Kongsberg kommune Nav-kontoret tilsyn økonomisk rådgivning 2025

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus har gjennomført tilsyn med Nav-kontoret i Kongsberg kommune. Vi undersøkte Nav-kontorets ansvar for tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon.

Tilsynet er gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn iverksatt av Statens helsetilsyn.

Tidsrom for tilsynsbesøket var 03.03.2025 til 05.03.2025 med oppsummerende møte 10.03.2025

Vi har konkludert med:

Nav Kongsberg sørger ikke for at det fattes vedtak om økonomisk rådgivning til rett tidspunkt og med korrekt innhold. I flere saker gir Nav tjenesten uten vedtak.

Personer med behov for økonomisk rådgivning blir identifisert, får tilbud om tjenesten og mottar økonomisk rådgivning i samsvar med de økonomiske forhold den enkelte har. Derimot er det flere brukere som ikke får vedtak på tjenesten eller vedtak i rett tid. Alle vedtakene manglet begrunnelse for oppstartstidspunktet. I noen saker var det også mangelfull journalføring. Ledelsen får dermed ikke fulgt med på antall brukere, sakenes karakter og risikoområder ved tjenesteprosessen. Det var ikke utarbeidet skriftlige kvalitetsrutiner knyttet til innholdet i vedtakene, hva som bør nedtegnes fortløpende i journal og rutiner for å følge med på at tjenesten blir gitt til rett tid. Møtestrukturen og oppfølgingen av den enkelte medarbeider har ikke i tilstrekkelig grad avdekket omfanget av feilene i praksisutøvelsen. 

Manglende journalføring og vedtak svekker brukerens mulighet til innsyn i egen sak, rettssikkerhet og klagemulighet.

Kommunen er i foreløpig rapport 28.03.2025 varslet om vedtak om å pålegge retting av lovbrudd, og har fått mulighet til å gi innsigelser. 

Kommunen har ikke hatt innsigelser.

Vi har derfor vedtatt pålegg om å rette lovbrudd, med hjemmel i kommuneloven § 30-4. Innholdet i pålegget og informasjon om klageretten står i kapittel 6.

1. Tilsynets tema og hvordan vi har gjennomført tilsynet

Tema

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon er forsvarlig. 

Statsforvalteren har undersøkt om:

• Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig
• Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten til riktig tid
• Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning

Hvordan vi har gjennomført tilsynet

Vi har gjennomført tilsynet som en systemrevisjon. Det betyr at vi har ført tilsyn med hvordan kommunen gjennom styring og ledelse oppfyller kravene til forsvarlig økonomisk rådgivning.

Vi har samlet informasjon ved å gå gjennom styringsdokumenter som plandokumenter og rutiner/arbeidsbeskrivelser, og resultatdokumenter som vedtak, journalnoter og annen dokumentasjon som viser hvordan Nav-kontoret har gitt tjenesten til brukerne. Vi har også intervjuet ansatte og ledere.

Brukerens meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndighetene. Statsforvalteren har derfor hatt samtale med et utvalg brukere i dette tilsynet.

2. Aktuelt rettslig grunnlag for tilsynet

Statsforvalteren har myndighet til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven), jf. sosialtjenesteloven § 9. Etter bestemmelsen kan det også føres tilsyn med kommunens internkontroll med plikter etter kapittel 4, jf. lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 25-1.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Økonomisk rådgivning er en del av tjenesten opplysning, råd og veiledning som er hjemlet i sosialtjenesteloven § 17. I følge § 4 skal tjenesten skal være forsvarlig. For å kontrollere om tjenesten er forsvarlig har Statsforvalteren undersøkt:

Krav til forsvarlig tilgjengelighet til tjenesten

Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig, se sosialtjenesteloven §§ 17 og 4, forvaltningsloven § 11 og kommuneloven § 25-1.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• identifiserer personers mulige behov for økonomisk rådgivning
• ikke avviser personer med mulig behov for økonomisk rådgivning ved å henvise til Økonomi- og gjeldsrådgivningstelefonen i Nav eller andre aktører
• gir personer med mulig behov for økonomisk rådgivning tilpasset informasjon ut fra personens forutsetninger og behov, slik at de blir i stand til å søke om tjenesten
• nedtegner og dokumenterer muntlige søknader om økonomisk rådgivning

