedtak varer i maksimalt ett år. Når vedtakstiden er over, må virksomheten vurdere situasjonen på nytt og eventuelt fatte nytt vedtak. Tallet på vedtak som ble kontrollert etter tre måneder hos statsforvalterne i 2020 var 2258, mot 1896 året før.

Statsforvalterne opphevet eller endret 7 prosent av vedtakene som ble gjennomgått/overprøvd, og 19 prosent av vedtakene ved kontrollen etter tre måneder, tilsvarende for 2019 var 10 og 19 prosent.

I 2020 ble det avsluttet behandlingen av 30 klagesaker, mot 18 i 2019.

Helsetilsynet har i 2020 behandlet en klage på vedtak statsforvalterne har avgjort etter kapittel 4 A.

StatsforvalterTvungen helsehjelp til personar uten samtykkekompetanse. Gjennomgåtte vedtak i 2020

Tilsyn med virksomheter og helsepersonell – bruk av administrative reaksjoner mv.

Når statsforvalterne vurderer at det i en tilsynssak er hensiktsmessig og nødvendig å vurdere en administrativ reaksjon for å oppnå forbedring og økt pasientsikkerhet, blir saken oversendt til Statens helsetilsyn. Vi har myndighet til å gi administrative reaksjoner. Det kan være å gi advarsel, begrense eller tilbakekalle helsepersonells autorisasjon eller gi pålegg eller tvangsmulkt til virksomheter.I 2020 avsluttet vi 307 saker mot helsepersonell og virksomheter i helse- og omsorgstjenesten, mot 409 året før. Median saksbehandlingstid i 2020 var 4,8 måneder, mot 4,5 måneder i 2019.

Helsetilsynet fikk 320 nye saker til behandling i 2020, mot 349 i 2019. Ved utgangen av året var det 164 saker under behandling, tilsvarende antall året før var 153.

I 220 av de avsluttede sakene ga vi til sammen 209 administrativ reaksjon til helsepersonell og påpekte lovbrudd overfor 39 virksomheter. I de øvrige 87 sakene ga vi verken reaksjoner mot helsepersonell eller påpekte lovbrudd overfor virksomheter.

I 2020 begjærte vi påtale mot 3 helsepersonell for brudd på helsepersonelloven § 74 om bruk av beskyttet tittel.

Videre begjærte vi påtale mot 3 personell for blant annet brudd på forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4. I 9 saker fant vi ikke grunnlag for å begjære påtale mot personell eller å anbefale påtale mot virksomheter.

Figur 2 Antallet avsluttede tilsynssaker og reaksjoner i 2020

Reaksjoner mot personell

I 2020 mistet 117 helsepersonell til sammen 128 autorisasjoner. Tilsvarende tall for 2019 var 145 autorisasjoner. Den hyppigste årsaken til at vi tilbakekalte autorisasjonen var, som i tidligere år, rusmiddelbruk og atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen. Eksempler på slik atferd er tyveri av legemidler, narkotikalovbrudd og vold.

Vi tilbakekalte autorisasjonen til 9 helsepersonell der uforsvarlig virksomhet i form av svikt i medisinske eller helsefaglige ferdigheter/kunnskaper var det eneste grunnlaget – mot 10 i 2019. For 28 tilbakekall var svikt i medisinske eller pleiefaglige ferdigheter/kunnskaper ett av flere grunnlag for tilbakekallingen. Rusmiddelbruk var det hyppigste tilleggsgrunnlaget.

Statens helsetilsyn begrenset i 2020 autorisasjonen til 17 helsepersonell i medhold av helsepersonelloven §§ 59 og 59 a. For 9 helsepersonell var grunnlaget svikt i medisinske eller pleiefaglige ferdigheter/kunnskaper

Det var 9 leger som mistet rekvireringsretten for legemidler i gruppe A og B helt eller delvis på grunn av uforsvarlig rekvirering.

Vi ga 58 advarsler i 2020, mot 95 i 2019. Det er en nedgang på 37 prosent. Det er fortsatt leger og sykepleiere som får flest advarsler, henholdsvis 36 og 11. Antallet har gått ned for begge yrkesgruppene.

Statens helsetilsyn suspenderte autorisasjonen til 24 helsepersonell mens saken var under behandling. Vi forlenget suspensjonen til 7 helsepersonell.

Det var 14 helsepersonell som ga frivillig avkall på autorisasjonen, og 4 leger og 1 tannlege ga frivillig avkall på rekvireringsretten for legemidler i gruppe A og B.

I 2020 ba Helsetilsynet om sakkyndig vurdering i 9 avsluttede saker. Videre påla vi 3 helsepersonell sakkyndig medisinsk eller psykologisk undersøkelse, jf. helsepersonelloven § 60.

¹ Det kan være flere grunner til at autorisasjonen blir kalt tilbake i en enkelt sak. I tabellen kommer det fram begrunnelsen for å kalle tilbake autorisasjonen. I enkelte saker var det flere årsaker som hver for seg ville ha vært tilstrekkelig for tilbakekall. Tallet på årsaker er derfor høyere enn tallet på tilbakekalte autorisasjoner.

² I enkelte saker har et helsepersonell fått tilbakekall av flere autorisasjoner (f. eks både autorisasjon som sykepleier og hjelpepleier). Tallet på tilbakekalte autorisasjoner er derfor litt høyere enn tallet på helsepersonell.

