Rapport fra tilsyn med Åsegarden asylmottak, avdeling for enslige mindreårige asylsøkere 2026

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus gjennomførte et meldt tilsyn med Aurora omsorg AS, Åsegarden asylmottak i perioden 23.02.2026-24.02.2026.

Statsforvalteren har myndighet til å føre tilsyn med at omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak utføres i samsvar med utlendingsloven og forskrift, jf. utlendingsloven § 95 tredje ledd.

Statsforvalterens konklusjon:

Åsegarden asylmottak har et tilfredsstillende system og praksis for arbeidet med kartlegging og tiltaksplan i henhold til gjeldende lovkrav. Det er ikke avdekket lovbrudd.

Foreløpig rapport ble den 01.06.2026 oversendt, driftsoperatør, asylmottak og Utlendingsdirektoratet (UDI). Frist for å komme med innsigelser til rapportens faktadel var satt til 22.06.2026. Statsforvalteren mottok ingen innsigelser innen fristen.

1. Tilsynets tema og omfang

I tråd med tilsynsforskriften planlegger Statsforvalteren det enkelte tilsyn med bakgrunn i en risikobasert tilnærming. Som tilsynsmyndighet prioriterer vi hvilke mottak det skal gjennomføres tilsyn ved, hvilke henvendelser eller hendelser som skal utredes, hvilke vurderingstema som skal gjennomgås, hvor grundig undersøkelsen skal være og hvilken oppfølging som er nødvendig. Vi velger fremgangsmåter og metodikk som er egnet til å ivareta formålet med tilsyn på en effektiv måte. Statsforvalterens tilsynsmyndighet er uhildet og utøves uavhengig av Utlendingsdirektoratets ordninger for oppfølging og kontroll med driftsoperatør mottakene. Statens helsetilsyn er overordnet faglig myndighet for tilsynet.

Tema for tilsynet er mottakets system og praksis for arbeid med kartlegging og tiltaksplan i henhold til gjeldende lovkrav. Tilsynet gjennomføres med avgrensede temaer. Statsforvalterens vurderinger og konklusjoner inneholder dermed ingen generell kvalitetsvurdering av mottakets øvrige praksis.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Tilsyn er kontroll av om en virksomhet driver i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Vi gir derfor her en oversikt over hvilke krav som gjelder for temaene i tilsynet.

Forsvarlig omsorg

UDI har omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak. Asylmottaket ved driftsoperatøren skal utøve omsorgen på vegne av UDI, jf. utlendingsloven § 95 andre ledd. Omsorgen som gis skal være forsvarlig jf. omsorgsforskriften § 1. Kravet innebærer at tjenesten må holde tilfredsstillende faglig kvalitet, ytes til rett tid og gis i et tilstrekkelig omfang.

I omsorgsforskriften § 2 andre og tredje ledd er det utdypet krav til hva asylmottaket er forpliktet til for å oppfylle kravet til forsvarlig omsorg for den enkelte beboer. Asylmottaket skal blant annet sikre struktur i hverdagen, bygge relasjoner med barna og bidra til et godt miljø i asylmottaket. Videre skal asylmottaket følge opp barnas skolegang og annen opplæring, samt legge til rette for individuelt tilpassede fritidsaktiviteter. Asylmottaket skal også gi opplæring og veiledning til barna om helse og kosthold, forebygge at barna forlater mottaket uten å oppgi nytt oppholdssted, og legge til rette for kontakt med familie og andre nære relasjoner, dersom kontakten er til barnets beste.

Mottaket skal sikre at omsorgen er i samsvar med Grunnloven § 104 og relevante konvensjonsbestemmelser, herunder FNs barnekonvensjon artikkel 3 om barnets beste og artikkel 12 om barnets rett til å bli hørt.

Asylmottaket skal ha en skriftlig plan for omsorgsarbeidet og sikre at de ansatte i asylmottaket gir forsvarlig omsorg i samsvar med planen, jf. omsorgsforskriften § 2 andre ledd. Planen skal beskrive hvordan asylmottaket ivaretar omsorgen med den bemanningen asylmottaket har. For å sikre fremdrift i oppfølgingen av beboeren, må målene som er satt for oppholdet la seg evaluere. I tillegg må planene evalueres systematisk og jevnlig.

