Rapport fra tilsyn med Hå mottakssenter, avdeling for enslige mindreårige 2026

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus gjennomførte et uanmeldt tilsyn med Hero AS, Hå mottakssenter den 21.04.2026 og 22.04.2026.

Statsforvalteren har myndighet til å føre tilsyn med at omsorgen for EMA som bor i asylmottak utføres i samsvar med utlendingsloven og forskrift, jf. utlendingsloven § 95 tredje ledd.

Statsforvalterens konklusjon:

Hå mottakssenter har et tilfredsstillende system og praksis for arbeidet med informasjon og medvirkning, i henhold til gjeldende lovkrav. Det er ikke avdekket lovbrudd.

Foreløpig rapport ble den 26.05.2026 oversendt Hero Norge AS, Hå asylmottak og Utlendingsdirektoratet (UDI). Frist for å komme med innsigelser til rapportens faktadel var satt til 09.06.2026. Statsforvalteren mottok ingen innsigelser innen fristen.

1. Tilsynets tema og omfang

I tråd med tilsynsforskriften planlegger Statsforvalteren det enkelte tilsyn med bakgrunn i en risikobasert tilnærming. Som tilsynsmyndighet prioriterer vi hvilke mottak det skal gjennomføres tilsyn ved, hvilke henvendelser eller hendelser som skal utredes, hvilke vurderingstema som skal gjennomgås, hvor grundig undersøkelsen skal være og hvilken oppfølging som er nødvendig. Vi velger fremgangsmåter og metodikk som er egnet til å ivareta formålet med tilsyn på en effektiv måte. Statsforvalterens tilsynsmyndighet er uhildet og utøves uavhengig av Utlendingsdirektoratets ordninger for oppfølging og kontroll med driftsoperatør mottakene. Statens helsetilsyn er overordnet faglig myndighet for tilsynet.

Tema for tilsynet er mottakets system og praksis for arbeidet med å sikre beboernes rett til informasjon og medvirkning i henhold til gjeldende lovkrav. Asylmottaket ved driftsoperatøren utøver den daglige omsorgen for de enslige mindreårige under opphold på asylmottaket på vegne av UDI. Asylmottaket skal under barnets opphold på mottaket sikre at beboerne får tilpasset informasjon om sine rettigheter og plikter, ut ifra deres alder, språk og individuelle behov. Mottaket skal sikre at beboerne blir hørt og gitt mulighet til medvirkning til oppholdet i asylmottak. I tilsynet har vi undersøkt om mottaket har et tilfredsstillende system og praksis for dette arbeidet.

Tilsynet gjennomføres med avgrensede temaer. Statsforvalterens vurderinger og konklusjoner inneholder dermed ingen generell kvalitetsvurdering av mottakets øvrige praksis.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Tilsyn er kontroll av om en virksomhet driver i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Vi gir derfor her en oversikt over hvilke krav som gjelder for temaene i tilsynet.

Forsvarlig omsorg

UDI har omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak. Asylmottaket ved driftsoperatøren skal utøve omsorgen på vegne av UDI, jf. utlendingsloven§ 95 andre ledd. Omsorgen som gis skal være forsvarlig jf. omsorgsforskriften § 1. I omsorgsforskriften § 2 andre og tredje ledd er det utdypet krav til hva asylmottaket er forpliktet til for å oppfylle kravet til forsvarlig omsorg for den enkelte beboer. Kravet innebærer at tjenesten må holde tilfredsstillende faglig kvalitet, ytes til rett tid oggis i et tilstrekkelig omfang. Asylmottaket skal blant annet sikre struktur i hverdagen, bygge relasjoner med barna og bidra til et godt miljø i asylmottaket. Videre skal asylmottaket følge opp barnas skolegang og annen opplæring, samt legge til rette for individuelt tilpassede fritidsaktiviteter. Asylmottaket skal også gi opplæring og veiledning til barna om helse og kosthold, forebygge at barna forlater mottaket uten å oppgi nytt oppholdssted, og legge til rette for kontakt med familie og andre nære relasjoner, dersom kontakten er til barnets beste.

Asylmottaket skal ha en skriftlig plan for omsorgsarbeidet og sikre at de ansatte i asylmottaket gir forsvarlig omsorg i samsvar med planen, jf. omsorgsforskriften § 2 andre ledd. Planen skal beskrive hvordan asylmottaket ivaretar omsorgen med den bemanningen asylmottaket har. For å sikre fremdrift i oppfølgingen av beboeren, må målene som er satt for oppholdet la seg evaluere. Selv om det ikke direkte følger av ordlyden i omsorgsforskriften, må planene evalueres systematisk og jevnlig for å oppfylle forsvarlighetskravet og sikre at de til enhver tid er tilpasset beboerens behov, som kan endre seg over tid.