Krav til forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten 

Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten i riktig tid, se sosialtjenesteloven §§ 17, 4, 41, 42, 43, forvaltningsloven §§ 17 og 23, og kommuneloven § 25-1.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• gir brukeren mulighet til samtale om sitt behov før det fattes vedtak
• fatter skriftlige vedtak om økonomisk rådgivning
• setter frist for oppstart av tjenesten i vedtaket, ut fra brukerens behov og om saken haster
• starter tjenesten ut fra brukerens behov og om saken haster

Krav til forsvarlig oppfølging

Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning, se sosialtjenesteloven §§ 17, 4 og 42, kommuneloven § 25-1 og forvaltningsloven § 17.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• gir brukeren tilbud om samtaler under oppfølgingen
• kartlegger brukerens økonomiske forhold, det vil si inntekter, utgifter, eiendeler/ og gjeld, og om brukeren har prioritert bort nødvendige utgifter 
• kartlegger særskilte utgifter til barn, når brukeren har forsørgeransvar
• kartlegger om andre forhold i brukerens livssituasjon kan påvirke valg av tiltak i den økonomiske rådgivningen
• kartlegger i samarbeid med brukeren
• utformer tiltakene i samarbeid med brukeren
• tilbyr økonomisk rådgivning for ulike typer av økonomiske problemer med ulik alvorlighetsgrad
• dokumenterer opplysninger som kommer fram i oppfølgingen, slik at opplysningene kan kontrolleres og etterprøves, og for å sikre kontinuitet i tjenesten 

Krav til styring og ledelse

Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. God styring og ledelse bidrar til at brukerne får oppfylt sine rettigheter. Det kan derfor være stor risiko for svikt i tjenesteytingen hvis kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Svikten kan få store konsekvenser for den enkelte bruker.

I sosialtjenesteloven § 5 vises det til at kommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig.

Vedtak om å pålegge retting av lovbrudd

Ved brudd på bestemmelsene vi fører tilsyn med, har vi myndighet til å fatte vedtak om å pålegge retting av lovbrudd. Dette står i kommuneloven § 30-4 første ledd. Et pålegg om retting innebærer at vi fatter et vedtak med et krav om retting av lovbruddet.

3. Bakgrunnsinformasjon om kommunen og Nav-kontoret

Kongsberg er en kommune i Buskerud fylke med 29 001 innbyggere (4. kvartal 2024 SSB).

Andelen som bor i husholdninger med vedvarende lav inntekt, er lavere enn i landet som helhet (Folkehelseprofilen 2024). Arbeidsledigheten var lav i 2024 (Virksomhetsplan for 2025). Det ble oppgitt på tilsynstidspunktet at det var totalt 2 079 brukere som var i kontakt med Nav, hvorav 556 fikk tjenester etter sosialtjenesteloven.

Nav-kontoret er underlagt kommunalsjef for kultur og velferd. Nav Kongsberg har 62 medarbeidere. Kontoret har tre avdelinger; Arbeid- og sykefravær, Oppfølging og økonomi, samt Gjeldsrådgivning, flyktning og arbeid med støtte. Disse ledes av hver sin avdelingsleder. I tillegg har kontoret ansatte med oppgaver innenfor HR/økonomi/støttefunksjoner, samt et prosjekt; Forebyggende frafall i videregående skole direkte underlagt Nav-leder.

Behovet for økonomisk rådgivning skal alle veiledere identifisere uavhengig av plassering i organisasjonen. Saksbehandling av vedtak og oppfølgning av brukere med midlertidige og varige økonomiske problemer, er lagt til 5 veiledere og 4 gjeldsrådgivere i avdelingen Økonomi, gjeldrådgivning, flyktning og arbeid med støtte. I tillegg har 2 veiledere i veiledningssenteret og øvrige veiledere ved kontoret i oppgave å gi generell økonomisk rådgivning og noe bistand ved midlertidige betalingsproblemer. Kontoret har 7 fagressurser med særlig ansvar for å følge opp tildelte lovområder og brukergrupper. En av disse fagressursene skal følge opp fagområdet økonomisk sosialhjelp og gjeldsrådgivning.