Barnets beste

Prinsippet om barnets beste fremgår av Barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1 og Grunnloven § 104. Barnets beste må avgjøres fra sak til sak. Det skal tas utgangspunkt i barnets spesifikke situasjon, personlige kontekst, situasjon og behov. Rent konkret må asylmottakene når de foretar en handling som angår barnet, identifisere hvilke interesser barnet har i den konkrete saken (kartlegging) og gjøre en helhetsvurdering av hva som vil være til barnets beste. Når barnets beste er konstatert, skal det avveies mot andre hensyn i saken.

Prinsippet om barnets beste utgjør en selvstendig rettighet for hvert barn, men det skal også vektlegges når andre lovbestemmelser skal fortolkes og virke som en retningslinje for saksbehandlingen i saker som berører barn. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn for den omsorgen barnet får under oppholdet i asylmottaket jf. omsorgsforskriften § 2 første ledd.

Barnets mening er et helt sentralt moment i vurderingen av barnets beste. FNs Barnekomite nevner i tillegg forhold som barnets identitet; bevaring av familiemiljøet og opprettholdelse av relasjoner; omsorg, beskyttelse og trygghet for barnet; sårbarhetssituasjonen, barnets rett til helse; og barnets rett til utdanning som kan være relevante for en nyansert vurdering av barnets beste.

Rett til informasjon

Omsorgsforskriften § 4 a, b og c pålegger asylmottaket å gi informasjon til den enslige mindreårige om dennes rettigheter og plikter, tilpasset den enslige mindreåriges individuelle behov, alder og modenhet. Asylmottaket skal gi informasjon til den enslige mindreårige på et språk den enslige mindreårige behersker. Asylmottaket skal gi barnet informasjon som setter barnet i stand til å medvirke i den daglige omsorgen under oppholdet i asylmottak og gir den enslige mindreårige økt forståelse for egen livssituasjon, økt grad av selvstendighet og forbereder den enslige mindreårige til bosetting eller retur.

Rett til medvirkning

Barnets rett til å bli hørt følger av både Grunnloven § 104, FNs Barnekonvensjon art. 12 og omsorgsforskriftens § 5. Bestemmelsen gir barnet en ubetinget og selvstendig rett til å medvirke, men ingen plikt. Retten gjelder i hele beslutningsprosessen og i alle forhold som berører barnet, ikke bare når det skal tas rettslige eller administrative avgjørelser. Retten til medvirkning betyr at beslutningstakerne har en plikt til å gi barnet en mulighet til å medvirke. Den enslige mindreårige skal bli hørt og gis mulighet til medvirkning under oppholdet i asylmottak, herunder gjennom deltakelse i og innflytelse i daglige rutiner og aktivitetstilbud.

Barnekonvensjonens artikkel 12 nr. 1 og 2 skal sikre at et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, gis retten til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter i alle forhold som vedrører barnet. Barnets synspunkter skal tillegges behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.

Det er tett sammenheng mellom retten til å bli hørt og barnets beste. FNs barnekomité har uttalt at en forsvarlig vurdering av barnets beste først kan skje når barnet har fått anledning til å uttale seg, og det er lagt tilstrekkelig vekt på barnets synspunkter. Barnekomiteen uttaler videre at de to prinsippene utfyller hverandre; barnets beste skal være målet, og fremgangsmåten for å nå dette målet er å høre på barnet.

Kartlegging og tiltaksplan

I tråd med omsorgsforskriften § 6 skal asylmottaket så snart som mulig etter ankomst kartlegge barnets behov og situasjon, og utarbeide en tiltaksplan sammen med barnet. Dette forutsetter at barnet får anledning til å medvirke i arbeidet.

Omsorgsforskriften § 6 sier videre at kartleggingen og tiltaksplanen skal danne grunnlaget for barnets individuelle oppfølging under hele oppholdet i asylmottaket. I dette ligger det et krav om at tiltaksplanen skal være utformet på bakgrunn av de behovene kartleggingen har avdekket at barnet har. Videre må tiltaksplanen benyttes aktivt i det daglige arbeidet, og oppdateres og evalueres jevnlig.

