Rapport fra tilsyn med Litlabø asylmottak, avdeling for enslige mindreårige asylsøkere 2026

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus gjennomførte et uanmeldt tilsyn med Hero Norge AS, Litlabø asylmottak den 28.05.2026. Målgruppen for tilsynet var enslige mindreårige (EMA) med følgeperson på ordinært asylmottak.

Statsforvalteren har myndighet til å føre tilsyn med at omsorgen for EMA som bor i asylmottak utføres i samsvar med utlendingsloven og forskrift, jf. utlendingsloven § 95 tredje ledd.

Statsforvalterens konklusjon:

Litlabø asylmottak har et tilfredsstillende system og praksis for arbeidet med kartlegging og tiltaksplan i henhold til gjeldende lovkrav. Det er ikke avdekket lovbrudd.

Foreløpig rapport ble den 05.07.2026 oversendt Litlabø asylmottak, Hero Norge AS og Utlendingsdirektoratet (UDI). Frist for å komme med innsigelser til rapportens faktadel var satt til 24.07.2026. Statsforvalteren mottok ingen innsigelser innen fristen.

1. Tilsynets tema og omfang

I tråd med tilsynsforskriften planlegger Statsforvalteren det enkelte tilsyn med bakgrunn i en risikobasert tilnærming. Som tilsynsmyndighet prioriterer vi hvilke mottak det skal gjennomføres tilsyn ved, hvilke henvendelser eller hendelser som skal utredes, hvilke vurderingstema som skal gjennomgås, hvor grundig undersøkelsen skal være og hvilken oppfølging som er nødvendig. Vi velger fremgangsmåter og metodikk som er egnet til å ivareta formålet med tilsyn på en effektiv måte. Statsforvalterens tilsynsmyndighet er uhildet og utøves uavhengig av Utlendingsdirektoratets ordninger for oppfølging og kontroll med driftsoperatør og mottakene. Statens helsetilsyn er overordnet faglig myndighet for tilsynet.

Tema for tilsynet er mottakets system og praksis for arbeidet med kartlegging og tiltaksplan i henhold til gjeldende lovkrav. Temaet er valgt med bakgrunn i at enslige mindreårige asylsøkere er en særlig sårbar gruppe som er i behov av individuell oppfølging under sitt opphold på asylmottak.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Tilsyn er kontroll av om en virksomhet driver i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Vi gir derfor her en oversikt over hvilke krav som gjelder for temaene i tilsynet.

Forsvarlig omsorg

UDI har omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak. Asylmottaket ved driftsoperatøren skal utøve omsorgen på vegne av UDI, jf. utlendingsloven § 95 andre ledd. Omsorgen som gis skal være forsvarlig jf. omsorgsforskriften § 1. Kravet innebærer at tjenesten må holde tilfredsstillende faglig kvalitet, ytes til rett tid og gis i et tilstrekkelig omfang.

I omsorgsforskriften § 2 andre og tredje ledd er det utdypet krav til hva asylmottaket er forpliktet til for å oppfylle kravet til forsvarlig omsorg for den enkelte beboer. Asylmottaket skal blant annet sikre struktur i hverdagen, bygge relasjoner med barna og bidra til et godt miljø i asylmottaket. Videre skal asylmottaket følge opp barnas skolegang og annen opplæring, samt legge til rette for individuelt tilpassede fritidsaktiviteter. Asylmottaket skal også gi opplæring og veiledning til barna om helse og kosthold, forebygge at barna forlater mottaket uten å oppgi nytt oppholdssted, og legge til rette for kontakt med familie og andre nære relasjoner, dersom kontakten er til barnets beste.

Mottaket skal sikre at omsorgen er i samsvar med Grunnloven § 104 og relevante konvensjonsbestemmelser, herunder FNs barnekonvensjon artikkel 3 om barnets beste og artikkel 12 om barnets rett til å bli hørt.

Asylmottaket skal ha en skriftlig plan for omsorgsarbeidet og sikre at de ansatte i asylmottaket gir forsvarlig omsorg i samsvar med planen, jf. omsorgsforskriften § 2 andre ledd. Planen skal beskrive hvordan asylmottaket ivaretar omsorgen med den bemanningen asylmottaket har. For å sikre fremdrift i oppfølgingen av beboeren, må målene som er satt for oppholdet la seg evaluere. I tillegg må planene evalueres systematisk og jevnlig.

