Helsetilsynet

Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Ås kommune og besøkte i den forbindelse barneverntjenesten og Nav- kontoret fra 09.04.2019 til 11.04.2019. Vi undersøkte om barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav sørger for at ettervern og samarbeid blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at tjenestemottakerne får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet.

Utkast til rapporten ble oversendt kommunen 30.04.2019 med frist for til faktagrunnlaget innen 27.05.2019. Fylkesmannen har ikke mottatt innsigelser til rapporten.

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet og tilsynet er derfor avsluttet.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Fylkesmannen har undersøkt og vurdert om kommunen sikrer at unge som trenger det får et forsvarlig ettervern fra barneverntjenesten og forsvarlige sosiale tjenester fra Nav, med vekt på brukermedvirkning, samarbeid og koordinering.

I barneverntjenesten er det ført tilsyn med tilbud om ettervern fra 18 år, inkludert informasjon og veiledning om overgangen til voksenlivet i god tid før fylte 18 år. I sosialtjenesten er det undersøkt om unge som har eller har hatt barneverntiltak blir tilstrekkelig ivaretatt og får de tjenestene de har behov for. I begge tjenestene er det fasen med informasjon, kartlegging/utredning og vurderinger om tiltak og tjenester som har vært tema.

Fylkesmannen har undersøkt om kommunen legger til rette for og følger opp at ungdommene mottar individuelt tilpassede, koordinerte og forsvarlige barneverntjenester og sosiale tjenester, ved at barneverntjenesten og sosialtjenesten:

  • innhenter informasjon om ungdommens helhetlige situasjon og mulige behov for tjenester
  • legger til rette for og gjennomfører løpende samarbeid mellom kommunale enheter som yter barneverntjenester og sosiale tjenester, og andre kommuner
  • koordinerer tjenestene ungdommen mottar fra kommunale enheter
  • tilbyr og yter individuelt tilpassede og forsvarlige barneverntjenester og sosiale tjenester i overgangen til voksenlivet
  • tilrettelegger for og følger opp at brukermedvirkning blir ivaretatt ved alle temaene som skal undersøkes

Fylkesmannens tilsyn er gjennomført som systemrevisjon. Dette innebærer at Fylkesmannen har ført tilsyn med hvordan kommunen styrer og leder arbeidet med barneverntjenester og sosiale tjenester i Nav og oppfyller de aktuelle lovkravene.

Ungdommenes meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndigheten, både når det gjelder kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. Fylkesmannen fikk en oversikt over aktuelle ungdommer, og har snakket med dem som takket ja til samtale med tilsynsmyndigheten.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Barnevernloven og sosialtjenesteloven regulerer kravene til kommunens arbeid med ungdommene i dette tilsynet. I tillegg gjelder forvaltningsloven.

Fylkesmannens tilsynsansvar følger av barnevernloven § 2-3 b og sosialtjenesteloven § 9.

Barnevernloven

Tiltak etter barnevernloven kan treffes overfor barn under 18 år etter § 1-3 første ledd. Bestemmelsens andre ledd regulerer adgangen til å videreføre tiltak også etter at barnet har fylt 18 år og inntil barnet har fylt 23 år. Barn har rett til tiltak etter loven når vilkårene for tiltaket er oppfylt, jf. § 1-5.

Prinsippet om barnets beste er nedfelt i § 4-1 og det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til det beste for barnet. Prinsippet er også grunnlovfestet, jf. § 104 andre ledd og følger videre av FNs barnekonvensjon artikkel 3, jf. menneskerettighetsloven § 3.

Prinsippet må sees i sammenheng med ungdommens rett til å bli hørt og medvirke, jf. § 1-6 om brukermedvirkning, § 1-7 om barnevernets plikt til å samarbeide med barn og foreldre, § 6-3 om barns rettigheter under saksbehandlingen og § 6-3 a om krav til begrunnelse.

