Helsetilsynet

Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Lørenskog kommune og besøkte i den forbindelse barneverntjenesten og Nav- kontoret fra 28.10.2019 til 30.10.2019, med oppsummeringsmøte den 11.11.2019. Vi undersøkte om kommunen sørger for at ettervern og samarbeid mellom barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at ungdom fra 18 til 24 år som har ettervern eller har hatt barneverntiltak får trygge og gode tjenester. Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Utkast til rapporten ble sendt til kommunen den 20.11.2019, og tilsvar ble mottatt 27.11.2019. Tilsvaret gjaldt utdyping av informasjon om organisering og internkontroll ved barneverntjenesten og er tatt med i sin helhet.

Fylkesmannens konklusjon:

  • Lørenskog kommune sikrer ikke at Nav- kontoret og barneverntjenesten samarbeider slik at ungdom med barnevernserfaring får helhetlige og tilpassede tjenester fra Nav- kontoret og barneverntjenesten.
    Dette er brudd på: Bvl §§ 3-2, 1-4, 4-1, sotjl. §§ 4, 28, 43, bvl § 2-1 og sotjl. §5 med tilhørende internkontrollforskrifter
  • Lørenskog kommune ved Nav- kontoret sikrer ikke at det gis forsvarlig råd og veiledning til unge, med barnevernerfaring, om aktuelle tema tilpasset den unge utover råd og veiledning for å komme i utdanning, arbeid eller aktivitet.
    Dette er brudd på: Sosialtjenesteloven §§ 17, 4 og §5, jf. forskrift om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen

Tilsynsmyndigheten ber Lørenskog kommune om å:

rette avviket slik at det fører til varige forbedringer som sikrer etterlevelse av kravene i sosialtjenestelovgivingen og sikrer samarbeidet mellom tjenestene. Vi anbefaler at kommunen gjør sin egen vurdering av hvilke forhold som har bidratt til det påviste lovbruddet. Her må de funn som ble gjort i vårt tilsyn, og eventuelt andre forhold i virksomheten som har bidratt til lovbruddet, legges til grunn.  

På bakgrunn av dette arbeidet ber vi kommunen om å utarbeide en plan for retting. Planen skal inneholde:

  • Beskrivelse av tiltak som allerede er iverksatt for å rette lovbruddet
  • Beskrivelse av planlagte tiltak med tidsfrister
  • Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene er iverksatt, herunder hvordan virksomhetene skal rapportere på økt samarbeid i enkelt saker og hvordan Nav- kontoret skal rapportere systematisk råd og veiledning
  • Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene har virket som planlagt etter at de har vært virksomme i noe tid

Vi ber om tilbakemelding på etterspurte opplysninger i en plan for retting av lovbruddet innen 17.01.2020.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Fylkesmannen har undersøkt og vurdert om kommunen sikrer at unge som trenger det får et forsvarlig ettervern fra barneverntjenesten og forsvarlige sosiale tjenester fra Nav, med vekt på brukermedvirkning, samarbeid og koordinering.

I barneverntjenesten er det ført tilsyn med tilbud om ettervern fra 18 år, inkludert informasjon og veiledning om overgangen til voksenlivet i god tid før fylte 18 år. I Nav-kontoret er det undersøkt om unge som har eller har hatt barneverntiltak blir tilstrekkelig ivaretatt og får de tjenestene de har behov for. I begge tjenestene er det fasen med informasjon, kartlegging/utredning og vurderinger om tiltak og tjenester som har vært tema.

Fylkesmannen har undersøkt om kommunen legger til rette for og følger opp at ungdommene mottar individuelt tilpassede, koordinerte og forsvarlige barneverntjenester og sosiale tjenester, ved at barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav:

  • innhenter informasjon om ungdommens helhetlige situasjon og mulige behov for tjenester
  • legger til rette for og gjennomfører løpende samarbeid mellom kommunale enheter som yter barneverntjenester og sosiale tjenester, og andre med kommuners barneverntjenester
  • koordinerer tjenestene ungdommen mottar fra kommunale enheter
  • tilbyr og yter individuelt tilpassede og forsvarlige barneverntjenester og sosiale tjenester i overgangen til voksenlivet
  • tilrettelegger for og følger opp at brukermedvirkning blir ivaretatt ved alle temaene som skal undersøkes

Fylkesmannens tilsyn er gjennomført som systemrevisjon. Det innebærer at fylkesmannen har ført tilsyn med hvordan kommunen styrer og leder arbeidet med barneverntjenester og sosiale tjenester i Nav og oppfyller de aktuelle lovkravene.

Ungdommenes meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndigheten, både når det gjelder kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. Et utvalg ungdommer har derfor blitt intervjuet ved dette tilsynet.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunale barneverntjenester, etter barnevernloven § 2-3 b og sosiale tjenester i Nav, etter sosialtjenesteloven § 9.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Rett til tiltak og tjenester

Barnevernloven
Tiltak etter barnevernloven kan treffes overfor barn under 18 år etter § 1-3 første ledd. Bestemmelsens andre ledd regulerer adgang til å videreføre tiltak også etter at barnet har fylt 18 år

og inntil barnet har fylt 23 år. Barn har rett til tiltak etter loven når vilkårene for tiltaket er oppfylt, jf. § 1-5.

