Helsetilsynet

Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med skolehelsetjenesten 1. til 7. klasse i Hamar kommune den 20.11.2018, journalgjennomgang, og selve tilsynsbesøket den 29. og 30.11.2018. Vi undersøkte om Hamar kommune sørger for at skolehelsetjenesten blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at barn og unge får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av årets planlagte tilsyn initiert av Fylkesmannen.

Fylkesmannens konklusjon:

  • Hamar kommune driver skolehelsetjenesten med for stor risiko for svikt

    Dette er brudd på: Helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1, 3-3, 4-1 jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring, forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten §§ 1 og 6 samt pasient- og brukerrettighetsloven §§ 2-1a og 6-1.

Skolehelsetjenesten 1. til 7. klasse i Hamar kommune har styrket bemanningen ved skolehelsetjenesten med to stillinger siden 2015/16, og kommunen opplyste under tilsynet at tjenesten skulle bli ytterligere styrket med 1 helsesykepleierstilling fra januar 2019. Tilsendt dokumentasjon og intervju viser at kommunen prioriterer økte ressurser til skolehelsetjenesten. Tilsynet avdekket imidlertid at skolehelsetjenesten, på tidspunktet for tilsynet, ikke har kapasitet til å følge opp alle barn hvor det blir avdekket behov for ekstra oppfølging etter helsekontroll. Den lave kapasiteten har også fått som konsekvens at helsekontroller er slått sammen og at skolestartundersøkelsen utføres uten helsesykepleier, kun med lege. Videre benytter ikke kommunen medisinskfaglig kompetanse i planleggingen av skolehelsetjenesten. Det meldes for få avvik i tjenesten og det er ikke gjort risikovurderinger på området for tilsynet.

I dokumentasjonen vi fikk tilsendt, opplysninger i journaler og i intervjuer fremgår det at skolehelsetjenesten samarbeider med relevante tjenester i sin oppgaveløsning.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

I tilsynet undersøkte Fylkesmannen om Hamar kommune, gjennom systematisk styring og ledelse, sikrer forsvarlige helsetjenester i skolehelsetjenesten for barn og unge i 1. til 7. klasse innenfor temaene:

1) Helsekontroller av barn fra 1. til 7. klasse
Kommunen skal, som ledd i å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester, tilby helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder helsetjenester i skoler jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 1 jf. § 3-1. Barn har rett til nødvendig helsehjelp, også i form av helsekontroll i den kommunen barnet bor eller midlertidig oppholder seg.

Vi undersøkte om kommunen følger program i samsvar med nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter de mål som er satt for faglig forsvarlig praksis.

2) Koordinering og samhandling av tjenester til barn «som bekymrer» som ytes fra flere enheter/tverrfaglig samarbeid, herunder samarbeid med skole og hjem. Videre om kommunen i sin planlegging av tjenesten har lagt til rette for tverrfaglig samarbeid for å fange opp barn og unge med utfordringer som blant annet psykiske problemer, vold/overgrep.
Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom skal ha rutiner for, og legge til rette for, nødvendig samarbeid med blant annet «relevante kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester» jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjeneste § 4. Tjenesten møter mange barn, ungdommer og deres foreldre, og har dermed en viktig rolle i å avdekke behov for langvarige og koordinerte tjenester på et tidlig tidspunkt. ‘

Vi undersøkte om kommunen og skolehelsetjenesten har et system for samhandling og koordinering for barn/unge som har behov for helse- og omsorgstjenester fra flere enheter. Skolehelsetjenestens personell skal henvise til rett enhet ut i fra behov og bidra i arbeidet med individuell plan. Skolehelsetjenestens personell skal ha kunnskap om kommunenes koordinerende enhet, og den koordinerende enhetens ansvar for å oppnevne koordinator og rutiner for samhandlingen med denne enheten.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal helse- og omsorgstjeneste, etter helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 og helsetilsynsloven § 2.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Lover:

  • Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten
  • Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
  • Lov om pasient- og brukerrettigheter
  • Lov om helsepersonell
  • Lov om vern mot smittsomme sykdommer
  • Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp
  • Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger
  • Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker

Forskrifter:

  • Forskrift om ledelse- og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
  • Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons og skolehelsetjenesten
  • Forskrift om lovbestemt sykepleiertjeneste i kommunens helsetjeneste
  • Forskrift om tilgang til helseopplysninger mellom virksomheter
  • Forskrift om pasientjournal
  • Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram
  • Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forsvarlighetskravet
Kravet om forsvarlighet, jf. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 4-1, er forankret i anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer. Faglige retningslinjer og veiledere kan være et av flere bidrag til å gi forsvarlighetskravet et innhold.

Anbefalinger gitt i nasjonale farlige retningslinjer er ikke rettslig bindende, men normerende og retningsgivende ved å peke på ønskede og anbefalte handlingsvalg (god praksis), jf. https://helsedirektoratet.no/metoder-og-verktoy. I situasjoner der helsepersonell velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra gitte anbefalinger, skal dette dokumenteres. En bør også være forberedt på å begrunne sine valg i eventuelle klagesaker eller ved tilsyn.

Helsedirektoratet har utarbeidet flere Nasjonale faglige retningslinjer som berører skolehelsetjenesten og som gir føringer på hva som er god praksis:

  • Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom
  • Undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn
  • Veiing og måling i helsestasjon- og skolehelsetjenesten
  • Overvekt og fedme hos barn og unge
  • Råd ved bruk av sosiale medier i helsestasjons- og skolehelsetjenesten
  • Barnevaksinasjonsprogrammet
  • Helseundersøkelser av adopterte fra land utenfor Vest-Europa
  • Forebygging av kjønnslemlestelse

Plikten til systematisk styring
Ny forskrift ble fastsatt ved kongelig resolusjon 28. oktober 2016 og trådte i kraft den 1. januar 2017: forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. I praksis er ikke dette nye krav, men presiseringer av kravene i forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten, som gjaldt tidligere. Virksomhetens plikt til å arbeide systematisk for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet fremgår også av helse- og omsorgstjenesteloven § 4-2. Virksomhetens aktiviteter skal planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres i samsvar med krav fastsatt i helselovene.

Helsetjenesten er pålagt å sikre forsvarlige tjenester gjennom sin styring.

Basert på kravene beskrevet ovenfor, må blant annet dette kunne forventes av forsvarlige tjenester til barn/unge:

Organisering av tjenesten og fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet:
Kommunen har klare beskrivelser av fordelingen av ansvar, oppgaver og myndighet for skolehelsetjenesten. I tillegg har kommunen gode rutiner og prosedyrer som er godt implementert i tjenesten.

Kompetanse og personellstyring:
Kommunen har tilstrekkelig kompetanse og nok personell for å kunne gjennomføre forsvarlige skolehelsetjenester for barn/unge i grunnskolealder.

Tiltak for å legge til rette for god praksis og korrigere og forebygge svikt
Kommunen har en praksis som sikrer en forsvarlig skolehelsetjeneste. Tjenester blir gitt til barn/unge i tråd med nasjonale retningslinjer/veiledere, og tjenesten blir fortløpende vurdert og korrigert ved endringer i nasjonale mål. Det er lett å finne dokumentasjon i tjenestens journalsystem, og kommunen har sikret at relevante og nødvendige opplysninger blir journalført. Kommunen har systemer som fanger opp om det er mangler i tilbudet som gis til barn/unge, og korrigerer uønsket praksis.