Barnets beste

Prinsippet om barnets beste fremgår av Barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1 og Grunnloven § 104. Barnets beste må avgjøres fra sak til sak. Det skal tas utgangspunkt i barnets spesifikke situasjon, personlige kontekst, situasjon og behov. Rent konkret må asylmottakene når de foretar en handling som angår barnet, identifisere hvilke interesser barnet har i den konkrete saken (kartlegging) og gjøre en helhetsvurdering av hva som vil være til barnets beste. Når barnets beste er konstatert, skal det avveies mot andre hensyn i saken.

Prinsippet om barnets beste utgjør en selvstendig rettighet for hvert barn, men det skal også vektlegges når andre lovbestemmelser skal fortolkes og virke som en retningslinje for saksbehandlingen i saker som berører barn. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn for den omsorgen barnet får under oppholdet i asylmottaket jf. omsorgsforskriften § 2 første ledd.

Barnets mening er et helt sentralt moment i vurderingen av barnets beste. FNs Barnekomite nevner i tillegg forhold som barnets identitet; bevaring av familiemiljøet og opprettholdelse av relasjoner; omsorg, beskyttelse og trygghet for barnet; sårbarhetssituasjonen, barnets rett til helse; og barnets rett til utdanning som kan være relevante for en nyansert vurdering av barnets beste.

Kartlegging og tiltaksplan

I tråd med omsorgsforskriften § 6 skal asylmottaket så snart som mulig etter ankomst kartlegge barnets behov og situasjon, og utarbeide en tiltaksplan sammen med barnet. Dette forutsetter at barnet får anledning til å medvirke i arbeidet.

Omsorgsforskriften § 6 sier videre at kartleggingen og tiltaksplanen skal danne grunnlaget for barnets individuelle oppfølging under hele oppholdet i asylmottaket. I dette ligger det et krav om at tiltaksplanen skal være utformet på bakgrunn av de behovene kartleggingen har avdekket at barnet har. Videre må tiltaksplanen benyttes aktivt i det daglige arbeidet, og oppdateres og evalueres jevnlig.

Asylmottaket skal gi den enslige mindreåriges representant anledning til å medvirke i arbeidet med kartleggingen og tiltaksplanen.

Barnets representant

Alle enslige mindreårige skal ha en representant. Som følge av Utlendingslovens § 98 b første ledd skal representanten oppnevnes av Statsforvalteren i det vergemåldistriktet hvor den mindreårige bor.

Utlendingsdirektoratet og asylmottaket skal bidra til at den enslige mindreårige under oppholdet i asylmottak får nødvendig oppfølging fra sin representant og andre ansvarlige myndigheter, jf. omsorgsforskriften § 9.

Bruk av tolk

Det følger av tolkeloven § 6 første ledd at asylmottak skal benytte tolk dersom det er nødvendig for å ivareta hensynet til rettsikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste. Det skal som hovedregel benyttes kvalifisert tolk, men det er åpnet for bruk av ukvalifiserte tolker til og med 31.12.2026 jf. § 7 første og femte ledd. Tolkeloven § 4 presiserer at barn ikke skal benyttes som tolk. Asylmottaket skal ha egne retningslinjer for bestilling og bruk av tolk jf. tolkeloven § 9.

3. Beskrivelse av fakta

Opplysninger om Litlabø asylmottak

Type mottak, navn og besøksadresse	EMA avdeling Litlabø asylmottak Nysætervegen 187, 5415 Stord
Mottaksleder/tlf:	Glenn Kringlebotten, 412 39 474
Driftsoperatør	Hero Norge AS

Litlabø asylmottak er et privat mottak som eies av driftsoperatør Hero Norge AS. Mottaket har en rammeavtale for 30 plasser, som består av en grunnavtale for 25 plasser, og en tilleggsavtale for 5 plasser frem til 19.06.2026. Mottaket åpnet 01.03.2022 og har rammeavtale på seks år med opsjoner om forlengelse i til sammen fire år.

