Rapport fra tilsyn med Tambartun asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere 2026

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus gjennomførte et uanmeldt tilsyn med Hero Norge AS, Tambartun asylmottak den 21.04.2026.

Statsforvalteren har myndighet til å føre tilsyn med at omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak utføres i samsvar med utlendingsloven og forskrift, jf. utlendingsloven § 95 tredje ledd.

Statsforvalterens konklusjon:

Tambartun asylmottak har et tilfredsstillende system og praksis for arbeidet med bemanning og kompetanse, i henhold til gjeldende lovkrav. Det er ikke avdekket lovbrudd.

Foreløpig rapport ble den 15.06.2026 oversendt mottaket, driftsoperatør og Utlendingsdirektoratet (UDI). Frist for å gi innsigelser til rapportens faktadel var satt til 06.07.2026. Statsforvalteren mottok ingen innsigelser innen fristen.

1. Tilsynets tema og omfang

I tråd med tilsynsforskriften planlegger Statsforvalteren det enkelte tilsyn med bakgrunn i en risikobasert tilnærming. Som tilsynsmyndighet prioriterer vi hvilke mottak det skal gjennomføres tilsyn ved, hvilke henvendelser eller hendelser som skal utredes, hvilke vurderingstema som skal gjennomgås, hvor grundig undersøkelsen skal være og hvilken oppfølging som er nødvendig. Vi velger fremgangsmåter og metodikk som er egnet til å ivareta formålet med tilsyn på en effektiv måte. Statsforvalterens tilsynsmyndighet er uhildet og utøves uavhengig av Utlendingsdirektoratets ordninger for oppfølging og kontroll med driftsoperatør mottakene. Statens helsetilsyn er overordnet faglig myndighet for tilsynet.

Tema for dette tilsynet er mottakets system og praksis for arbeidet med å sikre en bemanning og kompetanse som er i henhold til gjeldende lovkrav. Asylmottaket ved driftsoperatøren utøver på vegne av UDI den daglige omsorgen for enslige mindreårige under opphold på mottaket. Mottaket skal sikre at det er godt nok bemannet til å gi beboerne forsvarlig omsorg. Temaet er valgt med bakgrunn i at enslige mindreårige asylsøkere er en særlig sårbar gruppe som er i behov av individuell oppfølging under sitt opphold på asylmottak.

Tilsynet gjennomføres med avgrensede temaer. Statsforvalterens vurderinger og konklusjoner inneholder dermed ingen generell kvalitetsvurdering av mottakets øvrige praksis.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Tilsyn er kontroll av om en virksomhet driver i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Vi gir derfor her en oversikt over hvilke krav som gjelder for temaene i tilsynet.

Forsvarlig omsorg

UDI har omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak. Asylmottaket ved driftsoperatøren skal utøve omsorgen på vegne av UDI, jf. utlendingsloven § 95 andre ledd. Omsorgen som gis skal være forsvarlig jf. omsorgsforskriften § 1. Kravet innebærer at tjenesten må holde tilfredsstillende faglig kvalitet, ytes til rett tid og gis i et tilstrekkelig omfang.

I omsorgsforskriften § 2 andre og tredje ledd er det utdypet krav til hva asylmottaket er forpliktet til for å oppfylle kravet til forsvarlig omsorg for den enkelte beboer. Asylmottaket skal blant annet sikre struktur i hverdagen, bygge relasjoner med barna og bidra til et godt miljø i asylmottaket. Videre skal asylmottaket følge opp barnas skolegang og annen opplæring, samt legge til rette for individuelt tilpassede fritidsaktiviteter. Asylmottaket skal også gi opplæring og veiledning til barna om helse og kosthold, forebygge at barna forlater mottaket uten å oppgi nytt oppholdssted, og legge til rette for kontakt med familie og andre nære relasjoner, dersom kontakten er til barnets beste.

Mottaket skal sikre at omsorgen er i samsvar med Grunnloven § 104 og relevante konvensjonsbestemmelser, herunder FNs barnekonvensjon artikkel 3 om barnets beste og artikkel 12 om barnets rett til å bli hørt.

Asylmottaket skal ha en skriftlig plan for omsorgsarbeidet og sikre at de ansatte i asylmottaket gir forsvarlig omsorg i samsvar med planen, jf. omsorgsforskriften § 2 andre ledd. Planen skal beskrive hvordan asylmottaket ivaretar omsorgen med den bemanningen asylmottaket har. For å sikre fremdrift i oppfølgingen av beboeren, må målene som er satt for oppholdet la seg evaluere. I tillegg må planene evalueres systematisk og jevnlig.

