Helsetilsynet

Fylkesmannen har våren 2014 ført tilsyn med Ringerike kommune og undersøkt hvordan kommunen ivaretar plikter de har etter helse- og omsorgstjenesteloven. Fylkesmannen har undersøkt hvordan tjenester blir innvilget og iverksatt. Vi har også undersøkt hvordan kommunen ivaretar veiledningsplikten, brukermedvirkning og evaluering av tjenestene.

Tilsynet ga grunnlag for å konstatere tre avvik:

  • Kommunen har ikke etablert systemer som sikrer en forsvarlig saksbehandling
  • Kommunen vurderer ikke systematisk om tildelte tjenester er forsvarlige
  • Saksbehandlingen av tjenesten omsorgslønn er ikke i overensstemmelse med gjeldende regler

I tillegg ble det gitt en merknad:

Ikke alle brukere får dusj og praktisk bistand når tjenesten skulle vært ytt på en bevegelig helligdag.

Rapporten omtaler både de konstaterte avvik og de delene av tjenesten som ble undersøkt uten at det ble avdekket avvik eller gitt merknader.

Dato: 04.06.14

Wenche Jensen
revisjonsleder

Anna Mech
revisor

 

Ole Bennie Johansen
revisor

 

 

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift

Innledning

Tilsyn er lovlighetskontroll. Hensikten med tilsynet er å styrke tjenesten og rettssikkerheten for brukerne. Fylkesmannen er etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 12-3 gitt myndighet til å føre tilsyn med hvordan kommunen i varetar sine plikter etter loven.

Denne rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon i Ringerike kommune i perioden 13.01.14 til 04.06.14. Systemrevisjonen har bestått av gjennomgang av dokumenter og saksmapper og intervjuer av medarbeidere og ledere. Formålet med systemrevisjonen er å vurdere om tjenestene er forsvarlige og i samsvar med lovens krav, og om kommunen driver tilstrekkelig egen planlegging og kontroll av tjenestene de leverer. Kommunen har lovfestet plikt til å drive kvalitetsforbedringsarbeid og internkontroll. [1]

Under tilsynet undersøkte vi om det er utarbeidet rutiner på de områdene tilsynet omfattet. Vi sjekket også om disse er tilgjengelige og kjent for de ansatte. Deretter vurderte vi om rutinene er i samsvar med regelverket. Vi kontrollerte hva som praktiseres, om dette er i samsvar med interne rutiner, samt om praksis er godt nok dokumentert i det materialet som ble framlagt.

Tema og bakgrunn for tilsynet

Tema for tilsynet var om Ringerike kommune gir tjenestene praktisk/personlig bistand og omsorgslønn til innbyggere i kommunen som har rett på disse tjenestene. Fylkesmannen vurderte om det ble argumentert i vedtakene for at tildelte tjenester var forsvarlige i utforming og omfang. Videre undersøkte vi om tildelte tjenester blir iverksatt. Vi undersøkte om kommunen ivaretar utredningsplikten, veiledningsplikten og brukermedvirkningsplikten. Fylkesmannen undersøkte også om tildelte tjenester blir evaluert og endret i forbindelse med endringer i behov.

Fylkesmannen har gjennom dette tilsyn sett på kommunens saksbehandling fram mot vedtak, hvordan kommunen følger opp vedtaket og hvordan samarbeidet er mellom bestiller og utfører i kommunen. Fylkesmannen har ikke sett på hvordan tjenestene utføres overfor den enkelte bruker. Tilsynet er videre avgrenset til omsorgstjenester i hjemmet, vi har ikke sett på helsetjenester som blir ivaretatt av helsepersonell. 

Fylkesmannen legger ved årets start planer for hvilke kommuner vi skal føres tilsyn med, og hva som skal være tema. For noen av systemrevisjonene er tema fastsatt av Statens helsetilsyn, som del av landsomfattende tilsynet. Tilsyn med praktisk/personlig bistand og omsorgslønn er et tilsyn vi selv har tatt initiativ til og vi valgte å føre tilsyn med Ringerike kommune på bakgrunn av klagesaker og meldinger som har kommet inn til Fylkesmannen.