Gjennomføring av tilsynet

Det stedlige tilsynet ble innledet med en oppstartsamtale der mottaksleder og relevante ansatte ble informert om Statsforvalterens rolle og formålet med tilsynet. Vi overleverte en liste over dokumenter vi ønsket ettersendt, og det ble gjennomført stikkprøver av dokumenter. Videre ble det gjennomført individuelle intervjuer med tre ansatte. Tilsynet ble avsluttet med en oppsummeringssamtale med mottaksleder og relevante ansatte.

I etterkant av det stedlige tilsynet ble det gjennomført samtaler med ungdom og intervju med mottaksleder over Microsoft Teams.

Dokumentgjennomgang

Statsforvalteren har i forbindelse med tilsynet gjennomgått et utvalg av mottakets dokumenter. Under følger en gjennomgang av dokumenter Statsforvalteren har vurdert som relevante for å belyse tilsynets tema. En fullstendig oversikt over gjennomgåtte dokumenter fremgår i rapportens vedlegg.

Omsorgsplan Litlabø EMA er strukturert etter bestemmelsene i omsorgsforskriften for enslige mindreårige som bor i asylmottak. Hvert av temaene er delt inn i mottakets beskrivelse av hvordan det gjøres i praksis, tiltak, metode, evaluering, og henvisning til rutiner, retningslinjer og øvrige dokumenter. Mottaket sin faglige plattform bygger på traumebevisst omsorg (TBO) og relasjonsbasert omsorg.

Omsorgsplanen beskriver at arbeidet med kartlegging og tiltaksplan skal starte så snart som mulig etter ankomst og skal deretter gjennomføres månedlig. Særkontakt skal gjennomføre strukturerte kartleggingssamtaler og utføre disse i henhold til krav og rutiner. Uformelle samtaler skal dokumenteres i kartleggingen og tiltaksplan dersom det vurderes hensiktsmessig. Særkontaker får individuell veiledning av barnefaglig ansvarlig, i tillegg til månedlige omsorgsmøter. Kartlegging og tiltaksplan skal legges til grunn for den individuelle oppfølgingen av ungdommen under hele oppholdet. Ved avreise fra mottaket skal ungdommen få tilbud om å få med seg kopi av kartleggingsrapporten. Barnefaglig ansvarlig skal sikre at representanten er kjent med innholdet i kartleggingen, gi tilbud om å delta i kartleggingssamtaler og informere i etterkant av samtalene.

Ifølge opplæringsplanen skal nyansatte få innføring i mottakets drift, faglige grunnlag, omsorgsplan, gjeldende retningslinjer, kravspesifikasjoner og forskrifter. Hver opplæringsoppgave skal signeres av nyansatt og den ansatte som ga opplæring. Opplæringsplanen har en egen sjekkliste for opplæring av særkontakter.

Stillingsbeskrivelse for barnefaglig ansvarlig beskriver at rollen har overordnet ansvar for mottakets omsorgsarbeid. Det innebærer blant annet å være oppdatert på faglig utvikling og endringer i krav, overordnet ansvar for arbeidet med kartlegging og tiltaksplan, kvalitetssikre oppfølging av tiltakene, samt veiledning av særkontakter. Barnefaglig ansvarlig sine ansvarsområder utdypes ytterligere i dokumentet Ansvar og arbeidsoppgaver for barnefaglig ansvarlig. Dokumentet beskriver også barnefaglig ansvarlig sitt ansvar knyttet til samarbeid og informasjonsflyt, og lister opp kontaktperson og kontaktinformasjon for samarbeid med eksterne aktører.

Arbeidsbeskrivelse for særkontakter beskriver at særkontakter skal kartlegge og dokumentere ungdommens omsorgs- og oppfølgingsbehov, og omsorgen skal tilpasses den enkeltes ønsker og behov. Dokumentet beskriver særkontaktens oppgaver under daglig omsorg, oppfølging, kartlegging og tiltaksplan, dokumentasjon, samt kontakt med ungdommenes representant.

