Helsetilsynet

Sammendrag

Fylkesmannen har undersøkt om Kongsberg kommune legger til rette for og følger opp at personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse mottar individuelt tilpassende, samordnede og forsvarlige helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester.

Denne rapporten beskriver avvik som Fylkesmannen har gitt på de reviderte områdene. Fylkesmannen ga tre avvik og en merknad:

Avvik 1

Kongsberg kommune sikrer ikke sitt lovpålagte ansvar overfor personer som har behov for helse- og omsorgstjenester, praktisk bistand og veiledning for å mestre å bo i egen bolig

Avvik 2

Kongsberg kommune sikrer ikke at personer, som har rett på tjenesten opplysning, råd og veiledning etter sotjl.§17, får nødvendig informasjon om muligheten til å søke om tjenesten

Avvik 3

Kongsberg kommune har avtale med Kirkens bymisjon som drifter feltsykepleien. Kommunen sikrer ikke i tilstrekkelig grad, gjennom sin internkontroll, sitt ansvar for helsehjelpen som ytes av feltsykepleie.

Merknad

Kongsberg kommune har et klart forbedringspotensial knyttet til skriftlig dokumentasjon av kartlegging, mål og tiltak i oppfølging av brukere

Dato: 6.juni 2017

Magnhild Budal Pettersen                                           Thor Wessel

revisjonsleder                                                                 revisor

1. Innledning

Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon i Kongsberg kommune den 29.mai – 2.juni 2017.

Fylkesmannen har etter helse- og omsorgstjenesteloven (hol.) §12-3, plikt til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av bla plikter pålagt i kapittel 3, herunder kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester.

Fylkesmannen har etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven forkortet sotjl.)§ 9, plikt til å føre tilsyn med om kommunen oppfyller sine plikter etter kapittel 4 og § 16 første ledd.

Revisjonen omfattet undersøkelse av:

  • hvilke tiltak virksomheten har for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av lovgivningen innenfor de tema tilsynet omfatter
  • om tiltakene følges opp i praksis og om nødvendig korrigeres
  • om tiltakene er tilstrekkelige for å sikre at lovgivningen overholdes

En systemrevisjon gjennomføres ved granskning av dokumenter, ved intervjuer og andre undersøkelser.

Rapporten omhandler kun avvik og merknader som er avdekket under revisjonen. Derfor gir den ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens arbeid innenfor de områdene som tilsynet har omfattet.

  • Avvik er mangel på oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift.
  • Merknad er forhold som ikke er i strid med krav som er fastsatte i eller i tråd med lov eller forskrift, men der tilsynsorganet finner grunn til å påpeke forbedringspotensial.

2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold

Kongsberg kommune har ca 26 000 innbyggere. Kongsberg kommune er en bykommune syd i Numedal og er bla naboby til Drammen. Kommunen er kjent for sine sølvgruver og fortid som landets største bergverkssamfunn. Kongsberg er i tillegg Norges eldste industriby.

Kongsberg kommunes administrasjon består av rådmann med stab/støtte. Under rådmannen fire virksomhetsledere med ansvar for disse tjenestene: Oppvekst, Tekniske tjenester, Kultur og velferdstjenesten, Helse og omsorg.

NAV er organisert under kommunalsjef Heidi Hesselberg Løken i virksomhet Kultur- og velferdstjenesten. NAV-leder er Torgunn Aaker.

Helse- og omsorgstjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse er organisert under kommunalsjef for Helse og omsorg, Gunhild Bergsaker. I virksomhet helse- og omsorg finner vi seksjonen «forebyggende og rehabiliterende tjenester» med seksjonsleder Anne Sissel Hove. Avdeling psykisk helse og rus er en underavdeling, som ledes av konst. avdelingsleder Anne Helene Martinsen. Det er i avdeling psykisk helse og rus, tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse i hovedsak ytes.

Nav Kongsberg er organisert i tre avdelinger – avdeling arbeidsrettet oppfølging, avdeling økonomi og rådgivning og avdeling marked og veiledning. Avdelingene ledes av hver sin avdelingsleder, som er delegert personal- og fagansvar. Oppfølging av tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse ligger i hovedsak i oppfølgingsavdelingen. Det fattes vedtak om økonomisk stønad samt tilbud om forvaltning av økonomi, i avdeling for økonomi og rådgivning.

