Rapport etter tilsyn med Nav-kontoret i Kristiansand kommune - økonomisk rådgivning 2024/2025

Statsforvalteren i Agder har gjennomført tilsyn med Nav-kontoret i Kristiansand kommune. Vi undersøkte Nav-kontorets ansvar for tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon.

Tilsynet er gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn iverksatt av Statens helsetilsyn.

Tidsrom for tilsynsbesøket: 20.02.2025 til 03.03.2025 med oppsummerende møte 03.03.2025.

Vi har ikke avdekket lovbrudd i dette tilsynet. 

Kommunen har fått kopi av rapport med beskrivelse av faktiske forhold, vurderinger og konklusjon, med muligheter til å komme med innsigelser innen 15.04.2025.

Kommunen hadde ingen innsigelser.

1. Tilsynets tema og hvordan vi har gjennomført tilsynet

1.1 Tema

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon er forsvarlig. 

Statsforvalteren har undersøkt om:

• Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig
• Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten til riktig tid
• Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning

1.2 Hvordan vi har gjennomført tilsynet

Vi har gjennomført tilsynet som en systemrevisjon. Det betyr at vi har ført tilsyn med hvordan kommunen gjennom styring og ledelse oppfyller kravene til forsvarlig økonomisk rådgivning.

Vi har samlet informasjon ved å gå gjennom styringsdokumenter som plandokumenter og rutiner/arbeidsbeskrivelser, og resultatdokumenter som vedtak, journalnoter og annen dokumentasjon som viser hvordan Nav-kontoret har gitt tjenesten til brukerne. Vi har også intervjuet ansatte og ledere.

Brukerens meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndighetene. Statsforvalteren har derfor hatt samtale med et utvalg brukere i dette tilsynet.

2. Aktuelt rettslig grunnlag for tilsynet

Statsforvalteren har myndighet til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven), jf. sosialtjenesteloven § 9. Etter bestemmelsen kan det også føres tilsyn med kommunens internkontroll med plikter etter kapittel 4, jf. lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 25-1.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Økonomisk rådgivning er en del av tjenesten opplysning, råd og veiledning som er hjemlet i sosialtjenesteloven § 17. I følge § 4 skal tjenesten være forsvarlig. For å kontrollere om tjenesten er forsvarlig har Statsforvalteren undersøkt:

Krav til forsvarlig tilgjengelighet til tjenesten

Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig, se sosialtjenesteloven §§ 17, 4, forvaltningsloven § 11 og kommuneloven § 25-1.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• identifiserer personers mulige behov for økonomisk rådgivning
• ikke avviser personer med mulig behov for økonomisk rådgivning ved å henvise til Økonomi- og gjeldsveiledningstelefonen i Nav eller andre aktører
• gir personer med mulig behov for økonomisk rådgivning tilpasset informasjon ut fra personens forutsetninger og behov, slik at de blir i stand til å søke om tjenesten
• nedtegner og dokumenterer muntlige søknader om økonomisk rådgivning

Krav til forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten 

Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten i riktig tid, se
sosialtjenesteloven §§ 17, 4, 41, 42, 43 forvaltningsloven §§ 17 og 23, og kommuneloven § 25-1.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• gir brukeren mulighet til samtale om sitt behov før det fattes vedtak
• fatter skriftlige vedtak om økonomisk rådgivning
• setter frist for oppstart av tjenesten i vedtaket, ut fra brukerens behov og om saken haster
• starter tjenesten ut fra brukerens behov og om saken haster

Krav til forsvarlig oppfølging

Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning, sosialtjenesteloven §§, 17, 4 og 42, kommuneloven § 25-1 og forvaltningsloven § 17.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• gir brukeren tilbud om samtaler under oppfølgingen
• kartlegger brukerens økonomiske forhold, det vil si inntekter, utgifter, eiendeler/og gjeld, og om brukeren har prioritert bort nødvendige utgifter 
• kartlegger særskilte utgifter til barn, når brukeren har forsørgeransvar
• kartlegger om andre forhold i brukerens livssituasjon kan påvirke valg av tiltak i den økonomiske rådgivningen
• kartlegger i samarbeid med brukeren
• utformer tiltakene i samarbeid med brukeren
• tilbyr økonomisk rådgivning for ulike typer av økonomiske problemer med ulik alvorlighetsgrad
• dokumenterer opplysninger som kommer fram i oppfølgingen, slik at opplysningene kan kontrolleres og etterprøves, og for å sikre kontinuitet i tjenesten 

Krav til styring og ledelse

Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. God styring og ledelse bidrar til at brukerne får oppfylt sine rettigheter. Det kan derfor være stor risiko for svikt i tjenesteytingen hvis kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Svikten kan få store konsekvenser for den enkelte bruker.