Prinsippet om barnets beste er nedfelt i § 4-1; det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til det beste for barnet. Prinsippet følger også av Grunnlovens § 104 andre ledd og FNs barnekonvensjon artikkel 3, jf. menneskerettighetsloven § 3.

Hva som er barnets beste må sees i sammenheng med ungdommens rett til å bli hørt og medvirke, jf. § 1-6 om brukermedvirkning, § 1-7 om barnevernets plikt til å samarbeide med barn og foreldre, § 6-3 om barns rettigheter under saksbehandlingen og § 6-3 a. om krav til begrunnelse.

Sosialtjenesteloven
Tjenesten opplysning, råd og veiledning følger av § 17 og skal tilpasses den enkeltes behov og baseres på aktiv involvering og deltakelse. For unge voksne med barnevernserfaring er overgangsfasen fra barn til voksen, bolig, utdanning, arbeid, helse, økonomihåndtering og støttepersoner og nettverk aktuelle temaer for veiledningen.

Rett til stønad til livsopphold reguleres av § 18. Et forsvarlig livsopphold skal gis etter en individuell behovsprøving. Hvis stønad innvilges i samsvar med en sats, må det begrunnes individuelt.

Stønad i særlige tilfeller etter § 19 kan innvilges etter en konkret og individuell vurdering for å fange opp ulike behov som ikke dekkes gjennom § 18. For unge med barnevernserfaring kan det være aktuelt å dekke særskilte utgifter i en overgangsfase før annen inntekt er på plass.

Vilkår om aktivitet skal stilles med mindre tungtveiende grunner taler mot det, jf. § 20a. Nav-kontoret må foreta en konkret, individuell vurdering av hvilke aktiviteter som er hensiktsmessig for den enkelte. Den unges behov, synspunkter og ønsker skal tas med i vurderinger.

Brukermedvirkning er en forutsetning for individuelle vurderinger, jf. § 42.

Forsvarlighetskravet
Barnevernloven § 1-4 og sosialtjenesteloven § 4 slår fast at kommunen er forpliktet til å sørge for at tiltak og tjenester er forsvarlige. Tjenestene må ha tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang.

Kravet er rettet mot både tjenester og tiltak, og innebærer krav til ledelse, organisering og styring. Det er en nær sammenheng mellom kravet til forsvarlighet og kravet om internkontroll for å sikre at oppgavene blir utført i samsvar med krav fastsatt i medhold av lov, jf. barnevernloven § 2-3 tredje ledd og sosialtjenesteloven § 5. Forsvarlighetskravet har et helhetlig utgangspunkt og innholdet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernloven og sosialtjenesteloven.

Kommunen kan innenfor lovens rammer organisere virksomhetene og tjenestene ut fra lokale forutsetninger og behov, så lenge kravet til faglig forsvarlighet overholdes.

Samarbeid og koordinering
Barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav er forpliktet til å samarbeide med andre tjenesteenheter og sektorer. Samarbeid og koordinering av tjenester er avgjørende for at unge i målgruppa skal få et forsvarlige tjenestetilbud. Kommunens generelle plikt til å samarbeide er presisert i barnevernloven § 3-2 og sosialtjenesteloven § 13. Plikten til å samarbeide på individnivå følger av bestemmelsene om tiltak og tjenester, som i reglene om individuell plan i barnevernloven § 3-2 a. og sosialtjenesteloven § 28.

Taushetsplikten er i utgangspunktet til hinder for at opplysninger om en ungdom som ansatte i barneverntjenesten eller på Nav-kontoret får kjennskap til gjennom sitt arbeid, gis videre eller gjøres tilgjengelig for uvedkommende. Bestemmelsene som regulerer samarbeid gir ikke hjemmel til å fravike taushetspliktsreglene i barnevernloven § 6-7 og sosialtjenesteloven § § 43 og 44, jf. forvaltningsloven § 13 til § 13 e. Samtykke fra den unge er derfor nødvendig for at tjenestene skal kunne utveksle informasjon i enkeltsaker.

Krav til skriftlighet
Etter forvaltningsloven § 11 d skal muntlige opplysninger av betydning for saken så vidt mulig nedtegnes eller protokolleres. Videre forutsetter §§ 17 og 18 indirekte skriftlighet ved at partene skal kunne gjøre seg kjent med sakens opplysninger og sakens dokumenter. Barneverntjenesten og Nav- kontoret skal dokumentere sentrale og relevante opplysninger om ungdommen i den løpende tjenesteytingen. Det skal være synlig hva tjenestene har gjort for den enkelte og hvorfor det er gjort. Dokumentasjonsplikten er en naturlig følge av forsvarlighetskravet og plikten til internkontroll.

Krav til enkeltvedtak
Avgjørelser som gjelder tiltak og tjenester etter barnevernloven skal regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, jf. barnevernloven § 6-1 andre ledd. Alle tildelinger, avslag og endringer av sosiale tjenester og fastsetting, endringer og konsekvenser av vilkår regnes for enkeltvedtak, jf. sosialtjenesteloven § 41 andre ledd.

I barnevernloven § 1-3 er det presisert at barneverntjenesten plikter å begrunne opphør av tiltak etter fylte 18 år eller avslag på søknad om tiltak etter fylte 18 år ut fra hensynet til barnets beste.