4. Faktagrunnlag, vurdering opp mot rettslig grunnlag og delkonklusjon

I dette avsnittet vil funn fra kildemateriellet tilsynsteamet har gjennomgått bli presentert og sett opp mot lovkravene og styring av tjenesten. Temaene tilgjengeligheten til tjenesten, beslutning og oppstart av tjenesten samt oppfølgning av tjenesten vil bli tatt opp i nevnte rekkefølge. Under disse underpunktene er det foretatt en delkonklusjon av om praksisen ved kontoret ligger innenfor forsvarlighetskravet.

4.1   Forsvarlig tilgjengelig tjeneste

Informasjon om tjenesten er tilgjengelig på Navs og kommunens nettsider. Nav informere om tjenesten eksternt i kommunen til samarbeidspartnere og innbyggerne på ulike arenaer og i faste møter. I juni 2024 ble det gjort en kvalitetsgjennomgang av vedtak om økonomisk stønad. I flere saker var det ikke gitt økonomisk råd og veiledning, selv om opplysningene i saken tilsa at bruker hadde behov. Etter gjennomgangen har det vært et særlig søkelys på tjenesten ved kontoret, både i møter og ved godkjenning av vedtak om økonomisk stønad. Vi har fått opplysningene bekreftet i intervju med ansatte.

Enkelte ansatte har faste kontordager andre steder i kommunen, eks. videregående skole, DPS og Frivilligheten. Ansatte oppgir i intervju at de opplever å ha tilstrekkelig kunnskap om tjenesten og at identifisering av behov for tjenesten er en oppgave alle ved kontoret har. Derimot gikk det fram av svarene i intervjuene at det er ulik oppfatning av hva som er søknadstidspunktet for tjenesten. Informasjon fra intervjuene viste allikevel at det er klart for ansatte hvilke saker som skal prioriteres og hvem som skal følge opp saken ut fra nivået på de økonomiske utfordringene. Brukerne blir ikke avvist og henvist til Økonomi- og rådgivningsstelefonen i Nav. Vi fant heller ikke at Nav Kongsberg avviser muntlige søknader. I flertallet av gjennomgåtte brukermapper går det fram at behovet for tjenesten er identifisert.

Vurdering

Økonomisk rådgivning er et lavterskeltilbud og Nav skal derfor kunne avdekket alle nivåer for rådgivning så tidlig som mulig i kontakten med tjenestemottaker. Dette krever at ansatte kjenner til tjenesten og organiseringen av oppgavene ved kontoret. Samlet informasjon fra intervjuene bekreftet at ansatte var kjent med sine oppgaver knyttet til økonomisk rådgivning, og eventuelt hvem andre som kunne gi videre oppfølgning av tjenesten. Det er også utarbeidet en veileder for helhetlig kartlegging som et hjelpemiddel for å kunne avdekke behov. Dette bidrar til en likere kartleggingspraksis ved kontoret og styrker identifiseringsarbeidet. Den helhetlige kartleggingen kan gjøre at flere forhold enn gjeld kommer frem, som for eksempel om bruker har forsørgeransvar, helseutfordringer med mer.

Det at enkelte ansatte har faste kontordager ved andre lokasjoner i kommunen tilrettelegger for økt kunnskap om Nav sitt mandat og oppgaver. Dette kan bidra til økt tilgjengelighet på tjenestene Nav gir. Selv om det kom frem av journalnotatene og i intervju med ansatte og ledelsen at det var uklar oppfatning om fastsettelse av søknadstidspunktet, viste brukermappene og samtale med brukere at behov for tjenesten blir identifisert.

Delkonklusjon

Tilgjengeligheten til tjenesten økonomisk rådgivning er på et forsvarlig nivå.