Barnets beste

Prinsippet om barnets beste fremgår av Barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1 og Grunnloven § 104. Barnets beste må avgjøres fra sak til sak. Det skal tas utgangspunkt i barnets spesifikke situasjon, personlige kontekst, situasjon og behov. Rent konkret må asylmottakene når de foretar en handling som angår barnet, identifisere hvilke interesser barnet har i den konkrete saken (kartlegging) og gjøre en helhetsvurdering av hva som vil være til barnets beste. Når barnets beste er konstatert, skal det avveies mot andre hensyn i saken.

Prinsippet om barnets beste utgjør en selvstendig rettighet for hvert barn, men det skal også vektlegges når andre lovbestemmelser skal fortolkes og virke som en retningslinje for saksbehandlingen i saker som berører barn. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn for den omsorgen barnet får under oppholdet i asylmottaket jf. omsorgsforskriften § 2 første ledd.

Barnets mening er et helt sentralt moment i vurderingen av barnets beste. FNs Barnekomite nevner i tillegg forhold som barnets identitet; bevaring av familiemiljøet og opprettholdelse av relasjoner; omsorg, beskyttelse og trygghet for barnet; sårbarhetssituasjonen, barnets rett til helse; og barnets rett til utdanning som kan være relevante for en nyansert vurdering av barnets beste.

Bemanning og ansattes kompetanse

Asylmottaket skal til enhver tid være bemannet for å gi ungdommene som bor der forsvarlig omsorg jf. Omsorgsforskriften § 7 første ledd. Om asylmottakets bemanning er egnet til å ivareta omsorgsansvaret må avgjøres ut fra en konkret og helhetlig vurdering. Noen av elementene i vurderingen av bemanningen fremkommer i det følgende.

Asylmottaket skal ha tilstrekkelig barnefaglig kompetanse jf. omsorgsforskriften § 7 første ledd. Dette tilsier at man må vurdere de ansattes kompetanse samlet sett. Kompetansen kan være opparbeidet gjennom tidligere erfaringer og utdanning, samt barnefaglig opplæring og kurs underveis i ansettelsesforholdet. Det er også relevant hvilken kompetanse de ulike rolleinnehaverne har.

Omsorgsforskriften § 7 andre ledd krever at asylmottaket skal ha en skriftlig turnus som sikrer døgnbemanning, kontinuitet og stabilitet for ungdommene som bor på mottaket. Hva som skal til for å sikre kontinuitet og stabilitet må vurderes konkret på hvert mottak. Eksempler på momenter kan være antall ansatte i bo-miljøet til enhver tid, om turnusen legger opp til informasjonsflyt mellom vaktlagene, og vikarbruk.

Ungdommene som bor på asylmottaket, skal ha en egen særkontakt jf. omsorgsforskriftens § 7 tredje ledd.

Alle disse kravene kan inngå i en vurdering av om asylmottaket totalt sett har en bemanning som er egnet til å ivareta omsorgsansvaret etter omsorgsforskriften § 7 første ledd. Hva som kreves av bemanning vil bero på det konkrete omsorgsansvaret, og må sees i lys av asylmottakets forpliktelser etter omsorgsforskriften § 2 tredje ledd, samt barnas individuelle behov jf. omsorgsforskriften § 1.

Politiattest

Asylmottaket skal sørge for at alle de ansatte har lagt frem politiattest før ansettelse jf. utlendingsloven § 97 første ledd. Kravet gjelder også for andre som skal utføre oppgaver for utlendingsmyndighetene, og som skal ha direkte kontakt med mindreårige på mottak. Det fremkommer også at en attest ikke skal være eldre enn tre måneder gammel på det tidspunktet den legges frem. Utlendingsloven § 97 andre ledd bestemmer at den som har fått forelegg eller er dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige, er utelukket fra å utføre arbeid i mottak. I andre tilfeller må merknader på politiattester vurderes konkret.

Følgelig må asylmottaket ha et etterprøvbart system som viser at de overholder lovkravet i praksis. Herunder at det sikres notoritet knyttet til når attestene ble utstedt, at attestene er fremlagt før ansettelse, og at innholdet i attestene er vurdert.

3. Beskrivelse av fakta

Opplysninger om Tambartun asylmottak

Type mottak, navn og besøksadresse	EMA avdeling Tambartun asylmottak Gimsmarkveien 66, 7227 Gimse
Mottaksleder/tlf:	Carina Valbø, 98 46 45 42
Driftsoperatør	Hero Norge AS

Tambartun asylmottak er et privat mottak som eies av driftsoperatør Hero Norge AS. Avdelingen har en grunnavtale for 25 plasser, og en tilleggsavtale for fem plasser frem til 19.06.2026. Mottaket åpnet 02.05.2023 og har en rammeavtale på seks år med opsjoner om forlengelse i til sammen ti år.