Om Ringerike kommune og gjennomføring av tilsynet

I Ringerike kommune bor det ca. 29 000 innbyggere. Tjenestene Fylkesmannen så på i tilsynet, er organisert i en bestiller- og utførerdel. Bestillerenheten, som heretter benevnes som Tildelingskontoret, fatter vedtak og sender melding til utførerenheten, som iverksetter og utfører tjenestene. Tjenestene tildeles av Tildelingskontoret. Enheten har for tiden fungerende leder fordi enhetsleder har permisjon. Det er Hjemmebaserte tjenester som har ansvaret for utførerdelen, og virksomhetsleder har ansvar for ni ulike enheter som yter tjenester hos innbyggere i Ringerike kommune. Konstituert kommunalsjef Kirsten Orebråten er leder for begge enhetsledere som omfattes av tilsynet. Ringerike kommunen er i gang med en intern gjennomgang der de blant annet ser på organiseringen av de tjenestene som omfattes av tilsynet. Det er utarbeidet en handlingsplan for tildelingskontoret som skal gjennomføres i 2014. Gjennom dette arbeidet skal gjeldende styringsdokumenter revideres og forankres i virksomheten. Tildelingskontoret har som mål å møte innbyggere med «én stemme». Videre skal det innføres rutiner for kvalitetssikring av tjenestetildelingen og rutiner for dokumentasjon. Kommunen skal også utvikle rutiner for internkontroll der dette mangler. Fylkesmannen har fått kopi av to rapporter som kommunen har bestilt; en fra Buskerud kommunerevisjon IKS og en fra KPMG. Begge rapportene ble lagt fram høsten 2013 og berører dels de samme områder som Fylkesmannen så på gjennom tilsynet.

Virksomhetsleder på bestillerkontoret har ansvar for økonomi og personal. Det er ansatt én fagleder som har ansvar for den faglige delen. Hun veileder i enkeltsaker. Ansatte på kontoret er delt inn i ulike grupper, fordelt på de tjenestene de har ansvaret for. De ulike gruppene har ukentlige møter, der mer komplekse saker blir tatt opp.

Det er en veileder for tildelingspraksis i kommunen, sist revidert i desember 2012. Veilederen beskriver vilkår for å tildele tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven. Videre står det at det er gitt retningslinjer for hvordan ansatte skal utøve nødvendig skjønn. Ansatte skal ta hensyn til prinsippet om brukermedvirkning og Leon-prinsippet (lavest effektive omsorgsnivå) ved vurdering av behovet for tjenester. Der kommunen har plikt til å yte hjelp, skal denne plikten oppfylles og i veilederen står det at hjelp ikke kan avslås av økonomiske grunner. Kriteriene for tildeling av praktisk bistand er utførlige og detaljerte. Rutinen presiserer at det skal foretas en individuell vurdering. Det står i veilederen at der det er behov for vask av vinduer, skal dette gå på bekostning av annen vask. Det er tilsvarende en egen, utførlig rutine for tildeling av praktisk bistand i form av opplæring. Kommunen har også rutine for tildeling av omsorgslønn. Det vises her til at det er utarbeidet egne retningslinjer for saksbehandling, men at også disse søknadene skal vurderes individuelt. Det skal benyttes et «døgnur» ved utmåling av omsorgslønn. Fylkesmannen har ikke fått framlagt noen av de retningslinjene det vises til i veilederen.

Når kommunen får inn en søknad, skal det gjennomføres et hjemmebesøk. Opplysninger fra dette besøket er sentrale i utredningsprosessen. Det kommer fram av samtaler med ansatte at søkerne blir tatt med på råd når tjenester skal utformes og evalueres, og kommunen forsøker å etterkomme ønsker innenfor rammen av regelverket.

Det skrives en underretning om vedtak [2] for hvert vedtak kommunen fatter. Kommunen deler vedtak om bistand i praktisk bistand (rengjøring) og hjemmesykepleie. Hjemmesykepleie omfatter foruten nødvendig helsehjelp, personlig bistand i hjemmet. Dette innebærer at for søkere som trenger både praktisk og personlig bistand, fattes det to vedtak om dette, etter ulike bestemmelser i helse- og omsorgstjenesteloven [3]. Vedtak om praktisk bistand er angitt i tid, mens i vedtak om personlig bistand er det opplyst hva søkerne vil få hjelp til uten at dette er tidsestimert. Utfører under tilsynet la fram en liste som benyttes når de ansattes arbeidsplaner settes opp. Listen er laget i mai 2011.