Styring og ledelse
Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. Kommunens plikt til å føre internkontroll følger av barnevernloven § 2-1 andre ledd, med forskrift om internkontroll etter barnevernloven, og sosialtjenesteloven § 5, med forskrift om internkontroll i kommunalt Nav.

Internkontrollplikten innebærer at kommunen skal ha systematiske tiltak som sikrer at aktiviteter knyttet til å tilby og yte tiltak og tjenester til unge planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med de lov- og forskriftskrav som regulerer aktivitetene. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig.

Det følger av barnevernloven § 2-1 syvende ledd og sosialtjenesteloven § 6 at kommunen skal sørge for at ansatte som yter tjenester etter loven har tilstrekkelig kompetanse til å utføre arbeidet på en forsvarlig måte. Kommunen har ansvaret for å gi nødvendig opplæring ved behov.

Kontaktpersoner/veiledere som jobber med ungdom må ha kunnskap om de særlige utfordringene unge som har ettervern eller har hatt barneverntiltak kan ha. De ansatte vil også ha behov for kunnskap om det øvrige hjelpeapparatet som det vil være naturlig å samarbeide med ved bistand og oppfølging av unge.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Lørenskog kommune har nær 41 000 innbyggere og en befolkning som vokser kraftig og veksten vil ifølge prognosene vedvare, kilde kommuneplanen 2015-2026. Andelen barn (0-17 år) er høyere enn i landet som helhet og andelen som bor trangt er også høyere, kilde Folkehelseprofilen 2019.

Rådmann er øverste administrative leder i kommunen. Kommunaldirektør for oppvekst og utdanning er leder for barnevernleder, og kommunaldirektør for helse og omsorg er leder for Nav- leder. Kommunaldirektør for oppvekst og utdanning har ukentlige ledermøter hvor barnevernleder deltar og tilsvarende for Nav- leder med kommunaldirektør for helse og omsorg.

Nav- kontoret skriver i sin handlingsplan for 2019 at de har 123 saksmapper for personer til og med 25 år, fordi økonomisk sosialhjelp gis til husholdninger (per familie) kan en mappe inneholde flere personer.

Barneverntjenesten har løpende vedtak om ettervern for 19 unge på tilsynstidspunktet.

Samarbeid mellom barneverntjenesten og Nav- kontoret
Barneverntjenesten og Nav- kontoret undertegnet en samarbeidsavtale 01.04.2019. Det har etter dette ikke vært avholdt samarbeidsmøter, men er avtalt møte før årsskifte. Prosessen for å undertegne avtalen startet 11.09.2017. Tjenestene har i perioden hatt saker hvor samarbeidet har vært vanskelig hvor også kommunaldirektørene har vært involvert. Det fremkommer i intervju og av dokumentasjon at barneverntjenesten har i enkelt saker ikke fått kontakt etter gjentatte henvendelser til Nav. Det er også opplyst at generelle samarbeidsmøter er avlyst av Nav- kontoret i perioden 11.09.2017 til 01.04.2019.

I sakene som er gjennomgått i barneverntjenesten er det samtykket til tiltakene som er iverksatt og til samarbeidet i saker der det er aktuelt. Barneverntjenesten tar initiativ til samarbeid med Nav- kontor når ungdommen ønsker det, men opplyser at det har vært utfordringer med å få kontakt med veiledere ved Nav Lørenskog særlig i forkant av 18 års dagen.

I Nav- kontoret er det rutine for å innhente samtykke i samarbeid med andre virksomheter, og vi finner samtykke i 5 av de gjennomgåtte sakene. Vi finner spor av samarbeid med barnevernet i 2 saker. I begge disse sakene er det kun et møte som er avholdt, det fremkommer ikke hva etterverntiltaket inneholder. Det er derfor vanskelig å etterprøve om Nav- kontoret har samarbeidet med barneverntjenesten og om de sikrer den unge helhetlige og koordinerte tjenester.

Nav- kontoret kartlegger ikke systematisk barnevernerfaring hos unge som henvender seg, og initierer derfor i liten grad samarbeid med aktuelle barneverntjenester.

I rutinen kalt: Barn og unge kartlegging (3 a l), nevnes flere aktuelle samarbeidsinstanser, barneverntjenesten nevnes ikke. I de sakene som ble gått gjennom er ikke om det er tatt opp med bruker om han eller hun ønsker at Nav- kontoret tar initiativ til samarbeid med barneverntjenesten i saker hvor det fremkommer at ungdommen har barnevernerfaring.

Nav- kontoret og barneverntjenesten mangler kunnskap om hva samarbeidspartneren kan tilby av tjenester/tiltak. Når det gjelder verktøy for å koordinere tjenester og samarbeid fremkommer det at individuell plan (IP) brukes i begrenset grad ved barneverntjenesten og det er ikke rutine for bruk av IP ved Nav- kontoret.