Avslutningsvis følger det av omsorgsforskriften § 6 at asylmottaket skal gi den enslige mindreåriges representant anledning til å medvirke i arbeidet med kartleggingen og tiltaksplanen.

Bruk av tolk

Dersom det er nødvendig for rettsikkerheten eller for å ytre forsvarlige tjenester skal asylmottaket benytte tolk [1]. Det skal som hovedregel benyttes kvalifisert tolk, men det er åpnet for bruk av ukvalifiserte tolker til og med 31.12.2026 [2]. Tolkeloven § 4 presiserer at barn ikke skal benyttes som tolk. Asylmottaket skal ha egne retningslinjer for bestilling og bruk av tolk etter tolkeloven §§ 6 til 8 [3].

3. Beskrivelse av fakta

Opplysninger om Åsegarden asylmottak

Type mottak, navn og besøksadresse	Åsegarden asylmottak - EMA avdeling Åsegardveien 2, 9402 Harstad
Mottaksleder/tlf:	Marcelie Lisell Dragland, 92280528
Driftsoperatør	Aurora omsorg

Åsegården asylmottak er et kommersielt mottak som eies av driftsoperatør Aurora omsorg. Mottaket har en grunnavtale for 25 plasser, og mulighet for tre tilleggsavtaler for inntil fem plasser hver. Mottaket åpnet den 01.12.2024 og har rammeavtale på tre år med opsjoner om forlengelse i til sammen fem år (ett år + ett år).

Planlegging av tilsynet

Statsforvalteren sendte varsel om tilsyn den 06.02.2026. I varselbrevet ba vi mottaket om å oversende beboeropplysninger, og annen relevant dokumentasjon. Varselbrevet inneholdt et vedlegg til beboere med informasjon om tilsynet og invitasjon til individuelle samtaler med Statsforvalteren. Mottaket ble bedt om å dele ut og oversette informasjonsskrivene, samt informere ungdommenes representanter om tilsynet. Vi mottok etterspurt dokumentasjon den 13.02.2026.

Gjennomføring av tilsynet

Tilsynet ble innledet med et oppstartsmøte hvor barnefaglig ansvarlig, en miljøterapeut og regionlederen var til stede. I møtet informerte vi om Statsforvalterens rolle og formålet med tilsynet, og vi avtalte det praktiske for gjennomføringen. Deretter ble det gjennomført ett intervju med en miljøterapeut og samtaler med ungdommer. På tilsynets andre dag ble det gjennomført intervjuer med en miljøterapeut og barnefaglig ansvarlig, og det ble tatt stikkprøver i relevante dokumenter. Vi avsluttet dagen med oppsummeringssamtale med de ansatte og en omvisning. I etterkant av tilsynet ble det gjennomført intervju og oppsummeringsmøte med mottaksleder over Microsoft Teams.

Dokumentgjennomgang

Under følger et utdrag fra dokumenter Statsforvalteren har vurdert som relevante for å belyse tilsynets tema. En fullstendig oversikt over gjennomgåtte dokumenter fremgår i rapportens vedlegg.

Omsorgsplan Åsegarden EMA er delt inn i temaer som reflekterer bestemmelsene og strukturen i omsorgsforskriften for enslige mindreårige som bor i asylmottak. Hvert av temaene er delt inn i tiltak og arbeidsmetoder. Det fremgår at barnefaglig ansvarlig har et overordnet ansvar for at kartleggingssamtaler blir gjennomført. Barnefaglig ansvarlig har også ansvar for ukentlig veiledning med særkontaktene med fokus på kartlegging og tiltaksplaner. Sær- og sekundærkontaktene har ansvar for gjennomføring av individuelle kartleggingssamtaler innen en uke etter ankomst, og deretter en gang i måneden. Under samtalene skal beboerens oppfølgingsbehov kartlegges, og det skal opprettes tiltak som skal evalueres. Beboerens representant skal holdes oppdatert, og gis anledning til å komme med kommentarer.