Nav Kongsberg benytter NAV-lovens §14a vedtak, arbeidsevnevurderinger (AEV) og egenvurdering i kartlegging og utredning av brukers behov for tjenester.

Helse- og omsorgstjenesten har i all hovedsak organisert tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse i avdeling psykisk helse og rus. Her er det etablert et lavterskeltilbud (dagsenter). Dette er et tjenestetilbud som tilbys uten vedtak. Det er etablert en lavterskeltelefon som er bemannet to timer hver dag i ukedagene. Individuell oppfølging gis i form av enkeltvedtak (fattet av tildelings- og utviklingsavdelingen). Oppfølgingen kan omfatte hjelp til koordinering av tjenester, sette opp målsettinger/tiltak. Det er ansatt ruskonsulenter, psykisk helsearbeidere, miljøarbeidere som gir råd og veiledning, støttesamtaler og henviser til behandling. Disse samarbeider med spesialisthelsetjenesten ved behov.

Kommunen har en tilrettelagt bolig med 11 boenheter i Christian Sindingsvei for personer som ruser seg aktivt. Her er det fast oppfølging av ruskonsulent og psykisk helsearbeider to dager i uken (tirsdag og torsdag). Tilbudet er likt for alle beboere.

Avdeling psykisk helse og rus benytter verktøyet «Profil» i kartlegging/utredning og journalføring.

Kommunen har samarbeidsavtaler mellom barneverntjenesten, psykisk helse og rusteam, NAV, spesialisthelsetjenesten mm. Det er jevnlige tverrfaglig samarbeidsmøter både på overordnet nivå (tjenesteledere) og på saksbehandlernivå, mellom NAV og HO/psykisk helse og rus.

Kommunen har organisert egen lavterskeltjeneste til personer med samtidig  rusmiddelproblem og psykisk lidelse, gjennom feltsykepleie. Feltsykepleien er lagt under Kirkens bymisjons drift. Feltsykepleier er ansatt i Kirkens bymisjon. Kommunen bidrar med kommunalt tilskudd pålydende ca 2 mill. til Stiftelsen Kirkens Bymisjon. Dette går til drift av Møtestedet Haspa, leie av lokale/vaktmestertjenester, strøm mm og feltsykepleier. Stiftelsen har iht partnerskapsavtalen enerett/totalansvar for utforming og drift av tiltakene.

Feltsykepleier skal ifølge «beskrivelse av feltsykepleiers virkeområde», «utføre enkle helseoppgaver som sprøytebytte, samtaler, vurdering av helsetilstand, måling av blodtrykk, blodsukker, vekt og CRP, urinprøver, samt enkelt sårskift uten å kontakte fastlege.

Feltsykepleier kan også forbinde sår som krever oppfølging av fastlege, dersom pasienten ikke samtykker til at fastlege kontaktes, for å forhindre smitte.»

Kommunens avdeling for samordnede tjenester til hjemmeboende yter helse- og omsorgstjenester i form av hjemmesykepleie og praktisk bistand. Noen av disse brukerne har også samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse. Det vil si at noen av brukerne i denne pasientgruppen får tjenester gjennom avdeling for samordnede tjenester.

3. Gjennomføring

Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter:

Revisjonsvarsel ble sendt kommunen 1.mars 2017. Oversikt over dokumenter virksomheten har oversendt i forbindelse med tilsynet er gitt i kapitlet Dokumentunderlag.

Formøte ble avholdt 7.april. Gjennomgang av dokumentasjon i HO ble gjennomført 4.mai. Gjennomgang av dokumentasjon hos NAV ble gjennomført den 15.mai. Brukersamtaler ble gjennomført 23.mai. Åpningsmøte ble avholdt den 29.mai.

Revisjonsteamet har hatt samtaler med 11 ansatte, 8 ledere samt feltsykepleier og kommuneoverlege. Det er innhentet opplysninger/uttalelser fra tre fastleger. I tillegg har vi hatt samtaler med 7 brukere som mottar aktuelle tjenester fra kommunen.

Oversikt over dokumentasjon som ble gjennomgått under revisjonsbesøket er gitt i kapitlet Dokumentunderlag.

Sluttmøte ble avholdt 2.juni 2017.