Dokumentasjon overlapp er en mal på skjema som skal utfylles med dato, og er oppdelt etter dagvakt, ettermiddag og natt. Det skal fremkomme hvem som er ansvarshavende, og hvem av særkontaktene som har skrivetid. Videre skal det fylles ut hva som skal gjøres av hvem til hvilket tidspunkt. Det er også felt for særskilt beboeroppfølging og påminnelser til beboere.

Rutine for arbeid med kartlegging og tiltaksplan skal sikre at mottaket følger UDIs rutinebeskrivelse om kartlegging og tiltaksplan. Barnefaglig ansvarlig har det overordnede ansvaret og særkontaktene har delegert ansvar for arbeidet med kartlegging og tiltaksplaner. Arbeidet med kartlegging og tiltaksplan skal starte snarest etter ankomst og skal gjennomføres systematisk hver fjerde uke eller oftere ved behov. Videre er det punktvis liste for hvordan arbeidet med kartlegging, tiltak og samarbeid med representant skal gjennomføres. Informasjon om den enkelte ungdom skal deles i personalgruppen dersom det vurderes hensiktsmessig. I oversikten fremkommer det hvilken arbeidsoppgave som skal utføres, hvem som har ansvar og når det skal utføres. Sjekkliste for arbeid med kartlegging og tiltaksplan er en liste over hva som skal gjøres før samtalen, ved første kartleggingssamtale og ved alle samtaler.

Internkontroll MOT Kartlegging og tiltaksplaner beskriver hvordan mottaket skal sikre systematisk og faglig forsvarlig arbeid med kartlegging og tiltaksplaner. Ved utfylling av dokumentet skal det fremkomme hvem som er ansvarlig, dato for kontroll, periode som er kontrollert, hvilken ungdom, representant, og sær- og sekundærkontakt. Videre følger en punktvis liste som skal fylles ut, under overskriftene overordnet kontrollpunkt med utgangspunkt i UDIs rutinebeskrivelse og tema som er kartlagt siste tre måneder. Dokumentet støtter etterprøvbarhet, kvalitet og kontinuerlig forbedring.

Ungdommenes kartlegginger er datert og signert av den ansatte som skrev det inn. Kartleggingene viser at beboerne har første samtale innen en til to uker etter innflytning, og at det er gjennomført månedlige samtaler. Det er enkelte avvik fra dette hvor begrunnelse er dokumentert og uformell samtale er gjennomført. Det er også dokumentert observasjoner, informasjon fra uformelle samtaler og oppdatering av tiltaksplaner inn i kartleggingen. Utfyllingene er skrevet fra ungdommens perspektiv. Det er dokumentert om representanten deltok i kartleggingssamtalene. Det fremkommer i et mindretall av kartleggingsplanene at en månedlig oppsummering eller informasjon i forkant av samtale er sendt til representant.

Samtlige av beboernes tiltaksplaner inneholdt både aktive og avsluttede tiltak. Tiltakene er skrevet fra ungdommens perspektiv og fremgangen er beskrevet av personalet. Tiltakene følger opp kartlagte behov og ønsker fra ungdommen. Målene omhandler blant annet helse, skole, lære norsk, fritidsaktiviteter, matlaging og opprettholde relasjoner. Videre er tiltaksmålene tydelig utformet slik at beboernes utvikling kan følges, og de blir evaluert ved hver kartlegging.

Rutine for samarbeid med representanter skal sikre samhandling og dialog mellom mottaket og representant. Rutinen skal bidra til at ansatte er kjent med ordningen og hvilken rolle representanten har overfor ungdommen den er oppnevnt for. Dokumentet gir blant annet føringer for at representanten skal informeres om kartleggingssamtaler og involveres fortløpende i arbeidet med kartlegging og tiltaksplaner. Representantens involvering skal dokumenteres i kartleggingen.

Brev til representant ved ankomst beskriver at mottaket vil legge til rette for at representant får nødvendig informasjon og mulighet til å medvirke i saker som gjelder ungdommen. Dokumentet gir videre oversikt over navn på særkontakt, og status, dato og eventuelle avtaler for skole, helse, kartleggingssamtaler og aktivitetstilbud.