Sosialtjenesteloven

Tjenesten opplysning, råd og veiledning følger av sosialtjenesteloven § 17 og skal tilpasses den enkeltes behov og baseres på aktiv involvering og deltakelse. For unge voksne med barnevernserfaring er overgangsfasen fra barn til voksen, bolig, utdanning, arbeid, helse, økonomihåndtering, støttepersoner og nettverk aktuelle temaer for veiledningen.

Rett til stønad til livsopphold reguleres av § 18. Nav- kontoret skal undersøkte om den enkelte er sikret et forsvarlig livsopphold basert på en konkret og individuell vurdering. Dersom stønad innvilges etter sats, må det argumenteres for hvorfor dette er tilstrekkelig til å sikre den enkelte ut i fra de konkrete forhold.

Stønad kan i særlige tilfeller innvilges etter § 19 kan innvilges etter en konkret og individuell vurdering. Bestemmelsen skal sikre eventuelle behov som ikke dekkes gjennom § 18. For unge med barnevernserfaring kan det være aktuelt å dekke særskilte utgifter i en overgangsfase før annen inntekt er på plass.

Vilkår om aktivitet skal stilles med mindre tungtveiende grunner taler mot det, jf. § 20a. Nav-kontoret må foreta en konkret, individuell vurdering av hvilke aktiviteter som er hensiktsmessig for den enkelte. Den unges behov, synspunkter og ønsker skal tas med i vurderingene.

Brukermedvirkning er en forutsetning for individuelle vurderinger, jf. § 42.

Forsvarlighetskravet
Barnevernloven § 1-4 og sosialtjenesteloven § 4 slår fast at kommunen er forpliktet til å sørge for at tiltak og tjenester er forsvarlige. Tjenestene må ha tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang.

Kravet er rettet mot både tjenester og tiltak, og innebærer krav til ledelse, organisering og styring. Det er en nær sammenheng mellom kravet til forsvarlighet og kravet om internkontroll for å sikre at oppgavene blir utført i samsvar med krav fastsatt i medhold av lov, jf. barnevernloven § 2-3 tredje ledd og sosialtjenesteloven § 5. Forsvarlighetskravet har et helhetlig utgangspunkt og innholdet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernloven og sosialtjenesteloven.

Kommunen kan innenfor lovens rammer organisere virksomhetene og tjenestene ut i fra lokale forutsetninger og behov, så lenge kravet til faglig forsvarlighet overholdes.

Samarbeid og koordinering
Barneverntjenesten og sosialtjenesten i Nav er forpliktet til å samarbeide med andre tjenesteenheter og sektorer. Samarbeid og koordinering av tjenester er avgjørende for at unge i målgruppa skal få forsvarlig tjenestetilbud. Kommunens generelle plikt til å samarbeide er presisert i barnevernloven § 3-2 og sosialtjenesteloven § 13. Plikten til å samarbeide på individnivå følger av bestemmelsene om tiltak og tjenester, som i reglene om individuell plan i barnevernloven § 3-2 a og sosialtjenesteloven § 28.

Taushetsplikten er i utgangspunktet til hinder for at opplysninger om en ungdom som ansatte i barneverntjenesten eller på Nav- kontoret får kjennskap til gjennom sitt arbeid, gis videre eller gjøres tilgjengelig for uvedkommende. Bestemmelsene som regulerer samarbeid gir ikke hjemmel til å fravike taushetspliktsreglene i barnevernloven § 6-7 og sosialtjenesteloven § § 43 og 44, jf. forvaltningsloven § 13 til § 13 e. Samtykke fra den unge er derfor nødvendig for at tjenestene skal kunne utveksle informasjon i enkeltsaker.

Krav til skriftlighet
Etter forvaltningsloven § 11 d skal muntlige opplysninger av betydning for saken så vidt mulig nedtegnes eller protokolleres. Videre forutsetter sosialtjenesteloven §§ 17 og 18 indirekte skriftlighet ved at partene skal kunne gjøre seg kjent med sakens opplysninger og sakens dokumenter.

