Helsetilsynet

Sammendrag

Fylkesmannen har undersøkt om Ringerike kommune legger til rette for og følger opp at personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse tilbys/får individuelt tilpassende, samordnede og forsvarlige helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester.

Det ble avdekket to lovbrudd under tilsynet:

Lovbrudd 1:

Ringerike kommune kartlegger ikke systematisk den helhetlige situasjonen til brukere med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse.

Lovbrudd 2:

Ringerike kommune sikrer ikke samordnet tjenestetilbud til brukere med samtidig rusproblem og psykisk lidelse, gjennom systematisk planlegging av tjenesteytingen i kommunen.

Magnhild Budal Pettersen
revisjonsleder

Thor Wessel
revisor

1. Innledning

Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon i Ringerike kommune den 18. juni til 22. juni 2018.

Fylkesmannen har etter helse- og omsorgstjenesteloven (hol.) §12-3, plikt til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av bl.a. plikter pålagt i kapittel 3, herunder kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester.

Fylkesmannen har etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sotjl.) § 9, plikt til å føre tilsyn med om kommunen oppfyller sine plikter etter kapittel 4 og § 16 første ledd.

Revisjonen omfattet undersøkelse av:

  • hvilke tiltak virksomheten har for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av lovgivningen innenfor de tema tilsynet omfatter
  • om tiltakene følges opp i praksis og om nødvendig korrigeres
  • om tiltakene er tilstrekkelige for å sikre at lovgivningen overholdes

En systemrevisjon gjennomføres ved gjennomgang av dokumenter, ved intervjuer og andre undersøkelser.

Rapporten omhandler lovbrudd som er avdekket under revisjonen. Derfor gir den ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens arbeid innenfor de områdene som tilsynet har omfattet.

  • Lovbrudd er mangel på oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift.

2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold

Ringerike kommune har ca 30 000 innbyggere. Kommunens helse- og omsorgstjeneste og sosiale tjenester i NAV er organisert i samme etat. Denne ledes av kommunalsjef helse- og omsorg, som er en del av rådmannens ledergruppe.

Ringerike kommune har i hovedsak organisert tjenester til personer i målgruppen i enhet Psykisk helse og rus. Avdeling Psykisk helse og rus dagdrift, består av et rusteam, et psykisk helseteam, Villa' n, Regnbuen og to miljøarbeidere. I tillegg er det ansatte som tilhører avdeling Psykisk helse og rus døgndrift, som jobber med tjenester i boliger til personer i målgruppen. For å ivareta kommunens plikt overfor målgruppen «barn som pårørende», har kommunen ansatt en barneansvarlig.

Søknadsbehandlingen foregår i Tildelingskontoret. Tildelingskontoret tar imot, kartlegger og vurderer alle søknader etter helse- og omsorgstjenesteloven og fatter vedtak. Dette gjelder imidlertid ikke søknader om tjenester til «rusoppfølging». Disse henvendelsene overføres direkte til rusteam for kartlegging og utredning. Det fattes ikke vedtak på tjenesten som Rusteamet utfører. Det er ruskonsulentene som har ansvar for å følge opp brukere med behov for rusoppfølging. Oppfølging av brukere primært med psykiske helseutfordringer utføres av Psykisk helseteam.

Hjemmetjenestene som utfører helse- og omsorgstjenester i hjemmet er inndelt i syv soner. Overfor målgruppen for tilsynet har hjemmetjenesten ansvar for somatisk helse som administrering av medikamenter og sårstell mm. NAV-kontoret ledes av NAV-leder. Kontoret er organisert i tre avdelinger, oppfølging 1, oppfølging 2 og markedsavdeling. Hver avdeling har en avdelingsleder. I tillegg har NAV prosjekt «helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier (ROLF-prosjekt) og controller som er organisert direkte under NAV-leder. I tillegg er Fylkesmannen kjent med at NAV-kontoret og kommunen har særskilte tiltak rettet mot ungdom.

