Rapport fra tilsyn med Mysebu transittmottak 2026

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus gjennomførte et uanmeldt stedlig tilsyn med Ostra Consult, Mysebu transittmottak den 26.05.26 og 28.05.26. Målgruppen for tilsynet var enslige mindreårige asylsøkere (EMA).

Statsforvalteren har myndighet til å føre tilsyn med at omsorgen for EMA som bor i asylmottak utføres i samsvar med utlendingsloven og forskrift, jf. utlendingsloven § 95 tredje ledd.

Statsforvalterens konklusjon:

Mysebu asylmottak har et tilfredsstillende system og praksis for arbeidet med kartlegging og tiltaksplan herunder særlig oppfølging av beboernes helse i henhold til gjeldende lovkrav.

Det er ikke avdekket lovbrudd. Tilsynet er derfor avsluttet.

I brev datert 08.07.2026 har Ostra Consult og Utlendingsdirektoratet (UDI) kommet med tilbakemeldinger til Statsforvalterens faktadel i foreløpig rapport. Statsforvalteren har vurdert tilbakemeldingene og korrigert fakta i henhold til oversendelsesbrevet for denne rapporten.

1. Tilsynets tema og omfang

I tråd med tilsynsforskriften planlegger Statsforvalteren det enkelte tilsyn med bakgrunn i en risikobasert tilnærming. Som tilsynsmyndighet prioriterer vi hvilke mottak det skal gjennomføres tilsyn ved, hvilke henvendelser eller hendelser som skal utredes, hvilke vurderingstema som skal gjennomgås, hvor grundig undersøkelsen skal være og hvilken oppfølging som er nødvendig. Vi velger fremgangsmåter og metodikk som er egnet til å ivareta formålet med tilsyn på en effektiv måte. Statsforvalterens tilsynsmyndighet er uhildet og utøves uavhengig av Utlendingsdirektoratets ordninger for oppfølging og kontroll med driftsoperatør mottakene. Statens helsetilsyn er overordnet faglig myndighet for tilsynet.

Enslige mindreårige asylsøkere er en særlig sårbar gruppe med behov for individuell oppfølging under sitt opphold på asylmottak. Mottaket ved driftsoperatøren utøver den daglige omsorgen for EMA under oppholdet på vegne av UDI. I dette tilsynet har vi undersøkt om mottaket har et tilfredsstillende system og praksis for arbeidet med kartlegging og tiltaksplan, spesielt knyttet til de enslige mindreårige asylsøkernes helse, i henhold til gjeldende lovkrav.

Tilsynet gjennomføres med avgrensede temaer. Statsforvalterens vurderinger og konklusjoner inneholder dermed ingen generell kvalitetsvurdering av mottakets øvrige praksis.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Tilsyn er kontroll av om en virksomhet driver i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Vi gir derfor her en oversikt over hvilke krav som gjelder for temaene i tilsynet.

Forsvarlig omsorg

UDI har omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak. Asylmottaket ved driftsoperatøren skal utøve omsorgen på vegne av UDI, jf. utlendingsloven § 95 andre ledd. Omsorgen som gis skal være forsvarlig jf. omsorgsforskriften § 1. Kravet innebærer at tjenesten må holde tilfredsstillende faglig kvalitet, ytes til rett tid og gis i et tilstrekkelig omfang.

I omsorgsforskriften § 2 andre og tredje ledd er det utdypet krav til hva asylmottaket er forpliktet til for å oppfylle kravet til forsvarlig omsorg for den enkelte beboer. Asylmottaket skal blant annet sikre struktur i hverdagen, bygge relasjoner med barna og bidra til et godt miljø i asylmottaket. Videre skal asylmottaket følge opp barnas skolegang og annen opplæring, samt legge til rette for individuelt tilpassede fritidsaktiviteter. Asylmottaket skal også gi opplæring og veiledning til barna om helse og kosthold, forebygge at barna forlater mottaket uten å oppgi nytt oppholdssted, og legge til rette for kontakt med familie og andre nære relasjoner, dersom kontakten er til barnets beste.

Mottaket skal sikre at omsorgen er i samsvar med Grunnloven § 104 og relevante konvensjonsbestemmelser, herunder FNs barnekonvensjon artikkel 3 om barnets beste og artikkel 12 om barnets rett til å bli hørt.

Asylmottaket skal ha en skriftlig plan for omsorgsarbeidet og sikre at de ansatte i asylmottaket gir forsvarlig omsorg i samsvar med planen, jf. omsorgsforskriften § 2 andre ledd. Planen skal beskrive hvordan asylmottaket ivaretar omsorgen med den bemanningen asylmottaket har. For å sikre fremdrift i oppfølgingen av beboeren, må målene som er satt for oppholdet la seg evaluere. I tillegg må planene evalueres systematisk og jevnlig.