Barneverntjenesten og Nav-kontoret skal dokumentere sentrale og relevante opplysninger om ungdommen i den løpende tjenesteytingen. Det skal være synlig hva tjenestene har gjort for den enkelte og hvorfor det er gjort. Dokumentasjonsplikten er en naturlig følge av forsvarlighetskravet og plikten til internkontroll.

Krav til enkeltvedtak
Avgjørelser som gjelder tiltak og tjenester etter barnevernloven skal regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, jf. barnevernloven § 6-1 andre ledd. Alle tildelinger, avslag og endringer av sosiale tjenester og fastsetting, endringer og konsekvenser av vilkår skal skje gjennom enkeltvedtak, jf. sosialtjenesteloven § 41 andre ledd.

I barnevernloven § 1-3 er det presisert at barneverntjenesten plikter å begrunne opphør av tiltak etter fylte 18 år eller avslag på søknad om tiltak etter fylte 18 år ut i fra hensynet til barnets beste.

Styring og ledelse
Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. Kommunens plikt til å føre internkontroll følger av barnevernloven § 2-1 andre ledd, med forskrift om internkontroll etter barnevernloven, og sosialtjenesteloven § 5, med forskrift om internkontroll i kommunalt Nav.

Internkontrollplikten innebærer at kommunen skal ha systematiske tiltak som sikrer at aktiviteter knyttet til å tilby og yte tiltak og tjenester til unge planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med de lov- og forskriftskrav som regulerer aktivitetene. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig. Det følger av barnevernloven § 2-1 syvende ledd og sosialtjenesteloven § 6 at kommunen skal sørge for at ansatte som yter tjenester etter loven har tilstrekkelig kompetanse til å utføre arbeidet på en forsvarlig måte. Kommunen har ansvaret for å gi nødvendig opplæring ved behov.

Kontaktpersoner/veiledere som jobber med ungdom må ha kunnskap om de særlige utfordringene unge som har ettervern eller har hatt barneverntiltak kan ha. De ansatte vil også ha behov for kunnskap om det øvrige hjelpeapparatet som det vil være naturlig å samarbeide med, ved bistand og oppfølging av unge.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Ås kommune har i overkant av 20 000 innbyggere. I folkehelseprofilen for 2019, som Folkehelseinstituttet utarbeider, har ikke Ås kommune scoringer som er signifikant dårligere enn landet for øvrig.

Kommunen har nylig omorganisert. Kommunalsjef for området oppvekst og opplæring har ansvar for barneverntjenesten som er organisert under virksomhet for barn, unge og familier.

Barneverntjenesten er organisert med leder og nestleder, to generalistgrupper og et omsorgsteam. Omsorgsteamet har et særlig ansvar for ungdom som mottar ettervern. Når tilsynsbesøket ble gjennomført var det 10 ungdommer som mottok etterverntjenester fra Ås barneverntjeneste.

Nav Ås er organisert under kommuneområde helse og mestring. Nav Ås er organisert i to avdelinger hvor en avdeling har eget ungdomsteam som har ansvar for unge under 30 år som mottar sosiale tjenester. På tilsynstidspunktet hadde Nav Ås 68 brukere under 30 år, og av de under 25 år var det fire med kjent barnevernserfaring.

Barneverntjenesten
Alle team og grupper i barneverntjenesten har frem til 01.01.2019 hatt ansvar for ungdom som er aktuelle for eller har ettervernstiltak. Fra 01.01.2019 skal alle ungdommer som mottar ettervern ha en kontaktperson fra omsorgsteamet. Alle saksbehandlere i barneverntjenesten vil fortsatt ha ansvar for å informere om retten til ettervern og følge opp unge som takker nei. For å kontrollere at det tas kontakt med ungdom som har takket nei, har barneverntjenesten opprettet en egen perm hvor det fremkommer hvilke ungdommer som skal kontaktes når. Det er teamleder for omsorgsteamet som månedlig kontrollerer at det tas kontakt med aktuelle ungdommer.