Avvik meldes i kommunens kvalitetssystem, dette gjelder og NAV-sosialtjenestene. NAV har i tillegg ASYS.

3. Gjennomføring

Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter:

Revisjonsvarsel ble sendt kommunen 27. mars. Oversikt over dokumenter enheten har oversendt i forbindelse med tilsynet er beskrevet i kapittel 8.

Formøte ble avholdt 7. mai. Gjennomgang av journaler i helse- og omsorgstjenesten ble gjennomført 8. og 9. mai. Gjennomgang av dokumentasjon hos NAV ble gjennomført den 15. mai. Intervju med brukere ble gjennomført 14. mai. Åpningsmøte ble avholdt den 18. juni.

Revisjonsteamet gjennomførte intervjuer med 19 ansatte inkludert ledere. I tillegg har vi intervjuet 6 brukere som mottar aktuelle tjenester fra kommunen.

Sluttmøte ble avholdt 22. juni.

4. Hva tilsynet omfattet

Formålet med tilsynet er først og fremstå styrke tjenestene og rettssikkerheten for brukerne.

Under tilsynet undersøker vi om det finnes rutiner på de områdene tilsynet omfatter. Vi undersøker også om disse er tilgjengelige og kjent for de ansatte. Tilsynsmyndigheten skal deretter vurdere om de rutinene som eventuelt er utarbeidet, er i overensstemmelse med regelverket på området. Videre skal vi undersøke hva som praktiseres på det aktuelle området, om dette er i overensstemmelse med de rutinene som er utarbeidet, og til slutt om rutiner og praksis er godt nok dokumentert i det materialet som fremlegges.

Fylkesmannen har undersøkt om Ringerike kommune har lagt til rette for og følger opp at personer i målgruppen mottar individuelt tilpassede, samordnende og forsvarlige helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester.

Det vil si om kommunen har:

  • Lagt til rette for og gjennomført løpende samarbeid mellom kommunale enheter som yter helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester, og med fastleger og spesialisthelsetjenesten.
  • Kartlagt og innhentet informasjon om brukerens helhetlige situasjon og mulige behov for tjenester.
  • Tilbudt og gitt individuelt tilpassede helse- og omsorgstjenester rettet mot brukernes rusmiddelproblem og psykisk lidelse.
  • Kartlagt og fulgt opp somatiske helseproblemer.
  • Samordnet de ulike tjenestene brukerne mottar.
  • Tilbudt og gitt individuelt tilpassede tjenester slik at bruker kan mestre å bo i egen bolig.
  • Om kommunen har lagt til rette for brukerinvolvering/brukermedvirkning.

Tilsynet har altså undersøkt om kommunen "sikrer" tjenestene sine. Dette betyr på den ene siden at vi har sett på hvordan virksomhetene systematisk styrer sine tjenester. På den annen side har vi undersøkt om styringen gir de resultatene som lovgivningen krever.

5. Funn

Tilsynet avdekket to lovbrudd.

Lovbrudd 1: 

Ringerike kommune kartlegger ikke systematisk den helhetlige situasjonen til brukere med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse.

Dette er brudd på følgende myndighetskrav:

  • Helse- og omsorgstjenesteloven§ 4-1, sosialtjenesteloven §§ 4, 13 og 43, forvaltningsloven§ 17 og helsepersonelloven §§ 39 og 40.
  • Forskrift om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen§ 4 og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 6-9.

Funn:

NAV benytter ulike kartleggingsverktøy i kartlegging av brukers ulike behov for tjenester. Det er utarbeidet eget kartleggingsskjema sosial som skrives i fagsystemet Socio, forenklet AEV som skrives i ARENA og HOLF-kartlegging for brukere som er en del av lavinntektsprosjekt (prosjekt med midler fra arbeids- og velferdsdirektoratet). Samtaler med ansatte viser at de bruker kartleggingsskjemaene ulikt, noen benytter ikke kartleggingsverktøy.