I sosialtjenesteloven § 5 vises det til at kommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig.

For mer utfyllende informasjon, se veileder for landsomfattende tilsyn 2024-25 Nav-kontorenes ansvar for tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon 

3. Bakgrunnsinformasjon om kommunen og Nav-kontoret

Det var totalt 118 221 innbyggere i kommunen per 4. kvartal 2024 (SSB).

Nav Kristiansand er organisert med en Nav leder og følgende tre seksjoner med hver sin enhetsleder: Stab, Marked og veiledning, Arbeidsinkludering. I seksjon Marked og veiledning og i seksjon Arbeidsinkludering er det flere grupper med hver sin avdelingsleder. Nav kontoret har en møtestruktur for interne fagmøter. Ved Nav Kristiansand er det kjent hvem som har myndighet til å fatte vedtak om opplysning, råd og veiledning etter sosialtjenesteloven og hvem som godkjenner vedtakene. Nav Kristiansand hadde en periode en ressursperson i 25-100 % frikjøpt stilling til fagområdet økonomisk rådgivning. Denne personen jobbet bla med å utarbeide rutiner på fagområdet i samarbeid med gjeldsrådgivningstjenesten og internopplæring på Nav.

Gjeldsrådgivningstjenesten er også en kommunal tjeneste, men plassert utenfor Nav kontoret. Denne tjenesten har egen styringslinje til direktør for kultur og innbyggerdialog. På tilsynstidspunktet var det fire gjeldsrådgivere som rapporterer til enhetsleder Innbyggertorg. De har sin arbeidsplass i kommunens Innbyggertorg. Publikum kan også ta direkte kontakt med gjeldsrådgivningstjenesten uten å gå veien via Nav.  

Nav og gjeldsrådgivningstjenesten har laget rutiner for samarbeid på saksnivå. Gjeldsrådgivere i kommunen har saker på nivå 3 og i noen tilfeller også rådgivning på nivå 2. Gjeldsrådgiverne har møtestruktur for å drøfte saker og deltar i ulike fagfora om gjeldsrådgivning.

4. Faktagrunnlag, vurdering opp mot rettslig grunnlag og delkonklusjon

4.1 Forsvarlig tilgjengelig tjeneste

4.1.1 Faktagrunnlag (beskrivelse av praksis og styring og ledelse)

Ansatte og ledere forteller at de er opptatt av å identifisere personers mulige behov for økonomisk rådgivning. Av saksgjennomgangen så vi at: brukere selv tar kontakt for slik hjelp, saksbehandlere/veiledere fanger opp behov hos brukere, brukere som får tilbud om hjelp fra Familieteamet.

Nav er opptatt av å finne en mest mulig hensiktsmessig organisering, for å fange opp brukere med behov for økonomisk rådgivning. Ledelsen fortalte at de vil at alle ansatte på Nav skal kjenne til tjenesten økonomisk rådgivning, og bidra til å fange opp brukere som kan ha behov for slik hjelp. Ansatte og ledere fortalte at sykemeldte uten arbeidsgiver nå er flyttet fra generell sykefraværsoppfølging til annen gruppe, for å bidra til tettere oppfølging. Hensikten med denne organiseringen er å få avklart behov for blant annet økonomisk rådgivning på et tidligst mulig tidspunkt.

Det er ordning ved kontoret med intern møtestruktur for å drøfte saker og utveksle informasjon.  Nav har organisert et samarbeid mellom saksbehandler og veileder («makker-ordning»). De har blant annet jevnlig møter for gjennomgang av felles saker, der de bla har fokus på om noen brukere kan ha behov for tjenesten økonomisk rådgivning.

I saksgjennomgang så vi ikke at personer med mulig behov for økonomisk rådgivning blir avvist med å vise til Økonomi- og gjeldsveiledningstelefonen i Nav, eller andre aktører. Brukerne vi snakket med bekrefter dette.

Nav gir informasjon om økonomisk rådgivning til personer med mulig behov for denne tjenesten.      I utvalget så vi ikke saker der det var aktuelt å bruke tolk, men ansatte fortalte at de brukte tolk ved behov. Ansatte informerer om tjenesten slik at den enkelte bruker forstår hva det betyr i praksis.