Barneverntjenester

Organisering
Barneverntjenesten har 48 stillinger, og har nylig omorganisert seg fra generalist til spesialistmodell. Tjenesten er organisert med mottaksteam, undersøkelsesteam, tiltaksteam, omsorgsteam og eget familieteam som jobber med endringstiltak i familien. Teamene ledes av fagledere, med unntak av mottaksteamet som ledes av assisterende barnevernleder. Når det gjelder ettervern er praksis at de ungdommene som har hatt hjelpetiltak i hjemmet etter § 4- 4 fortsetter med tiltak fra tiltaksteamet også etter fylte 18 år. Ungdommer som bor i fosterhjem, enten under omsorg eller som frivillig plassert, følges opp av omsorgsteamet og følges videre i ettervern fra samme team. Barnevernleder har ledermøter med assisterende barnevernleder, alle faglederne og kvalitetsleder hver tirsdag og med assisterende barnevernleder og kvalitetsleder annen hver uke.

Internkontroll
Barneverntjenestens mål er beskrevet i «kvalitet i barneverntjenesten - strategisk plan 2019-22. Barneverntjenesten har beskrevet sin internkontroll med utgangspunkt i forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester. Dokumentet tydeliggjør organisering, ansvar og oppgaver, beskriver hvordan ledelsen skal overvåke internkontrollen og hvordan det legges til rette for tilgang til regelverk, kompetansehevende tiltak og medvirkning i kvalitetsarbeidet fra ansatte og barn og foreldre. Tjenesten har analysert fare for svikt i tjenesten. Risikoanalysene er delt inn i 22 områder og risikoreduserende tiltak er beskrevet i samme dokument. Tjenesten har kompetanseplaner og har lagt opp til en møtestruktur som inkluderer personalmøter, fagmøter, ledermøter, morgenmøter, veiledning. Det fremkommer også av årsplanen en oversikt over nettverk, samarbeidsarenaer, kurs og konferanser som ansatte deltar i. Veiledning gis i grupper og individuelt. Det er utarbeidet rutiner for arbeidet. Rutiner som er særlig relevant for tilsynet er rutine for ettervern, for avviksmeldinger og for rapportering.

Barnevernleder rapporterer på nøkkeltall til kommunaldirektør, herunder antall barn med hjelpetiltak som ikke har plan eller hvor tiltaksplanen ikke er evaluert i henhold til frist.

Kommunaldirektør rapporterer til rådmann i ledermøtet og skriftlig hvert tertial, i halvårsrapport og i årsrapport. Kommunens avvikssystem, Compilo brukes til faglige og HMS avvik. Faglige avvik meldes også muntlig til nærmeste leder eller fremkommer i den jevnlige saksgjennomgangen. I tillegg innhentes aggregerte tall på avvik i månedlig rapportene på nøkkeltall.

Barneverntjenesten har gjennomført brukerundersøkelse i 2018 og deltatt i Forandringsfabrikkens «Mitt liv» for å øke medvirkningen til barn og unge i egen sak.

Forberedelse til ettervern
Det opplyses at det gis tilpasset informasjon om retten til ettervern i god tid slik det fremkommer av rutinen om ettervern. Videre at det er tema i teammøtene og saksgjennomgang hva som er i god tid for den enkelte ungdom. Vi ser av sakene at det gis tilpasset informasjon om ettervern og at tidspunktet kan variere. Det fremkommer i sakene at de sikrer at ungdommen forstår hva ettervern er og at det finnes andre alternativer til ettervern enn hjelpetiltaket ungdommen har. De

ungdommene vi har snakket med opplyser alle at de har fått informasjon om at de ville kunne få hjelp etter at de fylte 18 år, og det er gitt informasjon til litt ulikt tidspunkt.

Utredning og vurdering av behovet for ettervern
Barneverntjenesten utreder behovet for ettervern sammen med ungdommen, foreldre og fosterforeldre. Dette fremkommer gjennom intervju med ungdommer, ansatte og av de gjennomgåtte sakene. Rutinen for ettervern beskriver hva den ansatte skal gjøre når det er aktuelt med ettervern, herunder tilpasset informasjon til ungdommen, og planlegging av ettervern samme med den unge. Rutinen tar utgangspunkt i om ungdommen bor i fosterhjem, på institusjon eller sammen med foreldrene. Rutinen inneholder også punkt om at den unge skal få hjelp til å kontakte andre aktuelle tjenester og at kontaktpersonen skal samarbeide med andre etater. I flere av sakene som er gjennomgått er det tatt kontakt med andre tjenester som Nav, helse og omsorgstjenester

m.v. Tjenesten har selv identifisert at de ønsker å forbedre kartleggingen før de iverksetter ettervernstiltak slik at de blir mer målrettet.

Flere av de unge i sakene vi har gått gjennom har ønsket å videreføre tiltak de hadde før fylte 18 år, som for eksempel unge som vil fortsette å bo i fosterhjemmet til de er ferdige på videregående skole. De ungdommene tilsynet snakket med hadde i hovedsak fått innvilget det tiltaket de ønsket.

Evaluering og avslutning av etterverntiltak
Kontoret har deltatt i Forandringsfabrikkens prosjekt Mitt liv blant annet for å bidra til kvalitetsutvikling i tiltaksplaner og evalueringsarbeidet. Under tilsynet gikk vi gjennom 18 saker og tok enkelte undersøkelser i ytterligere 6 saker. I de gjennomgått sakene finner vi tiltaksplaner, evaluering og samtykke til ettervern.