Barnets beste

Prinsippet om barnets beste fremgår av Barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1 og Grunnloven § 104. Barnets beste må avgjøres fra sak til sak. Det skal tas utgangspunkt i barnets spesifikke situasjon, personlige kontekst, situasjon og behov. Rent konkret må asylmottakene når de foretar en handling som angår barnet, identifisere hvilke interesser barnet har i den konkrete saken (kartlegging) og gjøre en helhetsvurdering av hva som vil være til barnets beste. Når barnets beste er konstatert, skal det avveies mot andre hensyn i saken.

Prinsippet om barnets beste utgjør en selvstendig rettighet for hvert barn, men det skal også vektlegges når andre lovbestemmelser skal fortolkes og virke som en retningslinje for saksbehandlingen i saker som berører barn. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn for den omsorgen barnet får under oppholdet i asylmottaket jf. omsorgsforskriften § 2 første ledd.

Barnets mening er et helt sentralt moment i vurderingen av barnets beste. FNs Barnekomite nevner i tillegg forhold som barnets identitet; bevaring av familiemiljøet og opprettholdelse av relasjoner; omsorg, beskyttelse og trygghet for barnet; sårbarhetssituasjonen, barnets rett til helse; og barnets rett til utdanning som kan være relevante for en nyansert vurdering av barnets beste.

Rett til informasjon

Omsorgsforskriften § 4 a, b og c pålegger asylmottaket å gi informasjon til den enslige mindreårige om dennes rettigheter og plikter, tilpasset den enslige mindreåriges individuelle behov, alder og modenhet. Asylmottaket skal gi informasjon til den enslige mindreårige på et språk den enslige mindreårige behersker. Asylmottaket skal gi barnet informasjon som setter barnet i stand til å medvirke i den daglige omsorgen under oppholdet i asylmottak og gir den enslige mindreårige økt forståelse for egen livssituasjon, økt grad av selvstendighet og forbereder den enslige mindreårige til bosetting eller retur.

Rett til medvirkning

Barnets rett til å bli hørt følger av både Grunnloven § 104, FNs Barnekonvensjon art. 12 og omsorgsforskriftens § 5. Bestemmelsen gir barnet en ubetinget og selvstendig rett til å medvirke, men ingen plikt. Retten gjelder i hele beslutningsprosessen og i alle forhold som berører barnet, ikke bare når det skal tas rettslige eller administrative avgjørelser. Retten til medvirkning betyr at beslutningstakerne har en plikt til å gi barnet en mulighet til å medvirke. Den enslige mindreårige skal bli hørt og gis mulighet til medvirkning under oppholdet i asylmottak, herunder gjennom deltakelse i og innflytelse i daglige rutiner og aktivitetstilbud.

Barnekonvensjonens artikkel 12 nr. 1 og 2 skal sikre at et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, gis retten til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter i alle forhold som vedrører barnet. Barnets synspunkter skal tillegges behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.

Det er tett sammenheng mellom retten til å bli hørt og barnets beste. FNs barnekomité har uttalt at en forsvarlig vurdering av barnets beste først kan skje når barnet har fått anledning til å uttale seg, og det er lagt tilstrekkelig vekt på barnets synspunkter. Barnekomiteen uttaler videre at de to prinsippene utfyller hverandre; barnets beste skal være målet, og fremgangsmåten for å nå dette målet er å høre på barnet.

Kartlegging og tiltaksplan

I tråd med omsorgsforskriften § 6 skal asylmottaket så snart som mulig etter ankomst kartlegge barnets behov og situasjon, og utarbeide en tiltaksplan sammen med barnet. Dette forutsetter at barnet får anledning til å medvirke i arbeidet.

Omsorgsforskriften § 6 sier videre at kartleggingen og tiltaksplanen skal danne grunnlaget for barnets individuelle oppfølging under hele oppholdet i asylmottaket. I dette ligger det et krav om at tiltaksplanen skal være utformet på bakgrunn av de behovene kartleggingen har avdekket at barnet har. Videre må tiltaksplanen benyttes aktivt i det daglige arbeidet, og oppdateres og evalueres jevnlig.

Avslutningsvis følger det av omsorgsforskriften § 6 at asylmottaket skal gi den enslige mindreåriges representant anledning til å medvirke i arbeidet med kartleggingen og tiltaksplanen.

Bruk av tolk

Dersom det er nødvendig for rettsikkerheten eller for å ytre forsvarlige tjenester skal asylmottaket benytte tolk ¹. Det skal som hovedregel benyttes kvalifisert tolk, men det er åpnet for bruk av ukvalifiserte tolker til og med 31.12.2026 ². Tolkeloven § 4 presiserer at barn ikke skal benyttes som tolk. Asylmottaket skal ha egne retningslinjer for bestilling og bruk av tolk etter tolkeloven §§ 6 til 8 ³.

3. Beskrivelse av fakta

Mysebu transittmottak

Type mottak, navn og besøksadresse	Mottaksleder/tlf:	Driftsoperatør
Mysebu transittmottak Vandugveien 45, 1850 Mysen	Myrteza Shini, 47937485	Ostra Consult

Mysebu transittmottak er et kommersielt mottak som eies av driftsoperatør Ostra Consult.