Vi så eksempler på ulike saker om økonomisk stønad der gjeld var nevnt som et problem, og det med gjeld var fulgt opp. Vi så få muntlige søknader/situasjonsbeskrivelser. Ansatte fortalte at slike følges opp.

Gjeldsrådgiverne er opptatt av om brukere som tar direkte kontakt med dem for hjelp også har/kan ha behov for tjenester fra Nav.

Tre av de fire brukerne vi snakket med sa at de ikke kjente til / hadde fått økonomisk rådgiving. Vi så i Nav sine fagsystem at Nav gir tilbud om slik tjeneste. En av de fire fortalte om kort ventetid for å få hjelp, og var fornøyd. Videre at personen ble møtt på en fin måte av ansatte på Nav og gjeldsrådgivningstjenesten.

Nav hadde en periode en egen ressursperson innen økonomisk rådgivning. Denne personen hadde bla oppdrag med å utarbeide rutiner på fagområdet og gi opplæring om økonomisk rådgivning internt på kontoret. Ledelsen arbeider med å videreføre en slik ordning for framtida, fordi de vurderer at dette kan styrke den tjenesten.  

Avvikssystem er kjent og blir brukt.

4.1.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Nav og gjeldsrådgivningstjenesten har ulike fagmøter der det er mulig å drøfte enkeltsaker, og det er med å sikre at aktuelle brukere blir fanget opp og får tilbud om denne tjenesten. Ledere og ansatte er opptatt av at denne tjenesten skal være tilgjengelig for personer som trenger slik hjelp uavhengig om de mottar statlige eller kommunale tjenester fra Nav kontoret. Statsforvalteren vurderer at praksis er i tråd med etablert rutine, og at de ulike fagmøtene bidrar til at tjenesten gis. Personer som er i kontakt med Nav og har behov for tjenesten, blir identifisert.

4.1.3 Delkonklusjon

Etter Statsforvalterens vurdering er tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig for personer som kan ha behov for slik rådgivning.

4.2 Forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten

4.2.1 Faktagrunnlag (beskrivelse av praksis og styring og ledelse)

Nav har laget et kartleggingsskjema om brukers økonomiske forhold. Ved saksgjennomgang så vi at dette ble brukt. Ansatte ved Nav fortalte at de gir brukeren mulighet til samtale om sitt behov før det fattes vedtak etter sosialtjenesteloven § 17. Det fattes skriftlig vedtak om økonomisk rådgivning. Ved saksgjennomgang så vi at det fattes vedtak, men ikke systematisk på nivå 1 og 2. Det var vedtak i alle saker som gjaldt nivå 3 (gjeldsrådgivning). Det settes frist for oppstart av tjenesten i selve vedtaket om gjeldsrådgivning når det var mulig å fastsette et slikt. I gjennomgang av saker var det satt frist for oppstart i 7 av 10 saker, eller vist til at tjenesten var i gang. I den samme gjennomgangen var det gitt avslag på tjenesten i 2 av 10 saker. Ved saksgjennomgang så vi at det gikk kort tid fra bruker meldte et behov til tjenesten ble gitt. Ansatte fortalte at brukere som ikke kommer til avtale følges opp med telefon/tilbud om nytt møte for oppstart. Vi så eksempler på det ved saksgjennomgang.

Det er rutinemessig kontakt mellom ansatte på Nav og gjeldsrådgivningstjenesten for å avklare om en sak skal følges opp av Nav eller henvises til gjeldsrådgivningstjenesten. Brukere som blir henvist til gjeldsrådgivningstjenesten må i henhold til rutine registrere seg/søke om tjenesten via kommunens nettside. Ansatte på Nav fortalte at de holder tak i dette, for å sikre slik søknad. Ved saksgjennomgang både på Nav og gjeldsrådgivningstjenesten så vi at en slik overgang fungerte.

Gjeldsrådgivningstjenesten har eget kartleggingsskjema ved oppstart av gjeldsrådgivning. Ved saksgjennomgang på gjeldsrådgivningstjenesten så vi at dette ble brukt. Gjeldsrådgivningstjenesten ber om kopi av § 17 vedtak fra Nav i de tilfellene brukere har kontakt med Nav.  

Nav og gjeldsrådgivningstjenesten har hatt felles møter for å utarbeide rutiner for overføring av saker til/fra gjeldsrådgivningstjenesten. Rutinene er kjent og brukes.