Barnets beste

Prinsippet om barnets beste fremgår av Barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1 og Grunnloven§ 104. Barnets beste må avgjøres fra sak til sak. Det skal tas utgangspunkt i barnets spesifikke situasjon, personlige kontekst, situasjon og behov. Rent konkret må asylmottakene når de foretar en handling som angår barnet, identifisere hvilke interesser barnet har i den konkrete saken (kartlegging) og gjøre en helhetsvurdering av hva som vil være til barnets beste. Når barnets beste er konstatert, skal det aweies mot andre hensyn i saken.

Prinsippet om barnets beste utgjør en selvstendig rettighet for hvert barn, men det skal også vektlegges når andre lovbestemmelser skal fortolkes og virke som en retningslinje for saksbehandlingen i saker som berører barn. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn for den omsorgen barnet får under oppholdet i asylmottaket jf. omsorgsforskriften § 2 første ledd.

Barnets mening er et helt sentralt moment i vurderingen av barnets beste. FNs Barnekomite nevner i tillegg forhold som barnets identitet; bevaring av familiemiljøet og opprettholdelse av relasjoner; omsorg, beskyttelse og trygghet for barnet; sårbarhetssituasjonen, barnets rett til helse; og barnets rett til utdanning som kan være relevante for en nyansert vurdering av barnets beste (Generell kommentar til Barnekonvensjonen nr. 14, 2013).

Rett til informasjon

Barnets rett til informasjon under oppholdet i asylmottaket er fastslått i omsorgsforskriften § 4. Formålet med informasjonsarbeidet er at det skal bidra til trygghet og gi barnet nødvendig kunnskap om sine rettigheter og plikter knyttet til mottaksoppholdet. Den skal være tilpasset barnets alder, modenhet og individuelle behov, og formidles på et språk barnet forstår. Målet er å gjøre barnet i stand til å medvirke i den daglige omsorgen, øke forståelsen for egen livssituasjon, fremme selvstendighet og forberede barnet på bosetting eller retur.

UDI har ansvar for å gi alle beboere i mottak nødvendig informasjon for å fungere under oppholdet. Dette inkluderer grundig informasjon om det norske samfunnet og mulige utfall av asylsøknaden, som blant annet avslag og retur. Informasjonen skal gi søkere et realistisk bilde av asylprosessen og deres situasjon, slik at de kan ta informerte valg.¹

^{1. GI-13/2017 – Instruks til Utlendingsdirektoratet om innkvartering av asylsøkere}

Rett til medvirkning

Barnets rett til å bli hørt er hjemlet i barnekonvensjonen artikkel 12, Grunnloven§ 104 og i omsorgsforskriftens§ 5. Bestemmelsen gir barnet en ubetinget og selvstendig rett til å medvirke, men ingen plikt. Retten gjelder i hele beslutningsprosessen og i alle forhold som berører barnet, ikke bare når det skal tas rettslige eller administrative avgjørelser. Retten til medvirkning betyr at beslutningstakerne har en plikt til å gi barnet en mulighet til å medvirke.

Barnekonvensjonen artikkel 12 nr. 1 og 2 skal sikre at barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, gis retten til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter i alle forhold som vedrører barnet. Barnets synspunkter skal tillegges behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.

Det er tett sammenheng mellom retten til å bli hørt og barnets beste. FNs barnekomite har uttalt at en forsvarlig vurdering av barnets beste først kan skje når barnet har fått anledning til å uttale seg, og det er lagt tilstrekkelig vekt på barnets synspunkter. Barnekomiteen uttaler videre at de to prinsippene utfyller hverandre; barnets beste skal være målet, og fremgangsmåten for å nå dette målet er å høre på barnet.

I omsorgsforskriften§ 5 fremgår det at asylmottaket skal sikre at enslige mindreårige gis mulighet til medvirkning under hele oppholdet. Dette inkluderer deltakelse og innflytelse i daglige rutiner, aktivitetstilbud og andre forhold som berører den mindreårige. Selv om barnevernsloven ikke gjelder direkte for barn på asylmottak, kan prinsippene i barnevernsloven gi veiledning. For eksempel understrekes det i barnevernslovgivningen med tilhørende forskrifter at medvirkning innebærer mer enn en rett til å snakke; det fordrer at barnet lyttes til ogat synspunktene tillegges vekt.