Mottaket har en rammeavtale for 85 plasser, som består av en grunnavtale for 35 faste plasser, 25 plasser med stykkpris, og en tilleggsavtale for 25 plasser. Nåværende avtale hadde oppstart den 01.10.2023 og har rammeavtale på fire år med opsjoner om forlengelse i til sammen ti år.

Gjennomføring av tilsynet

Vi innledet tilsynet med en oppstartsamtale hvor mottakets nestleder og ansatte vi skulle intervjue ble informert om Statsforvalterens rolle og formålet med tilsynet. Det ble deretter gjennomgått et utvalg av relevante dokumenter, og foretatt en avklaring på praktisk gjennomføring av tilsynet.

Videre ble det gjennomført individuelle intervjuer med to barnefaglige medarbeidere og barnefaglig ansvarlig. Vi avsluttet dagen med en omvisning på mottaket. På tilsynets andre dag gjennomførte Statsforvalteren individuelle samtaler med seks beboere, samt stikkprøver i relevante dokumenter før vi hadde intervju og oppsummeringssamtale med mottaksleder.

Dokumentgjennomgang

Statsforvalteren har i forbindelse med tilsynet gjennomgått et utvalg av mottakets dokumenter. Under følger en gjennomgang av dokumenter Statsforvalteren har vurdert som relevante for å belyse tilsynets tema. Der det er relevant har vi inkludert deler av de ansattes redegjørelse for dokumentene. En fullstendig oversikt over gjennomgåtte dokumenter fremgår i rapportens vedlegg.

Omsorgsplanen følger strukturen i omsorgsforskriften og beskriver hvordan mottaket skal oppfylle kravene gjennom tiltak, metode og evaluering. I punkt § 6 om kartlegging og tiltaksplan, blir det beskrevet at det skal gjennomføres en bli-kjent samtale senest tre daget etter ankomst. Samtalen skal ha fokus på å innhente informasjon om blant annet beboerens helse, formidling av sentral informasjon og relasjonsbygging. Innen tre uker skal særkontakten gjennomføre en screening samtale og utarbeide tiltak sammen med beboeren.

Mottaket benytter særkontaktteam med to barnefaglige ansatte hvor en er særkontakt, og den andre er sekundærkontakt. Etter bli-kjent-samtalen gjennomføres kartleggings- og tiltakssamtaler. Kartleggingen og tiltaksplanene drøftes og evalueres i ukentlige barnefaglige møter. Evalueringen skal sikre at kartleggingen er grundig, at ungdommen er involvert, og at tiltakene oppleves som realistiske og bidrar til fremgang. Særkontakten har ansvar for å involvere representanten i arbeidet.

Rutinen for kartlegging og rutinen for tiltaksplan har samme struktur. De viser blant annet beskrivelser av mottakets mål om å sikre god og individuell tilpasset omsorg og oppfølging, ansattes relasjonsarbeid med beboere, samt at beboeren får medvirke. Videre viser rutinene en oversikt over ulike oppgaver som skal gjennomføres, og hvem som er ansvarlig for dem. Det er i hovedsak særkontakten som er ansvarlig for gjennomføringen, men barnefaglig ansvarlig har ansvar for noen av oppgavene. Oppgavene deles inn i fire kategorier, generelle oppgaver, oppgaver som skal gjennomføres ved bekymring, og oppgaver som skal gjennomføres ved flytting eller bosetting. Det blir også presisert i rutine for oppfølging av beboere med særskilte behov at det skal utarbeides tiltaksplan som gjøres kjent og brukes som et verktøy i det daglige arbeidet.

Når det gjelder Rutine for helseoppfølging er målet at beboere får den helsehjelpen de trenger. Rutinen viser ulike oppgaver knyttet til beboernes helseoppfølging, samt hvem som er ansvarlig for de ulike oppgavene. Eksempelvis er det vaktleder som skal kontakte helsepersonell ved akutt behov for helsehjelp. Hvis det ikke er akutt er det en barnefaglig ansatt som skal henvise beboer til helsekontoret.

Mottaket har en egen stillingsbeskrivelse for barnefaglig ansvarlig. Målet med stillingen er blant annet å sikre en helhetlig tilnærming til beboerne i omsorgsarbeidet, utvikle et godt fagmiljø, og sikre at ansatte har kunnskap om barns utvikling og omsorgsbehov samt barnevernet og deres rolle. Det fremgår at barnefaglig ansvarlig har overordnet ansvar for omsorgsarbeidet, arbeidet med kartlegging og tiltaksplaner samt samarbeidet og kontakten med barnevernstjenesten. I tillegg beskrives en rekke mer konkrete ansvarsoppgaver, slik som å veilede miljøarbeidere og barnefaglige ansatte.

Det fremkommer av dokumentet for Samarbeid Barnefaglig og Helsekontoret at de skal ha møter to ganger om dagen hver mandag, tirsdag, onsdag og annen hver torsdag. Det er i tillegg en lege tilgjengelig tre timer hver onsdag.