4. Hva tilsynet omfattet

Formålet med tilsynet er i første rekke å styrke tjenestene og rettssikkerheten for brukerne. Under tilsynet undersøker vi om det finnes rutiner på de områdene tilsynet omfatter. Vi undersøker også om disse er tilgjengelige og kjent for de ansatte. Tilsynsmyndigheten skal deretter vurdere om de rutinene som eventuelt er utarbeidet, er i overensstemmelse med regelverket på området. Videre skal vi undersøke hva som praktiseres på det aktuelle området, om dette er i overensstemmelse med de rutinene som er utarbeidet, og til slutt om rutiner og praksis er godt nok dokumentert i det materialet som fremlegges.

Fylkesmannen har undersøkt om Kongsberg kommune har lagt til rette for og følger opp at personer i målgruppen, mottar individuelt tilpassede, samordnende og forsvarlige helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester.

Det vil si om kommunen har:

  • Lagt til rette for og gjennomført løpende samarbeid mellom kommunale enheter som yter helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester, samt samarbeid med fastleger og spesialisthelsetjenesten der dette er aktuelt.
  • Innhentet informasjon om brukerens helhetlige situasjon og mulige behov for tjenester.
  • Tilbudt og gitt individuelt tilpassede helse- og omsorgstjenester rettet mot brukernes rusmiddelproblem og psykisk lidelse.
  • Samordnet de ulike tjenestene brukerne mottar.
  • Kartlagt og fulgt opp somatiske helseproblemer.
  • Tilbudt og gitt individuelt tilpassede tjenester slik at bruker kan mestre å bo i egen bolig.
  • Om kommunen har lagt til rette for brukerinvolvering/brukermedvirkning.

Tilsynet har altså undersøkt om kommunen ”sikrer” tjenestene sine. Dette betyr på den ene siden at vi har sett på hvordan virksomhetene systematisk styrer sine tjenester. På den annen side har vi undersøkt om styringen gir de resultatene som lovgivningen krever.

5. Funn

Tilsynet ga grunn til å gi tre avvik og en merknad:

Avvik 1

Kongsberg kommune ivaretar ikke sitt lovpålagte ansvar overfor personer som har behov for helse- og omsorgstjenester, praktisk bistand og veiledning for å mestre å bo i egen bolig

Avvik 2

Kongsberg kommune sikrer ikke at personer, som har rett på tjenesten opplysning, råd og veiledning etter sotjl.§17, får nødvendig informasjon om muligheten til å søke om tjenesten

Avvik 3

Kongsberg kommune har avtale med Kirkens bymisjon som drifter feltsykepleien. Kommunen sikrer ikke i tilstrekkelig grad, gjennom sin internkontroll, sitt ansvar for helsehjelpen som ytes av feltsykepleie.

Merknad

Kongsberg kommune har et klart forbedringspotensial knyttet til skriftlig dokumentasjon av kartlegging, mål og tiltak i oppfølging av brukere

Tilsynet har gjort følgende observasjoner:

Gjennomgang - HO:

  • I «Plan/rapport» er det avdekket ulike utfordringer bruker har, uten at det fremgår av planen hvilke tiltak som skal settes inn for å svare på disse.
  • I mapper der det ikke foreligger IP, fremgår det ikke hvorvidt det er gitt informasjon/tilbud om dette. Det dokumenteres ikke i disse journalene om det er bruker som ikke ønsker en slik plan.
  • Det foreligger ikke oppdatert informasjon om innholdet i tjenester som bruker får/har fått fra spesialisthelsetjeneste i mapper FM har gjennomgått.
  • Kommunen har en tilrettelagt bolig med 11 boenheter i Christian Sindingsvei for personer som ruser seg aktivt. Her er det fast oppfølging av ruskonsulent og psykisk helsearbeider to dager i uken (tirsdag og torsdag). Tilbudet er likt for alle beboere.
  • Kartlegging i Profil, under punkt: ”Lage mat/spise», sikrer ikke kartlegging av ernæring tilstrekkelig. Journalene inneholder noe oversikt over måltider, men i liten grad informasjon om ernæringsbehov. Kartlegging av ernæring avhenger av at den som kartlegger stiller de riktige spørsmålene.
  • Journaler inneholder i liten grad informasjon om somatiske problemstillinger som kroniske infeksjoner, hud og bløtinfeksjoner, hepatitt og HIV.
  • Journalene inneholder lite systematisk informasjon om brukers psykiske helse.
  • Brukers økonomiske forhold og oppfølging fremgår ikke av journalene.
  • Det kommer frem i samtaler med ansatte og ledere at dokumentasjon i form av løpende journalføring, ikke er tilfredsstillende og ikke alltid blir utført.
  • Tilgjengelighet hos NAV er en utfordring ifølge flere brukere og samarbeidsparter i HO.
  • Det kommer frem i intervjuer at det stilles krav om rusfrihet i minimum 3 måneder før det er aktuelt med tilbud om aktivitet/tiltak fra NAV.
  • Behov for, og ønske om raskere tilbud om aktivitet/tiltak/arbeid kommer frem i samtaler med ansatte i psykisk helse.
  • Kommunen har et avvikssystem (Compilo) der det bla skal meldes fagavvik, uten at dette gjøres systematisk. Gjennomgang av avviksmeldinger viser at det meldes HMS- avvik, medikamenthåndteringsavvik men i liten grad andre fagavvik.