Oppfølging av unge som takker nei til ettervern
Barneverntjenesten har rutine for og tar rutinemessig kontakt med de som takker nei til ettervern ved 18 års alder når de fyller 19 år. I intervjuene fremkommer det at det tas kontakt utover disse tidspunktene når barneverntjenesten er bekymret for den unge. Ansvaret for å passe på at det tas kontakt etter 1 år er gitt en fagleder. Rutinen er kjent for de ansatte. I saksgjennomgangen fremkommer det at det tas kontakt ved 19 års alder, og at den unge får informasjon når tiltak avsluttes at de kan ta kontakt hvis det er noe.

Sosiale tjenester

Organisering
Nav- kontoret ledes av Nav-leder og er organisert med fire avdelinger som ledes av avdelingsledere. Ungdommer som tar kontakt med Nav- kontoret blir kartlagt av sosialveileder. Dersom det ikke foreligger store psykiske helseutfordringer eller alvorlig rusproblematikk, henvises ungdommen til Ungdomsteam i avdeling for Arbeid og helse for tett oppfølging i yrkesrettet aktivitet, herunder skole. Dersom det foreligger utfordringer som tilsier at ungdommen ikke kan stå i arbeid eller utdanning på nåværende tidspunkt, henvises ungdommen til å søke om ytelser den kan ha krav på, slik som arbeidsavklaringspenger.

Dersom en ungdom søker om og får innvilget stønad etter sosialtjenesteloven, følges ungdommen opp av sosialveileder for ungdom i avdeling for Aktivitet og medvirkning, og/eller ungdomsveileder fra Ungdomsteam. Sosialveileder og/eller ungdomsveileder (avhengig av hvem som har oppfølgingsansvaret) deltar i samarbeidsmøter med barnevernstjenesten, der det er behov for tett oppfølging med for eksempel økonomi, og/eller yrkesrettet aktivitet.

Internkontroll
Nav- kontorets mål er beskrevet i virksomhetsplan. Ansvar fremkommer i organisering og delegasjonsskriv. Uavhengig av om det er sosialveileder eller ungdomsveileder som har oppfølgingsansvaret, så er det sosialveileder for ungdom som har ansvaret for saksbehandling etter sosialtjenesteloven. Vedtakene besluttes av avdelingsleder og fagansvarlig, eventuelt vedtaksmyndige i avdeling Aktivitet og medvirkning. Det er også avdelingsleder og fagansvarlig, eventuelt vedtaksmyndige som gir veiledning til sosialveileder for ungdom i vanskelige saker.

Avdeling aktivitet og medvirkning bestående av alle team møtes ukentlig sammen med avdelingsleder og fagansvarlige til tavlemøte hver mandag. Det avholdes også ukentlige avdelingsmøter. Et fast punkt på agendaen er drøfting av saker. Det er veileder som melder inn saken. Saken drøftes med veiledere, fagansvarlig og avdelingsleder.

Ungdomsteamet møtes ukentlig sammen med avdelingsleder for Arbeid og Helse for å drøfte henvisninger fra andre avdelinger, det gjelder også ungdom som har møtt til drop inn samtaler. Teammøtene brukes også til å drøfte ungdommenes status etter inntak til ungdomsteam, samt gjennomgang av kontorets egne lister av ungdommer som blir fulgt opp. Enkeltsaker tas også opp i de tilfeller det er ønskelig med tilbakemeldinger eller innspill på videre oppfølgning av ungdommen.

På tilsynstidspunktet var det opplæringsplan for nyansatte som skal arbeide med sosialtjenester. Planen gir en introduksjon til aktuelle dokumenter og oppstart i opplæring i fagsystemer, grunnopplæring i juss tilknyttet sosialtjenesteloven og informasjon om boligarbeidet m.v.

Nav- kontoret har opprettet brukerutvalg for perioden 2017 til 2019, det fremkommer ikke når det sist var møte i utvalget.

Nav- kontoret benytter statlig avvikssystem for både HMS avvik og faglige avvik. Det er ikke meldt faglige avvik i kommunens system Compilo. Det er ikke meldt avvik på området vi har ført tilsyn med. Det fremkommer at det er usikkerhet om hva som skal meldes av faglige feil og hvordan det meldes. Det er ikke avdekket at det ikke gis råd og veiledning i tråd med reglene. Kontroller av vedtak som gjennomføres er i hovedsak rettet mot vedtak om økonomisk stønad.

Informasjon og kartlegging
Det opplyses at de fleste unge tilbys raskt samtale med veileder ved første henvendelse. Førstegangssamtale er ikke systematisk journalført i de 12 sakene som ble gjennomgått. Hvilke sosiale tjenester ungdommen mener han/hun har behov ved første henvendelse fremkommer i liten grad utover økonomisk stønad.

Det gis ikke systematisk informasjon om retten til råd og veiledning tilpasset den unge som henvender seg. Informasjonen om retten til ettervern gis ikke systematisk, kunnskap om angreretten etter å ha takket nei til ettervern, og innhold i ettervern er ikke godt kjent i Nav- kontoret. Det fremkommer ikke i intervju eller i rutine hvilken råd og veiledning som er særlig aktuelle for unge, men i rutine for Barn og unge kartlegging (3 a l) nevnes §17 som aktuell tjeneste. Kartleggingsskjema (3 g samtaler) legger til rette for at områder hvor råd og veiledning er aktuelle kartlegges. Det fremkommer også av enkelte av de gjennomgåtte sakene at kartleggingen avdekker problemområder.