Barneverntjenesten har ukentlig personalmøter for hele tjenesten og fagmøter i teamene. Omsorgsteamet har koordineringsmøter ukentlig, og felles evaluering av veiledningstiltak i fosterhjem 1 – 2 ganger årlig. I tillegg har saksbehandler og nærmeste leder individuell saksgjennomgang hver 2. uke, eller ved behov. I møtet blir alle saker som saksbehandler har ansvar for gjennomgått, problemstillinger, søknader og henvendelser drøftes og avklares og tiltak evalueres. Alle saker har to saksbehandlere og det er bestemt hvem som har hovedansvaret for ungdommen.

Det er utarbeidet kompetanseplan for kontoret. Planen for våren 2019 inneholder juridisk veiledning, temadager, møter med ulike fagtema, samarbeidsmøte mellom barneverntjenesten og forebyggende helse. Ansatte i omsorgsteamet får også ekstern veiledning. Tjenesten opplyser at de arbeider for å redusere fravær og «turnover». Kompetansetiltak som er iverksatt og tett oppfølging fra ledere av saksbehandlere er iverksatt for øke kompetansen og stabilitet i personalgruppen.

Kommuneledelser vurderer også muligheten for å redefinere stillinger i håp om å tiltrekke seg søkere med mer erfaring.

Barneverntjenesten benytter ikke bestemte verktøy ved kartlegging av behovet for ettervern. Det er utarbeidet rutiner for å ivareta at de ansatte snakker med ungdommen om ettervern 1- 2 år før de fyller 18 år. I saksgjennomgangen finner vi at det er journalført at slik informasjon er gitt i aktuelle saker. De unge som ble intervjuet i tilsynet var også godt kjent med retten til ettervern.

Dokumentasjonen av ungdommens mening om innholdet i ettervernet er lite konkret. Det var fattet vedtak om ettervern i sakene hvor det var aktuelt, og nye vedtak var fattet der behovet var endret. Det var ikke vedtak om ettervern som var påklaget i materialet vi gjennomgikk, ei heller opplysninger om at det var uenighet om endringer i tiltak. Det forelå ikke avslag på søknad om ettervern.

Det er godt kjent i virksomheten hvem som kartlegger, utreder, innstiller til og fatter vedtak om ettervern. Det fremkommer av dokumentasjonen at det er utarbeidet tiltaksplaner for ungdom som mottar ettervern.

Barneverntjenesten har rutine for kontroll av arbeidet. Dette gjøres blant annet kvartalsvis ved et internkontrollskjema som brukes til gjennomgang av sakene. Skjemaene fylles ut av saksbehandler som rapporterer til nærmeste leder som oppsummerer og tar stikkprøver. Det er blant annet utarbeidet skjema for kontroll av ettervern i fosterhjem, institusjon og egen hybel/andre tiltak. På tilsynstidspunktet hadde ledelsen oppsummert per 31.12.2018, og det ble arbeidet med oppsummering for første kvartal 2019. Barneverntjenesten hadde ikke meldt avvik i kommunens kvalitetssystem på området tilsynsmyndigheten undersøkte. Det var i midlertid identifisert at tjenesten ikke systematisk fulgte opp ungdommer som hadde takket nei til ettervernstiltak, at det var et forbedringspotensial når det gjaldt samarbeidet med helse og omsorgstjenesten som trengte forbedring og at systematikken i ettervernarbeidet skulle styrkes. Tiltak var allerede iverksatt gjennom en organisatorisk endring fra januar 2019, egen kontrollperm, en ansvarlig for kontakt med ungdom som takket nei og avtalt samarbeid med helse og omsorgstjenesten. Fylkesmannen fikk videre opplyst at feil som saksbehandlerne avdekket ble meldt muntlig til leder i møter eller direkte, og klager fra ungdom eller andre ble diskutert med leder. Konstituert barnevernleder, har frem til ny virksomhetsleder var på plass fire uker før tilsynsbesøket, hatt jevnlige samtaler med kommunalsjef for området og gitt statusoppdateringer og informasjon om arbeidet i barneverntjenesten.

Sosiale tjenester
Ungdomsteamet har to ansatte som arbeider med unge med behov for sosiale tjenester. De to ansatte kartlegger, innstiller på vedtak om tjenester og følger opp unge. Det er avdelingsleder som fatter vedtakene, gir veiledning til de ansatte og oppdaterer og justerer rutinene.