Ledere og ansatte ved Nav har fokus på forbedringer og etablere en læringskultur. Eksempler på det er fagdager ved kontoret, rutiner, opplæring til nyansatte. Alle ansatte på Nav skal kunne gi økonomisk råd og veiledning på nivå 1 og kunne vurdere når det skal henvises videre til gjeldsrådgivningstjenesten. Det er et eget godkjennerteam på sju medlemmer inkludert fagansvarlig. Det er en godkjennerturnus der to personer godkjenner hver dag. Videre er det etablert ordning med egenkontroll/stikkprøvekontroll innen saksbehandling av sosiale tjenester. Det er ikke gjennomført en slik kontroll av vedtak etter sosialtjenesteloven § 17 enda.

4.2.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Etter Statsforvalterens vurdering går det kort tid fra behovet er meldt til tjenesten gis. Brukerne får tilbud om samtale før det fattes vedtak, og det gis hjelp utfra behov og hastegrad. Selv om det ikke gis systematisk vedtak på nivå 1 og 2, får brukerne likevel tjenesten. Alle som fikk gjeldsrådgivning på nivå 3 hadde vedtak.

Selv om Nav ikke har gjennomført egenkontroll av vedtak etter § 17, viser vår saksgjennomgang at tjenesten gis ut fra brukerens behov og om saken haster.

4.2.3 Delkonklusjon

Vedtak om økonomisk rådgivning og oppstart av tjenesten vurderes å være forsvarlig.

4.3 Forsvarlig oppfølging 

4.3.1 Faktagrunnlag (beskrivelse av praksis og styring og ledelse)

Ansatte forteller at brukere får tilbud om samtale (gjelder både Nav og gjeldsrådgivningstjenesten). Ansatte og brukere bekrefter at de samarbeider om kartlegging av brukerens økonomiske forhold, og oppdaterer opplysningene når situasjonen hos brukeren endrer seg. Det fremgår av fagsystem hva som er kartlagt i samarbeid med brukeren (gjelder både Nav og gjeldsrådgivningstjenesten).

Nav og gjeldsrådgivningstjenesten har egne kartleggingsskjema som er kjent og brukes. Det kartlegges særskilte utgifter til barn, og det er eget punkt om det i kartleggingsskjema. Nav har også innført halvårlige oppfølgingsmøter med barnefamilier som er i kontakt med sosialtjenesten, slik at de kan få oppdatert informasjon om blant annet familiens økonomiske situasjon. Ansatte på Nav og gjeldsrådgivningstjenesten forteller at de er oppmerksom på om andre forhold i brukerens livssituasjon kan påvirke valg av tiltak i den økonomiske rådgivningen, f eks helseproblemer, boligsituasjon, nettverk. Nav og gjeldsrådgivningstjenesten utformer tiltakene i samarbeid med brukeren, så langt det er mulig utfra brukerens livssituasjon. Ved saksgjennomgang så vi at dette var dokumentert i fagsystem.

I intervju fremkommer det at Nav og gjeldsrådgivningstjenesten tilbyr økonomisk rådgivning for ulike typer av økonomiske problemer med ulik alvorlighetsgrad. Ved saksgjennomgang så vi eksempler på det. Brukere fortalte også om ulike typer av økonomiske problemer/alvorlighetsgrad. Ved saksgjennomgang så vi at opplysninger som kommer frem i oppfølgingen på økonomisk rådgivning blir dokumentert i fagsystemene. Det er rutine for å melde fra til Nav når en sak blir avsluttet ved gjeldsrådgivningstjenesten.

4.3.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Nav og gjeldsrådgivningstjenesten gir økonomisk rådgivning utfra brukerens forutsetninger og behov. Brukermedvirkning vurderes å være ivaretatt.

Det skrives journalnotat både hos Nav kontoret og gjeldsrådgivningstjenesten, slik at opplysningene/tjenesten kan kontrolleres og etterprøves.

4.3.3 Delkonklusjon

Statsforvalteren vurderer at oppfølgingen av brukere som får tjenesten økonomisk rådgivning er forsvarlig.

4.4 Samlet vurdering

Nav leder holdes jevnlig oppdatert om status og potensielle områder for risiko knyttet til svikt i tjenesten økonomisk rådgivning. Det er informasjonsflyt om tjenesten mellom ledernivå på Nav. Denne informasjonen bidrar til å sikre at nødvendige tiltak kan iverksettes for å opprettholde kvaliteten på tjenesten. I tillegg er det en årlig ledergjennomgang, som er en evaluering av systemet for internkontroll. Nav leder har regelmessig kontakt med direktør for helse- og mestring i kommunen. Sammen har de en årlig evaluering av kvalitetsarbeidet/internkontrollen.