For at medvirkning skal være meningsfull, må det gjøres en individuell vurdering av hvordan barnet best kan delta, med utgangspunkt i alder, modenhet og personlige behov. Selv om det ikke fremgår direkte av omsorgsforskriften § 5 at medvirkning skal dokumenteres, er dette en naturlig del av forsvarlig praksis. Dokumentasjon sikrer sporbarhet og synliggjør hvordan barnets rett til medvirkning er ivaretatt, hva som er barnets mening, og hvordan dette er tatt i betraktning i beslutninger som berører barnet.

Kartlegging og tiltaksplan

I tråd medomsorgsforskriften § 6 skal asylmottaket gjennomføre strukturerte, individuelle samtaler for å kartlegge den enslige mindreåriges situasjon og behov. En slik kartlegging skal bidra til å identifisere graden av sårbarhet hos det enkelte barnet, og asylmottaket skal på bakgrunn av kartleggingen utarbeide en tiltaksplan sammen med barnet.

Asylmottaket skal legge kartleggingen og tiltaksplanen til grunn for den individuelle oppfølgingen av barnet under hele oppholdet i mottaket, og frem til den enslige mindreårige enten bosettes eller returneres. Asylmottaket skal gi den enslige mindreåriges representant anledning til å medvirke i arbeidet med kartleggingen og tiltaksplanen.

Kravet til kartlegging og individuell oppfølging, samt retten til medvirkning, skal sikre at det enkelte barnet blir ivaretatt ut ifra sine individuelle behov, også når den mindreårige bor i asylmottak. ²

^{2. Prop. 82 L (2020–2021) Endringer i utlendingsloven (lovfesting av omsorgsansvaret for enslige mindreårige som bor i asylmottak, punkt 8.4)}

Barnets representant

Alle enslige mindreårige skal ha en representant. Som følge av Utlendingslovens § 98 b første ledd skal representanten oppnevnes av Statsforvalteren i det vergemåldistriktet hvor den mindreårige bor.

En representant skal ivareta den mindreåriges interesser i asylsaken, samt andre oppgaver som tilfaller en verge i henhold til annen lovgivning. Representanten har ikke den daglige omsorgen for den mindreårige, men skal påse at omsorgsbehovet blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Videre skal representanten sikre at barnet får informasjon og blir hørt i saker som vedrører barnet, og at meningene tillegges vekt i henhold til alder og modenhet.

UDI og asylmottaket skal bidra til at barnet under oppholdet i asylmottak får nødvendig oppfølging fra sin representant og andre ansvarlige myndigheter, jf. omsorgsforskriften § 9.

3. Beskrivelse av fakta

Type mottak, navn og besøksadresse

Opplysning	Innhold
Type mottak, navn og besøksadresse	EMA avdeling Hå mottakssenter Sandroen 2, 4365 Nærbø
Mottaksleder/tlf:	Teo Amini, tlf: 93018618/41231871
Driftsoperatør	Hero Norge AS

Hå mottakssenter, EMA-avdeling er et kommersielt mottak som eies av driftsoperatør Hero Norge AS. Avdelingen har en rammeavtale på 30 plasser, som består av en grunnpakke på 25 plasser og en tilleggspakke på fem plasser. Mottaket åpnet 15.05.2023, og har en rammeavtale på seks år med to opsjoner om forlengelse i til sammen fire år.

Gjennomføring av tilsynet

Det stedlige tilsynet ble innledet med en oppstartsamtale der mottaksleder og ansatte ble informert om Statsforvalterens rolle og formålet med tilsynet. Vi hadde med et informasjonsskriv til beboerne med invitasjon til individuelle samtaler med oss, og mottaket ble bedt om å dele dette ut, samt gi informasjon om tilsynet til beboernes representanter. Videre ble det gjennomført individuelle intervjuer med to ansatte. På tilsynets andre dag gjennomførte Statsforvalteren intervju med en ansatt, mottaksleder, og to beboersamtaler. Det ble også gjennomført stikkprøver i MOT.

I etterkant av det stedlige tilsynet ble det gjennomført seks beboersamtaler via Microsoft Teams, etterfulgt av oppsummeringssamtale med mottaksleder hvor regionssjef i Hero var til stede under samtalen.

Dokumentgjennomgang

Under følger en gjennomgang av dokumenter Statsforvalteren har vurdert som relevante for å belyse tilsynets tema. En fullstendig oversikt over gjennomgåtte dokumenter fremgår i rapportens vedlegg.