Ledelsens oppfølging
Ledelsen har systemer for å følge opp kvaliteten på skolehelsetjenesten i Hamar kommune.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

I Hamar kommune er det ca. 2400 elever som får tilbud om skolehelsetjeneste fra 6-12 år ved 10 barneskoler. På tidspunktet for tilsynet var helsestasjon- og skolehelsetjenesten organisert under tjenesteområdet Familie og levekår. Skolehelsetjenesten 6-12 år var videre organisert under enheten Helsestasjon som ledes av sjefhelsesykepleier. Under denne enheten er også jordmortjeneste, Home Start-familiekontakten, helsestasjon 0-5 år, ungdomshelsetjeneste 13-25 år og helsetjeneste for flyktninger/ smittevern, samt legene.

Kommunedelplan for helse og omsorg samt Helhetlig barne- og ungdomspolitikk i Hamar 2015- 2025, kommunedelplan 2018/2030, samt midler kommunen har brukt for å styrke skolehelsetjenesten viser at barn og unge har høy prioritet i kommunen.

I skolehelsetjenesten var det på tidspunktet for tilsynet til sammen 4,4 årsverk helsesykepleiere, hvorav 0,8 av disse årsverkene var finansiert av prosjektmidler fra Helsedirektoratet som må søkes på hvert år. Det vil si et gjennomsnitt på 500 barn pr helsesykepleier. I tillegg var det to

psykologstillinger, men en stilling hadde vært vakant i ca. ett år. Nytilsatt psykologspesialist startet 5.11.2018. 0,35 årsverk var satt av til skolelege. Fra 2019 opplyste kommunen at skolehelsetjenesten skulle styrkes med en helsesykepleierstilling. I tilbakemelding til utkast til rapport ble Fylkesmannen gjort oppmerksom på at det var opplysninger vedrørende rapporteringer om ressurssituasjonen som ikke var oversendt i forbindelse med innhenting av dokumentasjon til tilsynet. Det fremkommer i denne dokumentasjonen at sjefshelsesykepleier i forbindelse med handlings- og økonomiplan 2017-2020, har rapportert om behov for styrking av helsesykepleierressurs i skolehelsetjenesten. Det er vist til anbefalt norm fra Helsedirektoratet om 1 helsesykepleierstilling på 300 barn og kommunens øverste ledelse ble gjort oppmerksom på at det tilsa behov for 7,6 helsesykepleierstillinger. Det er også uttrykt bekymringer rundt sårbarhet i tjenesten med bemanningen som har vært, samt utfordringer rundt prioriteringer av ressurser. Kommunen har økt helsesykepleieressursene til skolehelsetjenesten de siste årene, men ikke i det omfang det er uttrykt behov for av sjefshelsesykepleier. Kommunen har ikke laget seg en oversikt over hvor mange ansatte som er nødvendig for å kunne ivareta oppgavene i skolehelsetjenesten.

I det daglige er det teamleder ved skolehelsetjenesten 6-12 år som har ansvaret for møter, hensiktsmessig organisering, revidering/etablering av rutiner, rapportering til sjefhelsesykepleier mm. Det er laget en skriftlig oversikt over helsesykepleierenes ansvarsområder, med fordeling av ansvar og tilstedeværelse på skolene, samt halvårsplaner. Det er laget årshjul for skolehelsetjenestens oppgaver, med tidspunkt for konsultasjoner, undervisning og vaksiner mm. Skolehelsetjenesten gjennomfører systematisk helsekontroller og vaksinasjonsprogrammet blir fulgt.

I følge rutine for faste konsultasjoner utføres skolestartundersøkelsen kun av lege, men helsesykepleier involveres ved behov. Det er fra kommunenes side planlagt at det kun er skolelege som deltar på denne konsultasjonen, og ifølge opplysninger vi fikk under intervju er det begrunnet i ressurssituasjonen. Det er ikke satt av mere tid for gjennomføringen av skolestartundersøkelsen, selv om legen også tar opp temaer som ligger til helsesykepleiere. Risikovurdering om dette ble gjort i 2013. Det er lav terskel for å involvere helsesykepleier. Vaksinen som etter det anbefalte vaksinasjonsprogrammet skal tilbys i 2. trinn, settes i 3. trinn, og utføres i forbindelse med vekt/høyde-måling. Flyttingen av denne vaksinen er begrunnet ut i fra ressurssituasjonen, men det er gjort en risikovurdering og det er avklart med Folkehelseinstituttet. I følge opplysninger i journaler og i intervju er det ikke alle barn som får oppfølging av vekt når det er avdekket behov for det, og det