Samtaler med ungdom

På tilsynstidspunktet bodde det 13 enslige mindreårige på mottaket. Statsforvalteren gjennomførte individuelle samtaler ved hjelp av telefontolk med åtte utvalgte beboere. Under følger et sammendrag av den informasjon som vi har vurdert relevant for tilsynets tema. Notat fra samtalene er arkivert internt hos Statsforvalteren

Alle ungdommene fortalte at de er trygge og trives på mottaket. De fortalte at de ansatte er tilgjengelige for dem, de har flere voksne de kan snakke med og at de får bistand ved behov.

Flertallet fortalte at de er med i kartleggingssamtaler, og at det gjennomføres regelmessige samtaler med de ansatte. Flertallet av ungdommene visste at de har en plan og mål for oppholdet.

Alle kjente til sin representant og flertallet av ungdommene opplevde å ha god kontakt med vedkommende. Flertallet av ungdommene visste ikke om deres planer blir sendt til representant. Et mindretall fortalte at de var kjent med at deres planer ble sendt, og at de ansatte også sender informasjon til representanten som ungdommen ber om.

Ungdommene tok opp andre forhold, som ikke er direkte relevant for tilsynets tema. I samråd med dem ble dette videreformidlet til mottaksleder i oppsummeringsmøtet. Mottaksleder bekreftet at han vil følge det opp i samtale med barna.

Intervju med de ansatte og mottaksleder

Statsforvalteren gjennomførte individuelle intervjuer med to miljøterapeuter, barnefaglig ansvarlig og mottaksleder. Under følger et utdrag fra intervjuene.

Organisering og opplæring

Alle ansatte redegjorde for at det er barnefaglig ansvarlig som har det overordnede ansvaret for arbeidet med kartlegging og tiltaksplan. De har en todelt turnus, fordelt på dag og kveld, og med våkne miljøarbeidere natt. Barnefaglig fortalte at de på tilsynstidspunktet hadde syv særkontakter som har ansvar for den daglige oppfølgingen av ungdommene. En særkontakt kan ha ansvar for fire til seks ungdommer. Hver ungdom har også en sekundærkontakt som skal kunne følge opp dersom særkontakt er fraværende.

Barnefaglig ansvarlig har ansvar for opplæringen av miljøterapeuter med særkontaktsansvar. En av miljøterapeutene fortalte at hun som en del av opplæringen i arbeidet med kartlegging og tiltaksplan deltok inn i kartleggingssamtaler. Hun observerte i en måneds tid hvordan kollegaer gjennomførte samtalene, og deltok inn i arbeidet med kartlegging og tiltaksplan.

Miljøterapeutene fortalte at de månedlig, og oftere ved behov, får individuell veiledning fra barnefaglig ansvarlig i arbeidet med kartlegging og tiltaksplan. Barnefaglig ansvarlig har også utarbeidet et internt støttedokument med utdypende kartleggingsspørsmål som særkontaktene kan ta i bruk i samtalene. En av miljøterapeutene fortalte at også mottaksleder leser kartleggingene, og bistår med veiledning når det er hensiktsmessig.

Informasjonsflyt

Alle ansatte redegjorde for møtepunktene på mottaket. De har overlappsmøter hver morgen, ettermiddag og kveld. Barnefaglig ansvarlig og mottaksleder deltar i overlappsmøtene om morgenen og ettermiddagen. I møtene benytter de seg av et overlappsskjema for å sikre overføring av informasjon, herunder hva de skal følge opp i løpet av vakten samt utarbeidelse av eventuelle risikovurderinger. Overlappsskjemaene oppbevares i perm som makuleres en gang i uken.

Mottaksleder fortalte at de har månedlige personalmøter. Agenda for møtet er hovedsakelig overordnet om drift, samt at det er satt av tid for overføring av informasjon fra omsorgsmøtene til resten av personalgruppen. Eksempel på det er føringer for å møte en ungdom på en spesiell måte. Det skal sikre at det er en felles forståelse om hvordan de skal møte ungdommen.

Barnefaglig ansvarlig gjennomfører obligatoriske omsorgsmøter med alle særkontaktene. Møtene gjennomføres hver sjette uke og agenda for møtene er satt etter en struktur. Det er også åpent for særkontaktene å komme med innspill til agenda hvis det er behov for å ta opp en problemstilling som angår alle.

