Rapport fra tilsyn med Nesna kommune, Nesna asylmottak, ordinær avdeling 2026

Statsforvalteren i østfold, Buskerud, Oslo og Akershus gjennomførte et meldt tilsyn med Nesna asylmottak den 29 og 30.01.2026. Målgruppen for tilsynet var enslige mindreårige asylsøkere (EMA) med følgeperson på ordinært asylmottak.

Statsforvalteren har myndighet til å føre tilsyn med at omsorgen for EMA som bor i asylmottak utføres i samsvar med utlendingsloven og forskrift, jf. utlendingsloven§ 95 tredje ledd.

Tema for tilsynet har vært:

Statsforvalteren har undersøkt mottakets system og praksis for arbeid med kartlegging og tiltaksplan i henhold til gjeldende lovkrav.

Statsforvalterens konklusjon:

Nesna asylmottak har et tilfredsstillende system og praksis for arbeidet med kartlegging og tiltaksplan i henhold til gjeldende lovkrav.

Det er ikke avdekket lovbrudd. Tilsynet er derfor avsluttet.

Foreløpig rapport ble den 18.03.2026 oversendt mottaket, driftsoperatør og Utlendingsdirektoratet (UDI). Frist for å komme med innsigelser til rapportens faktadel var satt til 01.04.2026.

Statsforvalteren mottok ingen innsigelser innen fristen.

1. Tilsynets tema og omfang

I tråd med tilsynsforskriften planlegger Statsforvalteren det enkelte tilsyn med bakgrunn i en risikobasert tilnærming. Som tilsynsmyndighet prioriterer vi hvilke mottak det skal gjennomføres tilsyn ved, hvilke henvendelser eller hendelser som skal utredes, hvilke vurderingstema som skal gjennomgås, hvor grundig undersøkelsen skal være og hvilken oppfølging som er nødvendig. Vi velger fremgangsmåter og metodikk som er egnet til å ivareta formålet med tilsyn på en effektiv måte. Statsforvalterens tilsynsmyndighet er uhildet og utøves uavhengig av UDls ordninger for oppfølging og kontroll med driftsoperatør og mottakene. Statens helsetilsyn er overordnet faglig myndighet for tilsynet.

Tema for tilsynet er valgt med bakgrunn i risikovurdering basert på at enslige mindreårige asylsøkere med følgeperson er plassert i ordinært mottak. Asylmottaket ved driftsoperatøren utøver den daglige omsorgen for de enslige mindreårige under opphold på asylmottaket på vegne av UDI. I tilsynet har vi undersøkt om mottaket har et tilfredsstillende system og praksis for arbeidet med kartlegging og tiltaksplan for EMA med følgeperson i henhold til gjeldende lovkrav.

Tilsynet gjennomføres med avgrensede temaer. Statsforvalterens vurderinger og konklusjoner inneholder dermed ingen generell kvalitetsvurdering av mottakets øvrige praksis.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Tilsyn er kontroll av om en virksomhet driver i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Vi gir derfor her en oversikt over hvilke krav som gjelder for temaene i tilsynet.

Forsvarlig omsorg

UDI har omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak. Asylmottaket ved driftsoperatøren skal utøve omsorgen på vegne av UDI, jf. utlendingsloven§ 95 andre ledd. Omsorgen som gis skal være forsvarlig jf. omsorgsforskriften § 1. I omsorgsforskriften § 2 andre og tredje ledd er det utdypet krav til hva asylmottaket er forpliktet til for å oppfylle kravet til forsvarlig omsorg for den enkelte beboer. Kravet innebærer at tjenesten må holde tilfredsstillende faglig kvalitet, ytes til rett tid og gis i et tilstrekkelig omfang.

I omsorgsforskriften§ 2 andre og tredje ledd er det utdypet krav til hva asylmottaket er forpliktet til for å oppfylle kravet til forsvarlig omsorg for den enkelte beboer. Asylmottaket skal blant annet sikre struktur i hverdagen, bygge relasjoner med barna og bidra til et godt miljø i asylmottaket. Videre skal asylmottaket følge opp barnas skolegang og annen opplæring, samt legge til rette for individuelt tilpassede fritidsaktiviteter. Asylmottaket skal også gi opplæring og veiledning til barna om helse og kosthold, forebygge at barna forlater mottaket uten å oppgi nytt oppholdssted, og legge til rette for kontakt med familie og andre nære relasjoner, dersom kontakten er til barnets beste.

Mottaket skal sikre at omsorgen er i samsvar med Grunnloven§ 104 og relevante konvensjonsbestemmelser, herunder FNs barnekonvensjon artikkel 3 om barnets beste og artikkel 12 om barnets rett til å bli hørt.