Forenklet arbeidsevnevurdering (AEV) inneholder ikke egne punkt som sikrer at brukere med rus og psykisk lidelse blir tilstrekkelig kartlagt og utredet. NAV har i egen risikoanalyse (november 2017) avdekket denne svakheten.

FOKUS-teamet utreder langtidsmottakere av sosialhjelp m.h.t. eventuell rett på uføretrygd. Her innhentes informasjon fra ulike instanser, bl.a. opplysninger som gir oversikt over brukers helse og rusmiddelproblem. Det er utarbeidet egne saksbehandlingsrutiner i FOKUS­ team, bl.a. samtykkeskjema til samarbeid med andre instanser, henvisning til behandling og utredning i TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling), psykisk helsevern samt kommunale tjenester der det er aktuelt. Disse rutinene er ikke integrert i resten av NAV-kontoret. Det er venteliste for å komme im1 i FOKUS-team og ikke alle aktuelle brukere har fått tilbud om denne utredningen.

Helse- og omsorgstjenesten har utarbeidet enkelte prosedyrer og skjemaer som skal benyttes i kartlegging og utredningsarbeidet med bruker. Alle brukere registreres i IPLOS og ADL­-kartlegges.

Tildelingskontoret kartlegger og vurderer de fleste søknader om helse- og omsorgstjenester, herunder søknader om psykisk helsehjelp. Til formålet benyttes eget kartleggingsskjema. Gjelder henvendelsen rusoppfølging blir den videreformidlet til Rusteam der all kartlegging foretas. Rusteam bruker «Kartleggingsskjema rus», og det fremgår av samtaler med ansatte at denne kartleggingen har hovedfokus på rus.

Ansvaret for tjenestetilbudet innen somatisk helse, psykisk helse og rusavhengighet ligger i flere avdelinger/enheter. Kartleggingen av de ulike områdene har noe ulikt fokus avhengig av hvilken avdeling som har ansvaret. Systematisk kartlegging av brukers somatiske helse som hepatitt, HIV og andre kroniske infeksjoner foretas i liten grad. Gjennomgåtte journaler viser at ernæring ikke er kartlagt i 9 av 12 saker. Det foretas ingen systematisk skriftlig kartlegging i Psykisk helseteam etter første kartlegging hos tildelingskontoret.

Risikoadferd som vold, overdose, selvmordsfare m.m. kartlegges ikke systematisk. Ingen av de 12 journalene som er gjennomgått, viser systematisk kartlegging av risikoadferd. Samtaler med ansatte bekrefter også dette.

Utover det som allerede er beskrevet er det ellers lite spor av at prosedyrer og skjema (kartlegging) blir brukt i gjennomgåtte journaler i avdeling Psykisk helse og rus. Samtaler med ansatte og ledelse bekrefter dette.

Lovbrudd 2:

Ringerike kommune sikrer ikke samordnet tjenestetilbud til brukere med samtidig rusproblem og psykisk lidelse, gjennom systematisk planlegging av tjenesteytingen i kommunen.

Dette er brudd på følgende myndighetskrav:

  • Sosialtjenesteloven §§ 4, 5, 13 og 44, helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1, 3-4, 4-1 og 12-1, helsepersonelloven §§ 21, 22, 39 og 40.
  • Forskrift om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen § 4 og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 6-9.

Funn:

Samarbeid:

Det er skriftlig rutine (17.04.18) for samarbeid på systenmivå (enhetsledere) mellom avdeling Psykisk helse og rus og NAV-sosial to ganger pr år.

Det er faste møter mellom NAV-ungdomsteam og Psykisk helse og rus siste torsdag annenhver måned. Det skal i løpet av 2018 arrangeres en samling med avdeling Psykisk helse og rus, barnevern og NAV.

NAV deltar på Drop-in-møtene mellom DPS og avdeling Psykisk helse og rus. Møtene er annenhver uke på NAV og annenhver uke på DPS/Ringerike sykehus.