Gjennomføring av tilsynet

Det stedlige tilsynet ble innledet med en oppstartsamtale der mottaksleder og barnefaglig ansvarlig ble informert om Statsforvalterens rolle og formålet med tilsynet. Vi gjennomførte gjennomgang av turnus sammen med mottaksleder og barnefaglig ansvarlig, og vi overleverte et informasjonsskriv med liste over relevante dokumenter som vi ba om ettersendelse av. Videre ble det gjennomført tre individuelle intervjuer med ansatte. Det stedlige tilsynet ble avsluttet med en oppsummeringssamtale med mottaksleder.

I etterkant av det stedlige tilsynet ble det gjennomført samtaler med ungdom og intervju med mottaksleder over Microsoft Teams.

Dokumentgjennomgang

Statsforvalteren har i forbindelse med tilsynet gjennomgått et utvalg av mottakets dokumenter. Under følger en gjennomgang av dokumenter Statsforvalteren har vurdert som relevante for å belyse tilsynets tema. En fullstendig oversikt over gjennomgåtte dokumenter fremgår i rapportens vedlegg.

Omsorgsplanen beskriver at mottaket skal ha en forsvarlig døgnkontinuerlig bemanning, og at miljøet skal være bemannet med minimum to ansatte til enhver tid. Bemanningen planlegges ut fra UDIs krav og mottakets behov. Avvik i bemanning eller kompetanse rapporteres og korrigeres fortløpende. Det beskrives at mottakets turnusplan er en seksukers turnus som er utformet for å sikre kontinuitet og stabilitet, med flest ansatte på jobb når ungdommene er til stede.

Bemanningen ved mottaket består av barnefaglig ansvarlig med høyskoleutdanning og relevant erfaring, samt miljøpersonal med barnefaglig kompetanse. Ansatte med særkontaktansvar er ansatt i minimum 50% stilling. For å sikre kontinuitet i ansvarsoppgaver når særkontakter ikke er til stede, er det etablert ordning med makkerpar. Barnefaglig ansvarlig har overordnet ansvar for faglig kvalitet og veiledning av særkontakter.

Mottaksleder er ansvarlig for den faglige utviklingen i personalgruppen. De ansatte skal få opplæring i traumebevisst omsorg, UDI regelverk, barns utvikling, omsorgsforskriften, omsorgsbehov og utlendingsfeltet. Opplæring og kompetanseheving foregår gjennom veiledning, fagdager, og fysiske- og digitale kurs. Kompetanseutvikling følges opp gjennom veiledning og medarbeidersamtaler. Migrasjonshelseteamet veileder ansatte individuelt og i grupper ved behov.

Omsorgsplanen beskriver også at mottaket har rutiner for overlapp og informasjonsflyt mellom vakter. Miljøarbeider natt har særskilt ansvar for trygghet og oppfølging. De skal sikre at viktig informasjon knyttet til beboernes døgnrytme overlappes til særkontakter. Særkontaktene skal informere miljøarbeidere på natt dersom det er behov for individuell oppfølging av beboere på natt.

Ansattskjema gir en oversikt over faste ansatte og vikarer ved Tambartun asylmottak som er fylt ut i samarbeid med mottaksleder. Oversikten viser at mottaket har 22 fast ansatte, og 14 faste tilkallingsvikarer. Skjemaet gir oversikt over de ansattes tiltredelsesdato, første vakt i miljø, og dato for politiattest og fremleggelse av politiattest. Oversikten viser at et mindretall ansatte fikk ny ansettelse i forbindelse med ny kontraktsinngåelse mellom driftsoperatør og UDI. Det er datert når politiattestene ble utstedt i forbindelse med tidligere ansattforhold, og når de ble fremlagt for nåværende mottaksledelse. Videre viser skjemaet at et mindretall ansatte er overført fra andre Heromottak hvor gyldig politiattest er fremlagt der. Det er datert når politiattestene er fremlagt for mottaksleder ved Tambartun. Det fremgår også av oversikten at enkelte ansatte har tiltredelsesdato før dato for fremlegging av politiattest.

Mottakets turnusplan gir seks ukers oversikt over døgnbemanningen. Dag og kveldsvakter har en grunnbemanning bestående av fire til seks ansatte. Alle helger er bemannet med tre ansatte og samtlige netter er bemannet med to våkne miljøarbeidere natt. Oversikt over faktisk bemanning for de siste tre uker viser at mottaket var bemannet med tre til seks ansatte på dagvakter, fire til syv på kveld, tre på helg og to våkne miljøarbeidere på alle nattevakter.

Risikovurderinger siste tre uker beskriver vurderinger knyttet til bemanningen, og risikoen det kan medføre for ansatte og beboere. Det fremgår at mottaket i perioder med langvarig belastning og under ferieavvikling har økt bemanningen. Vurderingene er gjort med hensyn til belastning på ansatte, sikkerhet i mottaket og tilstrekkelig tilsyn ovenfor beboere. Dokumentet beskriver også fortløpende vurderinger av alenearbeid på natt og situasjoner som utløser oppbemanning.