Asylmottaket skal ha en skriftlig plan for omsorgsarbeidet og sikre at de ansatte i asylmottaket gir forsvarlig omsorg i samsvar med planen, jf. omsorgsforskriften§ 2 andre ledd. Planen skal beskrive hvordan asylmottaket ivaretar omsorgen med den bemanningen asylmottaket har. For å sikre fremdrift i oppfølgingen av beboeren, må målene som er satt for oppholdet la seg evaluere. I tillegg må planene evalueres systematisk og jevnlig.

Barnets beste

Prinsippet om barnets beste fremgår av Barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1 og Grunnloven§ 104. Barnets beste må avgjøres fra sak til sak. Det skal tas utgangspunkt i barnets spesifikke situasjon, personlige kontekst, situasjon og behov. Rent konkret må asylmottakene når de foretar en handling som angår barnet, identifisere hvilke interesser barnet har i den konkrete saken (kartlegging) og gjøre en helhetsvurdering av hva som vil være til barnets beste. Når barnets beste er konstatert, skal det aweies mot andre hensyn i saken.

Prinsippet om barnets beste utgjør en selvstendig rettighet for hvert barn, men det skal også vektlegges når andre lovbestemmelser skal fortolkes og virke som en retningslinje for saksbehandlingen i saker som berører barn. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn for den omsorgen barnet får under oppholdet i asylmottaket jf. omsorgsforskriften§ 2 første ledd.

Barnets mening er et helt sentralt moment i vurderingen av barnets beste. FNs Barnekomite nevner i tillegg forhold som barnets identitet; bevaring av familiemiljøet og opprettholdelse av relasjoner; omsorg, beskyttelse og trygghet for barnet; sårbarhetssituasjonen, barnets rett til helse; og barnets rett til utdanning som kan være relevante for en nyansert vurdering av barnets beste (Generell kommentar til Barnekonvensjonen nr. 14, 2013).

Rett til informasjon

Omsorgsforskriften § 4 a, bog c pålegger asylmottaket å gi informasjon til den enslige mindreårige om dennes rettigheter og plikter, tilpasset den enslige mindreåriges individuelle behov, alder og modenhet. Asylmottaket skal gi informasjon til den enslige mindreårige på et språk den enslige mindreårige behersker. Asylmottaket skal gi barnet informasjon som setter barnet i stand til å medvirke i den daglige omsorgen under oppholdet i asylmottak og gir den enslige mindreårige økt forståelse for egen livssituasjon, økt grad av selvstendighet og forbereder den enslige mindreårige til bosetting eller retur.

Rett til medvirkning

Barnets retttil å bli hørt følger av både Grunnloven § 104 og FNs Barnekonvensjon art. 12 og i omsorgsforskriftens § 5. Bestemmelsen gir barnet en ubetinget og selvstendig rett til å medvirke, men ingen plikt. Retten gjelder i hele beslutningsprosessen og i alle forhold som berører barnet, ikke bare når det skal tas rettslige eller administrative avgjørelser. Retten til medvirkning betyr at beslutningstakerne har en plikt til å gi barnet en mulighet til å medvirke. Den enslige mindreårige skal bli hørt og gis mulighet til medvirkning under oppholdet i asylmottak, herunder gjennom deltakelse i og innflytelse i daglige rutiner og aktivitetstilbud.

Barnekonvensjonens artikkel 12 nr. 1 og 2 skal sikre at et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, gis retten til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter i alle forhold som vedrører barnet. Barnets synspunkter skal tillegges behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.

Det er tett sammenheng mellom retten til å bli hørt og barnets beste. FNs barnekomite har uttalt at en forsvarlig vurdering av barnets beste først kan skje når barnet har fått anledning til å uttale seg, og det er lagt tilstrekkelig vekt på barnets synspunkter. Barnekomiteen uttaler videre at de to prinsippene utfyller hverandre; barnets beste skal være målet, og fremgangsmåten for å nå dette målet er å høre på barnet.

Bruk av tolk

Dersom det er nødvendig for rettsikkerheten eller for å ytre forsvarlige tjenester skal asylmottaket benytte tolk.¹ Det skal som hovedregel benyttes kvalifisert tolk, men det er åpnet for bruk av ukvalifiserte tolker til og med 31.12.2026.2 Tolkeloven§ 4 presiserer at barn ikke skal benyttes som tolk. Asylmottaket skal ha egne retningslinjer for bestilling og bruk av tolk etter tolkeloven §§ 6 til 8.3

Kartlegging og tiltaksplan

I tråd med omsorgsforskriften§ 6 skal asylmottaket så snart som mulig etter ankomst kartlegge barnets behov og situasjon, og utarbeide en tiltaksplan sammen med barnet. Tiltaksplanen danner grunnlaget for videre individuell oppfølging under hele oppholdet i asylmottak, og frem til den enslige mindreårige enten bosettes eller returneres.