Vi har gjennomgått de 8 sakene som Nav- kontoret var kjent med var unge som hadde barnevernserfaring i tillegg til et utvalg på 4 andre unge som hadde søkt om tjenester. Det fremkom ikke av journal eller vedtak i disse sakene at det tilbys eller gis tilpasset og planlagt veiledning utover tema arbeid og aktivitet.

I rutine for opplæringen av nyansatte (3 c b) og sjekkpunkter for nyansatte (3 c c) er det ikke punkter om råd og veiledning §17.

Søknadsskjema for sosiale tjenester på papir og elektronisk som innføres i disse dager understøtter i liten grad muligheten til å søke om råd og veiledning. Nav- kontorets etablering av drop inn avtaler øker tilgjengeligheten til tjenestene for unge.

Økonomisk stønad med vilkår
I vurderingen av behovet for sosialhjelp brukes kommunens satser for livsopphold i de gjennomgåtte sakene, satsene varierer i forhold til bosituasjon og om den unge bor hjemme, bor sammen med andre unge eller alene. Det fremkommer i intervjuene at det kan innvilges tilleggsytelser til veiledende sats for livsopphold med hjemmel i §18 for enkelte utgifter. I de gjennomgåtte sakene det ikke andre vurderinger om tilleggsytelser med hjemmel i §18 utover boutgifter og innbo. I to saker finner vi søknad og innvilget stønad til innbo. Stønaden varierer i forhold til behovet som er oppgitt.

Kommunen har veiledende sats for husleie og det opplyses at denne fravikes når det er begrunnelse for det. Det opplyses i intervju at vurderinger fra barneverntjenester er en av begrunnelsene som tas hensyn til. I en sak som ble gjennomgått gis det informasjon om at bruker må finne seg rimeligere bolig, det fremkommer ikke hvilken vurdering Nav- kontoret har gjort om hans behov for boligen eller om han på egenhånd kan finne ny bolig. Nav- kontoret har etter vedtaket ble fattet hatt en lignende sak til behandling hos Fylkesmannen i Oslo og Viken og har endret praksis i tråd med avgjørelsen hos Fylkesmannen.

Av intervjuene fremkommer det at det kan innvilges stønad med hjemmel i § 19, og at det sjeldent gjøres. Det er ikke vurdert eller innvilget stønad med hjemmel i § 19 i sakene som ble gjennomgått.

Det er satt vilkår om aktivitet i syv av de gjennomgåtte sakene. I en sak er det vurdert tungtveiende grunner for at vilkår ikke skal settes begrunnet med §20a.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Vi vil benytte samme inndeling i avsnitt og tema som i kapittel tre, med konklusjon under avsnitt om samarbeid, barneverntjenester og sosiale tjenester

Samarbeid
Systematisk samarbeid på ledernivå er avtalt og samarbeidsavtalen inneholder føringer for systematisk samarbeid og samarbeidet i enkelt saker. Samarbeidet som er avtalt er på tilsynstidspunktet ikke iverksatt. Kommunens ledelse er for en tid tilbake gjort kjent med samarbeidsutfordringen i enkelt saker Det fremkommer ikke av sakene som ble gjennomgått at det

var samarbeid mellom tjenestene i enkelt saker. I to av sakene som ble gjennomgått ved Nav- kontoret var det avhold et møte, det er vår vurdering at møtehyppighet, sett opp mot ungdommens behov for samarbeid i disse sakene, var for lav.

Nav- kontoret bruker i liten grad planverk utover aktivitetsplan som kan sikre samarbeid med den unge og andre tjenester. Det er etter vår vurdering særlig sårbart for de unge som ikke får oppfølging mot arbeid og aktivitet/ mottar statlige ytelser.

Det er vår oppfatning at barneverntjenesten og Nav- kontoret har ønske om å samarbeide, og har igjennom en samarbeidsavtale lagt til rette for samarbeid. Det er vår vurdering at når tjenestene på tilsynstidspunktet ikke har iverksatt planer og samarbeid, eller kan vise til systematisk samarbeid i enkelt saker påser ikke kommunen at tjenestene samarbeider i den grad det er nødvendig.

Barneverntjenester

Forberedelse av ettervern

Informasjon
Vi har lagt vekt på at det fremkommer i samtale med ungdommene, i intervju av ansatte, i sakene og at det er tema i saksgjennomgang at den unge får tilpasset informasjon om ettervern. Det er tjenestens uttalte holdning at unge som har hatt barneverntjenester skal få tilbud om ettervern og at de forbereder den unge, foreldre og fosterforeldre på muligheten. I tilsynets saksgjennomgang var det noe uklart om barneverntjenesten også sikrer at ungdom som har avsluttet ettervernstiltak etter 19 år, ble informert om de kan ta kontakt igjen fordi muligheten til ettervern gjelder frem til 23 år. I intervjuene med de ansatte ble det imidlertid bekreftet at slik informasjon blir gitt. Det er vår vurdering at barneverntjenesten kan forbedre dokumentasjonen av hvilken informasjon som gis om muligheten til barneverntjenester fram til 23 år for de som er over 19 år når ettervern avsluttes.