Leder for gjeldsrådgivningstjenesten rapporterer i egen linje. Det er etablert fast møtestruktur med bla ukentlige fagmøter og samhandlingsmøter hver 14. dag med enhetsleder. Ansvar, oppgaver og myndighet er tydelig fordelt.

Statsforvalteren vurderer at kommunen sikrer kontinuitet i tjenesten økonomisk rådgivning både på nivå 1, 2 og 3.

Det er Nav som har det formelle ansvaret etter sosialtjenesteloven for tjenesten økonomisk rådgivning. Det er ikke formalisert kontakt på ledernivå mellom Nav og gjeldsrådgivningstjenesten. Etter Statsforvalterens vurdering kan formalisert kontakt på ledernivå styrke tjenesten ytterligere når to styringslinjer er involvert.

5. Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 03.01.2025.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Kristiansand kommune/Nav Kristiansand, og innledet med et kort informasjonsmøte 20.02.2025. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 03.03.2025.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• Skjema for egenkontroll fra Nav Kristiansand i forbindelse med tilsynet
• De 20 siste vedtakene om økonomiske rådgivning og de 20 siste vedtakene om økonomisk stønad. Brukerne skal ha mottatt tjenestene i løpet av perioden fra kommunen mottok varsel om tilsyn, og ett år tilbake i tid
• Organisasjonskart kommunen
• Oversikt års samtaler og styringsdialogmøter 2025, Helse- og mestring
• Oversikt ledermøter og samlinger 2025, Helse- og mestring
• Organisasjonskart Nav
• Organisasjonskart gjeldsrådgivningstjenesten i kommunen
• Oversikt ansatte Nav Kristiansand
• Oversikt ansatte gjeldsrådgivningstjenesten i kommunen
• Oversikt fagsystemer Nav Kristiansand og gjeldsrådgivningstjenesten
• Skjema for risikovurdering, gjeldsrådgivningstjenesten
• Årsrapport 2023, Helse- og mestring
• Virksomhetsplan 2024 for Nav Kristiansand
• Partnerskapsavtale datert 07.03.2011
• Risikovurderinger
• Delegasjonsvedtak
• Et utvalg rutiner fra Nav Kristiansand (blant annet: Kartlegging av økonomiske utfordringer, vedtak etter sosialtjenesteloven § 17, nødhjelp og råd/veiledning, husleierestanse)
• Et utvalg rutiner fra gjeldsrådgivningstjenesten (blant annet: rutiner ved henvendelse til gjeldsrådgivningstjenesten, rutiner ved drop-in, behandling av personopplysninger, saksbehandling av henvisninger fra Nav Kristiansand til gjeldsrådgivningstjenesten, skjema om fullmakt, barn og unges situasjon i økonomisk utsatte familier, saksbehandling ved henvisning til Nav Kristiansand, saksbehandlingsrutiner ved søknad om startlån, sjekkliste kartleggingsfasen 1. møte, behandlingsprosedyre for avvik og uønskede hendelser
• Rutine økonomisk rådgivning
• Rutine godkjenning av vedtak etter sosialtjenesteloven

Det ble valgt 20 saker etter følgende kriterier:

• Saker som gjaldt brukere som kun hadde fått økonomisk rådgivning
• Saker som gjaldt brukere som kun hadde fått økonomisk stønad
• Saker som gjaldt brukere som hadde fått både økonomisk rådgivning og økonomisk stønad

Brukere med forsørgeransvar og brukere under 30 år var representert i utvalget.

Noen av sakene handlet om strøm/husleierestanse, nødhjelp.

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

Fire brukere ble intervjuet i forbindelse med tilsynet. Vi forsøkte å ringe til flere enn de fire, men vi fikk ikke respons.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

• seniorrådgiver, Johan Inge Misund, Statsforvalteren i Agder, revisor
• seniorrådgiver, Heidi Svindland Sandtveit, Statsforvalteren i Agder, revisor
• seniorrådgiver, Birthe Guttormsen, Statsforvalteren i Agder, revisjonsleder

Med hilsen

Aase Aamland (e.f.)
fylkeslege/avdelingsdirektør
Seksjon for fagutvikling og sosiale tjenester

Birthe Guttormsen
seniorrådgiver

 

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2024-2025 Nav – økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig livssituasjon

Søk etter tilsynsrapporter

Søk