Kommunen har rutine for å behandle avvik, klager og tilbakemeldinger i helse- og omsorg. Det er enhetsleder som er ansvarlig for at alle ansatte er kjent med hvordan avvik skal meldes, og det skal alltid gis tilbakemeldinger til melder. Rutinen definerer at avvik er mangel på oppfyllelse av krav definert i lov, forskrift m.m. Videre er det definert hva en klage og tilbakemelding er. Det er også opplyst om aktuelle fagsystemer. Alle avvik, klager og tilbakemeldinger skal meldes med kopi til kvalitetsrådgiver. Det er denne som har ansvar for systematisering, analysering og rapportering til kvalitetsutvalg og politiske utvalg. Kommunen la ikke fram noen samlet oversikt over avvik, da kvalitetsrådgiver var på ferie.

Det er en samarbeidsavtale mellom Tildelingskontoret og virksomhet Hjemmebaserte tjenester. Formålet med denne er å sikre innhold og kvalitet på de ytelser som omfattes av oppdraget og sikre samarbeid mellom partene. Avtalen regulerer blant annet at endringer i brukeres behov skal meldes fra Utfører gjennom et BE-notat til Tildelingskontoret. Tildelingskontoret skal gjøre en ny vurdering og gi utfører tilbakemelding. Faste vurderinger skal gjøres gjennom planlagte møter mellom bestiller og utfører i henhold til prosedyre. De ansatte er kjent med at de skal skrive BE-notat, og dette gjøres i stor grad i henhold til prosedyren. Det blir imidlertid ikke gjennomført møter, slik som rutinen beskriver.

Fylkesmannen sendte ut revisjonsvarsel 13.01.14. Oversikt over dokumenter virksomheten har oversendt i forkant av tilsynsbesøket er gitt i vedlegg til denne rapporten. Åpningsmøte ble avholdt den 07.04.14. 12 personer ble intervjuet. Blant disse var tre enheter fra hjemmebaserte tjenester representert, ledere, fungerende leder og stedfortreder for konstituert kommunalsjef. Oversikt over dokumentasjon som ble gjennomgått under tilsynsbesøket er gitt i vedlegg. Sluttmøte ble avholdt 08.04.14. Fra Fylkesmannen deltok seniorrådgiver Wenche Jensen, seniorrådgiver Ole Bennie Johansen og rådgiver Anna Mech. Wenche Jensen var revisjonsleder.

Fylkesmannens funn

Fylkesmannen undersøkte både hvordan Tildelingskontoret utreder og fatter vedtak og om utfører iverksetter tjenestene og følger rutiner knyttet til evaluering av vedtak.

Veilederen til Tildelingskontoret har ingen rutiner knyttet til evaluering av vedtak. Det er heller ikke fremlagt andre rutiner som skal ivareta dette på Tildelingskontoret. I praksis blir vedtak i hovedsak evaluert årlig, og det blir satt en evalueringsdato i vedtakene. Det er varierende praksis for hvor lang tid det skal gå fra vedtaksdato til evalueringsdato, men dette  er ikke knyttet til tjenestebehovets karakter. Det er innarbeidet praksis som i hovedsak sikrer at vedtak blir evaluert innen oppsatte frister.

Brukermedvirkningen i Ringerike blir ivaretatt gjennom kartleggingsmøtene med søker. Det er imidlertid i liten grad dokumentert hva som kommer fram på møtene, og dette blir heller ikke tatt med som en del av begrunnelsen i vedtakene. Kommunen utreder systematisk sakene uavhengig av om de kommer som følge av en muntlig eller skriftlig henvendelse. Dette gjelder både nye saker og evalueringer. Det er imidlertid ingen rutiner for saksbehandling i kommunen utover nevnte veileder. Dette gjør at tilsynelatende like saker kan bli behandlet forskjellig avhengig av hvem som er saksbehandler og uten at dette begrunnes ut i fra individuelle behov. Det er ingen kvalitetssikring av vedtak i form av kontrasignering. Den enkelte saksbehandler fatter alene vedtak i de enklere sakene, mens mer komplekse saker drøftes i det ukentlige fagmøtet. Det har også skjedd at meldte endringer i behov hos brukere ikke har blitt fanget opp av Tiltakskontoret.