er lagt opp til at det er opp til foreldrene å ta kontakt for oppfølging. Fastlege involveres i begrenset grad i disse sakene. Det fremkom i intervju at samtaler med barn hvor det er avdekket behov for oppfølging, ikke blir gjennomført med den hyppigheten som er planlagt. Dette forklares med vakanse i stillinger pga. sykefravær.

Kommunen har ikke en enhetlig praksis for å føre oversikt over hvilke barn som har behov for ekstra oppfølging. Det benyttes ikke oppfølgingsgrupper, og det fremkom i intervju at det er uoversiktlig og at det er fare for at barn glipper. Dette er også utfordrende ved skifte av helsesykepleier.

Tilsynet fant at kommunen ikke har gode nok rutiner for å fange opp hvilke barn som er i risiko for kjønnslemlestelse, og oppfølging rundt temaet kjønnslemlestelse utføres i begrenset grad.

De øvrige faste konsultasjonene gjennomføres som planlagt. Det tilbys undervisning ved skolene og foreldremøte i 1. trinn. Skolehelsetjenesten har rutiner for å følge opp ved uteblitte konsultasjoner.

Tilsynet fant at virksomheten har innarbeidet praksis for samarbeid med andre tjenester både på individ og systemnivå. Skolehelseletjenesten har etablert samarbeid med psykisk helseteam, barnevern, skole, koordinerende enhet, NAV, flyktningetjenesten, BUP, PPT, og tverrfaglig team og fysioterapeut. Ut i fra dokumentasjonen vi fikk tilsendt er det ingen skriftlige samarbeidsavtaler med andre kommunale tjenester.

Skolehelsetjenesten har møter hver uke, annenhver uke med kun helsesykepleiere, og annenhver uke hvor også psykologene deltar. Det er ledermøte annenhver uke, teamledermøter i enhet Helsestasjon en gang i måneden, avdelingsmøter med alle ansatte i familie og levekår 4 ganger i året, samt dialogmøter 1 gang i halvåret med alle ansatte. Det arrangeres fagdager 2 ganger i halvåret. Det er satt opp to evalueringsdager i juni og en før jul. Det er ingen faste møter med fastlegene.

Hamar kommune har opprettet tre tverrfaglige team, småbarnsteam, barneteam og ungdomsteam for å sikre samhandling mellom relevante enheter i forhold til forebyggende arbeid rettet mot barn og unge med psykososiale problemer, (SLT). På tidspunktet for tilsynet var det Barn og familieavdelingen som hadde ansvaret for å koordinere aktivitetene v/ SLT koordinator. Psykolog Nory leder barneteamet. Barneteamet som jobber med aldersgruppen for dette tilsynet består av

fagpersoner fra skolehelsetjenesten, HIPPT, barnevernet, BIK (flyktninger) og BUP. Saker med sammensatte problemstillinger løftes opp til barneteamet. I de tilfellene hvor barneskolene skal ta opp saker, møter også kontaktlærer og en representant fra ledelsen. Politiet deltar fast på ett møte i måneden. Andre faginstanser innkalles ved behov.

Av dokumentasjonen og intervjuene fremkom det at kommunen ikke har medisinsk kompetanse i planleggingen av skolehelsetjenesten. Kommunelegen er ikke involvert i utformingen av tjenestens planverk og prioriteringer. Tjenesten involverer heller ikke skolelegen i møter i skolehelsetjenesten, i det systemrettede samarbeidet med skolen eller i tverrfaglig samarbeid med ande aktuelle tjenester. Det fremkommer av arbeidet knyttet til «Plan for legetjenesten 2018-2021» at det er uttrykt behov for 40 % legestilling knyttet til skolehelsetjenesten.