Omsorgsforskriften§ 6 sier videre at kartleggingen og tiltaksplanen skal danne grunnlaget for barnets individuelle oppfølging under hele oppholdet i asylmottaket. I dette ligger det et krav om at tiltaksplanen skal være utformet på bakgrunn av de behovene kartleggingen har avdekket at barnet har. Videre må tiltaksplanen benyttes aktivt i det daglige arbeidet, og oppdateres og evalueres jevnlig.

Asylmottaket skal gi den enslige mindreåriges representant anledning til å medvirke i arbeidet med kartleggingen og tiltaksplanen.

Kartlegging avfølgepersonens egnethet

UDI skal sikre at driftsoperatør for asylmottak med enslige mindreårige legger til rette for opplæring og veiledning av mottaksansatte, jf. Gl-05/2023 - Instruks til Utlendingsdirektoratet om innkvartering av asylsøkere. UDI skal sikre at asylmottaket følger særskilt med på hvordan omsorgssituasjonen er, blant annet ved å tildele særkontakt og kartlegge både følgepersonens egnethet og den enslige mindreåriges omsorgsbehov.

Barnets representant

Alle enslige mindreårige skal ha en representant. Som følge av Utlendingslovens§ 98 b første ledd skal representanten oppnevnes av Statsforvalteren i det vergemåldistriktet hvor den mindreårige bor.

Utlendingsdirektoratet og asylmottaket skal bidra til at den enslige mindreårige under oppholdet i asylmottak får nødvendig oppfølging fra sin representant og andre ansvarlige myndigheter, jf. omsorgsforskriften § 9.

3. Beskrivelse av fakta

Oversikt over mottak: type, navn, besøksadresse, kontaktperson og driftsoperatør

Type mottak, navn og besøksadresse	Ordinært mottak Nesna asylmottak Movegen 24, 8700 Nesna
Mottaksleder /tlf:	Helen Langseth, 996 37 454
Driftsoperatør	Nesna kommune

 

Nesna asylmottak er et kommunalt mottak som eies av driftsoperatør Nesna kommune. Mottaket har en rammeavtale for 150 plasser, som består av en grunnavtale for 100 plasser, og en tilleggsavtale for 50 plasser. Mottaket åpnet den 17.10.2022 og har rammeavtale på 3 år med opsjoner om forlengelse i til sammen 2 år.

Mottaket har tre tilleggsavtaler med til sammen 5 årsverk for styrkning av omsorgsarbeidet knyttet til EMA. I tillegg en tilleggsavtale for utgiftsdekning av tolk for innledende kartlegging og månedlige ajourføring av tiltaksplan.

Under tilsynet bodde det åtte enslige mindreårige asylsøkere med følgeperson på mottaket.

Planlegging av tilsynet

Statsforvalteren sendte varsel om tilsyn den 09.01.2026. I varselbrevet ba vi mottaket om å sende oss beboeroversikt, kartlegging og tiltaksplan for alle EMA, samt mottakets omsorgsplan og annen dokumentasjon som belyser mottakets arbeid med kartlegging og tiltaksplan. Varselbrevet inneholdt vedlegg til barna og følgepersonene med informasjon om tilsynet, og invitasjon til barna om individuelle samtaler med Statsforvalteren. Mottaket ble bedt om å dele ut og oversette informasjonsskrivene, samt informere barnas representanter om tilsynet.

Vi mottok etterspurt dokumentasjon 16.01.2026. Av barna som ønsket å snakke med oss valgte vi ut, og ga tilbud om samtale til fem. Blant utvalgskriteriene var nasjonalitet, alder, kjønn og botid.

Gjennomføring av tilsynet

Vi innledet tilsynet med en oppstartsamtale med mottaksleder og ansatte som skulle intervjues under tilsynet. I møtet informerte vi om Statsforvalterens rolle og formålet med tilsynet, og vi avtalte det praktiske for gjennomføringen av tilsynet.

På tilsynets første dag ble det gjennomført intervju med en ansatt og samtaler med barn. Andre dag ble det foretatt stikkprøver i MOT samt en gjennomgang av øvrig dokumentasjon. Det ble også gjennomført intervjuer med tre ansatte og en avslutningssamtale med mottaksleder. I etterkant av tilsynet ble det gjennomført intervju og oppsummeringsmøte med mottaksleder over Microsoft Teams.