Kartlegging og tiltaksplan – rutine er delt inn i elleve ulike punkter. Punktene omhandler blant annet formål med kartlegging og tiltaksplan, og dokumentering også når beboere ikke ønsker tiltak. Under punktet om dokumentering blir det presisert at dokumentasjonen skal være presis, datert og signert og at det kun skal være én aktiv tiltaksplan per beboer. Beboeren skal involveres i utarbeidelsen av tiltaksplanen, men særkontakten skal komme med konkrete forslag ved behov. Hvert tiltak for beboeren skal inneholde mål, innsats, støtte, oppfølging og evaluering. Dersom en beboer ikke ønsker tiltak, skal det respekteres og dokumenteres med forklaring. I tillegg skal personalet fortsette dialog, oppfølging og oppmuntring til tiltak som de mener beboeren har behov for.

Veiledning for kartlegging og tiltaksplan utfyller flere av punktene fra rutinen. Dokumentet beskriver formålet og viktigheten med planarbeidet, samt hvordan kartlegging skal benyttes som grunnlag for individuell oppfølging. Den inneholder også veiledning for hvordan utforme gode og individuelle mål, og hvordan gjennomføring av evalueringer kan foregå.

Rutine for barnefaglig ansvarlig inneholder rollens overordnede mål, og ulike oppgaver den ansatte har ansvar for. Barnefaglig ansvarlig skal blant annet følge opp særkontaktenes planarbeid ukentlig og kontrollere kartlegging og tiltak månedlig.

Ifølge rutinen for særkontakter har de ansvar for kartlegging og utarbeidelse av tiltaksplaner. Særkontakter skal gjennomføre og dokumentere kartleggingssamtaler, samt utarbeide, evaluere og justere mål og tiltaksplaner i samarbeid med beboer. Særkontakten har også ansvar for individuell oppfølging av beboeren, samt videreformidling av nødvendig informasjon knyttet til beboers behov for oppfølging i overlapp og møter. Særkontaktene får veiledning av barnefaglig ansvarlig minimum hver tredje uke.

Det foreligger en egen rutine for bruk av tolk som presiserer hvordan tolk bestilles samt i hvilke situasjoner det skal benyttes tolk.

Mal for overlapp knyttet til beboer er et skjema som inneholder felt for utfylling av viktig informasjon for oppfølging av hver enkelt beboer, samt beboerens tiltaksplan. Skjemaet skal fylles ut med en oppsummering av vakten, slik at det fremgår informasjon fra to medlevervaktlag.

Kartlegging og tiltaksplanene er gjennomført i standardiserte maler i UDI sitt fagsystem MOT. Registreringene i barnas kartlegginger er datert og signert av den ansatte. Informasjonen er skrevet fra ungdommens perspektiv, med tilfeller av veiledning eller informasjon gitt av personalet. Der spørsmål ikke er stilt, er det kommentert og noen ganger begrunnet. Kartleggingene viser at beboerne har første samtale innen en uke etter innflytning, og at det er gjennomført månedlige samtaler. Det er enkelte avvik fra dette hvor begrunnelse er dokumentert. Det er også dokumentert observasjoner og informasjon fra uformelle samtaler i planene. Det fremkommer i samtlige kartleggingsplaner at en månedlig oppsummering er sendt til representant.

I kartleggingsrapporten punkt 09 er det avkrysningsbokser om praktiske ferdigheter som omhandler selvstendighet. Avkrysningsboksene gir ingen mulighet for registrering av dato. I et mindretall av kartleggingene er en eller flere av punktene krysset av uten at det fremkommer hvordan det følges opp et annet sted i kartleggingen eller i tiltaksplanene.

Flertallet av beboernes tiltaksplaner inneholdt både aktive og avsluttede tiltak. En plan inneholdt kun avsluttede tiltak med dokumentert begrunnelse for det i beboerens kartlegging. Tiltakene er skrevet i "jeg" form, og beskrivelsene av fremgang er skrevet fra personalets perspektiv. Tiltakene følger opp kartlagte behov og ønsker. De fleste er utformet slik at det er enkelt å følge beboerens utvikling og har et tydelig mål. Tiltakene omhandler ulike tema hentet fra beboernes kartlagte behov og ønsker, og inneholder ulike mål som å lære seg norsk, øke tilstedeværelsen på skolen og selvstendighetsferdigheter slik som å lage mat og forbedre den personlige økonomien.