Ved Nav Ås er det avklart og kjent hvem som har myndighet til å sette vilkår og fatte vedtak om økonomisk stønad, samt hvem som har ansvar for å godkjenne vedtakene.

Kontoret har utarbeidet et kartleggingsskjema for sosiale tjenester hvor et av sjekkpunktene er om den som søker har tjenester fra andre virksomheter. Det blir kartlagt om den som oppsøker sosialtjenesten, om den som søker mottar barneverntjenester fra Ås eller andre kommuner og om det er behov for samarbeid for å kunne bistå ungdommen. Kartleggingsskjema i hovedsak ble benyttet som en bakgrunn for samtalen og at det var erfarne veiledere med relevant fagbakgrunn som kartla de unge. Kartlegging skulle skrives som et kartleggingsnotat i journalen etter samtalen. I de aktuelle sakene var notatene etter samtalene mangelfulle, men informasjon om brukerne fremkom av vedtak, brukers arbeidsevnevurdering og samarbeidsmøtereferater. Det ble opplyst at alle unge får samtale og det gis tilbud om hyppige samtaler der Nav- kontoret mener det er behov for det eller den unge henvender seg. Nav- kontoret benyttet også andre kanaler for kommunikasjon enn standardiserte løsninger, som e-post og direktetelefonnummer til veileder for ungdommer som trengte det.

Nav- kontoret ga i hovedsak råd og veiledning om aktivitet og arbeid, økonomi og boligfremskaffelse. Det ble fattet vedtak om rådgivning med hjemmel i sosialtjenesteloven § 17. I de gjennomgåtte sakene fant vi ikke annen råd og veiledning på andre tema enn bolig og økonomi. I en av sakene hvor andre tema var aktuelt, hadde barneverntjenesten ivaretatt behovet og Nav-kontoret var derfor ikke involvert.

I vedtak om økonomisk stønad var det i hovedsak innvilget stønad til livsopphold tilsvarende statlige veiledende retningslinjer for økonomisk stønad. I dokumentasjonen tilsynsmyndigheten gjennomgikk var det vedtak med tilleggsytelser, og livsopphold med lavere sats enn veiledende når ungdommen var hjemmeboende og fikk dekket deler av livsopphold fra foreldre. For husleie er det kommunale veiledende satser som benyttes som utgangspunkt, men Fylkesmannen fikk opplyst at det vurderes individuelt ut i fra leiemarkedet og behov. Fylkesmannen så eksempler på at det var innvilget husleiestønad som var høyere enn kommunens veiledende sats.

Det er ikke utarbeidet rutine for å sette vilkår om aktivitet for unge under 30 år, eller hvordan tungtveiende grunner for å ikke sette krav om aktivitet skal avgjøres. Det var brukere som var vurdert til ikke å skulle ha aktivitet i sakene vi gikk gjennom. I vedtakene ble det vist til §20a og det fremkom vurderinger knyttet til tungtveiende grunner. Fylkesmannen fikk opplyst at et aktivitetstilbud som kommunen kunne tilby nylig var redusert fordi det ble lite brukt.

Vi fant ikke i de oversendte styringsdokumentene at det var gjennomført en risikovurdering for ettervern spesielt eller sosialtjenesteområdet generelt. Vi fikk imidlertid opplyst at

Nav-leder hadde tatt initiativ til å revitalisere samarbeidsavtalen med barneverntjenesten i 2018, etter å ha avdekket at Nav-kontoret i for liten grad samarbeidet med barneverntjenesten. Arbeidet med gjennomgang av rutiner for sosialtjenesteområdet var påbegynt og ansvar for oppgaven var lagt til avdelingsleder. Rådmann opplyste at de organisatoriske endringene var begrunnet ut i fra et ønske om fleksibilitet og bedre utnyttelse av ressursene og at samarbeidet mellom tjenestene skulle bli bedre.