Mottakets omsorgsplan gir en helhetlig beskrivelse av mottakets arbeid med de enslige mindreårige. Planen beskriver hvordan mottaket skal sikre forsvarlig omsorg for ungdommer som bor i mottaket i henhold til gjeldende regelverk og UDls krav til drift. Planen er strukturert etter paragrafene i omsorgsforskriften og beskriver for hver paragraf hvordan mottaket arbeider for å oppfylle kravene, delt inn i tiltak, metode og evaluering. For at beboerne skal få den informasjonen de har behov for, står det skrevet at mottaket skal gjennomføre alle modulene fra UDls informasjonsprogram.

Mottaket skal i tillegg gi beboerne relevant informasjon som kan påvirke deres hverdag og utvikling. Gjennom kartlegging og tiltaksplaner skal særkontaktene arbeide tett medbeboerne, med fokus på deres livssituasjon og økt grad av selvstendighet. Ifølge planen skal medvirkning ivaretas gjennom daglig kommunikasjon, individuelle samtaler, kartlegginger og deltakelse i beboerrådsmøter og husmøter.

Husmøter gjennomføres annenhver uke, beboerrådsmøter hver tredje uke og kartleggingssamtaler finner sted minst en gang hver fjerde uke. I tillegg arrangeres det ukentlige tverrfaglige møter med deltakelse fra leder, barnefaglig ansvarlig, informasjonskonsulent og fagansvarlig.

Aktivitetskalender gir en oversikt over planlagte aktiviteter for januar til og med juni 2026, og inkluderer blant annet beboerråd og husmøter.

Stillingsbeskrivelse informasjonskonsulent er en standardisert stillingsbeskrivelse fra Hero, og gir en oversikt over arbeidsoppgaver som tilfaller informasjonskonsulent på mottaket. Informasjonskonsulenten skal ha faglig og koordinerende ansvar for informasjonsarbeidet, herunder ansvar for gjennomføring av informasjonsprogrammet.

Opplæringsplan, informasjonskonsulent HERO EMA beskriver at informasjonskonsulent i Hero mottak har ansvar for å sikre at beboere får tydelig og forståelig informasjon om alle relevante temaer i informasjonsprogrammet, samt veilede dem i hvor de selv kan finne pålitelig informasjon. Arbeidet innebærer å utvikle læringsmateriell basert på UDIs veileder, organisere og gjennomføre undervisning med varierte pedagogiske metoder. Informasjonskonsultene skal også registrere oppmøte og fravær i MOT, samt samarbeide med andre ansvarlige i mottaket. Det skal utarbeides en informasjonsplan og skrives årsrapport ved awik. Det står også at beboernes medvirkning er sentral gjennom tilbakemeldinger og evalueringer, som skal brukes sammen med interne vurderinger til å forbedre programmet jevnlig.

Informasjonsarbeid for barn og unge i mottak gjelder for 2025/2026 og gir en overordnet beskrivelse av formålet med informasjonsmodulen og avklarer ansvarsfordelingen for de ulike arbeidsoppgavene knyttet til informasjonsarbeidet. Det inneholder også generell informasjon om metode, forberedelse og tilrettelegging av informasjonsmøter, samt rutiner for registrering og utstedelse av deltakerbevis. I tillegg beskrives arbeid med kvalitetssikring og evaluering. Hver modul gjennomgås med henvisning til relevante artikler i barnekonvensjonen, samt mål, målgruppe, hovedtema, metode og anslått tidsbruk.

Årsplan for gjennomføring av informasjonsprogram gjelder for 2025/2026 og gir en oversikt hva som er målene for de ulike modulene i informasjonsprogrammet, praktisk informasjon om gjennomføring, og aktuelle språkgrupper.

Rutine ved ankomst til mottaket er en sjekkliste som beskriver hvilke oppgaver de ansatte skal gjøre, og hva slags informasjon som skal formildes før, under og etter at en ny beboer har ankommet mottaket. Den inneholder kolonner for dato, ansvar og signatur.

Rutine for arbeid med individuelle kartleggings- og tiltaksplaner redegjør for formålet med kartlegging og tiltaksplaner, og gir føringer for hvordan de skal gjennomføres. Barnefaglig ansvarlig har overordnet ansvar, og særkontakter skal minimum gjennomføre kartlegging og tiltaksplan månedlig. Informasjon fra uformell kartlegging skal også registreres og videreformidles på neste formelle kartleggingsmøte. Ifølge rutinen skal kartleggingen i størst mulig grad bygge på informasjon fra beboeren selv og medvirkning omtales som avgjørende i utforming av tiltak.