Samtaler med beboere

På tilsynstidspunktet bodde det 14 ungdommer på mottaket. Statsforvalteren gjennomførte individuelle samtaler med fem utvalgte beboere ved hjelp av telefontolk. Under følger et sammendrag av informasjon beboerne ga, som vi har vurdert relevant for tilsynets tema. Fullstendig notat fra samtalene med ungdommene er arkivert internt hos Statsforvalteren.

Alle ungdommene følte seg trygge på mottaket. Flertallet av beboerne visste også hvem som var deres særkontakt. Enkelte beboere var usikre på navnet til særkontakten sin, men de visste at en ansatt hadde ekstra ansvar for dem. Alle beboerne informerte om at de hadde kartleggingssamtaler en gang i måneden. Flertallet av beboerne visste ikke hvem deres representant var. Et mindretall av beboerne visste at de hadde en representant og hadde vært i kontakt med vedkommende.

Ungdommene tok også opp andre forhold, som ikke er direkte relevant for tilsynets tema. I samråd med ungdommene ble dette videreformidlet til mottaksansatte i oppsummeringsmøtet. De ansatte informerte om at de skulle følge det opp.

Intervju med ansatte og mottaksleder

Under det stedlige tilsynet gjennomførte Statsforvalteren individuelle intervjuer med to miljøarbeidere og barnefaglig ansvarlig. I etterkant ble det gjennomført intervju og oppsummering av tilsynet med mottaksleder via Microsoft Teams.

Organisering av arbeidet, opplæring og veiledning

Mottaksleder og barnefaglig ansvarlig med overordnet ansvar arbeider dagtid. Organisering av arbeidstid for miljøpersonalet er en hybridturnus sammensatt av medleverturnus, todeltturnus og nattevakter. Alle miljøterapeutene har særkontaktsansvar og går i medleverturnus. Hvert medleverteam har en miljøterapeut med barnefaglig ansvar for barnefaglig oppmerksomhet i miljøet. I tillegg arbeider en miljøterapeut med barnefaglig ansvar i todelt turnus på tvers av medleverteamene. De ansatte informerte om at særkontaktene har ansvar for gjennomføringen av kartleggingssamtalene og utarbeidelsen av tiltaksplaner. Barnefaglig ansvarlig og mottaksleder har ansvar for kvalitetssikring av arbeidet med kartlegging og tiltaksplan.

Mottaksleder og barnefaglig ansvarlig har ansvar for opplæringen i arbeidet med kartlegging og tiltaksplaner. De ansatte informerte om at deler av opplæringen for nyansatte blir delegert til vaktlagene. Før de ansatte går i gang med å holde egne kartlegging og tiltakssamtaler med ungdommene får de være med som observatør i en samtale. En ansatt informerte også om at mottaksleder hadde gjennomført et møte med dem ved innføring av nye retningslinjer om kartlegging og tiltaksplaner. De ansatte opplever mottaksleder som tilgjengelig og at det er mulig å spørre henne om hjelp ved behov.

Barnefaglig ansvarlig kvalitetssikrer planarbeidet gjennom individuell veiledning og oppfølging med den enkelte særkontakt hver tredje uke. Under veiledningen gjøres en gjennomgang av beboernes kartlegging og tiltaksplaner. Det er avsatt veiledningstid på tretti minutter som kan utvides ved behov. Før møtet setter hun seg inn i det aktuelle planarbeidet, og kan komme med anbefalinger eller andre ting hun ønsker å ta opp. Det er også mulig for særkontakten å ta opp andre problemstillinger eller spørsmål. Både barnefaglig ansvarlig og mottaksleder er tilgjengelig for veiledning dersom de ansatte trenger det.