I tillegg til de faste møtepunktene har de Microsoft Teams som skal sikre rask informasjonsdeling. Dersom det legges ut noe om ungdommene er det anonymisert. Barnefaglig ansvarlig fortalte at de også tar i bruk en loggbok, da det er opplysninger som hverken kan noteres i kartlegging, tiltaksplan, eller på Microsoft Teams. Loggboken oppbevares på kontoret og i låsbart skap.

Utarbeidelse av kartlegging og tiltaksplaner

Alle ansatte redegjorde for at særkontaktene er ansvarlig for gjennomføring og dokumentering av kartleggingssamtalene. Velkomstsamtalen gjennomføres ankomstdagen av de ansatte som er på jobb. Formålet med samtalene er å gi informasjon om mottaket, men også å kartlegge ungdommenes ressurser, hva de trenger hjelp til, om de har behov for helseoppfølging, samt at det fylles ut et samtykkeskjema for helseoppfølging. En av miljøterapeutene fortalte også at de allerede i velkomstsamtalen informerer ungdommen om formålet med kartlegging og tiltaksplan, og at de gjentar dette ved behov under oppholdet.

Første kartleggingssamtale skal gjennomføres så snart som mulig og senest innen to uker. Kartleggingssamtalene gjennomføres månedlig og det brukes tolk. Kartleggingsplanen bygger på kartlagt informasjon fra transitt. En av miljøterapeutene fortalte at kartleggingsplanen i utgangspunktet skal være fra ungdommens perspektiv og det de selv forteller, men at de ansatte også skriver inn observasjoner hvis de ser at det er motstridende informasjon. Mye av kartleggingen skjer også gjennom observasjon og under uformelle samtaler. Alle ansatte har tilgang til kartleggingene, og har ansvar for å dokumentere dersom de observerer eller har en samtale som burde føres ned.

Miljøterapeutene var samstemte i at de ikke stiller ungdommene alle spørsmålene i kartleggingsplanen hver gang, men at de følger en struktur og velger ut tema som prioriteres. Særkontaktene stiller spørsmål 1-7 ut fra strukturen i MOT i hver kartleggingssamtale, i tillegg til ett eller flere temaer de anser som relevant i aktuell periode. Dersom ungdommen ønsker å snakke om noe annet, prioriteres heller dette. Ved slutten av samtalen informeres ungdommen om hvilket tema de skal snakke om under neste kartleggingssamtale, og de blir enige om når neste samtale skal finne sted. Tidspunkt registreres, og ungdommene får påminnelse muntlig kvelden før.

En av miljøterapeutene fortalte at hun ikke hadde mye erfaring med at ungdommene ikke ønsket å delta i kartleggingssamtaler, men viste til enkelttilfeller. I slike tilfeller finner de alternative løsninger for å kartlegge, som gjennom observasjon og uformelle samtaler. Eksempler på dette er under bilkjøring, matlaging, brettspill eller gåturer. Dersom de har behov for tolk, bestiller de telefontolk.

Miljøterapeutene fortalte at tiltaksplanene blir utarbeidet i samarbeid med ungdommene og bygger på kartlagt informasjon. Status og fremgang på tiltaksplanene gjennomgås under hver kartleggingssamtale. De ansatte uttrykte at det kan være utfordrende å tilpasse tiltaksplanene etter ungdommenes ønsker, da strukturen i MOT er ganske satt. De fortalte at det kun er mulig å ha to aktive tiltaksplaner samtidig, der den ene planen er formet etter «jeg ønsker å videreutvikle meg» og den andre er «jeg trenger hjelp til å».