Dokumentgjennomgang

Under følger utdrag fra dokumentasjonen som anses som relevant for å belyse tema for tilsynet. Se rapportens vedlegg for en fullstendig oversikt over gjennomgåtte dokumenter.

Omsorgsplan - Nesna mottak er strukturert etter oppbygningen i omsorgsforskriften. Hver del i planen har en gjengivelse av bestemmelsene og beskriver hvordan mottaket arbeider for å ivareta kravene i praksis, delt inn i tiltak, metode og evaluering. Det er mottaksleder, barne- ungdom og familieansvarlig (BUF) og barnefaglig ansvarlig som har det overordnede faglige ansvaret for EMA.

Planen beskriver at barnefaglig ansvarlig, i denne sammenheng BUF, gjennomfører ukentlig kvalitetskontroll av kartlegging og tiltaksplan sammen med særkontakt, som har ansvar for det løpende kartleggingsarbeidet. Videre beskrives det at kartleggingssamtaler og observasjoner loggføres i MOT, og at oppfølging rundt barnas tiltak registreres i tiltaksplan. Barnas representanter skal involveres aktivt i saker som gjelder barnets beste og barnets rett til medvirkning. Det er særkontaktens ansvar å invitere representanter til deltakelse i kartleggingssamtaler.

Rutine for kartlegging og tiltaksplaner beskriver formålet med rutinen, hvem den gjelder for, hvem som har ansvar og hva som skal gjøres. Mottaksleder har det overordnede ansvaret for å tilrettelegge slik at EMAs kartlegging og tiltaksplaner blir utarbeidet. BUF har, i samarbeid med barnefaglig ansvarlig, det faglige ansvaret for at EMAs kartlegging og tiltaksplaner har tilfredsstillende kvalitet.

Det er en punktvis beskrivelse i rutinen for hvordan kartlegging og tiltaksplaner skal gjennomføres og utfylles. Ifølge rutinen skal kartleggingen gi et bilde av EMAs situasjon som skal danne grunnlaget for mottakets individuelle omsorgsarbeid, samt sikre sømløs overgang i omsorgsarbeidet ved flytting eller bosetting. Tiltaksplaner skal utarbeides med bakgrunn i kartlegging og skal bygges på det beboer selv har gitt uttrykk for av behov, og mottakets vurdering av EMAs situasjon i punkt 12 i kartlegging i MOT.

I utfylt risikovurdering fremgår en plan for å forebygge ulike risikovurderte hendelser, samt hva mottaket skal gjøre dersom det kartlegges forhold, eller er forhold ved EMAs omsorgssituasjon som ikke er forsvarlig.

Stillingsbeskrivelse for barnefaglig ansvarlig i turnus beskriver at barnefaglig ansvarlig har det overordnede ansvar og overblikk over den enkelte EMA, i samarbeid med BUF. Blant arbeidsoppgavene er å sørge for at EMA får dekket sine omsorgsbehov, styrke det daglige miljøarbeidet, og være særkontakt for EMA. I tillegg skal barnefaglig ansvarlig være kontaktperson mot barne- og videregående skole for EMA, og har ansvar for fritidsaktiviteter rettet mot alle barn og ungdom vet mottaket.

Stillingsbeskrivelse Barne- ungdom og familieansvarlig beskriver at BUF skal ha det faglige og koordinerende ansvar for oppfølging av barn, ungdom og barnefamilier. Ansvarsområdene til BUF er blant annet å styrke den barnefaglige kompetansen i personalgruppen, og i samarbeid med barnefaglig ansvarlig bidra til at EMA får god oppfølging og forsvarlig omsorg i henhold til mottakets omsorgsplan. I tillegg skal BUF sørge for at barn søkes inn på skole, SFO eller barnehage, og være mottakets kontaktperson overfor barnehage, skole, skolehelsetjeneste og barnevern.

Stillingsbeskrivelse for miljøarbeider EMAF og stillingsbeskrivelse særkontakt EMAF beskriver hvilket ansvar som ligger til rollen. Ansvarsområdet til miljøarbeider er å styrke og utøve det daglige miljøarbeidet, bygge relasjoner med EMA, følge opp og styrke det enkelte barnet, og støtte følgepersonen som omsorgsyter. Ansvarsområdet til særkontakt er å gjennomføre månedlige strukturerte kartleggingssamtaler med EMA, ha særskilt oppfølgingsansvar for den enkelte EMA og følgeperson, ha månedlige møter med BUF, og ellers følge stillingsbeskrivelse som miljøarbeider eller barnefaglig ansvarlig i turnus.