Praksisen med å fatte årlige vedtak og ett vedtak pr. tildelt tjeneste, gjør at søkere med sammensatte behov får mange vedtak å forholde seg til. I noen tilfeller settes revurderingsdato svært kort tid etter vedtaksdato, i noen tilfeller lenger enn et år, men i de fleste tilfeller settes revurderingsdato rutinemessig ett år etter vedtaksdato. Dette er ikke lovstridig, men kan skape usikkerhet for den enkelte søker, knyttet til hva som skjer etter fastsatt evalueringsdato. Dette skaper også en del ekstraarbeid for kommunen.

Virksomhet hjemmebaserte tjenester har ansvar for å iverksette tjenestene. Dette skjer i henhold til gjeldende rutiner, på det området som omfattes av tilsynet. Det blir vurdert hvor fort det er nødvendig å få i gang tjenestene, og hjemmesykepleie blir satt inn straks, dersom det er behov for det. Fylkesmannen hadde samtaler med engasjerte ansatte både i utfører og bestiller, som strakk seg langt for å sørge for at innbyggere i Ringerike kommune får de tjenestene de har vedtak på. Det er imidlertid klart at det er en underrapportering av avvik, selv om de gir uttrykk for at «de får det til». Avviksrutinen er ikke tilstrekkelig kjent og implementert i organisasjonen.

Fylkesmannens konklusjon er at kommunens utredningsplikt blir ivaretatt slik den skal etter forvaltningsloven. Videre blir brukermedvirkningen etter pasient- og brukerrettighetsloven [4] ivaretatt, selv om denne er mangelfullt dokumentert. Kommunen iverksetter tjenester som det er fattet vedtak på, innen rimelig tid.

I det følgende vil Fylkesmannen omtale de avvik og den merknaden som ble gitt i tilsynet. Når det blir gitt avvik, er dette fordi kommunen har en praksis som innebærer brudd på lov og/eller forskrift. Dette utgjør ulovlig drift som kommunen må sette inn tiltak for å endre. Merknader blir gitt der tilsynsmyndigheten mener det er grunnlag for forbedring. Praksisen er ikke lovstridig, og Fylkesmannen kan derfor ikke pålegge kommunen å endre dette. Tilsynsmyndigheten følger ikke opp merknader i ettertid av tilsynet. 

Fylkesmannen gjorde observasjoner av lovstridig praksis:

Avvik 1

  • Kommunen oppfyller ikke systematisk veiledningsplikten [5]. Det er ikke noe skrevet informasjonsmateriell rettet mot publikum, og når det gjelder omsorgslønn, er det vanskelig å finne informasjon om dette på internett
  • Ansatte informerer ikke systematisk om tjenestetilbudet i Ringerike kommune
  • Det er lite oppdaterte rutiner for saksbehandling, og vedtak blir ikke kvalitetssikret før de sendes ut. Dette kan føre til svekket likebehandling av saker
  • Vedtakene inneholder ingen vurdering av om bruker fyller vilkårene etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a annet ledd
  • Begrunnelsene i vedtakene er gjennomgående svært mangelfulle [6]. Det er knappe beskrivelser av de faktiske forhold, og det er ingen redegjørelse for utøvelse av skjønnet. Det fremkommer ikke hvorfor tildelte tjenester dekker de faktiske behov [7].

Samlet sett utgjorde dette etter Fylkesmannens vurdering en praksis som innebærer avvik fra lovens krav til tjenesten. Fylkesmannen formulerte avviket slik:

Kommunen har ikke etablert systemer som sikrer en forsvarlig saksbehandling

Dette er avvik fra forvaltningslovens § 11 og kapittel V.

Kommentar

Ansatte i utførertjenesten i Ringerike kommune gir uttrykk for at de jobber effektivt og for det meste klarer å yte de tjenestene de skal overfor innbyggere i Ringerike kommune. De diskuterer med brukere om det er grunnlag for å evaluere tjenestene, men dette skjer ikke systematisk. Det er ikke noen rutine for at tjenesteytere skal informere om tjenesten omsorgslønn, der de vurderer at dette kan være aktuelt. Flere gir uttrykk for at de ikke kjenner denne tjenesten godt nok til å kunne veilede om dette.