På saksbehandlernivå (NAV og Psykisk helse/rus) er det samarbeid fra sak til sak. Samtaler med ansatte viser at samarbeidet oppleves som bra.

Brukere med samtidig rusmiddelproblemer og psykisk lidelse uttrykker at det er en utfordring få tak i ansatte på NAV, særlig i en akuttsituasjon. Brukere blir henvist til å ringe NAVs kontaktsenter for å få tak i sin veileder, og får ofte beskjed om at veileder er opptatt. NAV­ kontoret har kort åpningstid (to timer hver dag fra kl.10.00. til 12.00). Brukere får tilbud om timeavtale, men klarer ikke alltid å forholde seg til planlagte møter. Mange brukere uttrykker frustrasjon over å ikke rekke åpningstiden.

NAV har nå tildelt noen veiledere egne mobiltelefoner. Dette er tiltak som skal gi bedre tilgjengelighet for bruker med behov for rask kontakt med NAV. Alle ansatte skal få mobiltelefoner i løpet av sommeren 2018. Ansatte i rus og psykisk helse opplever god tilgjengelighet på mobiltelefon og epost.

Ansatte i Rusteam og Psykisk helseteam har fagmøter hver for seg, men ingen felles fagmøter, der saker drøftes eller der det foregår systematisk informasjonsoverføring. Det samarbeides fra sak til sak.

Planer som sikrer koordinering og samordning

Kommunens ansvar for forsvarlig tjenesteyting til brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester, vil i de aller fleste tilfeller innebære at det må utarbeides en plan for samordning og koordinering av tjenesteytingen.

I de 22 gjennomgåtte sakene var det nødvendig å lese mye dokumentasjon for å få oversikt over brukerens situasjon og hjelpetiltak. Dette gjaldt særlig sakene hos NAV-sosial der ulik informasjon må søkes opp i flere ulike fagsystemer. Dette fører til at det vil være en usikkerhet knyttet til om man har all nødvendig informasjon om bruker.

Individuell plan (IP) som arbeidsverktøy brukes lite i kommunen, i samordning eller plan for tjenesteyting til brukere i målgruppen. Avdeling psykisk helse og rus dagdrift, har ikke tatt i bruk tiltaksplan i Gerica. I de gjennomgåtte sakene finnes heller ikke andre planer der mål, tiltak, ansvarlig for gjennomføring av tiltak og evaluering framkommer fra kommunen. Ansatte i rus og psykisk helse opptrer som koordinator for den enkelte bruker, uten at dette er formalisert.

NAV har avdekket at flere brukere som kunne ha rett på IP, har fått avslag etter helse- og omsorgstjenesteloven (hol.). NAV har et selvstendig og overordnet ansvar knyttet til innvilgelse av IP (enkeltvedtak) til brukere der dette er aktuelt. Det innvilges ikke IP etter sosialtjenesteloven. NAV har ikke fagsystem som på en enkel måte gir oversikt over hvem som har IP.

Kommunen foretar ikke en systematisk risikovurdering av om brukerne har behov for egne tiltak ved forverring og kriser, og det er ikke en etablert praksis å utarbeide kriseplaner.

Kommunen har ikke skriftlige rutiner for risikovurdering av behov for planlegging for egne tiltak ved forverring og kriser. Kommunen har heller ikke skriftlige rutiner for utarbeidelse av kriseplan.

Mottakere av tjenestene har gitt tilbakemelding, gjennom samtaler og brukerundersøkelser, at de er fornøyde med den hjelpen de mottar. Manglende planer og skriftlighet kan medføre at tjenestemottakerne ikke i tilstrekkelig grad får medvirke i saken sin. Dette vanskeliggjør også evaluering av tjenestetilbudet.

Innhenting av samtykke

Samtaler med ansatte i NAV viser at det er ulik oppfatning når det gjelder hvor samtykke til samarbeid skal journalføres.