Det var ingen meldte avvik i kommunens kvalitetssystem KSS på det reviderte området. Fylkesmannen fikk opplyst at avvik ble meldt til avdelingsleder som meldte videre til Nav-leder hvis forholdet ikke kunne rettes på hennes nivå. Serviceklager går til Nav-leder som behandler disse i samråd med ansatte og avdelingsledere. Serviceklagene tas også opp i brukerutvalget. Det fremkom under tilsynet at ressursene for å ivareta brukere under 30 år en periode hadde vært knapp, at dette var meldt og justert. Det fremkommer ikke tydelig hva som skal meldes som avvik og hvordan feil som meldes skal oppsummeres og benyttet i forbedringsarbeidet. Likevel kan kontoret vise til flere endringer som er gjort etter at feil eller uønskede hendelser er meldt og behandlet. Både når det gjelder endringer av rutiner, justering av ressurser og vurdering av tiltaksportefølje.

Samarbeid
Barneverntjenesten og Nav-kontoret har en felles rutine for samarbeid, hvor formålet er sitat: «å sikre at NAV Ås og Barneverntjenesten i Ås har et kvalitativt godt samarbeid mellom de to tjenestene, og dermed sikrer god helhetlig oppfølging av brukere som er i behov av tiltak fra både barneverntjenesten og NAV.» Av rutinene fremkommer hvem som er utpekt som kontaktpersoner i virksomhetene og hvordan de skal samarbeide i enkeltsaker. Det er barnevernleder og Nav-leder som har ansvar for oppdatering og oppfølging av rutinen. De deltar også i evalueringsmøter sammen med kontaktpersonene. Det fremkommer ikke i rutinen hva som skal gjøres dersom Nav- kontoret og barneverntjenesten ikke blir enige om ansvarsfordeling eller oppgaver, men i intervjuer fremkommer det at dersom det blir aktuelt vil lederne bli involvert.

I samarbeidsavtalen var det lagt opp til treffpunkter mellom ansatte med hensikt og bli bedre kjent og informasjonsmøter om hva tjenestene kunne tilby. På tidspunktet for tilsynet var ikke kommet i gang. Det fremkom også i tilsynet at det var ønske om mer informasjon om hva ettervern kan inneholde og hva Nav- kontoret kan bistå unge voksne med.

Utvalget av unge under 25 år som hadde barnevernserfaring i Nav-kontoret var begrenset til tre saker, men det fremkom av sakene at det hadde vært samarbeid med andre enheter i kommunen og barneverntjenesten i Ås, samt barneverntjenesten i en annen kommune. Det er rutiner for å innhente samtykke fra ungdommen.

Når det gjelder samarbeid med andre tjenester har barneverntjenesten ønsket å styrke samarbeidet med helse- og omsorgstjenesten, i tillegg til Nav-kontoret, fordi de ser at flere av barna og ungdommene de bistår har helseproblematikk. I sakene som Fylkesmannen har gjennomgått er det opplysninger om samarbeid med andre tjenester. I hovedsak er det barneverntjenesten som koordinerer samarbeidet. Vi finner ikke bruk av individuell plan i disse sakene, men dokumentasjon i form av referat fra ansvarsgruppemøter og samarbeidsmøter m.v. Ungdommene vi hadde samtale med opplyste at de fikk bistand av barneverntjenesten til kontakt med andre tjenester hvis de ønsket det. Ungdommene var kjent med at de skulle gi samtykke hvis det var behov for samarbeid med andre instanser. Fylkesmannen finner at ungdommen deltar i samarbeidet direkte gjennom ansvarsgrupper eller har gitt samtykke til samarbeidsmøter i saker vi har gjennomgått. Ansatte opplyser at de i noen aktuelle saker arbeider for å motivere ungdommen til å delta og/ eller gi samtykke til kontakt med samarbeidspartnere som kan gi tjenester som barnevernet mener den unge har behov for.