Rutine for ansvarsvakt beskriver at den ansatte som har ansvarsvakt har overordnet ansvar for struktur, det som skjer på gjeldende vakt og sikring av at oppgaver blir utført. Ansvarsvakt skal koordinere og delegere oppgaver til kolleger, og bidra til informasjonsflyt. Oppgavene er delt opp i dag, kveld og uønskede hendelser.

Det er oversendt stillingsbeskrivelser for samtlige stillinger ved mottaket. Alle inneholder beskrivelse av ansattes arbeidsområder, arbeidsoppgaver, og hvem som er nærmeste overordnede. I stillingsbeskrivelse for mottaksleder fremgår det at mottaksleder har det overordnede ansvaret på mottaket og representerer arbeidsgiver lokalt, og at rollen innebærer å være tilgjengelig når det er nødvendig.

I stillingsbeskrivelsene for barnefaglig ansvarlig, informasjonskonsulent, og miljøterapeut EMA fremgår det at de har ansvar for å sette seg inn i gjeldende retningslinjer for eget arbeidsområde, og utføre sitt arbeid i henhold til disse. Videre at de ansatte er ansvarlig for å utarbeide forslag til rutiner for sine arbeidsoppgaver som gjør det mulig for andre å overta oppgavene ved lengre fravær. Rutinene skal godkjennes av mottaksleder og være tilgjengelig for alle i en rutineperm.

Stillingsbeskrivelsen for barnefaglig ansvarlig beskriver rollens overordnede ansvar for mottakets omsorgsarbeid ovenfor beboerne. Oppgavene omhandler arbeid med mottakets omsorgsplan, overordnet ansvar for arbeid med individuelle kartlegginger og tiltaksplaner, veilede de ansatte med særkontaktansvar, samt påse at beboerne har et tilfredsstillende aktivitetstilbud. Barnefaglig ansvarlig skal også ha et overordnet ansvar for samarbeidet med andre aktører som barneverntjenesten, representanter, advokater, skole, helsetjenester samt internt samarbeid om informasjonsprogrammet med mottakets informasjonskonsulent.

Stillingsbeskrivelsen for miljøterapeut EMA beskriver at den ansatte skal bistå i arbeidet med individuelle kartlegginger og tiltaksplaner, planlegge og delta i oppgaver knyttet til selvstendighetstrening, og sikre at beboerne følges opp i henhold til rutiner og retningslinjer. Den ansatte har et særlig ansvar for det psykososiale miljøet, konflikthåndtering og veiledning, samt kontakt med aktuelle samarbeidspartnere.

Særkontaktrollen ved Tambartun EMA beskriver ansvar og forventninger til rollen. Særkontaktene har et særlig ansvar for oppfølging av ungdommen de er særkontakt for. Den ansatte skal ha oversikt over beboerens situasjon, behov og fungering, og å sikre at oppfølging skjer i tråd med mottakets omsorgsplan og barnefaglige føringer. I vanskelige barnefaglige vurderinger skal barnefaglig ansvarlig involveres tidlig, for drøfting og videre vurdering av oppfølging og tiltak.

Det er oversendt opplæringsplaner for stillingene miljøterapeut, miljøarbeider natt og tilkallingsvikar. Felles for planene er en oversikt over hvem som skal gi opplæringen, hva som skal gjøres de første dagene, fortløpende opplæring i brannavtale og branninstruks, og obligatoriske kurs. For miljøterapeut og miljøarbeider natt inneholder planen også en punktvis liste over tilgang og systemer. Planen for miljøterapeut beskriver at de to første dagene inneholder en gjennomgang av informasjon, rutiner og arbeid ved PC, og opplæring i miljø dag tre og fire. For miljøarbeider natt og tilkallingsvikar har de opplæring i miljøet fra dag to.

Oversikt over møter og ekstern veiledning gir en månedlig oversikt over faste møter, veiledninger og øvrige møter ved mottaket. Dokumentet viser at mottaket har personalmøter, særkontaktmøter, intern veiledning, fagdager og digitale kurs og opplæringsdager, samt fagdag for miljøarbeidere på natt. Det fremkommer også av oversikten når mottaket har ekstern veiledning fra eksterne aktører som Sorgenfri og RVTS, og temaer som rus, barn som utøver vold, og traumebevisst omsorg (TBO).

Samtaler med ungdom

På tilsynstidspunktet bodde det 16 enslige mindreårige på mottaket. Statsforvalteren gjennomførte individuelle samtaler ved hjelp av telefontolk og skjermtolk med syv utvalgte ungdommer. Under følger et sammendrag av informasjon fra samtalene som vi har vurdert relevant for tilsynets tema.