Utforming og bruk av kartlegging og tiltaksplaner

Vi fikk opplyst at beboernes kartlegging starter umiddelbart ved ankomst. En til to dager etter innflytning gjennomfører særkontaktene første kartleggingssamtale med beboeren. De får ikke kartlagt alt under første samtale, og har fokus rettet mot relasjonsbygging. På spørsmål om tema som prioriteres i første samtale var de ansatte noe uenig. Gjennom beboernes opphold gjennomføres månedlige kartleggingssamtaler, hvor det benyttes tolk. Beboerne blir varslet om samtale når tidspunkt er avklart og tolk er bestilt, enten ved en fysisk lapp eller en tekstmelding. I tillegg gir særkontaktene påminnelser til beboerne dagene før og samme dag. Det er i utgangspunktet særkontakten som har ansvar for gjennomføring av kartleggingssamtalene, men det hender at andre ansatte får ansvaret dersom en beboer for eksempel har bedre relasjon med en annen ansatt. Etter kartleggingssamtalen dokumenteres den i MOT.

De ansatte informerte om at de benytter informasjon fra kartleggingen til å utarbeide tiltak for beboerne, samt for å følge opp aktiviteter beboerne liker. Det er særkontaktene som utarbeider og evaluerer tiltaksplanene i samråd med beboer i forbindelse med kartleggingssamtaler. I tilfeller hvor beboeren ikke ønsker å ha kartleggingssamtaler eller tiltaksplan fortsettes motivasjonsarbeidet med forklaring på hvorfor det er viktig med utviklingsmål. De ansatte innhenter også informasjon om beboeres behov gjennom observasjoner og uformelle samtaler. Dersom de ansatte benytter informasjonen til forslag om tiltak i beboeres tiltaksplan blir planen presentert for beboeren, slik at de kan komme med tilbakemeldinger. En av de ansatte informerte om at de er særlig opptatt av å motivere beboere for selvstendighetstrening. I forbindelse med dette kartlegger de hva som må arbeides med gjennom observasjoner og foreslår mål for beboeren. Det er beboeren som bestemmer om det skal settes inn tiltak, og hva målene skal være.

Dersom en beboer motsetter seg tiltak, veileder likevel de ansatte beboeren i hvordan utvikle selvstendighetsferdighetene uten at det settes mål i en plan. Mottaksleder informerte om at de har en egenutviklet informasjonsmodul som gjelder selvstendighet. Denne inkluderer blant annet økonomi. Hun fortalte også at de har utarbeidet en budsjettmal som beboerne kan benytte som hjelpemiddel til å holde oversikt over egen økonomi.

Informasjonsflyt

De ansatte og mottaksleder informerte om at overlappene er en viktig kilde til informasjon, og at det gjør det enkelt å være oppdatert på den enkelte beboer. Mottaket har overlapper tre ganger daglig, en på morgenen, en på ettermiddagen og en på kvelden. Overlappene blir brukt til å dele sentral informasjon samt planlegge de neste timene, og eventuelt morgenen. I disse overlappene deltar alle i miljøet, men ikke mottaksleder og barnefaglig ansvarlig.

I tillegg til daglige overlappinger gjennomføres det ukentlig to større overlapper mellom medlever vaktlagene på rundt halvannen time. I overlappene deltar avtroppende og påtroppende vaktlag, barnefaglig ansvarlig og mottaksleder. I overlappmøtet gjøres en gjennomgang av praktiske beskjeder, og en gjennomgang av den enkelte beboers behov og tiltaksplan. Til dette benytter de overlappskjemaer knyttet til hver beboer hvor det fremgår hva som må følges opp, og hvilke tiltak de har. Dersom det er ny sentral informasjon om beboeren som ikke fremgår av tiltakene, blir det informert om på overlappene slik at de ansatte kan lese seg opp.

Mottaket har avdelingsmøter en gang i måneden hvor alle ansatte deltar. Det er mottaksleder og barnefaglig ansvarlig som er ansvarlig for avdelingsmøtene. Mottaksleder tar opp generell informasjon og barnefaglig ansvarlig har en egen bolk hvor hun ofte tar opp informasjon knyttet til kartlegging og tiltaksplaner. Avdelingsmøtene er forumet hun har for å gi informasjon til alle særkontakter samlet. En ansatt informerte om at avdelingsmøtene var viktige for å sikre at alle ansatte er kjent med rutinene, og for at de skal arbeide samkjørt.