4.2   Forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten

Gjennomgangen av brukermappene viste at Nav Kongsberg tilbyr timeavtale og samtaler om økonomi. Ansatte fortalte i intervju det ikke er lang ventetid for samtale. I mange av sakene går det derimot ikke fram av journalnotatene når behovet for rådgivningen ble meldt første gang. Mappegjennomgangen viste at det i flertall av sakene manglet vedtak. På tilsynstidspunktet ble det oppgitt at det var registrert totalt 25 aktive vedtak på tjenesten økonomisk rådgivning. Antallet vedtak samsvarer ikke med det volumet av saker som veiledere og gjeldsrådgivere oppgav å jobbe med. I intervju med ansatte ble det bekreftet at flere mottok tjenesten uten vedtak. Flere vedtak var først fattet når tjenesten var i gang. I noen saker forelå først vedtaket flere måneder etter oppstart av tjenesten og i noen tilfeller etter at tjenesten var gitt. Ingen av vedtakene hadde begrunnet oppstartstidspunktet. I samtale med ansatte gikk det derimot fram at det er en omforent praksis ved kontoret på hva som regnes som hastesaker.

Alle saksbehandlerne godkjenner vedtak for hverandre og det er utarbeidet rutiner med sjekkpunkter for godkjenning. Denne inneholder kun et punkt knyttet til identifisering av behov for tjenesten etter lovens § 17 når vedtaket omhandler økonomisk stønad. Det er derfor ingen skriftlig rutine som gjelder sjekkpunkter av vedtak om økonomisk rådgivning. Styring av tjenesten skjer i hovedsak gjennom dialog i møter med den enkelte ansatte, i utvidet ledermøte med fagressurser og saksmøter.

Vurdering

Samlet sett medfører dette at de rutiner og prosedyrer som er utarbeidet ikke fanget opp at flere brukere ikke hadde vedtak på rådgivning av mer kompleks karakter, samt at vedtak som var fattet inneholdt saksbehandlingsfeil. Dette medfører at ledelsen ikke får det totale bilde av omfanget av tjenesten, om tjenesten gis til rett tid og utfordringsbilde den enkelte bruker har ved henvendelse.

Vedtak skal sikre en skriftlig tilbakemelding til brukeren, der det skal gå fram hva som ligger til grunn for avgjørelsen, og slik at tjenestemottaker forstår avgjørelsen. Vedtaket gjør det også mulig å overprøve avgjørelsen. Når det ikke er fattet vedtak, svekker det rettsikkerheten til brukeren og mulighet for å kunne medvirke i egen sak.

Delkonklusjon

Kontorets praksis knyttet til beslutning og oppstart av tjeneste er ikke forsvarlig.

4.3   Forsvarlig oppfølging

I intervju med ansatte kom det fram at alle kjenner til de ulike rådgivningstiltakene i tjenesten, og vet hvem ved kontoret som innehar de ulike oppgavene. Det er utarbeidet veileder for helhetlig kartlegging og kartleggingsverktøy som ansatte oppgav at de benytter i samtale med brukere med midlertidige- og varige betalingsproblemer. Det ble oppgitt i intervju at ansatte gjennomfører kartlegging av barn i familier med økonomiske utfordringer, og at barns beste tas særlig hensyn til i vurderinger Nav foretar i hele saksprosessen.  

Alle ansatte oppgav at journalføring skal nedtegnes i fagsystemet Socio. I tillegg benytter gjeldrådgivere et eget sikkert fagsystem for kartlegging av gjelden. Arkivverdige notater og dokumentasjon overføres til fagsystemet Socio når tjenesten er avsluttet.  I 12 av 20 saksmapper var det allikevel noe begrenset med opplysninger om kartleggingen som var uført og rådgivningstiltak som var gitt. I noen saker gikk det ikke klart fram når henvendelsen og behovet for rådgivningen var meldt. I enkelte journaler gikk det fram av notat at det hadde vært flere møter tidligere som ikke var nedtegnet. Det var kjent for ansatte og ledelsen at journalføringen ikke alltid skjer fortløpende og systematisk.