Mal velkomstsamtale har kartleggingspunkter om EMAs relasjon med følgeperson, språk, behov for helseoppfølging, fritidsinteresser og om det er noe EMA trenger hjelp til. Dokumentet beskriver også punktvis hvilken informasjon som skal gis, som navn på særkontakt, representantordningen og regler om permisjon. Det inneholder også en punktvis liste over informasjonsskriv som skal gis ut og hva som eventuelt må signeres på.

Dokument for samtale med følgeperson er et dokument for å kartlegge følgepersonens egnethet og omsorgssituasjonen til EMA. Dokumentet inneholder veiledende spørsmål og tema til samtale med følgeperson, og punkter til hvordan de ansatte skal observere EMA og følgeperson og hva de skal se etter. Dokumentet viser til at observasjoner skal noteres enten i dagsloggen eller i EMAs kartlegging.

Kart.legging og tiltaksplaner er gjennomført i standardiserte maler i UDI sitt fagsystem MOT. Registreringene i barnas kartlegginger er datert og signert av den ansatte som førte det inn i planen, og det er skrevet slik at barnets stemme kommer frem. Observasjoner av barna gjort utenfor samtalene er også ført inn. Det er registrert når det er benyttet tolk, eller om særkontakt snakker samme språk som barnet under samtalene. Det er registrert når representanten er invitert til samtale, og tilfeller der representanten ikke er invitert til samtale.

I kartleggingsplanen punkt 09 er det avkrysningsbokser om praktiske ferdigheter som omhandler selvstendighet. Spørsmålene til avkrysningsboksene omhandler vask av klær og rom, bruke penger fornuftig og tidsplanlegging. Avkrysningsboksene gir ingen mulighet for registrering av dato. I et flertall av kartleggingene er en eller flere av punktene krysset av uten at det fremkommer hvordan det følges opp et annet sted i kartleggingen eller i tiltaksplanene. Informasjonen i tiltaksplanene samsvarer med informasjon som er kartlagt. Tiltaksplanene inneholder datofestede oppdateringer av utviklingen i flere av tiltaksplanene. Flere av tiltaksplanene mangler utfylling av barnets fremgang for å nå målet hen har satt seg. Målene i tiltaksplanene går på språkopplæring og fritidsaktiviteter og helse.

Vi fikk ettersendt ulike maler til bruk i observasjoner og samtaler med EMA. Mal dagslogg er et skjema for registrering av ulike observasjoner fra daglige treffpunkter med den enkelte EMA hvor det noteres for hånd status og oppfølging. Skjemaet henviser til at de ansatte på vakt skal oppdatere seg i MOT. Mal medvirkningssamtale er et skjema med struktur for ukentlig samtale med EMA. Temaene som tas opp er blant annet trygghet og trivsel, medvirkning i hverdagen, aktiviteter og fritid og tilbakemelding til mottaket.

Rutinebeskrive/se for bruk av tolk ble fremlagt under tilsynet. Rutinen beskriver kort hvor det skal bestilles tolk, at det kan bestilles en bestemt tolk og at det er lav terskel for å benytte tolk i individuelle samtaler og gruppesamtaler. Tolk skal bestilles i god tid før planlagt tolkesamtale, og det kan bestilles tolk til oppdrag over telefon og skjerm. Det beskrives at ansatte skal se til at tolken presenterer seg, sin rolle og taushetsplikt. Dersom den ansatte opplever at det oppstår uavklarte misforståelser, ubehag eller annet som oppleves som ugreit, skal tolkeoppdraget avlyses.

Samtaler med barn

Statsforvalteren gjennomførte samtaler med fem barn. XXXX. Telefontolk bisto med tolking under samtalene. Under følger et kort utdrag av informasjonen barna ga, som vi har vurdert relevant for tilsynets tema. Fullstendig referat fra samtalene med barna er arkivert internt hos Statsforvalteren.

Alle barna ga uttrykk for at de følte seg trygge på mottaket. De fortalte at de har ansatte de kan snakke med, og flertallet visste også hvem deres særkontakt og representant er. Et flertall av barna fortalte hvordan de fikk innkalling til jevnlige kartleggingssamtaler, men de var ikke klar over at de hadde en tiltaksplan. Ett barn fortalte at hen var klar over mulighet for en tiltaksplan, men at hen ikke ønsket en. Ett annet barn sa at hen kunne ønske seg at en ansatt snakket med hen om å ha en plan med adekvate selvstendighetsmål. Alle barna fortalte at det ble brukt tolk i samtalene der den ansatte ikke snakket samme språk som dem.