Rutine for returarbeid redegjør for formålet med returarbeidet og gir føringer for hvordan dette skal gjennomføres på Hero mottak. Returansvarlig skal blant annet tilby to retursamtaler og ha løpende oppfølgingssamtaler. Videre står det skrevet at mottaket bør ha returrelatert informasjon synlig på et språk beboerne forstår, samt involvere eksterne aktører som Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) for regelmessige møter.

Rutine for bruk av tolk beskriver at Hero mottak skal benytte tolk eller språkassistent når det er nødvendig for at ansatte skal kunne utføre sine oppgaver i tråd med driftsoperatørs avtale med UDI. Mottaket skal benytte kvalifisert tolk når det er nødvendig av hensynet til beboerens rettssikkerhet og personvern. Videre står det skrevet at språkassistenter skal motta opplæring/veiledning og at mottaket skal forebygge rolle- og habilitetskonflikter.

I rutiner for beboerråd fremgår det at formålet med rutinen er å sikre at beboerne får medvirke og ha innflytelse i saker som angår dem. Beboerrådet skal møtes hver fjerde uke eller oftere ved behov. Det skal bestå av minst fem beboere, der minimum en av plassene skal være forbeholdtjenter. Beboerne skal lære å utarbeide møteagenda, og alle møter skal referatføres. I rutinen står det videre at det skal legges til rette for andre måter å medvirke på, dersom beboere i perioder ikke ønsker å delta.

Referater fra beboerråd og husmøter

I beboerrådsreferat av xxxxx fremgår hvilke beboere som skulle få innkalling og referat, samt navn på referent og språkassistenter. Det er også referatført deltakelse og fravær. Beboerne evaluerte oppfølgningen fra det forrige beboerrådet, der ønsker/behov fremdeles var under vurdering, mens andre tiltak var fulgt opp. Under punkt seks («åpen post») vises det til at forrige mottaksleder hadde kjøpt, noe beboerrådet i utgangspunktet hadde sagt nei til. Dette skal ha ført til frafall av medlemmer. Det stod skrevet at ny mottaksleder forstod frustrasjonen og at han ville lese referatene og komme med tilbakemelding.

I beboerrådsreferat av xxxxx er det et eget punkt med tilbakemeldinger fra mottaksleder datert xxxxx. Der stod det blant annet skrevet at gjentakende utfordringer med internett har flere årsaker, eksempelvis at mange beboere bruker internett samtidig og at dette bør informeres om på beboerrådsmøter og husmøter fremover.

I husmøtereferat av xxxxx står det innledningsvis spesifisert at referatene skal inneholde navn samt utfyllende informasjon. Etter dette fremgår en saksliste med aktuell informasjon til beboerne, etterfulgt av referat fra to ulike språkgrupper. Referatet er imidlertid ikke skrevet i henhold til overnevnte kriterier.

Under det stedlige tilsynet gjennomførte vi en stikkprøvekontroll i MOT, der vi så på registreringer knyttet til treav beboernes deltakelse i informasjonsprogram, samt kartlegging og tiltaksplan. I kartleggingene og tiltaksplanene kom det tydelig frem at beboerne deltok og ytret sine meninger. Vi så også at ønsker og mål fra kartlegging ble videreført i tiltaksplan. Det var også dokumentert hvilke informasjonsmoduler beboerne har gjennomført og det fremkom registrering av gyldig/ikke gyldig fravær. Vi fikk også fremvist et vaktskjema og en dagsrapport, som var lagret i Microsoft Teams.

Mottakets informasjonstavle inneholdt oppslag med informasjon til beboerne. Blant annet kontaktinformasjon til UDI, husregler og diverse rutiner på ulike språk. Det hang også en oversikt over hvilke beboere som deltar i beboerrådet samt ny dato for utsatt beboerrådsmøte.

Samtaler med beboere

På tilsynstidspunktet bodde det 17 enslige mindreårige på mottaket. Statsforvalteren gjennomførte individuelle samtaler med åtte utvalgte beboere ved hjelp av telefontolk. Under følger et sammendrag av den informasjon som vi har vurdert relevant for tilsynets tema.

Alle beboerne ga uttrykk for at de trives på mottaket og at de får den informasjonen og hjelpen de har behov for. Flertallet var kjent med at det avholdes kartleggingssamtaler, informasjonsmoduler, husmøter og beboerråd. Flere av de vi snakket med hadde videreformidlet saker til, eller selv deltatt i beboerrådet. Vi fikk opplyst om en episode tilbake i tid der mottaket hadde gått imot noe som beboerrådet hadde bestemt. Det ble imidlertid gitt uttrykk for at det fungerte fint nå.