Avvikssystem og risikovurdering
Barneverntjenesten bruker i liten grad kommunens kvalitetssystem for å melde faglige avvik. Det fremkommer heller ikke av styringsdokumentene at avvik som fremkommer ved kvartalsvis gjennomgangen, skal rapporteres i avvikssystemet. Informasjon om avvik til kommuneledelsen er i stor grad avhengig av møtene mellom konstituert barnevernleder og kommunalsjef.

Nav-kontoret benytter heller ikke kommunens kvalitetssystem for å melde faglige avvik fra ønsket praksis. Avvikene er meldt muntlig og tiltak er iverksatt eller er under vurdering. Kommuneledelsen er derfor også for Nav-kontoret avhengig av ledermøter for å fange opp systematiske feil.

Ungdommens tilbakemeldinger
De unge som ble intervjuet kom med nyttige tilbakemeldinger til tjenestene som vi formidlet oppsummert i møte med kommunen 11. april 2019. Opplysninger ble også benyttet for å spisse spørsmål til ansatte og ledere. For eksempel gjaldt det for barnverntjenesten i spørsmål om når informasjon om ettervern skal gis og behovet for individuelle vurderinger i den sammenheng. og for Nav-kontoret hvordan de gir informasjon om hva livsoppholdsbeløpet skal dekke av utgifter.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Barneverntjenesten legger til rette gjennom skriftlige rutiner, jevnlig saksgjennomgang og veiledning og kontroll av tjenesten for at det gis informasjon om retten til ettervern. Ungdommenes situasjon kartlegges gjennom samtaler med ungdommene, foreldre, fosterforeldre og i rapporter fra oppfølgingsbesøk. Det er vår vurdering at barneverntjenesten kan gjennom en mer operasjonalisert kartlegging og tydeligere nedtegnelse av ungdommens mening, bidra til at det blir lettere å utforme tydelige mål i tiltaksplan for ettervernet. Når nedtegnelse av ungdommens mening ikke blir konkret nok sammenholdt med at vi ikke finner avslag på ettervernstiltak er det en risiko for at ettervernstiltakene ikke treffer godt nok og at barnets medvirkning ikke kommer tydelig frem. Vi anbefaler at kommunen går gjennom sine rutiner og praksis for å forbedre dokumentasjonen i sakene. Fylkesmannen finner imidlertid ikke grunnlag for å si at en noe svak nedtegnelse av hva ungdommen uttaler har ført til at risikoen for at ettervern avslås eller at innholdet systematisk blir fastsatt feil. Ettervernstiltakene som er innvilget er av ulik karakter og er individuelt begrunnet. Der den individuelle begrunnelsen er svak er vedtaket innvilget i tråd med søknaden.

Barneverntjenesten koordinerer i stor grad tjenestene den unge mottar. Barneverntjenesten bør sammen med den unge legge til rette for at ansvarsfordelingen mellom enheter som den unge har behov for tjenester fra, blir mer forpliktende. Bruk av individuell plan vil kunne bidra i dette arbeidet. Det er Fylkesmannens vurdering at et tidlig igangsatt samarbeid bedre vil sikre at unge som har behov for helse- og omsorgstjenester eller sosiale tjenester også etter at ettervernet er avsluttet, har behov for at ansvarsfordelingen er tydelig mellom tjenestene i god tid før barnevernet avslutter sin oppfølging.

Styringstiltakene beskrevet i kapittel tre gir slik vi vurderer en styring av barneverntjenesten som føre til forsvarlige ettervern. Ledelsen av barneverntjenesten har kunnskap om ettervernet som ytes, og behovet for ettervern til barn og unge som mottar eller har mottatt barneverntjenester i Ås.

Barneverntjenestens arbeid med ettervern og utfordringer er jevnlig også rapportert til kommunalsjef for området. Ledelsen har iverksatt kompetansetiltak, endret organiseringen av tjenesten og gjennomfører kontrolltiltak for å sikre at ettervernarbeidet følger god praksis.