Representant

Barnefaglig ansvarlig sender, etter avtale med representantene, månedlige oppdateringer med relevant informasjon fra beboernes kartlegginger og tiltaksplaner. Det blir også gjennomført kvartalsvise møter mellom henne og lokale representanter.

4. Vurdering av fakta opp mot aktuelt lovgrunnlag

Statsforvalteren vurderer at Åsegarden asylmottak har en omsorgsplan og hensiktsmessige rutiner som gir en tilfredsstillende beskrivelse av asylmottakets system for arbeidet med kartlegging og tiltaksplaner. Statsforvalteren vurderer videre at de ansatte redegjorde tilfredsstillende for mottakets system og praksis i arbeidet med kartlegging og tiltaksplaner. Særkontaktene starter kartlegging innen en uke etter ankomst, deretter gjennomføres kartleggingssamtaler månedlig gjennom oppholdet. Barnefaglig ansvarlig har det overordnede ansvaret for kvalitetssikring av arbeidet. Hun kvalitetssikrer planarbeidet gjennom rutinemessig gjennomgang, og individuell veiledning av særkontaktene i arbeidet etter satt system.

Dersom beboere ikke ønsker å gjennomføre kartleggingssamtalene fortsetter de ansatte motivasjonsarbeid og følger opp beboeren ut ifra observasjoner av behov og informasjon innhentet uformelt. Statsforvalteren vurderer det positivt at mottaket har et system for å følge opp vurderte behov hos beboere som ikke ønsker å ha kartleggingssamtaler.

Statsforvalteren vurderer at kartlegginger og tiltaksplaner ligger til grunn for den individuelle oppfølgingen av beboerne under deres opphold på mottaket. I vurderingen har vi lagt vekt på at de ansatte viste god kjennskap til beboernes kartlagte behov og tiltak. Det kommer også tydelig fram i dokumentasjon samt samtaler med beboerne at det blir gjennomført jevnlige kartleggingssamtaler, og at mål i tiltaksplaner evalueres sammen med beboerne i samtalene. I de tilfellene hvor det ikke har blitt gjennomført samtaler er det ofte, men ikke alltid, begrunnet. Statsforvalteren bemerker at det med fordel i alle tilfeller hvor samtalen ikke er utført kan begrunnes i kartleggingen.

Videre vurderer vi at mottaket har tilfredsstillende rutiner og praksis for arbeidet med beboernes tiltaksplaner. Ved gjennomgang av beboernes tiltaksplaner ser vi et samsvar mellom kartlagte behov og mål i planene. De fleste tiltakene har et tydelige mål og er utformet slik at det er enkelt å følge beboerens utvikling. Statsforvalteren bemerker likevel at det i enkelte kartlegginger også er kartlagt behov for utvikling av selvstendighetsferdigheter som med fordel kunne vært aktuelle mål i tiltaksplanene.

Beboernes medvirkning kan spores i kartlegginger og i tiltaksplaner hvor opplysningene er skrevet i «jeg-form». Medvirkning sikres også ved at planer utarbeides i samarbeid med beboere under kartleggingsmøter. I tilfeller hvor det dokumenteres i kartlegging eller opprettes tiltak på bakgrunn av informasjon innhentet i uformelle settinger sikres medvirkning ved at beboer blir orientert og gis mulighet til å si sin mening. En viktig forutsetning for medvirkning er at beboere mottar informasjon og får uttrykke seg på et språk de behersker. Statsforvalteren vurderer at mottaket sikrer dette gjennom bruk av tolk i forbindelse med kartleggingssamtaler.

Mottaket har et system for å følge opp behov hos beboere som ikke ønsker å ha mål satt i en tiltaksplan. I slike sammenhenger dokumenteres begrunnelsen og beboeren blir fulgt opp av ansatte i form av motivering og veiledning. Statsforvalteren vurderer det som positivt at mottaket har et system for å følge opp vurderte behov hos beboere som ikke ønsker tiltaksplan, og at de opprettholder motivasjonsarbeidet samt er opptatt av å hjelpe beboeren til å forstå hensikten med egne utviklingsmål. Dette er særlig viktig for å hjelpe beboere til å forstå hensikten med egne planer og utviklingsmål også rettet mot selvstendighet og ferdigheter for livet etter oppholdet på mottak.