Særkontakter skal, ifølge Rutine og arbeidsbeskrivelse for særkontakter, blant annet sikre at enhver ungdom opplever trygghet, stabilitet og helhetlig oppfølging. I tillegg skal de sikre at ungdommen opplever å bli sett og anerkjent. Særkontaktene har ekstra ansvar for noen beboere. De har ansvar for at beboerne får gjennomført bli-kjent-samtalen, kartleggingssamtaler og utarbeidet tiltaksplaner. Ansvaret inkluderer også å sørge for at innholdet i tiltaksplanen er kjent for de andre ansatte.

Mottaket har flere rutiner som omhandler helse, og ulike scenarioer. Disse fremgår av oversikten nederst.

Under stikkprøver fikk vi se to utfylte dagsrapporter. De ansatte forklarte at rapporten fylles ut i løpet av dagen, og gjennomgås på overlappmøtene. Dagsrapporten inneholder en oversikt over blant annet totalt antall beboere, og hvor mange som har avtaler på utenfor mottaket. I tillegg til en oversikt over medisiner og om det foreligger skabbsmitte på mottaket. Det er også generell informasjon om alle beboerne omtalt med romnummer, i tillegg til stikkord om deres tiltak.

Vi har fått tilsendt dokumentet Screening transitt med instruks fra UDI. Under det stedlige tilsynet forklarte de ansatte at dette er et prøveprosjekt som gjennomføres i samarbeid med UDI. Dokumentet viser UDIs føringer for kartlegging av beboerne der spørsmålene er noe forandret fra malens utgangspunkt. Spørsmålene omhandler barnets hverdag på mottaket, barnets helse og barnets utdanning og skole. I denne kartleggingen dokumenteres det også informasjon som ikke knytter seg til spørsmål til ungdommen, men informasjon asylmottaket skal dokumentere. Dette er for eksempel informasjon som er viktig for PU eller neste mottak, bruk av tolk og representant, beboernes praktiske ferdigheter og observasjoner gjort i transitt.

Kartleggingsrapportene er utformet med utgangspunkt i spørsmålene fra Screening i transitt med instruks fra UDI. Svarene er dokumentert under de aktuelle spørsmålene, sammen med initialene til den eller de ansatte som gjennomførte kartleggingssamtalen, hvilket mottak samtalen ble gjennomført ved, og om representant var til stede. Hver gjennomført samtale dateres. Det fremgår også av kartleggingene om det ble benyttet tolk eller språkassistent. I en del av kartleggingen er det presisert om det er en uformell samtale eller en bli-kjent samtale. En sentral del av kartleggingen omhandler helseforhold slik som medisinbruk, allergier, søvn og matinntak. Det blir gjennomført kartlegging hyppig og som regel innen ti dager. Ved noen kartleggingspunkter blir det spesifisert at det er opprettet et tiltak. Samtlige kartlegginger viser at mottaket gjennomfører første samtale innen fristen.

Beboernes tiltak følger opp kartlagte behov, og i noen tilfeller er det omtrent samme formulering. Det er tydelig at tiltakene blir vurdert og oppdatert. Tiltakene er skrevet i jeg-form og er delt inn i hva beboeren selv kan gjøre for å oppnå målet og hva de ansatte kan bistå med. Tiltakene gjelder for en konkret tidsperiode. Flere av beboerne har tiltak som omfatter helsefokus. Det fremgår av tiltaksplanene at dette følges tett opp av personalet, enten direkte eller ved at personalet bestiller timer for beboerne.

Samtaler med beboere

På tilsynstidspunktet bodde det 12 enslige mindreårige på mottaket. Statsforvalteren gjennomførte individuelle samtaler ved hjelp av telefontolk med seks utvalgte beboere. Under følger et sammendrag av den informasjon som vi har vurdert relevant for tilsynets tema.

Alle ungdommene ga uttrykk for at det var fint å bo på mottaket, og at de følte seg trygge. Flere av ungdommene trakk frem at det var mange aktiviteter på mottaket, og at de hadde voksne de kunne snakke med dersom de hadde behov for det. Ungdommene var kjent med hvem som var deres særkontakter. De fortalte at de ansatte hadde snakket med dem om deres behov og eventuelle ønsker om å lære noe. Flertallet av ungdommene visste at det var en plan for det de ønsket å lære.

Ungdommene tok også opp problemstillinger utenfor tilsynets tema. Dette ble i samråd med ungdommene tatt med videre til mottaksleder som bekreftet at han skulle følge det opp.

Notat fra samtalene er arkivert internt hos Statsforvalteren.

Intervju med de ansatte og mottaksleder

Statsforvalteren gjennomførte individuelle intervjuer med to barnefaglig ansvarlige og mottaksleder. Under følger et utdrag fra intervjuene.

Organisering av arbeidet (inkludert opplæring, veiledning)

Miljøpersonalet ved mottaket arbeider i en tredelt turnus, med dagvakt, mellomvakt og kveldsvakt i tillegg til to våkne nattevakter. De ansatte og mottaksleder informerte om at mottaket har to barnefaglige ansvarlige med overordnet ansvar for oppfølging av det barnefaglige arbeidet som veileder de barnefaglige ansatte. Mottaket har flere barnefaglige ansatte med fagbakgrunn som kan ha særkontaktansvar.