Nav- kontoret legger til rette for forsvarlige sosiale tjenestene til unge under 25 år ved at det er veiledere med relevant utdanning som kartlegger og følger opp, skriftlige rutiner og løpende veiledning fra avdelingsleder. Nav-kontoret har opplysninger om den unge i flere saksbehandlingssystemer og kartleggingen er ikke systematisk sammenstilt. Det er Fylkesmannens vurdering at en mer systematisk nedtegnelse av kartlegging og plan for råd og veiledningen vil bidra til å øke kvaliteten på hjelpen. Vi har kommet til at risikoen for at den unge ikke får forsvarlige sosiale tjenester likevel ikke er så stor at det gir grunnlag for å konkludere med lovbrudd. Vi har i vurderingen lagt vekt på at kommunen innvilger stønad etter en individuell vurdering med tilleggsytelser og avvik fra veiledende satser, at det vurderes om det er grunnlag for å ikke sette vilkår der det foreligger tungtveiende grunner, at kommunikasjonsformen og hyppighet av samtaler tilpasses den unge og at avdelingsleder er i tett dialog og veiledning med ansatte.

Nav-kontoret har i liten grad utviklet å gi tilbud om råd og veiledning om andre livsområder enn økonomi, arbeid og boligfremskaffelse. For unge i særlig utsatte situasjoner vil fore eksempel råd og veiledning i forbindelse med rusbruk, kriminalitet og/eller vold kunne være aktuelt. For alle unge vil rådgivning knyttet til det å bo alene, helse, fritid og nettverk kunne være aktuelt. Nav-kontoret bør videreutvikle tjenesten råd og veiledning med hjemmel i § 17, særlig nevnte områder, samt motivasjonsarbeidet for å kunne ta imot tjenester fra andre aktuelle instanser. Vi finner ikke grunnlag for å konkludere med at Ås kommune ikke sikrer at ungdom som har behov for ettervern får forsvarlig råd og veiledning. Samarbeidet med barnevernet i sakene der ettervern er innvilget, viser at barnevernet i stor grad yter disse tjenestene. Nav Ås sitt samarbeid med andre virksomheter og med barneverntjenester i andre kommuner har hatt betydning for vår vurdering. Vi har i tillegg lagt vekt på den tette kontakten med ungdommene.

Samarbeid
Opplysninger fra saksgjennomgang, samtaler med ansatte og ungdommer gir slik vi vurderer det ikke grunnlag for å konkludere med at barneverntjenesten og Nav-kontoret ikke legger til rette for samarbeid med andre kommunale enheter i enkelt saker. Fylkesmannen legger i den forbindelse vekt på at de også påbegynt en mer systematisk samhandling med aktuelle tjenester og hverandre som er lederforankret.

Avvikssystem og risikovurdering
Vi anbefaler at kommunen som en del av organisasjonsendringen vurderer bruken av avvikssystemet for å sikre at det er tydelig for de ansatte hva som skal meldes og hvordan avvikene skal meldes i ny organisering.

Tjenestene som er undersøkt er ikke systematisk risikovurdert på det undersøkte området. Begge tjenestene har imidlertid vurdert hva som kan gå feil og har iverksatt tiltak for å redusere risikoen. Fylkesmannen har også lagt vekt på at kommunens organisasjonsendring er basert på en vurdering av at helheten i tjenestene ikke har vært god nok og inneholder elementer av risikovurdering for tjenestene.

5. Fylkesmannens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Det er vår vurdering at kommunens styringstiltak, funn fra resultatdokumenter og samtaler med ungdom, ansatte og ledere fører til at det ikke er grunnlag for å fastslå lovbrudd på det undersøkte området. Vi har i kapittel fire påpekt noen forbedringspunkter som vi oppfordrer kommunen til å arbeide videre med.

Vår konklusjon er at ble ikke avdekket lovbrudd tilsynet er derfor avsluttet.

Med hilsen

Bente Rygg
avdelingsdirektør

Nina Westby Evensen
seniorrådgiver

 

Dokumentet er elektronisk godkjent

Kopi til:
Ås kommune oppvekst og kultur
NAV Ås
Statens helsetilsyn

 


Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2019 Barneverntjenestens tilbud om ettervern og samhandling med sosiale tjenester i Nav

Søk