Notat fra samtalene er arkivert internt hos Statsforvalteren.

Intervju med de ansatte og mottaksleder

Statsforvalteren gjennomførte individuelle intervjuer med informasjonskonsulent, barnefaglig ansvarlig, returansvarlig samt mottaksleder. Under følger et utdrag fra intervjuene.

Rett til informasjon

Vi fikk opplyst at nye beboere får informasjon om rutiner og regler på avdelingen samt omvisning i nærmiljøet innen to dager. Informasjonen som gis ved ankomst har forankring i UDls informasjonsprogram, herunder «velkomstinformasjon»(modul 1). Beboerens særkontakt gjennomfører velkomstmodulen, og informasjonskonsulenten gjennomfører de resterende modulene. Informasjonskonsulenten har en sentral rolle i å sikre at beboerne får den informasjonen de er i behov av under oppholdet. Hun opplyste om at hun foretar nødvendige justeringer og tilpasninger i deler av UDls eldre informasjonsmateriell. Når hun utarbeider Power Point- presentasjoner og annet materiell til modulene, bruker hun bilder og oppdatert informasjon som appellerer til målgruppen. Informasjonskonsulenten deler beboere med felles språk opp i mindre grupper og samlingene gjennomføres med telefontolk. I gruppene bruker hun humor og nysgjerrighet for å kartlegge informasjonsbehovene innledningsvis og tilpasser innholdet deretter. Hun opplyste også om at hun benytter quiz som metode for å få en oversikt over om informasjonen hun formidler på modulene blir forstått. Hun ga uttrykk for at dette er en aktivitet flertallet syns er gøy og at beboerne generelt gir uttrykk for hva de syns om modulenes innhold og form.

På spørsmål om hvordan de ivaretar beboernes informasjonsbehov etter at alle de obligatoriske modulene er gjennomført, fikk vi opplyst at modulene ikke gjentas formelt, men at særkontaktene vurderer hva slags informasjon det er relevant å repetere gjennom kartleggingssamtaler eller i det daglige. Vi fikk også opplyst at avdelingen hadde arrangert en informasjonskveld for en xxxxx beboergruppe, xxxxx.

For å styrke ferdigheter som er med på å fremme beboeres selvstendighet, opplyste både barnefaglig ansvarlig og returansvarlig at de tar hensyn til individuelle behov og forutsetninger. Det ble gitt eksempel på at det i enkelte tilfeller er manglende samsvar mellom kartleggingsfunn fra transittmottak og det de observerer på mottaket. Miljøterapeutene kan identifisere behovet for mat- og kostholdsveiledning, selv om det kartleggingen fra transittmottak fremgår at beboeren «kan lage mat». På bakgrunn av dette vurderer særkontaktene hvilken informasjon og veiledning det er behov for, og innarbeider dette i beboernes kartlegginger og tiltaksplaner.

For å sikre at beboerne forstår informasjonen som gis på husmøtene, deles beboerne opp i ulike språkgrupper med tolk.

Rett til medvirkning

De ansatte ga uttrykk for at beboerne får god informasjon og muligheter til å uttrykke sine meninger i både strukturerte og uformelle samtaler gjennom hele oppholdet.

Beboerrådet ble av samtlige trukket frem som en sentral arena for beboermedvirkning. For å gi beboerne en forståelse av beboerrådets muligheter og begrensinger, fikk vi opplyst at de bruker begrepet «demokrati» og stortingsvalg i Norge som et illustrerende eksempel. Alle vi intervjuet ga uttrykk for at de jobber aktivt for at medlemmene og beboergruppen ellers skal vite om retten til å uttrykke sine meninger og at de skal føle seg hørt. Ifølge informasjonskonsulenten og returansvarlig er dette spesielt viktig overfor beboerrådet fordi det er hyppige utskiftninger i medlemssammensetningen. Beboerrådets ønsker om aktiviteter vurderes opp imot hensyn som værforhold, økonomi, sikkerhet og fellesskapets beste. Særkontakter og beboerne har tillit til at innspill til medlemmer i beboerrådet blir videreformidlet. Barnefaglig ansvarlig redegjorde videre for hensiktsmessige vurderinger som lå til grunn for at den ene språkgruppen ikke var representert i beboerrådet på tilsynstidspunktet.