Barna tok opp andre forhold som ikke er direkte relevant for tilsynets tema. I samråd med barna besluttet vi å videreformidle forhold de ønsket vi skulle ta opp med mottaksleder. Mottaksleder bekreftet at hun ville følge det opp i samtaler med barna.

Intervju med de ansatte og mottaksleder

Under det stedlige tilsynet gjennomførte vi individuelle intervjuer med to miljøarbeidere, samt intervju med barne-, ungdom og familieansvarlig (BUF) og barnefaglig ansvarlig sammen. Vi gjennomførte intervju og oppsummering med mottaksleder over Microsoft Teams uken etter det stedlige tilsynet.

Organisering og opplæring

BUF og barnefaglig ansvarlig informerte om at de deler på det overordnede ansvaret for arbeidet med kartlegging og tiltaksplan. De forklarte at teamet som jobber med EMA består av fem miljøarbeidere og barnefaglig ansvarlig som jobber i todelt turnus. Videre fortalte de at teamet følger opp EMA fra kl.12-21 i hverdager og i helger. Det er BUF som har ansvar for å tildele særkontakt, gjennomføring av velkomstsamtaler samt sende melding til Statsforvalter for tildeling av representant. Hun har også ansvar for gjennomføring av siste samtale når EMA flytter fra mottaket og oversendelse av dokumenter til kommune ved bosetting. Barnefaglig ansvarlig har aktivitetsansvar.

BUF og barnefaglig ansvarlig fortalte at de får jevnlig oppfølging og veiledning om kartlegging og tiltaksplan på de ukentlige mottaksoppfølgingsmøtene med UDI. Om annen opplæring de har fått fortalte de om kurs i traumebevisst omsorg, to fysiske samlinger i Oslo og at de deltar på faste digitale samlinger med erfaringsdeling med alle mottakene i Nord-Norge. Miljøarbeiderne fortalte at de har fått intern opplæring om kartlegging og tiltaksplan av BUF og at de også har deltatt på kurs i traumebevisst omsorg.

Informasjonsflyt

Alle ansatte redegjorde samsvarende for de ulike møtepunktene de har på mottaket. Daglig har de overlapper som ledes av BUF. Hun er ansvarlig for at informasjonsflyten sikres mellom vaktlagene, og informerer om det er noe nytt i barnas tiltaksplaner. I sammenheng med overlappene skal miljøarbeiderne lese seg opp i MOT for å oppdatere seg på ny dokumentasjon. Ukentlig gjennomføres møter mellom særkontakt og BUF for oppfølgingen av omsorgen til EMA, og hver tredje uke er det personalmøte med alle ansatte på mottaket. I forbindelse med personalmøtet gjennomføres det ved behov ett eget møte for de som jobber med EMA dersom det er noe særskilt som skal følges opp.

Miljøarbeiderne fortalte at de daglig er innom alle EMA for å hilse på dem, og sjekke status. Etter besøket fyller de ut skjemaet i dagsloggen til EMA, og identifiserer om det er behov for oppfølging. Oppfølgingspunkter fra skjemaet gjennomgås og føres inn i MOT av BUF, som sikrer videre oppfølging av EMA med særkontakt.

Utarbeidelse av kartleggingsplan og bruken av denne

De ansatte fortalte at det er BUF som har hovedansvaret for planarbeidet til EMA, men at særkontaktene er ansvarlige for oppfølgingen av planarbeidet i det daglige. Om arbeidet med kartlegging fra inntak og under oppholdet ble det forklart at BUF har ansvar for tildeling av særkontakt og gjennomføring av velkomstsamtale, og at det i denne blir informert til EMA om hvem som er særkontakt. Dersom det er hensiktsmessig og mulig, hender det at særkontakt deltar i samtalen.

BUF fortalte at velkomstssamtalen gjennomføres innen to dager etter ankomst, og at det i sammenheng med den opprettes en kartleggingsplan i MOT. Informasjon fra tidligere opphold ved andre mottak blir inkludert i den nye planen, og BUF skriver også inn informasjon av betydning fra velkomstsamtalen. Snarest og innen en uke har særkontaktene ansvar for å innkalle og gjennomføre første kartleggingssamtale. Miljøarbeiderne fortalte at prioriterte kartleggingsområder for første samtale er helse, skole, interesser og relasjon mellom EMA og følgeperson. Videre prioriterer de å bygge relasjon med EMA, skaffe tillit og jobbe for at barnet føler seg trygg på mottaket.