Flertallet av ungdommene fortalte at de opplevde at de var trygge på mottaket. Enkelte opplyste om opplevelse av utrygghet tidligere i oppholdet da det var en del uro i beboergruppen, og at de hadde oppfattet ansatte som usikre i enkelte situasjoner.

Flertallet fortalte at de ansatte alltid var tilgjengelige for dem. De hadde flere de kunne snakke med, og de fikk bistand til hjelp ved behov. XXX savnet tettere oppfølging fra ansatte. Alle kjente til hvem som var deres særkontakt og fortalte at de fikk god oppfølging. Enkelte ungdommer ga uttrykk for at de foretrakk å snakke med sin særkontakt.

Ungdommene tok opp andre forhold, som ikke er direkte relevant for tilsynets tema. I samråd med dem ble dette videreformidlet til mottaksleder i oppsummeringsmøtet. Mottaksleder bekreftet at hun vil følge det opp i samtale med barna.

Notat fra samtalene er arkivert internt hos Statsforvalteren.

Intervju med de ansatte og mottaksleder

Statsforvalteren gjennomførte individuelle intervjuer med to miljøterapeuter, barnefaglig ansvarlig og mottaksleder. Under følger et utdrag fra intervjuene.

Bemanning

Mottaksleder og barnefaglig ansvarlig fortalte at de ansatte jobber i en todelt turnus, med våkne miljøarbeidere natt i tillegg. På dag- og kveldsvakter i ukedager er mottaket stort sett bemannet med fire ansatte. I helgene skal det alltid være to fast ansatte og særkontakter på jobb. Dagvakter på helg er bemannet med to ansatte og kveldsvakter tre ansatte. Samtlige netter er bemannet med to våkne miljøarbeidere natt, som er fordelt på to nærliggende hus. Det er mottaksleder som har ansvar for forsvarlig sammensetning av turnus, og hun tilstreber å ha en ansatt med barnefaglig kompetanse på hvert vaktlag. Hun fordeler også ansvarsvakt til en ansatt i det enkelte vaktlag, med ansvar for å holde oversikt og fordele oppgaver samt sikre at arbeidsoppgaver blir utført i løpet av vakten. Ansvarsvakt har fullmakt til å bemanne opp ved behov dersom mottaksleder ikke er tilgjengelig. De ansatte beskrev mottaksleder som tilgjengelig og med god oversikt. De forklarte om en periode hvor leder flere ganger oppbemannet før de fikk henvendt seg om vurdert behov.

Alle ansatte redegjorde for at det har vært en stabil ansattgruppe over tid. De beskrev at oppfølgingen av ungdommene sikres gjennom at de er flest ansatte på jobb når ungdommene er på mottaket. En av miljøterapeutene fortalte at enkelte helger kan ha lavere bemanning når ungdommene er hjemme fordi flere av ungdommene er borte på permisjon.

Barnefaglig ansvarlig informerte om at mottaket har seks ansatte med særkontaktansvar, og sekundærkontaktansvar. Hun opplyste om at særkontaktene kan ha ansvar for å følge opp inntil fire ungdommer. Barnefaglig ansvarlig presiserte at denne begrensingen er gitt for å sikre at særkontaktene har tilstrekkelig kapasitet til oppfølging av beboerne. I arbeidet med individuell oppfølging av ungdommene har de makkerpar, en særkontakt og en sekundærkontakt.

Informasjonsflyt

De ansatte fortalte at informasjonsflyt til daglig sikres mellom vaktlagene gjennom tre overlappinger i døgnet. I vaktskiftet fra natt til dag gjennomføres en overlapp på cirka ett kvarter, ved vaktskiftet dag til kveld en halvtime og fra kveld til natt cirka ett kvarter. Mottaksleder og barnefaglig ansvarlig deltar i overlappene på morgen og ettermiddag. For å sikre at nødvendig informasjon mellom vaktene videreformidles benytter de ansatte seg av et overlappsnotat. Innhold i overlappsmøter avhenger av hva som har skjedd, eller skal skje i løpet av vakten. I møtene er det fastsatt at relevant informasjon fra forrige vakt videreformidles, det foretas risikovurderinger, og de planlegger for kommende vakt. Dersom det har vært hendelser som vurderes av risiko for alenearbeid gjøres det også en vurdering av bemanningsbehov. Microsoft Teams(teams) benyttes også for kommunikasjon mellom vaktlag for å videreformidle informasjon om avtaler med beboere som må følges opp under påfølgende vakt. På teams blir personopplysninger anonymisert og beboere identifiseres gjennom romnummer.

Barnefaglig ansvarlig informerte om at informasjonsflyt tilknyttet mer alvorlige hendelser som oppstår i løpet av en vakt sikres ved at de ansatte forsøker å samle seg for å oppdatere hverandre på aktuell situasjon. I samlingspunktet blir de enige om ansvarsfordeling, og dersom situasjonen tilsier det vurderes også behov for snarlig orientering til nærliggende institusjon. Hun fortalte videre at mottaksleder i tilknytning til slike hendelser også sender ut en e-post med informasjon til alle ansatte dersom det vurderes som nødvendig.