Statsforvalteren vurderer det som positivt at mottaket har utarbeidet en selvstendighetsmodul som tar for seg blant annet personlig økonomi.

Statsforvalteren vurderer at mottaket har hensiktsmessig organisering og system for å sikre informasjonsflyt og en samkjørt praksis, også på tvers av teamene. Informasjonsflyten i det daglige sikres blant annet gjennom overlappinger, hvor det praktiske planlegges. I overgang mellom medlever-vaktlagene gjennomføres det større overlapper, hvor også barnefaglig ansvarlig og mottaksleder deltar. Det kom også frem i tilsynet at alle ansatte deltar på månedlige avdelingsmøter hvor barnefaglig ansvarlig oppdaterer på endringer i praksis.

Statsforvalteren vurderer at mottaket har system og praksis for å sikre at representanten gis anledning til å medvirke i arbeidet med kartlegging og tiltaksplan. Barnefaglig ansvarlig sender ut månedlige oppdateringer om beboeren, og samarbeider med beboernes representanter ved gjennomføring av kvartalsvise møter om relevante temaer. Vi ønsker imidlertid å påpeke at ikke alle beboerne kjente til hvem som var deres representant. Derfor ber vi mottaket merke seg denne informasjonen og følge opp på hensiktsmessig måte.

Statsforvalterens samlede vurdering er at Åsegarden asylmottak har tilfredsstillende system og praksis for arbeidet med kartlegging og tiltaksplan i henhold til gjeldende lovkrav. Vi ber samtidig mottaket om å merke seg våre anbefalinger for videre utviklingsarbeid.

5. Statsforvalterens konklusjon

På bakgrunn av funnene fra tilsynet, herunder intervjuer med ansatte og mottaksleder, samtaler med barna og gjennomgått dokumentasjon, konkluderer Statsforvalteren med følgende:

Åsegarden asylmottak har et tilfredsstillende system og praksis for arbeidet med kartlegging og tiltaksplaner i henhold til gjeldende lovkrav.

Det er ikke avdekket lovbrudd. Tilsynet er derfor avsluttet.

Så langt taushetsplikten ikke er til hinder for det, ber vi om at barn på asylmottaket får tilpasset informasjon om innholdet i rapporten og tilbud om å lese den. Innen rammen av taushetsplikt ber vi også om at rapporten blir gjort tilgjengelig for ansatt og andre som ønsker å lese den.

Med hilsen

Atle Grønstøl
assisterende direktør

Kristin Rustad
fagleder
Sosial- og barnevernavdelingen

Dokumentet er elektronisk godkjent

Kopi til:

AURORA OMSORG AS, Ekholtveien 114, 1526 MOSS

AURORA OMSORG AS AVD MOTTAK, Ekholtveien 114, 1526 MOSS

UTLENDINGSDIREKTORATET, Postboks 2098 Vika, 0125 OSLO

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

Varsel om tilsynet ble sendt 06.02.2026.

Vi gjennomførte stedlig tilsyn 23.02.2026 og 24.02.2026.

Oppsummeringsmøte og intervju med mottaksleder ble avholdt den 09.03.2026 via Microsoft teams.

Følgende dokumentasjon ble gjennomgått i forbindelse med tilsynet:

• Avtale om drift
• Barnefaglig ansvarlig – rutine
• Bruk av tolk
• Kartlegging og tiltaksplan – rutine
• Karlegging og tiltaksplaner
• Omsorgsplan Åsegården EMA – Revidert januar 2026
• Særkontakt – rutine
• Fullførte og aktive tiltak på fem beboere
• Veiledning for kartlegging og tiltaksplan
• Utfylte beboerskjemaer
• Sjekkliste ankomstrutine
• Risikovurdering knyttet til spesifikk hendelse/adferd

Tilsynet ble gjennomført av:

• Eileen Bjørnnes, rådgiver
• Idunn Christophersen, rådgiver

[1] Tolkeloven § 6 første ledd

[2] Tolkeloven § 7 første og andre ledd

[3] Tolkeloven § 9