Under intervju med mottaksleder viste Statsforvalteren til beboerrådsreferat av xxxxx der det fremgikk at forrige mottaksleder hadde kjøpt noe beboerrådet i utgangspunktet hadde sagt nei til. Han redegjorde på generelt grunnlag for viktigheten av at beboerne får uttrykke sine meninger og mener det er spesielt viktig at beboerne får grundige forklaringer på hvorfor noe eventuelt ikke kan innfris. Siden husmøter og beboerrådsmøter gjennomføres i helger, deltar han ikke på disse, men opplyste at han leser referater fra beboerrådsmøter og ga eksempler på saker der han hadde kommet med muntlige og skriftlige tilbakemeldinger.

De ansatte oppga videre at alle beboerne får anledning til å uttrykke sine meninger i individuelle kartleggingssamtaler med særkontakt, og vi fikk opplyst at flere av de standardiserte spørsmålene er knyttet til beboermedvirkning. Det ble også opplyst at særkontaktene tilpasser innhold og form på samtalene etter beboernes ønsker. Det ble gitt eksempler på at tilpasninger kan være at samtalen flyttes til en dag beboeren er mer mottakelig for kontakt, eller at særkontakt noterer ned informasjon fra kartlegging i etterkant fremfor underveis i samtalen.

Dokumentasjon og informasjonsflyt

De ansatte formidlet at opplysninger om beboernes fravær/deltakelse i informasjonsprogrammet, kartleggingssamtaler, beboerrådsmøter og husmøter dokumenteres i MOT. Møtereferater fra beboerråd og husmøter ligger tilgjengelig i Microsoft Teams.

Mottaksleder opplyste at han er til stede på dagtid mandag til fredag og deltar på overlapp når han har mulighet til det. Overlappingene mellom de ulike vaktlagene gjennomføres kl. 08:00, kl.15:00 og kl. 22:00. Der går de ansatte igjennom dagsrapporter og annen informasjon som er sentral for å følge opp og ivareta beboerne. Særkontakene har egne månedlige møter, mens personalmøter gjennomføres hver sjette uke. Personalmøtene ble av mottaksleder beskrevet som et nyttig forum, der ansatte i nøkkelroller deler viktig informasjon fra sine fagområder. De ansatte opplyste at de også har tilgang til faglig støtte utenfor mottaket, blant annet gjennom Hero sentralt og interne nettverk. Disse støttefunksjonene er lett tilgjengelige via flere kanaler, som chat og telefon, noe som gjør det mulig å raskt avklare spørsmål og få veiledning ved behov.

Vi ble fortalt at beboernes representanter inviteres til kartleggingssamtaler, men at de som regel foretrekker å få tilsendt en oppsummering i etterkant. Informasjonsutvekslingen med representantene ble beskrevet som særlig god på fagområdet til returansvarlig.

4. Vurdering av fakta opp mot aktuelt lovgrunnlag

Rett til informasjon

Statsforvalteren vurderer at mottaket har rutiner og praksis for å informere beboerne om sine rettigheter og plikter knyttet til mottaksoppholdet. I vurderingen har vi lagt vekt på at informasjonsarbeidet som gjøres på mottaket er hensiktsmessig utformet og i henhold til gjeldende regelverk.

Videre vurderer vi at mottaket har rutiner og praksis for å gi beboerne informasjon som gjør dem i stand til å medvirke i den daglige omsorgen. Informasjon som bidrar til dette formidles til dempå informasjonsmodulene, husmøter og gjennom individuelle kartleggingssamtaler. I intervjuene med de ansatte kom det frem at informasjonskonsulenten justerer modulenes innhold og form på en hensiktsmessig måte, som bidrar til at informasjonen er tilpasset målgruppen. Gjennom modulene får beboerne grundig informasjon om temaer som gir dem økt forståelse for egen livssituasjon og økt grad av selvstendighet. Vi vurderer at dette forsterkes ytterligere i særkontaktenes arbeid med kartlegginger og tiltaksplaner. Vårt inntrykk er at informasjonsarbeidet forstås som en kontinuerlig prosess, der også uformelle arenaer spiller en viktig rolle. Mottaket har videre rutine og praksis for bruk av tolk.

Vår vurdering er at mottaket legger til rette for at beboerne får informasjon fra sin representant. Arbeidet knyttet til informasjon om retur, mener Statsforvalteren er særlig viktig, ettersom dette ofte er et utfordrende og avgjørende tema hos beboerne. I intervjuene kom det frem at dette arbeidet ble håndtert på en god måte, noe vi vil fremheve som positivt.