Medvirkning til planlegging av ettervern
Vi har i vurderingen, av om den unge medvirker i planleggingen av ettervernet, lagt vekt på at det gjennomføres og journalføres samtaler om planlegging av ettervern med den unge og de den unge har gitt samtykke til. Vi legger vekt på opplysningene fra unge vi har snakket med om at de i hovedsak har fått tilbud som de har ønsket, og der det er uenighet er den unge kjent med klageretten. Vi har i vurderingen også lagt vekt på den jevnlige gjennomgangen av alle saker og at saksgjennomgangen ledes av fagledere med kunnskap og erfaring fra ettervernarbeid.

Det er vår vurdering på denne bakgrunn at barneverntjenesten forbereder, informerer og planlegger ettervernet i samarbeid med den unge på en forsvarlig måte.

Utredning og vurdering av behovet for ettervern
Det er en gjennomgående holdning i tjenesten at de unge som mener de er i behov av ettervern, eller hvor barnevernet mener at det er behov, skal få tilbud om ettervern. Ettervern som er innvilget varierer i innhold og omfang og er tilpasset den enkelte. Den unges samtykke til tiltaksplanene er dokumentert. Samlet sett, med de styringstiltak som er iverksatt og opplysninger fra ansatte og i saksdokumentene, er vi kommet til at barneverntjenesten gjør en forsvarlig utredning av den unges situasjon og behov for ettervern.

Barneverntjenestens har selv identifisert forbedringspotensialet i kartleggingen i forkant av ettervern, og mener utvikling av kartleggingsverktøyet vil bidra til at ettervernstiltakene blir mer målrettet.

Evaluering og avslutning av ettervernstiltak
Det er vår vurdering at barneverntjenesten, i tråd med egne rutiner, legger til rette for at tiltakene jevnlig evalueres og justeres sammen med den unge. I vurderingen av om tiltakene er avsluttet forsvarlig har vi lagt vekt på at det er fattet vedtak om avslutning av ettervernstiltak. Det fremkommer at tiltakene er avsluttet etter ønske fra ungdommen.

I vurderingen av om barneverntjenesten gir informasjon om anledningen til å ombestemme seg, og om tjenesten tar kontakt et år etter at tiltaket er avsluttet, legger vi vekt på informasjonen i journal og vedtak, fra samtaler med ungdom og i intervjuene om at barneverntjenesten gir informasjon og tar kontakt etter 1 år i alle saker når ungdommen takker nei til ettervern ved 18 års alder. Vi legger også vekt på at det i flere av sakene hvor barneverntjenesten er bekymret for ungdommen tas det oftere kontakt. Vi vurderer at barneverntjenesten med fordel kan skrive ned rutiner om hvordan de følger opp når tiltak avsluttes senere enn det året ungdommen fyller 18.

Vi har på denne bakgrunn kommet til at barneverntjenesten legger til rette for at ettervernstiltakene blir evaluert, avslutter etterverntiltak på forsvarlig måte, og informerer unge som takker nei til ettervern, om adgangen til å ombestemme seg.

Sosiale tjenester

Informasjon og kartlegging
Vi har i vurderingen lagt vekt på at alle unge skal tilbys samtale når de henvender seg på Nav- kontoret. Samtalen tar utgangspunkt i hva den unge tar opp. Dersom det foreligger søknad om økonomisk stønad opplyses det at det i samtalene kartlegges retten til stønad, herunder mulighet til å øke inntekt, utgifter til boutgifter og hvilke aktivitetstiltak som er aktuelle. Førstegangssamtalen er ikke systematisk journalført i de gjennomgåtte sakene og hva den unge mener å ha behov for fremkommer i mindre grad.

I de sakene vi gikk gjennom var de fleste kartlagt innenfor flere livsområder enn økonomi og arbeid/ aktivitet. I to saker var det manglende kartlegging, men i begge disse sakene hadde ungdommen nylig henvendt seg til Nav- kontoret. Om den unge har barnevernserfaring, ettervern eller tiltak fra andre tjenester kartlegges ikke systematisk.

Det er vår vurdering at kartleggingen fanger opp utfordringsområder som den unge har.

Råd og veiledning
Det fremkommer ikke i søknader, vedtak, intervjuer av ansatte eller samtaler med ungdom at det gis planlagt råd og veiledning på livsområder utover arbeid og aktivitet. Det gis rådgivning her og nå til ungdom som henvender seg på drop inn tilbudet. Nav- kontoret har ikke gjennom sin internkontroll avdekket at det ikke gis systematisk råd og veiledning til unge som er i behov av det i tråd med § 17 i sosialtjenesteloven.

Tilsynet har vurdert at den manglende kartlegging, av barnevernerfaring og kunnskap om ettervern, fører til at Nav- kontoret ikke systematisk gir informasjon om retten til barneverntjenester fram til den unge er 23 år. Mangler ved kartleggingen gir også en risiko for at Nav- kontoret ikke avdekker behovet for samarbeid med barneverntjenesten i Lørenskog eller andre kommuner og at råd og veiledning for å motivere de unge som er i behov av ettervern til å søke om tiltak.

Det er vår vurdering av risikoen for at tjenesten råd og veiledning ikke tilbys, gis systematisk og er individuelt tilpasset den unge som er i behov av tjenesten er for stor.