Gjennomgang - NAV:

  • NAV benytter NAV-lovens §14a vedtak, arbeidsevnevurdering (AEV) og egenvurdering i kartlegging og utredning av brukers behov for tjenester.
  • AEV er en kartlegging der helseforhold inngår, men den inneholder ikke utvidet kartlegging mot rusmiddelbruk, somatisk helse og psykisk helsesituasjon.
  • Det som fremkommer av helserelaterte opplysninger i mapper, dreier seg om saksutredninger fra lege, spesialisthelsetjeneste mm i forbindelse med søknader om ytelser etter folketrygdloven.
  • Opplysninger om rus og psykisk lidelse i mappene er gamle (kan være opptil fem år og eldre) og ikke oppdaterte.
  • Oversikt over hvem som er fastlege, fremgår i hovedsak der det er søkt trygdeytelser.
  • Der bruker har uføretrygd som inntekt, finnes det ikke journaler som dokumenterer oppfølging av bruker. Det bekreftes i samtaler med ansatte at årsaken er at denne brukergruppen oftest ikke er aktuelle for aktivitet/arbeid. Dette er en gruppe som er «avklart mot arbeid» og dermed ikke er en prioritert gruppe for oppfølging.
  • Det fremgår i hovedsak ikke av journaler hvilke tjenester bruker mottar fra helse- og omsorgstjenesten og innholdet i disse.
  • Det foreligger ingen vedtak etter sotjl.§17 til personer i målgruppen i gjennomgåtte saksmapper.
  • NAV har utarbeidet en egen rutinehåndbok når det gjelder sosiale tjenester i NAV – denne inneholder ingen egen informasjon/rutiner knyttet til tjenesten opplysning, råd og veiledning, jf. sotjl.§17.
  • Det informeres ikke systematisk om tjenesten opplysning, råd og veiledning til personer i målgruppen. Det er ingen dokumentasjon av at bruker har takket nei til tjenesten.
  • Det fremgår i intervjuer hos NAV at tjenesten praktisk bistand i bolig gis etter helse- og omsorgstjenesteloven.
  • Veiledning og oppfølging i bolig ytes ikke som en tjeneste etter sotjl.§17 i NAV.
  • Ansatte i NAV opplyser at det er flere brukere som har rett på tjenesten opplysning, råd og veiledning og som burde hatt vedtak på tjenesten.
  • Det kommer frem i samtaler med ansatte i HO at de ikke har fått informasjon fra NAV om tjenesten opplysning, råd og veiledning etter sosialtjenesteloven. Dermed informeres ikke brukere om muligheten til å søke om tjenesten.

Bolig og tjenester for å mestre å bo i egen bolig

  • I rullerende helse- og omsorgsplan 2017 fremgår at: helse- og omsorg er i mangel av rehabiliteringsboliger og tjenestetilbud etter endt rusbehandling.
  • Det er kartlagt i BrukerPlan (2013): 117 med samtidig rus/psykisk lidelse – de fleste av disse har vedtak fra ruskonsulent.
  • Det fremgår av styringsdokumenter FM har fått tilsendt at kommunen selv vurderer at de ikke har tilfredsstillende tjenestetilbud til brukere med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse.
  • Det bekreftes av ansatte at de har for få og for lite tilrettelagte boliger til brukere. Ansatte og ledere mener dette fører til at brukere ikke får nødvendige tjenester.
  • Behov for flere kommunale boliger fremgår av «Helhetlig boligplan 2014-2018». Kommunen viser til at dette skal innlemmes i budsjett 2018.