Månedlig gjennomføres det personalmøter som er obligatorisk for alle ansatte, inkludert tilkallingsvikarer. Miljøarbeidere natt som har vært på vakt er unntatt fra å delta, men må lese referat fra møtet. Personalmøtene har ulike temaer på agendaen, og de kan invitere inn gjesteforelesere for å informere om relevante tema. En miljøterapeut fortalte om et foredrag fra Sorgenfri om rus som eksempel på gjesteforelesning. I personalmøtene kan de også ta opp og vurdere og erfaringsdele fra hendelser på mottaket. Det er mottaksleder som skriver referat fra personalmøtene og legger dette tilgjengelig for alle ansatte i teams.

Kompetanse, opplæring og veiledning

Mottaksleder og barnefaglig ansvarlig vurderer at de per i dag har tilstrekkelig bemanning og kompetanse til å kunne følge ungdommenes behov opp. Ansattgruppen har ulik kompetanse, erfaring og fartstid som gjør de i stand til å ivareta ungdommenes ulike behov. Mottaksleder fortalte at de har utarbeidet en opplæringsplan som er tilpasset de ulike stillingene, og som alle ansatte skal gjennom. En del av den grunnleggende opplæringen foregår digitalt. De fast ansatte skal gjennomføre UDI-kurs, og alle ansatte skal gjennomføre et kurs i TBO fra RVTS. Det er mottaksleder som sikrer at opplæringsplanen gjennomføres. En av miljøterapeutene fortalte at hun som nyansatt hadde to dager med opplæring, hvor hun gjennomgikk relevante dokumenter på PC. Deretter fikk hun fortløpende opplæring i miljø og deltok inn i samtaler.

Flere av de ansatte redegjorde for at det har vært invitert inn eksterne veiledere både fra RVTS og bedriftshelsetjenesten. Det har også blitt gjennomført fagdag sammen med to andre asylmottak i regionen, hvor de utvekslet erfaringer og jobbet med relevante problemstillinger. Planen for kompetanseheving settes ett halvt år i forveien. De ansatte var samstemte i at de har fått flere relevante kompetansehevende kurs og veiledninger, men at de likevel kunne ønske seg mer. Ett av temaene som en miljøterapeut trakk frem som eksempel var konflikthåndtering.

En av miljøterapeutene fortalte at de får veiledning fra helsestasjonen. Der har de et migrasjonshelseteam som veileder mottaket tett og er tilgjengelige over telefon ved behov.

Barnefaglig ansvarlig gjennomfører månedlige møter med særkontaktene samlet. Agenda for møtene er satt etter en struktur fra UDI for hva de skal gjennomgå i løpet av ett år. I møtene har de felles gjennomgang av alt som omhandler ungdommene og aktuelle temaer som utforming av tiltaksplaner, TBO, utvikling, utfordringer, aktiviteter, skole og oppfølging av beboere. Det er også åpent for at særkontaktene kan komme med forslag til innhold i møtene. Barnefaglig ansvarlig skriver og sender ut referat til særkontaktene i etterkant av hvert møte.

Styring og ledelse

Mottaksleder fortalte at hun har vært gjennom obligatorisk opplæring i regi av UDI, og har fått opplæring som mottaksleder med blant annet innføring i digitale systemer, økonomi og HR. I tillegg har hun deltatt på lederutviklingsprogram hos Hero, og fått jevnlig oppfølging i etterkant. Mottaksleder opplever at hun får god støtte og tett oppfølging av regionleder i Hero.

Ansvarsrollene på mottaket rullerer mellom de ansatte, slik at de ansatte over tid har mulighet til å gå over til nye roller. Rollerulleringen tar hensyn til kapasiteten og motivasjonen hos de ansatte. Mottaksleder fortalte at de ansatte gjennom rullering får bredere kunnskap om mottaksdriften, og kan ta andre oppgaver når det er behov. For å sikre forsvarlig drift ved fravær i ulike roller har mottaksleder sikret stedfortredere i de ulike rollene. Barnefaglig ansvarlig er unntaket, og det pågår en prosess med en stedfortreder til rollen. Barnefaglig ansvarlig opplyste om at hun er i gang med å utvikle en veileder til sine oppgaver slik at en stedfortreder kan tre inn i oppgavene ved behov.