Økonomisk stønad med vilkår
Vi har i vurderingen av om det gis individuelt tilpasset stønad til unge med barnevernerfaring lagt vekt på opplysninger fra intervju og saksgjennomgang at behovet for hjelp og aktivitet kartlegges. Vi ser av sakene som er gjennomgått at det tas utgangspunkt i kommunens differensierte satser for livsopphold. Det er vektlagt at det kan ytes tilleggsytelser, og at det tas hensyn til særlige begrunnelser for høyere husleie. Det er variasjon i de gjennomgåtte sakene med hensyn til søknad og vurdering.

For unge under 30 år som er i behov av økonomisk stønad har Nav- kontoret plikt til å stille vilkår om aktivitet dersom det ikke foreligger tungtveiende grunner som taler mot det. Den unges behov, synspunkter og ønsker skal tas med i vurderingene. Nav- kontoret har satt vilkår om aktivitet i aktuelle saker som ble gjennomgått. Det er også funn i sakene som underbygger informasjon fra intervjuene at der det ikke stilles vilkår begrunnes med tungtveiende grunner.

Vi har på denne bakgrunn kommet til at det er risiko for at det ikke gis økonomisk stønad som er individuelt tilpasset, men vi har vurdert at risikoen ikke er for stor til at det er lovbrudd.

5. Fylkesmannens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

  • Lørenskog kommune sikrer ikke at Nav- kontoret og barneverntjenesten samarbeider slik at ungdom med barnevernserfaring får helhetlige og tilpassede tjenester fra Nav- kontoret og barneverntjenesten.
    Dette er brudd på: Bvl §§ 3-2, 1-4, 4-1, sotjl. §§ 4, 28, 43, bvl § 2-1 og sotjl. §5 med tilhørende internkontrollforskrifter
  • Lørenskog kommune ved Nav- kontoret sikrer ikke at det gis forsvarlig råd og veiledning til unge, med barnevernerfaring, om aktuelle tema tilpasset den unge utover råd og veiledning for å komme i utdanning, arbeid eller aktivtet.
    Dette er brudd på: Sosialtjenesteloven §§17, 4 og §5, jf. forskrift om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen
  • Det er ikke avdekket lovbrudd i barneverntjenesten

Med hilsen

Bente Rygg
avdelingsdirektør

Nina Westby Evensen
seniorrådgiver

 

Dokumentet er elektronisk godkjent

Kopi til:

Lørenskog kommune, barneverntjenesten, Postboks 304 1471 LØRENSKOG

NAV Lørenskog Postboks 172 1471 LØRENSKOG

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 15.08.2019.

Vi har hatt samtale med 6 ungdommer. Alle samtaler på telefon.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved barneverntjenesten og Nav- kontoret, med en elektronisk dokumentgjennomgang ved begge tjenestene den 25.10.2019, med et kort informasjonsmøte 28.10.2019. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 11.11.2019.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

  • Organisasjonskart over kommunen generelt, barneverntjenesten og sosialtjenestenspesielt
  • Delegasjonsreglement fra rådmannen til virksomhetsledere og innad i barneverntjenesten og aktuelle deler av Nav-kontoret
  • Aktuelle rutiner, sjekklister og prosedyrebeskrivelser i begge tjenestene
  • Referater fra interne møter, opplæringsplaner nyansatte, årshjul, virksomhetsplan, årsrapport og lokalbrukerundersøkelser
  • Samarbeidsavtale mellom barneverntjenesten og Nav- kontoret
  • Rutine for individuell plan i kommunen
  • Årsrapport, virksomhetsplan, informasjon om arbeidet med Mitt liv,>
  • Revisjonsrapporter

Det ble valgt 36 saker etter følgende kriterier og vi ba om tilgang til fullstendig journal:

for de siste 20 ungdommene under 24 år som er aktuelle for sosialtjenester og som Nav- kontoret kjenner til har barnevernerfaring. Nav- kontoret var kjent med 8 saker, i tillegg ble det valgt ut 4 tilfeldige saker for samme aldersgruppe.

  • for 20 ungdommer i barnevernet, vi gikk gjennom 18 saker og gjorde ekstra undersøkelser i 6 tilleggssaker hvor ungdommene hadde takket nei til ettervern:
  • som har eller har hatt barneverntiltak i løpet av siste året
  • er i alderen 18-23 år
  • har, har hatt eller har takket nei til ettervern
  • har eller har ikke tjenester fra Nav
  • har eller har ikke tjenester fra andre enheter, instanser eller kommuner
  • bor alene, i foreldrehjem, fosterhjem eller institusjon

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

6 tjenestemottakere ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

  • seniorrådgiver, Marianne Haugsrud, Fylkesmannen i Oslo og Viken, revisor
  • seniorrådgiver, Maria Kjølberg Evensen, Fylkesmannen i Oslo og Viken, revisor
  • seniorrådgiver, Nina Westby Evensen, Fylkesmannen i Oslo og Viken, revisjonsleder
  • rådgiver, Helene Hval Solberg, Fylkesmannen i Oslo og Viken, observatør

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2019 Barneverntjenestens tilbud om ettervern og samhandling med sosiale tjenester i Nav

Søk