Mottaket har en organisering hvor de ansatte arbeider i særkontaktteam. To ansatte med særkontaktansvar samarbeider ekstra tett og er sekundærkontakter til beboerne den andre er særkontakt for. Når en ny beboer flytter inn, forsøker særkontaktteamet å hilse på vedkommende sammen. Dersom det kun er en som har mulighet, tar de med bilde av den andre ansatte under introduksjonen. Under beboernes opphold er det særkontakten som har ansvar for å ha kartleggingssamtalene. I tillegg er det særkontakten som skal utarbeide og evaluere tiltak sammen med beboeren. Særkontakten skal også oppdatere MOT med sentral informasjon. Når det er besluttet hvor beboeren skal flytte, skal særkontakt ta kontakt med det nye mottaket og gi muntlig overlapp med informasjon om beboeren.

Mottaksleder har et overordnet ansvar for kartlegging og tiltaksarbeidet. Han har oversikt over hvilke beboere som har tiltak, og hvor mange tiltak de har. I tillegg har han en oversikt over datoer for bli kjent-samtaler, og kartleggingssamtaler slik at han har oversikt over at nye samtaler blir gjennomført innen fristen. Mottaksleder presiserte at han alltid tar seg tid til å prate med ansatte og beboere som har behov for det. Han har også et system hvor beboere og ansatte kan gi anonyme tilbakemeldinger direkte til han. De ansatte opplevde mottaksleder som tilgjengelig dersom de trengte det.

Det praktiske ansvaret for oppfølging og kvalitetssikring av planarbeidet er delegert til de barnefaglige ansvarlige. Det er barnefaglig ansvarlig som har ansvar for å fordele særkontakter når det kommer ny beboer, i tillegg til et overordet ansvar for samarbeid med representanter og helsekontoret. Det var ingen av de barnefaglige ansvarlige som på tilsynets tidspunkt hadde særkontaktrolle, men de hadde begge hatt det tidligere og vil få det ved behov. De barnefaglige ansvarlige har overordnet ansvar for å sørge for at frister i kartleggingsarbeidet overholdes og å kvalitetssikre særkontaktenes planarbeid. I kvalitetssikringen gjøres en vurdering av beboernes tiltak, og evaluering av om tiltakene skal oppdateres, spisses eller fjernes. Mottaksleder leser også gjennom dokumentasjonen og kan diskutere den med barnefaglig ansvarlig. Etter gjennomgang av det skriftlige arbeidet gir barnefaglige ansvarlige tilbakemeldinger og veiledning til særkontaktene. Den ene ansatte informerte om at de ansatte fikk veiledning hver gang de skrev inn informasjon i kartlegging og tiltaksplaner.

Barnefaglig har ansvar for opplæring av nyansatte. Det er en egen opplæringsplan med oversikt over opplæring den nyansatte skal gjennom og signere på. De skal gjennomføre UDI-skolen og kurs fra UDI og RVTS. På mottaket får de ansatte også en del praktisk opplæring gjennom observasjon av andre ansatte blant annet i kartleggingssamtaler. Den ene ansatte fortalte at hun også hadde hatt med en mer erfaren kollega i de første samtalene hun hadde gjennomført, slik at hun kunne få en tilbakemelding. Ved nyansettelser gir også barnefaglig ansvarlig ekstra veiledning på det skriftlige arbeidet. Mottaket har ekstern veiledning månedlig, hvor også mottaksleder deltar. De ansatte får gjennom arbeidsforholdet deltatt på kurs, hovedsakelig digitalt. De ansatte redegjorde for at de tidligere hadde deltatt på digitale kurs i plenum.

Mottaket har et samarbeid med kommunen som innebærer at det ligger et helsekontor i samme bygning som asylmottaket. Helsekontoret er bemannet tre til fire dager i uka, og tilbyr timer for helseoppfølging av beboere når det ikke er akutte helsesituasjoner. Asylmottaket har en ordning der en ansatt blir satt opp som helseansvarlig hver vakt. Helseansvarlig har overordnet ansvar for helseoppfølging den vakten. Arbeidsoppgavene inneholder å holde kontakt med helsekontoret, sørge for at beboere kommer seg til helseavtaler og dele ut medisiner til beboere. Helseansvarlig har ansvar for vurdering av nødvendig oppfølging dersom det oppstår helserelaterte situasjoner. Dette innebærer vurdering av om det er akutt og behov for kontakt med legevakt, eller om det kan bestilles time hos helsekontoret. Helseansvarlig skal også gjennomføre to møter med helsekontoret daglig når det er bemannet. Det er først et møte på morgenen for å avklare hvilke beboere som har avtaler i løpet av dagen, og om det har oppstått behov for avtaler for flere beboere. Det er også en oppdatering etter lunsj. Helsekontoret har taushetsplikt overfor de ansatte på mottaket.