I intervju med ansatte ble det formidlet at det var kultur for teamarbeid, kollegastøtte og praktisk hjelp ved behov i oppfølgingsarbeidet. I flertall av saksmappene var det dokumentasjon og notater som tilsa at bruker fikk eller hadde fått tjenesten i tråd med sitt behov. Journalnotatene beskriver at bruker er involvert i egen sak. I flere saker var det notert ned at brukers bakgrunnen for henvendelsen og målet for oppfølgingen var det samme. Mappegjennomgangen viste ingen avslutningsnotat eller avslutningsbrev om at tjenesten var gitt, men i noen saker var det fattet et avslutningsvedtak.

Hver 6. uke har fagressursene og ledelsen møte der status og utfordringer for tjenestene gjennomgås. Det gjennomføres også saksmøter som veiledere, avdelingsleder og noen ganger Nav-leder deltar på. Gjeldsrådgiverne deltar i disse møtene ved behov, og har eget saksmøte med avdelingsleder.

Vurdering

Opplysninger fra samtaler med ansatte og informasjon fra saksmappene tilsier at flertallet av brukere som henvender seg til Nav for økonomisk rådgivning får tjenesten i tråd med deres behov. Dette ble også bekreftet i brukersamtalene. Både kontorets størrelse og organiseringen av møtestrukturen legger til rette for kunnskapsoverføring og samarbeid på tvers. Det faglige kompetansenivået og utdanningsbakgrunn, samt at 4 gjeldsrådgivere har dette som hovedoppgave bidrar til at kontoret som helhet kan løse oppgavene knyttet til de økonomiske utfordringene brukeren har.

Delkonklusjon

Nav Kongsberg gir forsvarlig oppfølgning.

4.4   Samlet vurdering

Tilsynet avdekket mangler i internkontrollen knyttet til vedtak etter sosialtjenesteloven § 17 og journalføringen.

Etter forvaltningslovens § 11 d skal muntlige opplysninger av betydning for saken nedtegnes. Det kommer også indirekte frem i forvaltningsloven § 17 og § 18 ved at partene skal kunne gjøre seg kjent med sakens opplysninger og sakens dokumenter. Hva som skal nedtegnes, vil bero på en konkret vurdering i den enkelte sak. Både i et faglig og i et ledelses-/styringsperspektiv er dokumentasjon viktig. Gjennom dokumentasjonen er det mulig i ettertid å se og vurdere det arbeidet som er gjort. Dette er viktig for å kunne trekke lærdom av tidligere praksis. Derimot gir ikke mangelen i journalføring alene holdepunkter for at praksisen ligger utenfor forsvarlighetskravet. Et flertall av notatene gav informasjon om at brukeren i praksis mottar økonomisk rådgivning ut fra sitt behov. Men manglene sett opp mot at et flertall av brukerne ikke får vedtak og at alle vedtakene mangler begrunnelse for oppstartstidspunkt, medfører en så stor risiko for svikt at praksisen her ligger utenfor det forsvarlige når det gjelder beslutning og oppstart av tjenesten. 

Selv om ansatte og ledelsen opplever god kommunikasjon og at møtestrukturen gir en kvalitetssikring av praksisen og tjenesten ut til brukerne, har dette ikke avdekket mangler knyttet til vedtak og i journalføringen. Det er ingen rutiner for å nedtegne hastegraden i sakene, noe som innebærer liten mulighet for ledelsen til å følge med på om tjenesten blir gitt til riktig tid. Kort ventetid på samtale kan bidra til økt tilgjengelighet, men sikrer ikke at tjenesten har oppstart i samsvar med den enkeltes saks hastegrad.  I praksis var det ikke i vedtaksgodkjenningen fanget opp at vedtak etter lovens § 17 ikke inneholder begrunnelse, som loven krever. Ledelsen hadde ikke på eget grunnlag gjennomført stikkprøvekontroll og kommunens avvikssystem Compilo er ikke i bruk.

5. Statsforvalterens konklusjon

Nav Kongsberg sørger ikke for at det fattes vedtak om økonomisk rådgivning til rett tidspunkt og med korrekt innhold. I flere saker gir Nav tjenesten uten vedtak.