Barnefaglig ansvarlig og mottaksleder informerte om at de leser planarbeidet til ungdommene. Planarbeidet kvalitetssikres ved at særkontakt får individuell veiledning av barnefaglig ansvarlig, og gjennom omsorgsmøtene og internkontroll. Gjennom den individuelle veiledningen sikrer barnefaglig ansvarlig at relevante kartleggingstemaer blir belyst ved behov. Barnefaglig ansvarlig fortalte at hun kan komme med forslag til tema som kan være hensiktsmessig, og at de gjerne starter kartlegging av områder som er relevant for å utøve forsvarlig omsorg som ADL-ferdigheter. Dersom ungdommen fremstår som lukket venter de å kartlegge tyngre temaer som flukt til ungdommen er klar for det. Barnefaglig ansvarlig fortalte at denne fremgangsmåten har vært hensiktsmessig for å bygge relasjoner og samtidig sikre utførlige kartlegginger.

Alle ansatte redegjorde for at de fra februar i år startet med internkontroll-gjennomganger, som skal gjennomføres hver tredje måned. Barnefaglig fortalte at de i internkontrollen fokuserer på kvalitetssikring, og de sjekker om kravene i rutinen er fulgt opp i henhold til forskriften. I internkontrollen er det en sjekkliste for særkontaktene for å se hvor de er i arbeidet med planarbeidet til ungdommene. Mottaksleder bekreftet dette og la til at internkontrollen bidro til at det jobbes mer systematisk, sikrer at alle kartleggingsområder blir fulgt opp innen seks måneder og at det dokumenteres.

Samarbeid med representanter

Barnefaglig ansvarlig fortalte at hun kontakter representant ved ankomst av ny beboer. I samtalen redegjør hun for mottakets praksis for samarbeid med representanter. Særkontaktene inviterer til kartleggingssamtaler, og barnefaglig ansvarlig oversender månedlig oppsummering av kartleggingsplan og tiltaksplan til representant over sikker melding. Representant gis også mulighet til å gi tilbakemelding på både kartlegging og tiltaksplan, og barnefaglig ansvarlig har erfaring med å tilpasse planarbeidet etter dette. Barnefaglig ansvarlig fortalte videre at samarbeidet med representantene var noe de hadde særlig fokus på under forrige internkontroll.

4. Vurdering av fakta opp mot aktuelt lovgrunnlag

Statsforvalteren vurderer at Litlabø asylmottak har en omsorgsplan og rutiner som gir en tilfredsstillende beskrivelse av asylmottakets arbeid med kartlegging og tiltaksplaner.

Statsforvalteren vurderer videre at de ansatte redegjorde tilfredsstillende for at mottakets praksis var i tråd med rutiner for arbeidet med kartlegging og tiltaksplaner. Særkontaktene starter kartlegging innen én til to uker etter ankomst, deretter gjennomføres kartleggingssamtaler månedlig gjennom oppholdet. Barnefaglig ansvarlig har det overordnede ansvaret for kvalitetssikring av arbeidet. Hun kvalitetssikrer planarbeidet gjennom individuell veiledning av særkontaktene, omsorgsmøter og internkontroll.

Statsforvalteren vurderer at mottaket har hensiktsmessig organisering og system for å sikre informasjonsflyt og en samkjørt praksis. Informasjonsflyten i det daglige sikres blant annet gjennom overlappsmøter, omsorgsmøter og personalmøter. Informasjon fra omsorgsmøter om felles føringer for hvordan møte ungdom blir sikret gjennom informasjonsdeling på overlapp og personalmøte.

I intervjuene kom det frem at særkontaktene gjennomfører temabaserte kartlegginger, at ungdommene informeres om tema for neste samtale og at samtalene tilpasses etter ungdommens behov. Tilsynsmyndigheten vurderer at mottaket gjennom sin praksis ivaretar både ungdommenes medvirkning og motivasjon for samtale. Vi vil samtidig gjøre oppmerksom på at det kan være risiko for svikt da det kan gå noe tid før alle områder blir kartlagt.

Statsforvalteren vurderer samlet sett at mottaket kvalitetssikrer kartleggingsarbeidet, gjennom blant annet kvartalsvise internkontroll-gjennomganger, som bidrar til at det jobbes systematisk og at alle områder kartlegges innen seks måneder.