Det fremkommer av dokumentasjonen Fylkesmannen har fått tilsendt, «Styrende dokument skolehelsetjenesten», at det skal utarbeides et internkontrollsystem, prosedyrer og rutinebeskrivelser for blant annet avvikshåndtering. Kommunen har felles prosedyre om avvikshåndtering. Det skal meldes fra om forhold som ikke fungerer og kontakter som ikke gjennomføres eller som gjennomføres mangelfullt, skal rapporteres regelmessig til øverste ledelse. Dokumentasjonen viser at det meldes få avvik i skolehelsetjenesten. Dette bekreftes i intervjuene og forklares delvis med tidspress. Det diskuteres lite hva som kan være avvik på området for tilsynet.

Det er ikke gjort risikovurdering av skolehelsetjenesten på området for tilsynet.

Fylkesmannen anvendte spørreundersøkelse for å få frem informasjon om brukerperspektivet. Skolehelsetjenesten ble anmodet om å videreformidle spørreskjemaer til foreldreutvalg (FAU) og elevråd. Spørsmålene dreide seg om opplevelse av tilgjengelighet, informasjon og selve tilbudet. Skjemaene var tilpasset målgruppen og var tenkt som en gruppebesvarelse. Besvarelsene viser at både elevråd og FAU at flere kunne ha tenkt seg mer tilgjengelighet og informasjon. Alle er informert om skolehelsetjenesten, og de fleste vet hvordan de skal komme i kontakt med helsesykepleier, og har noe innsikt i tilbudet.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Skolehelsetjenesten 1. til 7. klasse er en del av kommunens lovpålagte oppgaver jf. helse- og omsorgstjenesteloven (hol.) §§ 3-2 nr. bokstav a jf. 3-1. I forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten presiseres tjenestens innhold nærmere. I utformingen av innholdet i tjenesten må kommunen se hen til anbefalinger i veiledere og nasjonale faglige retningslinjer fra Helsedirektoratet. Dette utledes av kravet i hol § 4-1om at helse- og omsorgstjenestene skal være forsvarlige.

Elever i 1-7 klasse får tilbud om de vaksinene de skal ha, og i all hovedsak blir alle anbefalte konsultasjoner gjennomført. Funn i tilsendt dokumentasjon, journaler og informasjon i intervju viser imidlertid at skolehelsetjenesten i Hamar kommune ikke har kapasitet til å følge opp alle barn hvor det blir avdekket behov for ekstra oppfølging etter konsultasjoner. Lav kapasitet er også begrunnelsen for at konsultasjoner sammenslås og at skolestartundersøkelsen er uten helsesykepleier. Det at det meldes få avvik blir i intervju også forklart delvis med tidspress.

Utfordringene er identifisert og videreformidlet til kommunens øverste ledelse. Det er etter Fylkesmannens vurdering ikke gjort noen analyse av hvor mye personell de har behov for, for å kunne gjennomføre oppgavene i tråd med myndighetskrav.

Når tjenesten ikke har gode systemer for oversikt over barn som bekymrer, fører dette til en risiko for at barna ikke får nødvendig oppfølging. Dette gir også risiko for svikt i overganger ved skifte av helsesykepleiere og ved for eksempel sykdom. Når hver helsesykepleier i gjennomsnitt har ansvar for så mange som 500 barn, er det særlig viktig med gode systemer for oversikt over barnas behov for oppfølging.

Det er en sterk anbefaling i retningslinjen at legen, med sin medisinskfaglige bakgrunn, bør være en sentral aktør i skolehelsetjenesten for at tjenesten skal kunne ivareta et helhetlig og tverrfaglig tilbud. Ved at verken kommunelege eller skolelege er involvert i utformingen av tjenestens mister kommunen en viktig kompetanse i planleggingen for å sikre en forsvarlig tjeneste.