Kartleggingssamtalene gjennomføres hver tredje uke, eller oftere om nødvendig. Miljøarbeiderne fortalte at de benytter tolk i sine kartleggingssamtaler med barna. På spørsmål om mottaket har rutiner for bruk av tolk fortalte en av miljøarbeiderne at hun ikke kjente til om de har dette. BUF og barnefaglig ansvarlig forklarte at de hadde rutiner, men at de var usikre på hvor de kunne finne dette i sine dokumentsystemer.

Følgeperson

Miljøarbeiderne fortalte at de under de daglige besøkene hos EMA observerer samspillet mellom EMA og følgepersonen. Under besøkene er de blant annet opptatt av hvordan EMA og følgeperson snakker til hverandre, bomiljø, EMAs medvirkning og grensesettingssituasjoner. Etter observasjonen snakker vaktlaget sammen, og inkluderer BUF ved behov. Vurderinger de gjør knyttet til EMAs omsorgssituasjon dokumenteres i MOT, og oppfølgingstiltak igangsettes ved behov.

Utarbeidelse av tiltaksplan og bruken av denne

En av miljøarbeiderne fortale at hun noen ganger sitter sammen med barna for å lage mål i tiltaksplanene. Det hender også at det settes mål etter uformelle samtaler hvor EMA har gitt samtykke til å ha forslag i sin tiltaksplan. Dersom EMA ikke er enig i forslag opprettes det ikke en tiltaksplan, men hun fortsetter å motivere til det. Miljøarbeideren forklarte også hva hun ville vektlagt som aldersadekvate mål for EMA i ulik alder og ga eksempel på mål innen emosjonell helse, næringsrik mat og sosialt nettverk.

I oppfølgingen av den enkelte EMA fortalte en av miljøarbeiderne at hun kjenner tiltaksplanene til alle barna, mens den andre miljøarbeideren fortalte at han ikke var så godt kjent med det enkelte barns tiltaksplan utover barn han var særkontakt for selv.

Samarbeid med representanter

BUF og barnefaglig ansvarlig fortalte at barna blir informert om hvem deres representant er, de får representantens kontaktinformasjon og de ansatte hjelper EMA med åta kontakt med sin representant hvis de ønsker det. Miljøarbeiderne fortalte at de har praksis for å invitere representant med i kartleggingssamtalene, men at de ikke har praksis for å informere de om endringer eller justeringer i planarbeidet til EMA. Den ene miljøarbeideren fortalte at han har god dialog med representanten, og at representanten raskt kan kobles på dersom noe skal følges opp.

4. Vurdering av fakta opp mot aktuelt lovgrunnlag

Statsforvalteren vurderer at Nesna asylmottak har en omsorgsplan som gir en tilfredsstillende beskrivelse av asylmottakets arbeid med å ivareta omsorgen for EMA. Planen er strukturert, og det fremkommer beskrivelse av ansvarsfordeling og oppgaver i tilknytning til mottakets arbeid med kartlegging og tiltaksplaner for enslige mindreårige med følgeperson. I vår vurdering har vi lagt vekt på at de ansatte redegjorde tilfredsstillende og i samsvar med mottakets retningslinjer i omsorgsplanen og øvrige rutiner som beskrives i de fremlagte dokumentene.

Når det gjelder informasjonsflyt har mottaket en organisering som sikrer dette på en hensiktsmessig måte. BUF leder alle overlappinger og sikrer informasjonsflyt mellom vaktlagene og formidling av løpende oppdateringer i barnas planer og oppfølgingsbehov. I tilknytning til vaktoverganger leser miljøarbeiderne seg opp på oppdatering i barnas planer i MOT. Statsforvalteren vurderer at mottaket har et hensiktsmessig system for å sikre at informasjonsflyt overlappes i vaktoverganger.

Mottakets kartleggingsarbeid igangsettes kort tid etter ankomst og gjennomføres deretter jevnlig under oppholdet på mottaket. Ved Statsforvalterens gjennomgang av barnas kartlegging og tiltaksplaner ser vi et samsvar mellom kartlagte og vurderte behov, og mål i barnas tiltaksplaner. Vi vil likevel bemerke at det også kommer frem informasjon i enkelte barns kartlegging som kunne vært adekvate mål i barnas tiltaksplaner. Under barnas samtaler med oss kom det frem at de ikke var kjent med at de hadde en tiltaksplan. Statsforvalteren vil i den sammenheng oppfordre mottaket til å jobbe med beboernes forståelse av hensikten med egne planer og adekvate utviklingsmål også med bevissthet rettet mot livet etter mottaksoppholdet.