Rett til medvirkning

Statsforvalteren vurderer at mottaket har et tilfredsstillende system og praksis for å sikre beboernes rett til medvirkning. I vurderingen har vi lagt vekt på at mottaket legger til rette for at beboerne får uttrykke sine meninger både i hverdagslige settinger og i strukturerte samtaler/fora.

Medvirkning omtales direkte og indirekte i flere av mottakets rutiner. Vi mener dette er positivt og kan bidra til øktbevissthet og at beboernes rett til medvirkning ivaretas i det daglige arbeidet.

Statsforvalteren vurderer at mottaket har rutiner og praksis for å sikre beboernes innflytelse i daglige rutiner og aktivitetstilbud igjennom individuelle kartleggingssamtaler, samtaler ellers og i beboerrådsmøter. Uavhengig av om utskiftningene i beboerrådet skyldes beboere som flytter eller andre årsaker, er det avgjørende at beboerne opplever rådet som en arena for reell påvirkningskraft og at deres deltakelse har betydning. Vi mener mottaksleders vurderinger på dette området fremstod som hensiktsmessige.

I kartleggingene og tiltaksplanene vi undersøkte, kom det tydelig frem at beboerne ytret sine meninger og at kartleggingsfunn ble videreført i tiltaksplanene. I endelig rapport fra tilsyn av 19.01.2025 konkluderte Statsforvalteren med lovbrudd på Omsorgsforskriften § 6 (mottakets arbeid med kartlegging og tiltaksplan). I lys av dette ønsker Statsforvalteren å bemerke at stikkprøvene nå indikerte godt forbedringsarbeid på området.

Statsforvalteren vurderer samlet sett at Hå mottakssenter har et tilfredsstillende system og praksis for arbeidet med informasjon og medvirkning.

5. Statsforvalterens konklusjon

På bakgrunn av funnene fra tilsynet, herunder intervjuer med ansatte og mottaksleder, samtaler med beboerne og gjennomgått dokumentasjon, konkluderer Statsforvalteren med følgende:

Hå mottakssenter har et tilfredsstillende system og praksis for arbeidet med informasjon og medvirkning, i henhold til gjeldende lovkrav.

Det er ikke avdekket lovbrudd. Tilsynet er derfor avsluttet.

Så langt taushetsplikten ikke er til hinder for det, ber vi om at barn på asylmottaket får tilpasset informasjon om innholdet i rapporten og tilbud om å lese den. Innen rammen av taushetsplikt ber vi også om at rapporten blir gjort tilgjengelig for ansatt og andre som ønsker å lese den.

Med hilsen

Atle Grønstøl
ass. direktør
Sosial- og barnevernavdelingen

Kristin Rustad
fagleder

Dokumentet er elektronisk godkjent

Mottakere etter liste

Mottaker	Adresse	Postnummer	Poststed
HÅ MOTTAKSSENTER	Sandroen 2	4365	NÆRBØ
HERO NORGE AS	Klubbgata 1	4013	STAVANGER
UTLENDINGSDIREKTORATET	Postboks 2098 Vika	0125	OSLO

Vedlegg: Gjennomføring av tilsyn

Tilsynet var uanmeldt og ble gjennomført stedlig: 21.04.2026 og 22.04.2026.

Beboersamtaler via Microsoft Teams ble gjennomført: 30.04.2026.

Oppsummeringsmøte med mottaksleder via Microsoft Teams ble gjennomført: 30.04.2026.

Følgende dokumentasjon ble gjennomgått i forbindelse med tilsynet

• Omsorgsplan Hå EMA
• Oversikt over faste møter
• Aktivitetskalender
• Stillingsbeskrivelse informasjonskonsulent
• Opplæringsplan informasjonskonsulent Hero EMA
• Informasjonsarbeid for barn og unge i mottak
• Årsplan for gjennomføring av informasjonsprogram
• Rutine ved ankomst til mottaket
• Rutine for arbeid med kartleggings- og tiltaksplaner
• Rutine for returarbeid
• Rutine for bruk av tolk
• Rutiner for beboerråd
• Referater for beboerråd
• Referat fra husmøte
• Plan for ekstern veiledning, Hå EMA 2026
• Rutine for bistand til politiet ved uttransportering
• Opplæringsplan - Hå EMA
• Rutineperm
• Stikkprøver i fagsystemet MOT

Tilsynet ble gjennomført av:

Malene Bjørnstad, rådgiver Margit Rysst Heilmann, rådgiver ldunn Christophersen, rådgiver