Søknader om ny/begrenset autorisasjon og ny rekvireringsrett

I 2020 behandlet Helsetilsynet 168 søknader fra 153 helsepersonell. Vi innvilget 73 søknader helt eller delvis og avslo 115. Når en søknad gjelder både ny og begrenset autorisasjon, registreres begge utfallene. Summen av antallet godkjenninger og avslag er derfor høyere enn antallet behandlede søknader.

Vi ga 16 helsepersonell ny autorisasjon uten begrensning og opphevet begrensningene til 30 helsepersonell. I tillegg fikk 25 helsepersonell begrenset autorisasjon til å utøve sin virksomhet under bestemte vilkår. To leger fikk tilbake rekvireringsretten for legemiddel i gruppe A og B.

Klage på vedtak

HPN behandlet 76 klager på vedtakene fra Helsetilsynet i 2020. De stadfestet 73 av vedtakene, gjorde om på 2, og avviste 1 klage.

Påpekte lovbrudd i virksomheter

De fleste tilsynssakene mot virksomheter ble avsluttet av statsforvalterne. Antallet slike saker som er behandlet av Helsetilsynet er relativt lavt sammenlignet med det totale antall avsluttede saker.

I 2020 behandlet Helsetilsynet 57 saker, som inkluderte 25 saker i kommunal helse- og omsorgstjeneste og 32 i spesialisthelsetjeneste. Totalt vurderte vi 63 virksomheter. Tallene viser en liten nedgang sammenlignet med tallene for 2019.

Vi påpekte brudd på helse- og omsorgslovgivningen overfor 39 virksomheter, mot 51 i2019. Vi konkluderte med lovbrudd overfor 9 virksomheter i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Videre påpekte vi lovbrudd overfor 28 virksomheter innen offentlig spesialisthelsetjeneste og 2 innen privat spesialisthelsetjeneste.

Statens helsetilsyn ga ingen pålegg med hjemmel i helseforskningsloven § 51. Vi ga heller ingen varsler om tvangsmulkt med hjemmel i helseforskningsloven § 53. Videre ga vi ingen pålegg om retting eller stenging og fastsatte heller ikke tvangsmulkt med hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven § 7-1.

Varselordningen og oppfølging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten

Fra 1. juli 2019 ble varselordningen endret slik at alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester fikk varslingsplikt, og pasienter/brukere og nærmeste pårørende fikk varslingsrett. Dette følger av helsetilsynsloven § 6. Fram til dette tidspunktet hadde bare virksomheter i spesialisthelsetjenesten varslingsplikt om dødsfall eller svært alvorlige hendelser i forbindelse med helsehjelp.

I 2020 fikk Statens helsetilsyn inn 1068 varsler, mot 869 i 2019. Økningen kommer hovedsakelig av at varselordningen ble utvidet fra 1. juli 2019.   

Figur 3 Antall varsler fordelt på år

Statens helsetilsyn følger opp varsler om alvorlige hendelser på flere ulike måter. Alle varslene blir fulgt opp ved å hente inn informasjon om hendelsen, og basert på dette, besluttes det om saken skal følges opp ytterligere tilsynsmessig av Helsetilsynet eller statsforvalteren.

Statens helsetilsyn følger opp varsler om alvorlige hendelser på flere ulike måter. Alle varslene blir fulgt opp ved å hente inn informasjon om hendelsen, og basert på dette, besluttes det om saken skal følges opp ytterligere tilsynsmessig av Helsetilsynet eller statsforvalteren.

Tilsyn med håndtering av blod, celler, vev og organ

Statens helsetilsyn fører jevnlig tilsyn etter blodforskriften, forskrift om håndtering av humane celler og vev og forskrift om humane organer til transplantasjon. I 2020 ble det gjennomført 15 tilsyn innen ulike fagområder. Fire av disse er fremdeles er under arbeid. De 15 tilsynene inkluderte totalt 38 avdelinger/enheter hvor det ved 28 av disse ble gjennomført intervjuer av involvert personell. Intervjuene ble gjennomført i forbindelse med tilsynsbesøk eller ved videomøter da korona-pandemien gjorde at tilsynsbesøk ikke lot seg gjennomføre. Ved ti av avdelingene/enhetene ble tilsynet gjennomført ved gjennomgang og vurdering av virksomhetens dokumentasjon på aktuelle område (dokumenttilsyn). Ved helseforetakene omfattet tilsynet flere ulike fagområder og aktiviteter. Helsetilsynet konkluderte med 6 avvik fordelt på 5 av totalt 11 tilsyn der rapport er ferdigstilt.

Folkehelse

Temaet for det landsomfattende tilsynet i 2019 var hvordan kommunene ivaretar det tilsynsansvaret de har med miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Statsforvalterne gjennomførte tilsyn i 50 kommuner, og funnene fra tilsynene ble oppsummert i en rapport fra Statens helsetilsyn våren 2020.

I 2020 behandlet statsforvalterne 16 klagesaker om miljørettet helsevern.

Regnskap og personell

Budsjettet tildelt for Statens helsetilsyn var 164 713 000 millioner kroner. Regnskapet for 2020 viste et mindre forbruk på 3,9 millioner kroner.

I 2020 ble det utført 108 årsverk i Statens helsetilsyn.