Ved at det meldes få avvik og det ikke er gjort risikovurderinger av skolehelsetjenesten mister kommunen viktige verktøy for å evaluere og korrigere tjenesten. Dette sett i sammenheng med det vi har skrevet over, innebærer en risiko for svikt i skolehelsetjenesten 1. til 7. klasse som kan medføre at elevene ikke får den oppfølgingen de har behov for.

5. Fylkesmannens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Lovbrudd:
Hamar kommune driver skolehelsetjenesten med for stor risiko for svikt.

Dette er brudd på: helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1, 3-3, 4-1, forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten §§ 1 og 6, pasient- og brukerrettighetsloven §§ 2-1a og 6-1.

Ved påpekt lovbrudd vil endelig rapport inneholde forventninger til virksomhetens oppfølging.

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 29.01.2018. Tilsynet var planlagt gjennomført 20.3. og 21.3.2018, men måtte utsettes.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved i skolehelsetjenesten sine lokaler i Hamar rådhus. Fylkesmannen innledet med et kort informasjonsmøte 29.11.2018. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 30.11.2018.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

  • Dokumenter som kommunene legger til grunn for sin styring av skolehelsetjenesten, delegasjonsreglement, lederavtaler mm
  • Kommunedelplan for helse og omsorg 2014-2030, Helhetlig barne- og ungdomspolitikk i Hamar 2015-2025, Kommuneplan 2018-2030 Samfunnsdel med langsiktig arealstrategi
  • Organisasjonskart over Hamar kommune, Familie og levekår, Helsestasjon
  • Styrende dokument Skolehelsetjenesten
  • Oversikt over faste kontakter 1. til 7. klasse
  • Stillingsbeskrivelse for teamleder og helsesykepleier
  • Fordeling av skoler pr ansatt
  • Ukeplan /Oversikt vår og høst -18
  • Oversikt over vaksinedatoer vår -18
  • Møteoversikt vår -18
  • Stillinger i Hamar helsestasjon skolehelsetjeneste 6-12 år
  • Introduksjonsprogram for nye medarbeidere i Hamar kommune
  • Kompetanseplan, Familie og levekår 2017 og 2018
  • Opplæring/ Kurs «Fra kunnskap til handling – Overvekt og fedme hos barn og unge»
  • Oversikt over kommunale tjenester det er regelmessig samarbeid med
  • Prosedyre for tverrfaglig team Hamar kommune
  • Samhandlingsrutine for Familie og levekår og BUP
  • Samarbeidsavtale mellom Hamar kommune og Sykehuset Innlandet HF
  • Rutine for bruk av Individuell Plan
  • Tjenesteavtale om Koordinerte tjenester og Samarbeid om forebygging
  • Årshjulprosessene
  • Årshjul for styring, kvalitet og internkontroll
  • Årshjul skolehelsetjenesten vår og høst 2019
  • Referat fra planleggingsdager i juni 2017, med evaluering av skolehelsetjenesten og videre plan for skoleåret 2017/2018
  • Møtereferat skolehelseteam fagdag
  • Handlingsplan: Forebyggende psykisk helsearbeid
  • ROS-analyse HMS
  • Koordinerende enhet
  • Prosedyre for melding av uønskede hendelser og avvik
  • Behandling av uønskede hendelser og avvik i eqs
  • Oversikt over meldte avvik
  • Spørreundersøkelser FAU og elevråd

Det ble gjennomgått 147 journaler etter følgende kriterier:

  • Klassetrinn

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

8 ansatte ved skolehelsetjenesten, samt familie og levekårssjef og rådmann ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

  • Seniorrådgiver/sykepleier, Irene Imingen, revisor
  • Daværende fylkeslege, Sissel Bergaust, revisor
  • Seniorrådgiver/ jurist, Katrine Tømmerdal Nordby, revisjonsleder