Feltsykepleien

  • Oppfølgingen som gjøres av feltsykepleien dokumenteres i egne håndskrevne pasientjournaler. Disse notatene er ikke tilgjengelige for andre enn feltsykepleier, med mindre man ber feltsykepleier om innsyn.
  • Feltsykepleier går til veiledning hos Kirkens bymisjon i Drammen (KBD) og diskuterer saker der.
  • Feltsykepleier har lite helsefaglig oppfølging fra KBD eller Kongsberg kommune, men har noe kontakt med kommuneoverlege.
  • Det er en ny prosedyre der feltsykepleier, kommuneoverlege og seksjonsleder skal ha kontakt to ganger pr år. Denne er under implementering.
  • Feltsykepleier er ikke kjent med om det finnes et avvikssystem der det kan meldes fagavvik.
  • Den tjenesten som ytes av feltsykepleie dreier seg om nødvendig helsehjelp. Det handler om sårstell som er noe annet enn ordinære sår som skrubbsår ol. Det handler om vaksinering (influensa). Feltsykepleien i Kongsberg er organisert ved at feltsykepleier yter tjenester som ellers måtte bli ytt av andre (fastlege, legevakt, sykepleie mm).

6. Vurdering av virksomheten (internkontroll) og regelverk

Personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse er en uensartet gruppe, både når det gjelder alder, bakgrunn, hvilke rusmidler de bruker, hvilke psykiske lidelser de har og hvordan funksjonsnivået er på ulike områder. Mange faller utenfor behandlingstiltak, noen har problemer med å klare seg selvstendig i samfunnet og med å håndtere personlig økonomi,     og mange har dårlig livskvalitet. De kan ha problemer med å ivareta egne interesser og behov, og står i fare for å pådra seg alvorlige helseproblemer. Med denne bakgrunn er det viktig at kommunen organiserer sine tjenester på en slik måte at det sikres at alle personer med  samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse får forsvarlige tjenester, at bistandsbehov kontinuerlig vurderes og at tjenestetilbudet ellers evalueres.

Fylkesmannen har ved tilsynet avdekket mangler knyttet til kvaliteten på journalføring og dokumentasjon og ledelsens kontroll av denne. Formålet med journalførings- og dokumentasjonsplikten er å sikre at opplysninger som er nødvendige og relevante for en forsvarlig behandling og oppfølging av bruker blir nedtegnet og kan gjenfinnes. Hvis ikke nødvendige opplysninger nedtegnes kan viktige opplysninger om bruker ikke bli videreformidlet til alt personell og eventuelt pårørende og verger, tilsynsmyndigheter og andre relevante instanser. Journalføring og dokumentasjon av tjenesteutførelse utgjør en stor sårbarhet og er en fare for svikt.

Kommunen har et avvikssystem som er kjent ved tjenestestedene, og det er skrevne  prosedyrer for hvordan avvik skal meldes. Tilsynsmyndigheten har avdekket at ansatte i hovedsak melder HMS-avvik og avvik på medisinhåndtering, men i liten grad andre fagavvik. Disse avvikene blir dermed ikke en del av de rapporterte avvikene og det fremstår som usikkert om de følges opp. Tilsynsmyndigheten avdekket videre at det var ulik forståelse, for hva som skulle rapporteres som avvik.

Det er ikke etablert et fungerende system for skriftlig avviksrapportering (fagavvik) på de kommunale tjenestene i NAV. Det er heller ikke andre ordninger som sikrer at informasjon om svikt i tjenesten på dette området blir gjort kjent for ledelsen i kommunen og brukt i risiko- og sårbarhetsvurderinger for forbedrings- og utviklingsarbeid.

Kommunen har organisert egen lavterskeltjeneste til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse, gjennom feltsykepleie. Feltsykepleien er lagt under Kirkens bymisjons drift. Feltsykepleier er ansatt i Kirkens bymisjon.

Under tilsynsbesøket har det kommet frem ulike syn (fra ledelsen) på hvorvidt kommunen mener de har et ansvar for feltsykepleien, når denne driftes av Kirkens bymisjon.