Utarbeidelse av kartleggingsrapport og bruken av denne

De ansatte fortalte at mottaket deltar i et prøveprosjekt, «screening i transitt» med UDI. Prøveprosjektet går ut på at man stiller spørsmål som er relevante å kartlegge under opphold på transittmottak. UDI og transittmottakene har i samarbeid laget en rekke spørsmål som skal stilles. Noen av spørsmålene er nye, noen er omformulert og noen spørsmål er tatt bort fra kartleggingsmalen. Svarene beboeren gir legges til grunn for beboerens tiltak.

Når beboerne kommer til mottaket har de som regel ikke blitt registrert i MOT eller fått tildelt en representant enda. De ansatte fortalte at de ved nye ankomster starter med en bli kjent-samtale uavhengig av dette. Relevante opplysninger blir notert ned, og ført inn i MOT når beboeren er registrert. De bruker bli kjent-samtalen for å kartlegge det viktigste, slik som for eksempel helse. Mottaksleder informerte om at mottaket også har laget en digital velkomstmodul som er oversatt til flere språk. Ved ankomst får beboeren mulighet til å se modulen, og gjerne sammen med en språkassistent som kan besvare eventuelle spørsmål.

Etter bli kjent-samtalen følger særkontaktene opp beboerne med kartleggingssamtaler. De ansatte redegjorde for at den første kartleggingen skal gjennomføres innen tre uker etter ankomst, og deretter senest hver fjerde uke. Beboerne får beskjed om kartleggingssamtalene gjennom dokumentet «dagens avtaler». Dokumentet blir gitt ut dagen før, hvor det står at beboeren har en kartleggingssamtale med navngitt særkontakt. Representanter får mulighet til å delta på kartleggingen, enten ved å møte fysisk eller delta over telefon. Dersom representanten ikke har mulighet til å delta, får de en oppdatering av særkontakten i etterkant. Kartleggingssamtaler gjennomføres ofte hyppigere enn hver fjerde uke, spesielt i perioder med god kapasitet. Hvor ofte de tar samtalene med den enkelte beboer varierer etter behov, og avhenger av informasjon som er innhentet i forbindelse med uformelle samtaler. De ansatte var samstemt i at helse var viktig å kartlegge, og noe de hadde fokus på allerede fra bli kjent-samtalen. Barnefaglig ansvarlig nevnte også menneskehandel, barneekteskap og nettverk i familien som særskilt viktige temaer å kartlegge.

Mottaket kartlegger en rekke praktiske ferdigheter slik som matlaging og økonomiske ferdigheter blant annet i fornuftig pengebruk. Barnefaglig ansvarlig informerte om at de i denne forbindelse stiller beboeren spørsmål om ferdighetene, gjerne med oppfølgingsspørsmål om hypotetiske situasjoner. Mottaket har derimot ingen mulighet til å observere ferdighetenes faktiske nivå.

Utarbeidelse av tiltaksplan og bruken av denne

Etter kartleggingssamtalene utarbeider særkontakene tiltak for beboeren. De ansatte informerte om at det beste var om beboeren var med på å utarbeide tiltakene, men de ansatte kan også komme med forslag som de presenterer for beboeren. Det varierer når beboeren får sine første tiltak, og hvor mange tiltak de har samtidig. De ansatte redegjorde for at noen beboere har behov for tiltak fra dag en, mens andre beboere har behov for å bli mer kjent med de ansatte før det er aktuelt med tiltak. Tiltak som utarbeides for beboerne rett etter ankomst kan eksempelvis være å lære seg klesvask, starte behandling av skabb eller hvordan de kan låne mobil fra mottaket. Mottaksleder fortalte at han er opptatt av at beboerne skal ha små og målbare tiltak allerede fra dag en. Han la vekt på at det gir beboerne mestringsfølelse, og viser beboerens progresjon. Alle de ansatte og mottaksleder redegjorde for beboernes tiltak, og hvordan de benyttet disse i den daglige oppfølgingen av beboerne.

Tiltakene skal evalueres av særkontakt og ungdommen i fellesskap. De ansatte redegjorde for at de ofte evaluerer tiltak ukentlig og hyppigere enn kartlegging slik at de kan følge med på forbedring. Hvor ofte det skal evalueres varierer blant annet basert på tiltakets innhold, og om det er fastsatt en dato i tiltaket. Evalueringen går ut på om det har vært fremgang og om tiltaket fungerer eller ikke. Dersom beboeren ikke har vist forbedring innen en til to uker forsøkes et nytt tiltak. Evalueringen kan gjennomføres i forbindelse med formelle og uformelle samtaler. Barnefaglig ansvarlig evaluerer også tiltaksplanene, og gir beskjed til særkontakt dersom noe må justeres eller endres.

Informasjonsflyt

For å sikre informasjonsflyt har mottaket overlapp tre ganger om dagen. På overlappmøtene brukes det tid dersom noen har behov for å diskutere en kartlegging eller tiltaksplan. Både barnefaglige ansvarlige og mottaksleder deltar på overlappene når de er på jobb. På overlappen går de ansatte gjennom dagsrapportene hvor de ansatte skal notere viktig informasjon fra dagen. I dagsrapportene står det også stikkord om beboernes tiltak. Det noteres også sentral informasjon om en beboer før de er registrert i MOT, som overføres til MOT når beboeren er registrert i systemet.