I søknadskjema (i bruk ved NAV og Tjenestekontoret) samtykker bruker til at tjenesten innhenter informasjon knyttet til søknaden, men dette dekker ikke behovet for samtykke for det videre samarbeidet i saken. Mappegjennomgang viser at det ikke innhentes systematisk samtykke til samarbeid med andre instanser hos NAV-sosial, utover de brukere som er i FOKUS-team. Noen brukere har gitt muntlig samtykke som er nedtegnet i løpende journal.

Krav til skriftlighet

Oppfølging og tjenester fra psykisk helse ytes i form av enkeltvedtak:, fattet av Tildelingskontoret. Oppfølgingstjenester fra Rusteam er en tjeneste som det ikke fattes enkeltvedtak på. Dette gjør det vanskeligere for brukere å klage på tjenestetilbudet, sammenlignet med brukere som mottar tjeneste fra psykiskteam.

Mangel på vedtak på tjenester fra Rusteam kan føre til mindre forutsigbarhet for bruker når det gjelder omfang av- og innhold i tjenesten. Med vedtak følger evaluering av tjenesten som en naturlig del ved opphør av tjenesten som gis, samt i form av eventuell revurdering av løpende vedtak. Det er midlertid ikke et krav om enkeltvedtak på rusoppfølging etter regelverket, når dette ikke skjer i brukerens hjem.

Når det gjelder journalføring, kommer det frem i samtaler med ansatte i psykisk helse og at det ikke alltid føres fmiløpende, noe som er viktig for å kunne gi en oppdatert oversikt over hva som er gjort av observasjoner, vurderinger, beslutninger og konkrete tiltak. Ansatte opplyser at det i en travel hverdag ikke alltid blir prioritert å føre fortløpende journal.

Det gis ikke rutinemessig tilbakemelding på den journalføringen som foretas av saksbehandler i Rus- og psykisk helse, og NAV-sosial fra leder. Leder leser ikke rutinemessig journaler som et ledd i forbedringsarbeid. Det foreligger heller ikke skriftlige rutiner på mmådet. Derimot leser leder noen ganger i journalen ved gjennomgang av enkelte spesielle saker. Flere ansatte kunne ikke huske å ha fått tilbakemelding på journalføringen.

Skriftlig avvik

Det kommer frem i samtaler med ansatte i Psykisk helse og rus at avvikssystemet er i varierende grad kjent. Gjennomgang av avvik viser at det er meldt tre avvik fra Psykisk helse og rus i løpet av siste år. Noen ansatte uttrykker tvil om hvordan man skal melde avvik og har ikke meldt skriftlig avvik.

6. Vurdering av virksomheten (internkontroll) og regelverk

Kommunale helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester til personer med samtidig rusproblem og psykisk lidelse er områder hvor det er stor fare for svikt. Brukerne klarer ikke alltid selv å ivareta sine rettigheter, melde fra om manglende tjenester eller om behov for endringer i tjenestetilbudet. Svikt på ett eller flere områder kan gi svært alvorlige konsekvenser for den enkelte bruker.

Kommunens ledelse skal gjennom systematisk styring sikre klar fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet, at ansatte har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å utføre sine oppgaver, oversikt over områder i virksomheten hvor det er risiko for svikt, behov for kvalitetsforbedring eller mangel på etterlevelse av myndighetskrav, håndtering av avvik og systematisk kvalitetsforbedring av tjenestene.

Fylkesmannen vurderer at Ringerike konmrnne har ansatte med god kompetanse. Det gis tilbud om kurs, opplæring og etter/videreutdanning.

NAV-kontoret må forholde seg til mange fagsystemer. Kommunen er eier og drifter av ett fagsystem for de sosiale tjenestene, mens staten er eier og drifter av flere fagsystemer for de statlige tjenestene. Dataavtaler mellom stat og kommune, og regler og nasjonale føringer regulerer bruken av fagsystemene til et visst nivå. NAV-kontoret har innenfor disse rammene begrensede muligheter til å påvirke hva som skal nedfelles i hvilke fagsystemer, og når. Det er likevel et visst handlingsrom, og innenfor dette handlingsrommet er det særlig viktig at NAV-kontoret har tydelige prosedyrer for å sikre lik praksis for nedfelling av informasjon.