Feltsykepleier skal ifølge «beskrivelse av feltsykepleiers virkeområde», «utføre enkle helseoppgaver som sprøytebytte, samtaler, vurdering av helsetilstand, måling av blodtrykk, blodsukker, vekt og CRP, urinprøver, samt enkelt sårskift uten å kontakte fastlege.

Feltsykepleier kan også forbinde sår som krever oppfølging av fastlege, dersom pasienten ikke samtykker til at fastlege kontaktes, for å forhindre smitte.»

Den tjenesten som ytes av feltsykepleie dreier seg om nødvendig helsehjelp. Det handler om sårstell som er noe annet enn ordinære sår som skrubbsår ol. Det handler om vaksinering (influensa). Feltsykepleien i Kongsberg er organisert ved at feltsykepleier yter tjenester som ellers måtte bli ytt av andre (fastlege, legevakt, sykepleie mm).

Helse- og omsorgstjenesteloven er i stor utstrekning en fullmaktslov som overlater til kommunen å utforme sine tjenestetilbud ut fra lokale forhold. Kongsberg har valgt å organisere nødvendige helsetjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse, ved bla å opprette lavterskel helsetjeneste, i form av feltsykepleie.

Kommunens ansvar er lovfestet i hol.§3-1. «alle som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester».

Pbrl.§2-1 a gir pasienter og brukere individuelle rettigheter. Sentralt i vurderingen av om det foreligger en rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester, er brukers behov for hjelp.

Behovet for hjelp må ha en tyngde og styrke som gjør at kvalifisert bistand framstår som helt nødvendig. Det er et offentlig ansvar å imøtekomme det aktuelle bistandsbehovet.

Formen, omfanget og nivået på tjenestetilbudet må vurderes ut fra den enkeltes behov og hva som fremstår som nødvendig hjelp ut fra en helse- og sosialfaglig vurdering. Tilstander som ofte preger denne brukergruppen vil kreve helsefaglig oppfølging, som er nødvendig helsehjelp

I siste ledd jf.hol.§3-1 er det en viktig bestemmelse om at kommunen kan yte tjenestene selv eller de kan ytes av andre offentlige eller private tjenesteytere. Arbeidsoppgaver kan overlates til private, men kommunen har likevel et ansvar for at innbyggerne får tilbud om forsvarlige tjenester, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

I tillegg til pasient- og brukerrettighetsloven, må bestemmelsene i helse- og omsorgstjenesteloven ses i sammenheng med bestemmelsene i helsepersonelloven. Ansatt i feltsykepleien er helsepersonell. Her gjelder krav til dokumentasjon, forsvarlige tjenester mm.

Kommunen skal etter hol.§5-10 sørge for at virksomhet som kommunen har avtale med om å yte helse- og omsorgstjenester har forsvarlige journal- og informasjonssystemer.

Dokumentasjon som føres av feltsykepleier er ikke tilgjengelig for andre tjenester. Notater fra feltsykepleie kan inneholde relevante opplysninger om pasienten og helsehjelpen. Når opplysningene ikke er tilgjengelige for andre er det utfordrende å fange opp ulike behov, endre og justere + evaluere tjenesten. Omfang og dokumentasjon og hvordan plikten skal etterleves, er regulert i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten§ 5.

Etter kommunens egne rutiner skal det utpekes en journalansvarlig – seksjonsleder har hovedansvaret der bruker har flere tjenester inne. Denne rutinen er ikke innført for feltsykepleien.

Kommunen skal sørge for at journal- og informasjonssystemene i virksomheten er forsvarlig, jf. hol.§5-10. Gjelder virksomhet som kommunen har avtale om å yte helse- og omsorgstjenester som feltsykepleie. Krav til forsvarliget, jf. hol.§4-1.

Ikke mulig å gjennomgå/vurdere eller evaluere tjenesten og hjelpen som ytes av feltsykepleien når denne ikke er koblet opp mot kommunens styringssystem. Utfordrende mht forbedring    av tjenesten.

Det er ikke noe fungerende system for skriftlig avviksrapportering hos feltsykepleien, eller andre ordninger som sikrer at informasjon om svikt i tjenesten blir gjort kjent for kommuneledelsen og brukt i risiko- og sårbarhetsvurderinger og forbedrings- og utviklingsarbeid.