Videre vurderer Statsforvalteren at mottaket har et tilfredsstillende system om praksis for å kartlegge følgepersonens egnethet og om den enslige mindreårige får dekket sine omsorgsbehov. Fra ankomst og gjennom oppholdet gjøres det daglige observasjoner og vurderinger av omsorgssituasjonen og oppfølgingen barna får fra sin følgeperson. Ved vurderte behov for tiltak iverksettes oppfølgingstiltak.

Mottakets rutine for bruk av tolk beskriver kort hvordan den ansatte kan gå frem for å bestille tolk. Under våre samtaler med ansatte og beboere kom det frem at det benyttes tolk i samtaler knyttet til barnas planarbeid. En viktig forutsetning for reell medvirkning, er at beboerne mottar informasjon og får uttrykke seg på et språk de behersker. Vi vurderer at mottaket sikrer dette ved å bestille tolk til kartleggingssamtaler. Vi vil likevel bemerke at det under intervjuer med ansatte kom frem at ansatte manglet kjennskap til mottakets rutine for bruk av tolk. Statsforvalteren vil anbefale at rutiner for bruk av tolk gjøres kjent for ansatte. Rutinen kan bidra til å sikre kvaliteten i en tolket samtale, og ivareta hensynet til EMAs rettsikkerhet.

Tilsynet viste at mottaket har rutiner og praksis for å invitere representantene inn til kartleggingssamtaler. Videre blir representantene også rutinemessig involvert i saker som omhandler barnets rettigheter. Statsforvalteren vurderer denne praksisen ved mottaket som hensiktsmessig og god. Vi gjør samtidig mottaket oppmerksom på å informere representanten også om endringer eller justeringer som gjøres i barnas planarbeid. Dette slik at det sikres at mottaket får alle opplysningene de trenger for å følge opp at barna får forsvarlig omsorg under oppholdet.

Utover de anbefalte forbedringsområdene er Statsforvalterens samlede vurdering at Nesna asylmottak har et tilfredsstillende system og praksis for arbeidet med kartlegging og tiltaksplan i henhold til gjeldende lovkrav.

5. Statsforvalterens konklusjon

På bakgrunn av funnene fra tilsynet, herunder intervjuer med ansatte og mottaksleder, samtaler med barna og gjennomgått dokumentasjon, konkluderer Statsforvalteren med følgende:

Nesna asylmottak har et tilfredsstillende system og praksis for arbeidet med kartlegging og tiltaksplan i henhold til gjeldende lovkrav.

Det er ikke avdekket lovbrudd. Tilsynet er derfor avsluttet.

Så langt taushetsplikten ikke er til hinder for det, ber vi om at barn på asylmottaket får tilpasset informasjon om innholdet i rapporten og tilbud om å lese den. Innen rammen av taushetsplikt ber vi også om at rapporten blir gjort tilgjengelig for ansatt og andre som ønsker å lese den.

Med hilsen

Atle Grønstøl
ass. direktør
Sosial- og barnevernavdelingen

Kristin Børli Rustad
fagleder

 

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

Her omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, gjennomgåtte dokumenter og hvem som deltok. Varsel om tilsynet ble sendt 09.01.2026.

Vi gjennomførte stedlig tilsyn 29. og 30.01.2026. Oppsummeringsmøte med mottaksleder ble avholdt den 03.02.2026 over Microsoft teams.

Gjennomgått dokumentasjon

• Omsorgsplan
• Avropsavtale med tilleggsavtaler
• Rutine for kartlegging og tiltaksplaner
• Rutinebeskrivelse for arbeid med EMAF
• Beboeroversikt
• Individuelle kartlegging og tiltaksplaner
• Stillingsbeskrivelse for barnefaglig ansvarlig i turnus
• Stillingsbeskrivelse Barne- ungdom og familieansvarlig
• Stillingsbeskrivelse for miljøarbeider EMAF
• Stillingsbeskrivelse særkontakt EMAF
• Rutinebeskrivelse for bruk av tolk
• Mal velkomstsamtale
• Medvirkningssamtale, små barn
• Medvirkningssamtale
• Utfylt risikovurdering
• Samtale med følgeperson
• Mal dagslogg
• Mal medvirkningssamtale

Tilsynet ble gjennomført av:

Kristin Børli Rustad, fagleder
Eileen Bjørnnes, rådgiver

¹ Tolkeloven § 6 første ledd

² Tolkeloven § 7 første og andre ledd

³ Tolkeloven § 9