Når det gjelder nedfelt informasjon i NAV-kontoret, har det vært vanskelig for Fylkesmannen å få oversikt da opplysningene ligger i forskjellige fagsystemer. Det er heller ikke en enhetlig praksis blant de ansatte for nedfelling av informasjon. Tydelige prosedyrer og lik praksis er viktig for at ledere og tilsynsmyndighet skal kunne undersøke om lovens krav er overholdt.

Psykisk helseteam foretar ikke ny kartlegging/utredning av brukers behov etter den første vurderingen av søknad foretatt av tildelingskontoret. Det legges til grunn den vurdering og kartlegging som foreligger, i oversendt sak og vedtak fra tildelingskontoret. Det er en fare for at sentrale opplysninger om bruker uteblir dersom Tildelingskontoret ikke har foretatt tilstrekkelig kartlegging. I tillegg er det ikke alltid viktige opplysninger om somatisk helse, psykisk helse og rusproblematikk kommer frem i første kontakt med bruker.

Brukere i målgruppa har ofte behov for tjenester fra flere tjenestesteder i kommunen, og fra fastleger og spesialisthelsetjenesten. Tjenestene må være samordnet, koordinerte og individuelt tilpasset for at brukerne skal få dekket sine nødvendige behov og dermed få ivaretatt sine rettigheter.

Kommunen har ikke skriftlig prosedyrer/rutine som angir hvordan samarbeidet mellom avdeling Psykisk helse/rus og NAV i konununen skal foregå på saksbehandlernivå. Det er i liten grad utarbeidet planer som sikrer koordinering og samarbeid i de enkelte sakene. Videre er det i varierende grad innhentet samtykke for samarbeid. Når det ikke brukes planer for å regulere samarbeidet i sakene, er det stor risiko for at tjenestene som ytes blir fragmentert og lite samordnet. Brukerne står i fare for ikke å få dekket sine nødvendige behov for tjenester. Det er også risiko for brudd på taushetsplikten dersom det utveksles informasjon uten at brukeren har samtykket til samarbeidet.

Det er ofte risiko for akutt forverring av situasjonen for brukere med samtidig rusproblem og psykisk lidelse. Avdeling Psykisk helse og rus dagdrift, har gjennomgående ikke «kriseplaner» for brukere som er i risikosonen for akutte forverringer og alvorlige kriser. Kommunen kan derfor være dårlig forberedt dersom en krise oppstår. Dette kan få alvorlige konsekvenser både for brukeren og for de ansatte. Bruk av kriseplaner for personer med behov for dette vil kunne skape mer forutsigbarhet for både bruker og hjelpere, og redusere risikoen for kritiske situasjoner.

Kommunen (helse- og omsorgstjenesten) har under utarbeidelse mange nye skriftlige saksbehandlingsprosedyrer/rutiner (april 2018). Disse er derfor ikke formelt godkjent internt i kommunens ledelse, og dermed ikke implementert eller tatt i bruk av ansatte på tidspunktet for tilsynet. Fylkesmannen merker seg at ledelsen er i oppstart med å iverksette tiltak for å rette opp og forebygge brudd på helse- og sosiallovgivningen på det reviderte området.

Det kommer frem i samtaler med ansatte i Psykisk helse og rus at avvikssystemet er i varierende grad kjent. Gjennomgang av avvik viser at det er meldt tre avvik fra Psykisk helse og rus i løpet av siste år. Noen ansatte uttrykker tvil om hvordan man skal melde avvik og har ikke meldt skriftlig avvik. Avviksmeldinger bekrefter dette.

Kommunen er i ferd med å ansette en kvalitetssjef med særskilt ansvar for internkontroll.