Ukentlig har barnefaglige ansvarlig møter med de barnefaglige ansatte. Formålet med møtene er å diskutere problemstillinger, og å få en samkjørt praksis. Mottaksleder informerte om at de blant annet gikk gjennom hvordan tiltakene skal utformes, slik at de blir formulert så likt som mulig.

Alle ansatte har tilgang til MOT og kan lese seg opp dersom det er noe de lurer på. De ansatte informerte om at de løpende oppdaterer beboernes planer i MOT, og spesielt feltet for oppfølging før en beboer skal flytte til et nytt mottak.

Tolk og språkassistenter

De ansatte og mottaksleder redegjorde for deres bruk av interne språkassistenter i arbeidet med kartlegging og tiltaksplaner. Mottaksleder opplyste om språkassistentene er barnefaglige ansatte, som har spesifisert i sin kontrakt at de i tillegg til å arbeide i miljøet skal være språkassistenter. I forbindelse med opplæring av språkassistenter gjennomgår de en modul med veiledning om tolking i mottak, hvor det er fokus på hvordan tolke, vurdere habilitet i tillegg til gjennomføring av praktiske øvelser. Språkassistenter blir i tillegg oppfordret til å ta kurs på UDI-skolen om å være språkassistent. Mottaksleder informerte om at det var flere språkassistenter på hvert språk slik at beboerne kan være med å bestemme hvilken ansatt som skal tolke samtaler. Både de ansatte og mottaksleder informerte om at de hadde bedre opplevelser av å bruke fysiske interne språkassistenter enn telefontolk. De benytter også ekstern tolk ved behov. Mottaksleder, barnefaglig ansvarlig eller den som er ansvarlig for samtalen skal hele tiden vurdere om samtalen blir for sensitiv. Dersom samtalen utvikler seg i denne retning, skal den avbrytes og tas med ekstern tolk på et annet tidspunkt. Mottaksleder informerte om at det alltid blir brukt ekstern tolk i samtaler hvor beboerne ønsker å snakke om en ansatt, eller når de gjennomfører samtaler med helsekontoret.

4. Vurdering av fakta opp mot aktuelt lovgrunnlag

Statsforvalteren vurderer at Mysebu transittmottak har en omsorgsplan og hensiktsmessige rutiner som gir en tilfredsstillende beskrivelse av asylmottakets system for arbeidet med kartlegging og tiltaksplaner, som også inkluderer særskilt organisering for arbeidet knyttet til oppfølging av helse.

I vurderingen er det lagt vekt på at mottaket har et system for oppstart av arbeidet med kartlegging og tiltaksplan og oppfølging av helse allerede fra ankomst. Dette vurderes som hensiktsmessig for en beboergruppe som er nyankomne flyktninger hvor det foreligger begrenset informasjon om deres helse og derav behov ved innflytting. Vi ser det som særlig positivt at mottaket har et godt samarbeid med kommunen og et helsekontor etablert på mottaket. Mottakets organisering med helseansvarlig på alle vakter som også har to daglige møter de dagene helsekontoret er bemannet, bidrar til at beboerne får rask helsehjelp ved behov.

Statsforvalteren vurderer videre at de ansatte redegjorde tilfredsstillende for mottakets system og praksis i arbeidet med kartlegging og tiltaksplaner, og hvordan dette legges til grunn for oppfølging av den enkelte beboers behov. Særkontaktene starter kartlegging innen en uke etter ankomst, deretter gjennomføres kartleggingssamtaler regelmessig gjennom oppholdet. Mottaksleder har et overordnet ansvar for kartlegging og tiltaksarbeidet, og to barnefaglige ansvarlige har et overordnet ansvar for oppfølging og kvalitetssikring av planarbeidet etter satt system. De barnefaglige ansvarlig veileder også særkontaktene i arbeidet med kartlegging og tiltaksplaner.

Statsforvalteren vurderer det som positivt at Mysebu i samarbeid med UDI forsøker å tilpasse kartleggingen til målgruppens situasjon som nyankomne flyktninger. Dette kan bidra til å sikre beboerne en oppfølging som er tilpasset deres behov på transittmottaket.

Beboernes kartlegginger viser at samtalene blir gjennomført jevnlig og i samsvar med skriftlige føringer for planarbeidet. Det er en tydelig sammenheng mellom relevante kartlagte behov og at behov blir fulgt opp gjennom tiltak i beboernes tiltaksplaner. Samtidig blir ikke alle spørsmål stilt ved hver kartlegging, uten at det gis noen begrunnelse på hvorfor spørsmålene utelates. Det finnes heller ingen dokumentasjon i tekstfeltet som viser at samtalen er gjennomført. Kartleggingen av praktiske ferdigheter bygger i hovedsak på beboernes egne beskrivelser av hva de mestrer. Statsforvalteren vurderer at kartleggingsarbeidet samlet sett er godt. Vi anbefaler likevel at mottaket dokumenterer hvorfor enkelte spørsmål ikke er stilt, på denne måten kan dokumentasjonen bli mer oversiktlig, etterprøvbar og tilgjengelig for de ansatte. Dette vil kunne bidra til å sikre at beboerne får den oppfølgingen de har krav på.