Mottaksleder fortalte at de i etterkant av hendelser knyttet til alvorlige situasjoner med enkelte beboere har evaluert hendelsene og tatt lærdom av dem. I sammenheng med hendelser og evalueringer har de utarbeidet refleksjonsnotater for bevisstgjøring, erfaringsdeling og med hensikt om å forebygge at hendelser gjentar seg. Hun viste til et godt samarbeid med kommunen, og at de har koblet på flere andre aktuelle instanser i sammenheng med hendelser. Mottaksleder fortalte at mottaket over tid har stått under en stor påkjenning med mange alvorlige hendelser, likevel har det ikke vært høy turnover. Flere av de ansatte beskrev mottaksleder som tilgjengelig, og med god oversikt over bemanningsbehov og de ansattes behov for tilpasninger.

Innhenting av politiattester

Mottaksleder fortalte at gyldig politiattest skal fremlegges før miljøarbeid og kontakt med beboere. Hun forklarte at enkelte ansatte hadde blitt med i en overgang fra tidligere mottaksdrift til nåværende mottaksdrift under ny avtale. Deres politiattester fra tidligere drift ble fremlagt for henne da hun tiltrådte stilling som mottaksleder. Hun forklarte også at et mindretall av de ansatte hadde tiltrådt stillinger og var under opplæring utenfor miljø med beboerne frem til politiattest var fremlagt. Mottaksleder presiserte at de ansatte i disse tilfellene ikke hadde adgang til beboeropplysninger, kun opplæring utenfor miljøet. Mottaksleder forklarte også at mottaket har ansatte som er overført fra et annet Hero-mottak. I disse tilfellene ble politiattest fra forrige mottak fremlagt ved oppstart. Hun har bedt ansatte om å søke ny politiattest hvis det har gått noe tid siden utstedelse.

Mottaksleder forklarte videre at nåværende rekrutteringssystem med blant annet signering av arbeidsavtaler og innhenting av politiattester blir ivaretatt hos HR i Hero. Det sikrer at ansatte ikke kan tiltre en stilling hos mottaket uten gyldig politiattest.

Mottaksleder fortalte også at mottaket ved en anledning har gjennomført stikkprøver av politiattester overfor en frivillig organisasjon. Dette ble gjennomført for å påse at de som arbeider med aktiviteter rettet mot ungdommene på mottaket hadde gyldige politiattester.

4. Vurdering av fakta opp mot aktuelt lovgrunnlag

Statsforvalteren vurderer at Tambartun asylmottak har en bemanning og kompetanse som er i henhold til gjeldende lovkrav.

I vår vurdering har vi vektlagt hvordan mottaket er bemannet, turnusordningen og mottakets bruk av faste tilkallingsvikarer som bidrar til en stabilitet for beboerne døgnkontinuerlig. Videre kom det frem under intervjuer samt gjennomgang av dokumentasjon at mottaket forsterker den faktiske bemanningen på vakter ved behov. Dette bekreftes i samtaler med ungdommene hvor et flertall fortalte at de ansatte er tilgjengelige for dem, og at de fikk bistand ved behov. Det er opp til mottaket å vurdere forsvarligheten av den løpende bemanningssituasjonen, vi vil likevel gjøre oppmerksom på risikoen for beboernes omsorgssituasjon ved alenearbeid. Omsorgssituasjonen på natt kan være sårbar med to miljøarbeidere fordelt på to boliger.

Vi vurderer at Tambartun asylmottak har tilfredsstillende system og rutiner for arbeidet med å sikre at beboerne får forsvarlig omsorg. I vurderingen har vi vektlagt at mottaket har en omsorgsplan, rutinedokumenter og stillingsbeskrivelser som beskriver rammene for hvordan beboerne skal følges opp. Dokumentene gir tydelige føringer for opplæring, ansvarsfordeling, kompetanseheving, veiledning og informasjonsflyt i personalgruppen. De ansatte redegjorde tilfredsstillende for praksis i samsvar med de skriftlige føringene.

Statsforvalteren vurderer at mottaket har et hensiktsmessig system for å sikre informasjonsflyt både muntlig og skriftlig. Det gjennomføres overlappinger ved alle vaktoverganger, det er faste personalmøter, samt system for at barnefaglig ansvarlig veileder særkontakter månedlig. Statsforvalteren vurderer det som positivt at mottakets retningslinje for ansvarsvakt også inkluderer sikring av informasjonsflyt i tilknytning til uønskede hendelser.

Vi vurderer videre at mottaket har et hensiktsmessig system for å sikre en tilstrekkelig kompetanse i personalgruppen. Mottaket har opplæringsplaner for fast ansatte og tilkallingsvikarer, samt løpende intern og eksterne veiledning og kurs. Statsforvalteren vurderer det som positivt at det foreligger en årlig opplæringsplan, og at leder holder oversikt over de ansattes kompetanse og behov, samt tilrettelegger for kompetanseheving ved behov.