Videre vurderer vi at mottaket har tilfredsstillende rutiner og praksis for arbeidet med beboernes tiltaksplaner. Ved gjennomgang av beboernes tiltaksplaner ser vi et samsvar mellom kartlagte behov og mål i planene. De fleste tiltakene har et tydelige mål og er utformet slik at det er enkelt å følge beboerens utvikling. I tilfeller der beboere ikke ønsker å gjennomføre kartleggingssamtaler eller ha en tiltaksplan, blir beboerne likevel fulgt opp av de ansatte gjennom uformelle samtaler og observasjoner. Vi vurderer det som positivt at mottaket har et system for å følge opp beboere som ikke ønsker å ha kartleggingssamtaler eller tiltaksplan.

Statsforvalteren vurderer at kartlegginger og tiltaksplaner ligger til grunn for den individuelle oppfølgingen av beboerne under deres opphold på mottaket. I vurderingen har vi lagt vekt på at de ansatte viste god kjennskap til beboernes kartlagte behov og tiltak. Det kommer også tydelig fram i dokumentasjon samt samtaler med beboerne at det blir gjennomført jevnlige kartleggingssamtaler, og at mål i tiltaksplaner evalueres sammen med beboerne i samtalene.

Statsforvalteren vurderer at mottaket har system og praksis for å sikre at representanten gis anledning til å medvirke i arbeidet med kartlegging og tiltaksplan. Mottaket har tydelige føringer for hvordan samarbeidet mellom representant og ansatte skal foregå. Representantene får månedlige oppdateringer om ungdommens planarbeid og det tilrettelegges for tilbakemeldinger. Alle ungdommene kjenner også til sin representant og flere oppga at de har god kontakt.

Statsforvalterens samlede vurdering er at Litlabø asylmottak har tilfredsstillende system og praksis for arbeidet med kartlegging og tiltaksplan i henhold til gjeldende lovkrav.

5. Statsforvalterens konklusjon

På bakgrunn av funnene fra tilsynet, herunder intervjuer med ansatte og mottaksleder, samtaler med ungdommene og gjennomgått dokumentasjon, konkluderer Statsforvalteren med følgende:

Litlabø asylmottak har et tilfredsstillende system og praksis for arbeidet med kartlegging og tiltaksplan i henhold til gjeldende lovkrav.

Det er ikke avdekket lovbrudd. Tilsynet er derfor avsluttet.

Så langt taushetsplikten ikke er til hinder for det, ber vi om at barn på asylmottaket får tilpasset informasjon om innholdet i rapporten og tilbud om å lese den. Innen rammen av taushetsplikt ber vi også om at rapporten blir gjort tilgjengelig for ansatte og andre som ønsker å lese den.

Med hilsen

Atle Grønstøl
ass. direktør

Kristin Børli Rustad
fagleder
Sosial- og barnevernavdelingen

Dokumentet er elektronisk godkjent

Vedlegg: Gjennomføring av tilsyn

Tilsynet var uanmeldt den 28.05.2026.

Samtaler med ungdom gjennomført 04.06.2026 over Microsoft Teams.

Intervju med mottaksleder gjennomført 05.06.2026 over Microsoft Teams.

Vedlegg i brev til mottaksleder: Brev til beboerne med invitasjon til samtale.

Følgende dokumentasjon ble gjennomgått i forbindelse med tilsynet:

• Omsorgsplan
• Avropsavtale
• Plan for opplæring Litlabø EMA
• Stillingsbeskrivelse barnefaglig ansvarlig
• Ansvar og arbeidsoppgaver for barnefaglig ansvarlig
• Arbeidsbeskrivelse for særkontakter
• Dokumentasjon overlapp
• Rutine for arbeid med kartlegging og tiltaksplan
• Sjekkliste for arbeid med kartlegging og tiltaksplan
• Oppfølgingsspørsmål til MOT kartleggingsrapport
• Internkontroll MOT Kartlegging og tiltaksplaner
• Kartlegging og tiltaksplaner
• Rutine for samarbeid med representanter
• Brev til representant ved ankomst
• Informasjon til representanter etter kartleggingssamtaler
• Brevmal til Statsforvalteren angående representant
• Rutine for bestilling og bruk av tolk
• Risikovurderinger

Tilsynet ble gjennomført av:

• Eileen Bjørnnes, rådgiver
• Maria Møller, rådgiver
• Malene Bjørnstad, rådgiver