Personer med behov for økonomisk rådgivning blir identifisert, får tilbud om tjenesten og mottar økonomisk rådgivning i samsvar med de økonomiske forhold den enkelte har. Derimot er det flere brukere som ikke får vedtak på tjenesten eller vedtak i rett tid. Alle vedtakene manglet begrunnelse for oppstartstidspunktet. I noen saker var det også mangelfull journalføring. Ledelsen får dermed ikke fulgt med på antall brukere, sakenes karakter og risikoområder ved tjenesteprosessen. Det var ikke utarbeidet skriftlige kvalitetsrutiner knyttet til innholdet i vedtakene, hva som bør nedtegnes fortløpende i journal og rutiner for å følge med på at tjenesten blir gitt til rett tid. Møtestrukturen og oppfølgingen av den enkelte medarbeider har ikke i tilstrekkelig grad avdekket omfanget av feilene i praksisutøvelsen. 

Manglende journalføring og vedtak svekker brukerens mulighet til innsyn i egen sak, rettssikkerhet og klagemulighet.

6. Vedtak - pålegg om å rette lovbrudd

Vi har vurdert virkningene som dette pålegget vil ha for kommunens øvrige virksomhet, i samsvar med kommuneloven § 30-4 andre ledd. Vi kan ikke se at hensynet til kommunens øvrige virksomhet hindrer oss fra å pålegge kommunen å rette lovbruddene som vi har funnet i dette tilsynet. Kommunen har heller ikke gitt opplysninger som tilsier et annet resultat. 

Vi pålegger derfor kommunen å rette lovbruddet i dette tilsynet med hjemmel i kommuneloven § 30-4. 

Forholdene kommunen må rette 

Kommunen må sette i verk tiltak for å sørge for at tjenestene er i tråd med disse lovkravene:

Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten i riktig tid, se sosialtjenesteloven §§ 17, 4, 41, 42, 43, forvaltningsloven §§ 17 og 23, og kommuneloven § 25-1.

Nav må ha rutiner for å sikre registering av søknadstidspunktet, at vedtak fattes og at oppstart av tjenesten skjer ut fra sakens hastegrad. Ledelsen må sette inn tiltak for å kunne følge med på at lovkravene overholdes. Kommunen må ha systemer for å kontrollere praksis og avdekke svikt og risiko for svikt til bruk i sitt forbedringsarbeid.

Frist for retting

Lovbruddet skal være rettet innen 30.09.2025.

Krav til dokumentasjon

Kommunen skal legge en plan for forbedringsarbeidet med egne frister, og sende denne til oss.

Planen skal inneholde en beskrivelse av hvordan kommunen vil følge med på om de iverksatte tiltakene fører til endring.

Kommunen må selv kontrollere at forbedringstiltakene har ført til at tjenesten oppfyller lovkravene.

Innen fristen for å rette lovbruddet må kommunen sende inn dokumentasjon på at lovbruddet er rettet. Dokumentasjonen skal vise resultatet av kommunens egenkontroll og en beskrivelse av hvordan kommunen skal følge med på at tjenesten fremover er i tråd med lovkrav.

Klagerett

Det vil være klagerett på vedtaket, jf. forvaltningsloven § 28. Klagefristen vil være tre – 3 – uker fra mottak av vedtaket. En eventuell klage sendes til Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus. Statens helsetilsyn er klageinstans. 

Statsforvalterens oppfølging av pålegget 

Vi vil vurdere dokumentasjonen kommunen sender, og ta stilling til om tilsynet kan avsluttes.  

Statsforvalteren ber om tilbakemelding på status for arbeidet med å rette lovbruddet innen 30.05.2025.  

Med hilsen

Atle Grønstøl
fungerende avdelingsdirektør        

Lena Kristin Hjelle
seniorrådgiver
Sosial- og barnevernavdelingen

Alle tilsynsrapportar frå dette landsomfattande tilsynet

2024-2025 Nav – økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig livssituasjon

Søk etter tilsynsrapporter

Søk