Ringerike kommune fatter vedtak og utmåler tjenester uten å vurdere om vilkårene etter pasient- og brukerrettighetsloven er oppfylt. Loven siteres imidlertid i vedtaket. Flertallet av de vedtakene som Fylkesmannen har gjennomgått, er svært korte og inneholder lite eller ikke noe faktum. Dette gjelder spesielt revurderingsvedtakene. I en av internrapportene som kommunen har bestilt, og Fylkesmannen har fått framlagt, er det opplyst at vedtak hvor kommunen innvilger tjenester, ikke trenger like utfyllende vedtak som der det blir gitt avslag. Dette er en for snever lovfortolkning på helse- og omsorgsrettens område og det svekker søkernes rettssikkerhet. Når det gjelder vedtak om helse- og omsorgstjenester, må det stå hvilket faktum kommunen legger til grunn, hvor opplysningene er hentet fra og en begrunnelse for hvorfor utmålte tjenester dekker søkers faktiske behov. Situasjonen rundt bruker kan endre seg fra år til år, og det er derfor viktig at kommunen viser til hvilket faktum de har lagt til grunn.

Avvik 2

  • Det er ikke et tilfredsstillende system som sikrer at endringer i brukeres behov blir fanget opp
  • Kommunen har standarder for tildeling av praktisk bistand, og det er opp til den enkelte saksbehandler hvorvidt denne standarden kan avvikes. Utmålingen i vedtaket er ikke knyttet opp til søkers behov. Standarden tar i liten grad hensyn til boligens beskaffenhet
  • Det er ingen vurdering av det totale tjenestetilbud opp mot brukeres behov
  • Fylkesmannen har funnet to vedtak, som ut i fra opplysningene i saken anses å ligge under forsvarlighetskravet [8]
  • Vedtakene om praktisk bistand inneholder vilkår om at brukere kan få vasket vinduer, men det må gå på bekostning av andre tildelte tjenester
  • Kommunens avvikssystem fanger ikke systematisk opp svikt i tjenestetilbudet
  • Brukermedvirkningen er ikke dokumentert utover at det er gjennomført hjemmebesøk.

Samlet sett utgjorde dette etter Fylkesmannens vurdering en praksis som innebærer avvik fra lovens krav til tjenesten. Fylkesmannen formulerte avviket slik:

Ringerike kommune vurderer ikke systematisk om tildelte tjenester er forsvarlige

Dette er avvik fra forvaltningsloven kapittel V, helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1, internkontrollforskriften og kvalitetsforskriften.

Kommentar

Systemet med å melde endringer i BE-skjema følges ikke opp systematisk av kommunens ansatte. Det har skjedd svikt som følge av dette. Det er ingen rutiner for saksbehandling i Ringerike kommune, utover veilederen revidert i 2012. Det er imidlertid innført standarder for tjenesten praktisk bistand, men det er noe ulik oppfatning av hva standarden egentlig innebærer. Utmålingen skjer uten at det knyttes opp mot de behov og den boligen søkeren har. Utførere opplyser imidlertid at de også gjør andre, nødvendige oppgaver dersom de ser at det er behov for dette, uten at det er kjent om dette dekkes av vedtaket. Det er ingen tidsangivelse av tjenesten «hjemmesykepleie» for den delen som omfatter personlig bistand. Det er svært få vedtak som inneholder hjelp som oppvask og søppelhåndtering. Utførerenheten la fram en liste over tidsestimat som benyttes når de setter opp arbeidslister. Denne brukes som utgangspunkt for de tjenester som skal utføres, og der inngår også nevnte tjenester.

Vedtakenes utforming og begrunnelse gjør det ikke mulig å vurdere om tjenestene som er tildelt er forsvarlige, ut i fra de behov som er oppgitt i saken. Vedtakene mangler faktum, de ulike tjenestene som ytes, blir ikke nevnt i en sammenheng og vurderes ikke opp mot det hjelpebehov som søker har.

Avvik 3

  • I kommunens saksbehandling av omsorgslønn er det ikke dokumentert at det totale omsorgsbehovet er kartlagt
  • Det kommer ikke fram av vedtakene hvilken del av omsorgen som er å anse som «særlig tyngende»
  • I utmålingen av omsorgslønn til foreldre, er det ikke vurdert hva som er å anse som aldersadekvat omsorg
  • I seks av ti vedtak som er fremlagt for Fylkesmannen, er omsorgslønnen satt til 20 % uten nærmere begrunnelse
  • I ett vedtak har kommunen utmålt omsorgslønn i et fast beløp for å kompensere for reduksjon i hjelpestønad. Det er ikke vurdert i vedtaket om dette er et riktig nivå på tjenesten. Dette er heller ikke satt i sammenheng med andre kommunale tjenester.