Tiltakene til beboerne er formulert slik at de er målbare og konkrete. Det er lett å se hvordan de ansatte kan tilrettelegge og bistå, og hva beboeren selv skal gjøre. Beboernes medvirkning kan spores ved at opplysningene er skrevet i «jeg-form» og deres egne formuleringer ser ut til å være benyttet. Det vurderes som positivt at tiltakene blir løftet i ansattgruppen ved at de står på dagsrapporten og tas opp hver overlapp. Dette kan bidra til at de ansatte til enhver tid har god oversikt over den enkelte beboers tiltak og behov for utviklingsstøtte daglig. De ansatte vi snakket med viste god kjennskap til beboernes kartlagte behov og tiltak.

Ved arbeid med kartlegging og tiltaksplaner blir det som hovedregel benyttet intern språkassistent. Ifølge tolkeloven § 7 er det et krav om å bruke kvalifisert tolk. Dette er for å sikre tilstrekkelig tolkekompetanse, nøytralitet og objektivitet i samtalene. Det foreligger per dags dato et generelt unntak fra kravet om å benytte kvalifisert tolk. Statsforvalteren vurderer at mottaket har redegjort for gode vurderinger rundt bruken av interne språkassistenter istedenfor eksterne tolker. Vi ønsker samtidig å minne om at det generelle unntaket kun gjelder frem til 31.12.2026, og etter dette vil det være krav om å benytte kvalifisert tolk.

Statsforvalteren vurderer videre at Mysebu transittmottak har rutiner og praksis som legger til rette for at beboernes representanter får anledning til å medvirke i arbeidet med kartlegging og tiltaksplan. Dersom representantene ikke har mulighet til å være med i samtalen, får de en oppdateringer i etterkant.

Statsforvalterens samlede vurdering er at Mysebu transittmottak har tilfredsstillende system og praksis for arbeidet med kartlegging og tiltaksplan i henhold til gjeldende lovkrav. Vi vurderer også at Mysebu transittmottak har tilfredsstillende system og praksis for kartlegging og oppfølging av beboernes helse under oppholdet. Vi ber samtidig mottaket om å merke seg våre anbefalinger for videre utviklingsarbeid.

5. Statsforvalterens konklusjon

På bakgrunn av funnene fra tilsynet, herunder intervjuer med ansatte og mottaksleder, samtaler med barna og gjennomgått dokumentasjon, konkluderer Statsforvalteren med følgende:

Mysebu asylmottak har et tilfredsstillende system og praksis for arbeidet med kartlegging og tiltaksplan herunder særlig oppfølging av beboernes helse i henhold til gjeldende lovkrav.

Det er ikke avdekket lovbrudd. Tilsynet er derfor avsluttet.

Så langt taushetsplikten ikke er til hinder for det, ber vi om at barn på asylmottaket får tilpasset informasjon om innholdet i rapporten og tilbud om å lese den. Innen rammen av taushetsplikt ber vi også om at rapporten blir gjort tilgjengelig for ansatt og andre som ønsker å lese den.

Med hilsen

Atle Grønstøl
ass. direktør

Kristin Rustad Børli
fagleder
Sosial- og barnevernavdelingen

Dokumentet er elektronisk godkjent

Vedlegg: Gjennomføring av tilsyn

Uanmeldt tilsyn ble gjennomført 26.05.26

Stedlige samtaler med beboere ble gjennomført 28.05.26

Følgende dokumentasjon ble gjennomgått i forbindelse med tilsynet:

1. • Omsorgsplan
   • Driftsavtale med tillegg
   • Rutine for barnefagligansvarlig
   • Praktiske daglige oppgaver for barnefaglige
   • Rutine for helseoppfølging
   • Rutine for behandling av skabb med tabletter
   • Rutine for håndtering av smittsomme sykdommer
   • Rutine for oppfølging av beboer med særskilte behov
   • Rutine for samarbeid med statsforvalter og kontakt med representanter
   • Rutine for tiltaksplan
   • Rutine og arbeidsbeskrivelse for særkontakter
   • Rutine ved selvskading og selvmordsforsøk
   • Rutine ved sykehusinnleggelse av EMA
   • Rutiner for kartlegging
   • Særkontaktordning
   • Samarbeid Barnefag og Helsekontor
   • Screening transitt med instruks fra UDI (pilot versjon)
   • Kartleggingsrapporter for alle beboere
   • Tiltaksplan for elleve beboere

Tilsynet ble gjennomført av:

• • Margit Rysst Heilmann, rådgiver
  • Idunn Christophersen, rådgiver
  • Nikolai Holt Semakoff, seniorrådgiver
  • Mari Furuseth Olsen, rådgiver

 

1. 1. Tolkeloven § 6 første ledd
   2. Tolkeloven § 7 første og andre ledd
   3. Tolkeloven § 9