Mottaket har en praksis for rullering av roller slik at ansatte blir kjent med flere ansvarsområder. Vi vurderer praksisen som hensiktsmessig særlig som bidrag til opprettholdelse av kontinuitet i ulike oppgaver knyttet til omsorgsarbeidet ved fravær. Under intervju med mottaksleder ble vi forklart at alle ansvarsroller skal ha en stedfortreder, og informert om pågående prosess med stedfortreder til rollen som barnefaglig ansvarlig. Vi støtter mottaksleders vurdering av behov for stedfortreder for denne rollen også, eller alternativt annen hensiktsmessig ivaretakelse av de aktuelle funksjonene. Rollen er sentral for veiledning av de ansatte i sine arbeidsoppgaver, samt for samarbeidet med relevante eksterne aktører. Vi ser positivt på at barnefaglig ansvarlig er i gang med utarbeidelsen av en veileder til arbeidsoppgaver knyttet til rollen.

Statsforvalteren vurderer at mottaksleder har redegjort tilfredsstillende for mottakets nåværende system og praksis for fremleggelse av politiattester. I dokumentgjennomgangen kom det frem at det tidligere har vært tilfeller der ansatte ikke hadde politiattest ved tiltredelse. Videre at det for ansatte overført fra tidligere mottaksdrift og ansatte overført fra annet Hero-mottak ikke ble innhentet ny attest ved tiltredelse. Under intervju med mottaksleder redegjorde hun for dagens praksis og at ansatte ikke har tilgang hverken til sensitive beboeropplysninger eller miljøet med beboere før politiattest er fremlagt. Vi er positive til at mottaksleder følger opp i de tilfeller politiattest er fremlagt langt tilbake i tid. Vi er også positive til mottaksleders praksis med stikkprøver for å påse at andre som jobber aktivitetsrettet mot beboerne har gyldige politiattester.

Etter en helhetlig vurdering har Statsforvalteren kommet til at mottaket har tilstrekkelig bemanning og kompetanse til å kunne gi beboerne forsvarlig omsorg etter Forskrift om omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak § 7. Vi ber samtidig mottaket merke seg våre anbefalinger for videre utviklingsarbeid.

5. Statsforvalterens konklusjon

På bakgrunn av funnene fra tilsynet, herunder intervjuer med ansatte og mottaksleder, samtaler med barna og gjennomgått dokumentasjon, konkluderer Statsforvalteren med følgende:

Tambartun asylmottak har et tilfredsstillende system og praksis for arbeidet med bemanning og kompetanse, i henhold til gjeldende lovkrav.

Det er ikke avdekket lovbrudd. Tilsynet er derfor avsluttet.

Så langt taushetsplikten ikke er til hinder for det, ber vi om at barn på asylmottaket får tilpasset informasjon om innholdet i rapporten og tilbud om å lese den. Innen rammen av taushetsplikt ber vi også om at rapporten blir gjort tilgjengelig for ansatt og andre som ønsker å lese den.

Med hilsen

Atle Grønstøl
ass. direktør
Sosial- og barnevernavdelingen

Kristin Rustad
fagleder

Dokumentet er elektronisk godkjent

Kopi til:

TAMBARTUN EMA MOTTAK Gimsmarkvegen 66 7227 GIMSE

HERO NORGE AS Klubbgata 1 4013 STAVANGER

UTLENDINGSDIREKTORATET Postboks 2098 Vika 0125 OSLO

Vedlegg: Gjennomføring av tilsyn

Tilsynet var uanmeldt.

Samtaler med ungdom gjennomført 23.04.2026 over Microsoft Teams.

Intervju med leder ble gjennomført 28.04.2026 over Microsoft teams

Vedlegg i brev til mottaksleder: Brev til beboerne med invitasjon til samtale.

Følgende dokumentasjon ble gjennomgått i forbindelse med tilsynet:

• Omsorgsplan
• Avropsavtale
• Rammeavtale
• Egenerklæringsskjema drift
• Rutine ansvarsvakt
• Rutine for debrief med leder
• Rutine for håndtering av konflikter
• Beredskapsplan Hero Norge/kompetanse/tolk
• Turnusplan
• Oversikt over bemanning tre siste uker
• Risikovurdering knyttet til bemanningssituasjon siste tre uker
• Ansattskjema
• Ansvarsområder ved Tambartun EMA
• Stillingsinstrukser
• Arbeidsbeskrivelse særkontakter og kontaktpersoner
• Særkontaktrollen ved Tambartun EMA
• Opplæringsplaner
• Årshjul kurs og kompetanseheving
• Oversikt over gjennomført opplæring og kurs av ansatte
• Oversikt over møter og ekstern veiledning 2026
• Dokumentasjon overlapp
• Referat personalmøte
• Risikoanalyser
• Kartlegging og tiltaksplaner

Tilsynet ble gjennomført av:

• Kristin Børli Rustad, fagleder
• Eileen Bjørnnes, rådgiver
• Nikolai Holt Semakoff, seniorrådgiver