Samlet sett utgjorde dette etter Fylkesmannens vurdering en praksis som innebærer avvik fra lovens krav til tjenesten. Fylkesmannen formulerte avviket slik:

Saksbehandlingen av tjenesten omsorgslønn er ikke i overensstemmelse med gjeldende regler

Dette er avvik fra forvaltningsloven kapittel V og helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6.

Kommentar

Omsorgslønn står i en særstilling fordi kommunen ikke har plikt til å yte denne tjenesten [9], forutsatt at det settes inn andre tjenester som kan ivareta hjelpebehovet på en forsvarlig måte. Familie eller andre som utfører oppgaver som er å anse som «særlig tyngende»9, har krav på hjelpetiltak fra kommunen [10]. Kommunen må derfor både vurdere hva som gjør at søker fyller vilkårene for å få tjenester etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a annet ledd, og vurdere hvilke oppgaver som er å anse for særlig tyngende. Hvilke oppgaver dette er, skal bero på en individuell vurdering i den enkelte sak. Dersom kommunen ikke setter inn andre hjelpetiltak, skal kommunen kompensere med omsorgslønn for de timer som anses for å være særlig tyngende eventuelt med fradrag for hjelpestønad [11]. Foreldre har omsorgsplikt for sine barn [12]. Kommunen må derfor knytte hjelpebehovet opp mot hvilket hjelpebehov barn på tilsvarende alder har, og fastslå hva som går utover det som normalt følger av foreldreansvaret. Disse vurderingene må fremgå av dokumentasjonen i saken og av vedtaket.

I kommunens veileder står det at timene skal utmåles på bakgrunn av et «døgnur». Fylkesmannen finner ikke dokumentasjon på at dette blir gjort, og det fremgår ikke av vedtakene. Utmåling av omsorgslønn fremstår som noe tilfeldig og til dels standardisert selv om vi i vår gjennomgang fant vedtak på opp til 100 % omsorgslønn tidligere. Fylkesmannen vil også påpeke at en utmåling i prosent uten å knytte det opp mot timer, kan være til dels svært misvisende, da det ikke er opplyst i vedtaket hva som er utgangspunktet for prosentsatsen som innvilges.

Fylkesmannen fant også grunn til å gi en merknad:

Ikke alle brukere får dusj og praktisk bistand når tjenesten skulle vært ytt på en bevegelig helligdag.

Kommentar:

De ansatte gjør avtaler om dusj og praktisk bistand andre dager, men det er ikke dokumentert at de klarer å fange opp alle. Det ble også opplyst at de fleste syntes det var greit å ta det en annen dag, eller at de kunne hoppe over en gang. Det er imidlertid ikke noen rutine for hvordan dette skal håndteres. Fylkesmannen fant det imidlertid sannsynliggjort at brukerne får disse tjenestene, og har ikke gått nærmere inn i dokumentasjon knyttet til dette.

Videre oppfølging av tilsynet

Fylkesmannen ber om at Ringerike kommune innen 27.06.14 sender Fylkesmannen en plan der følgende går fram:

  • Hvilke tiltak som er planlagt iverksatt for å rette avvikene
  • Hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene blir satt i verk
  • Hvordan ledelsen vil påse at tiltakene har virket som planlagt, etter at de har fått virke en stund
  • Hvilke frister kommunen har satt for å sikre fremdrift i arbeidet med rette avvikene.

Fylkesmannen vil avslutte tilsynet når kommunen har dokumentert tiltakene og rettet avvikene. Kontaktperson i etterarbeidet vil være revisjonsleder Wenche Jensen, som kan kontaktes på e-post: fmbuwej@fylkesmannen.no eller tlf. 32 26 68 61.

 


1 Helse- og omsorgstjenesteloven § 4-2 jf. forskrift om internkontroll (FOR 20.12.2002 nr. 1731) og forskrift om kvalitet i pleie om omsorgstjenestene (FOR 27.06.2003 nr. 792)

2 Forvaltningsloven § 27

3 Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 nr. 6 bokstav a: «helsetjenester i hjemmet» og bokstav b: «personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt,»

4  Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1

5  Forvaltningsloven § 11

6 Forvaltningsloven §§ 24 og 25

7  Krav om å yte forsvarlige tjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1

8 Fylkesmannen har identifisert sakene overfor kommunen i etterkant av sluttmøtet

9 Se helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6

10 Jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-8

11Rundskriv I-42/98 fra Sosial- og helsedepartementet pkt. 5

12 Barneloven § 30