7. Regelverk

  • Lov av 18. desember 2009 nr 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven forkortet sotjl.)
  • Lov av 24.juni 2011nr 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m (helse- og omsorgstjenesteloven forkortet hol.)
  • Forskrift av 19.11.2010 nr 1463 om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen.
  • Forskrift av 28.oktober 2016 (trådte i kraft 01.01.17) om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
  • Lov av 2.juli 1999 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven forkortet pbrl.)
  • Lov av 2.juli 1999 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven forkortet hprl.)

8. Dokumentunderlag

Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning som ble oversendt under forberedelsen av revisjonen:

  • Organisasjonskart som viser hvordan tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelser er organisert i kommunen.
  • Kommunens styrende dokumenter for arbeidet med tildeling av tjenester (listen er ikke uttømmende):
    – Rutinehåndbøker, sjekklister, prosedyrebeskrivelser o.l.
    – Opplæringsplaner, opplæringsmateriell, beskrivelse av intern møtestruktur, referater fra interne fagmøter o.l.
    – Skrevne prosedyrer for å melde avvik og andre rutiner for faglig rapportering
    – Eventuelle prosedyrer for evaluering av tjenestetilbudet
    – Kartleggingsskjemaer/verktøy som benyttes i utredning av tjenestetilbud til personer i målgruppen
  • Kommunens eventuelle egne interne tilsynsrapporter.
  • Siste brukerundersøkelse som er gjennomført i. kommunen når det gjelder tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse.
  • Oversikt over brukerorganisasjoner som kommunen samarbeider med når det gjelder personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse.
  • Rutiner som beskriver samarbeid mellom de ulike tjenestestedene i kommunen.
  • Rutiner for samarbeid med fastlege og spesialisthelsetjeneste.

Vi har sett på følgende dokumenter fra HO:

  • Navneliste over ansatte og ledere som tar imot henvendelser og kartlegger saker fra personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse, og informasjon om deres ansettelsestid og kompetanse.
  • Oversikt over ansatte som har ansvar for oppfølging av personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelser.
  • Oversikt over ansatte som har ansvar og myndighet for hva når det gjelder tildeling av tjenester etter hol.§ 3-2 første ledd, nr.5 og hol.§3-2 første ledd, nr.6 bokstav a og b.
  • Navneliste over brukere/pasienter (inkl. fødselsdato) med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelser som helse- og omsorgstjenesten er i kontakt med nå, samt personer som har vært i kontakt med tjenesten de siste 6 måneder (merk at det ikke er krav til diagnose).

Vi har sett på følgende dokumenter fra NAV:

  • Navneliste over veiledere og ledere som gjennomfører, tar imot henvendelser og kartlegger i saker som gjelder tjenestene opplysning, råd og veiledning samt økonomisk stønad. Informasjon om deres ansettelsestid og kompetanse.
  • Oversikt over ansatte som har ansvar og myndighet for hva når det gjelder tildeling av tjenester etter sotjl.§|§17 og 18 (når det gjelder økonomisk stønad jf. sotjl.§18, så dreier dette seg i hovedsak om støtte til å skaffe og beholde bolig).
  • Oversikt over ansatte som har ansvar for oppfølging av personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse.
  • Navneliste over brukere (inkl. fødselsdato) med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelser som sosialtjenesten er i kontakt med nå, samt brukere som har vært i kontakt med tjenesten de siste 6 måneder (merk at det ikke er krav til diagnose).

Gjennomgang av 10 mapper fra hver enhet (HO og NAV), fra personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse, med følgende innhold:

      – notater/journaler fra kartlegging og utredning
      – søknader
      – vedtak på tjenester (inkl. IP)
      – journaler eller annen dokumentasjon på oppfølging av bruker
      – samtykkeerklæringer

  • Innhentet opplysninger/uttalelser fra tre fastleger
  • Samtaler med 7 personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse

Under revisjonen ble følgende dokumentasjon gjennomgått:

  • 10 journaler fra feltsykepleier.
  • Avviksmeldinger fra Compilo for de siste 6 mnd.

Fra tilsynsmyndigheten deltok:
Magnhild Budal Pettersen, (revisjonsleder)
Thor Wessel, (revisor)
Meera P. Grepp, (revisor)
Lena Hjelle, (revisor)

 


Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2017–2018 Tjenester til pasienter med psykisk lidelse og mulig samtidig ruslidelse

Søk