7. Regelverk

  • Lov av 18. desember 2009 m 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven forkortet sotjl.)
  • Lov av 24. juni 2011 nr 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m (helse- og omsorgstjenesteloven forkortet hol.)
  • Forskrift av 19.11.2010 nr 1463 om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen.
  • Forskrift av 28. oktober 2016 (trådte i kraft 01.01.17) om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
  • Lov av 2. juli 1999 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven forkortet pbrl.)
  • Lov av 2. juli 1999 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven forkortet hprl.)

8. Dokumentunderlag 

Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning som ble oversendt under forberedelsen av revisjonen:

  • Organisasjonskart som viser hvordan tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelser er organisert i kommunen.
  • Kommunens styrende dokumenter for arbeidet med tildeling av tjenester (listen er ikke uttømmende):
    - Rutinehåndbøker, sjekklister, prosedyrebeskrivelser o.l.
    - Opplæringsplaner, opplæringsmateriell, beskrivelse av intern møtestruktur, referater fra interne fagmøter o.l.
    - Skrevne prosedyrer for å melde lovbrudd og andre rutiner for faglig rapportering
    - Kartleggingsskjemaer/verktøy som benyttes i utredning av tjenestetilbud til personer i målgruppen
  • Oversikt over brukerorganisasjoner som kommunen samarbeider med når det gjelder personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelser.
    - Rutiner som beskriver samarbeid mellom de ulike tjenestestedene i kommunen.
    - Rutiner for samarbeid med fastlege og spesialisthelsetjeneste.

Vi har lest følgende dokumenter fra helse- og omsorgstjenesten:

  • Navneliste over ansatte og ledere som tar imot henvendelser og kartlegger saker fra personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse, og informasjon om deres ansettelsestid og kompetanse.
  • Oversikt over ansatte som har ansvar for oppfølging av personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelser.
  • Oversikt over ansatte som har ansvar og myndighet for hva når det gjelder tildeling av tjenester etter hol § 3-2 første ledd, nr. 5 og hol.§ 3-2 første ledd, nr.6 bokstav a og b.
  • Navneliste over brukere/pasienter (inkl. fødselsdato) med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelser som helse- og omsorgstjenesten er i kontakt med nå, samt personer som har værtt i kontakt med tjenesten de siste 6 måneder (merk at det ikke er krav til diagnose).

Vi har lest følgende dokumenter fra NAV:

  • Navneliste over veiledere og ledere som gjennomfører, tar imot henvendelser og kaitlegger i saker som gjelder tjenestene opplysning, råd og veiledning samt økonomisk stønad. Informasjon om deres ansettelsestid og kompetanse.
  • Oversikt over ansatte som har ansvar og myndighet for hva når det gjelder tildeling av tjenester etter sotjl. §§ 17 og 18 (når det gjelder økonomisk stønad jf. sotjl.§ 18, så dreier dette seg i hovedsak om støtte til å skaffe og beholde bolig).
  • Oversikt over ansatte som har ansvar for oppfølging av personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse.
  • Navneliste over brukere (inkl. fødselsdato) med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelser som sosialtjenesten er i kontakt med nå, samt brukere som har vært i kontakt med tjenesten de siste 6 måneder (merk at det ikke er krav til diagnose).

Gjennomgang av 22 journaler/mapper totalt fra enhetene (Psykisk helse- og rus samt NAV), fra personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse, med følgende innhold:

  • notater/journaler fra kartlegging og utredning
  • søknader
  • vedtak på tjenester (inkl. Individuell Plan)
  • journaler eller annen dokumentasjon på oppfølging av bruker
  • samtykkeerklæringer
  • Samtaler med 6 personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse

Fra tilsynsmyndigheten deltok:

  • Magnhild Budal Pettersen, (revisjonsleder)
  • Thor Wessel, (revisor)
  • Marit Engen, (revisor)
  • Lena Hjelle, (revisor)

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2017–2018 Tjenester til pasienter med psykisk lidelse og mulig samtidig ruslidelse

Søk