Helsetilsynet

Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Nedre Eiker kommune og besøkte i den forbindelse barneverntjenesten og Nav- kontoret fra 01.04.2019 til 08.04.2019. Vi undersøkte om barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav sørger for at ettervern og samarbeid blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at tjenestemottakerne får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Fylkesmannen har undersøkt og vurdert om kommunen sikrer at unge som trenger det får et forsvarlig ettervern fra barneverntjenesten og forsvarlige sosiale tjenester fra Nav, med vekt på brukermedvirkning, samarbeid og koordinering.

I barneverntjenesten er det ført tilsyn med tilbud om ettervern fra 18 år, inkludert informasjon og veiledning om overgangen til voksenlivet starter i god tid før fylte 18 år. I Nav-kontoret er det undersøkt om unge som har eller har hatt barneverntiltak blir tilstrekkelig ivaretatt og får de tjenestene de har behov for. I begge tjenestene er det fasen med informasjon, kartlegging/utredning og vurderinger om tiltak og tjenester som har vært tema.

Fylkesmannen har undersøkt om kommunen legger til rette for og følger opp at unge mottar individuelt tilpassede, koordinerte og forsvarlige barneverntjenester og sosiale tjenester, ved at barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav:

  • innhenter informasjon om unges helhetlige situasjon og mulige behov for tjenester
  • legger til rette for og gjennomfører løpende samarbeid mellom kommunale enheter som yter barneverntjenester og sosiale tjenester, og andre kommuner
  • koordinerer tjenestene unge mottar fra kommunale enheter
  • tilbyr og yter individuelt tilpassede og forsvarlige barneverntjenester og sosiale tjenester i overgangen til voksenlivet
  • tilrettelegger for og følger opp at brukermedvirkning blir ivaretatt ved alle temaene som skal undersøkes

Fylkesmannens tilsyn er gjennomført som systemrevisjon. Det innebærer at Fylkesmannen har ført tilsyn med hvordan kommunen styrer og leder arbeidet med barneverntjenester og sosiale tjenester i Nav og oppfyller de aktuelle lovkravene.

Unges meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndigheten, både når det gjelder kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. Et utvalg unge har derfor blitt intervjuet ved dette tilsynet.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunale barneverntjenester etter barnevernloven § 2-3 b og sosiale tjenester i Nav, etter sosialtjenesteloven § 9.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Barnevernloven og sosialtjenesteloven regulerer kravene til kommunens arbeid med unge i dette tilsynet. I tillegg gjelder forvaltningsloven.

Rett til tiltak og tjenester
Barnevernloven
Tiltak etter barnevernloven kan treffes overfor barn under 18 år etter § 1-3 første ledd. Bestemmelsens andre ledd regulerer adgang til å videreføre tiltak også etter at barnet har fylt 18 år og inntil unge har fylt 23 år. Barn har rett til tiltak etter loven når vilkårene for tiltak er oppfylt, jf. § 1-5.

Prinsippet om barnets beste er nedfelt i § 4-1; det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til det beste for barnet. Prinsippet følger også av Grunnlovens § 104 andre ledd og FNs barnekonvensjon artikkel 3, jf. menneskerettighetsloven § 3.

Hva som er barnets beste må sees i sammenheng med unges rett til å bli hørt og medvirke, jf. § 1-6 om brukermedvirkning, § 1-7 om barnevernets plikt til å samarbeide med barn og foreldre, § 6-3 om barns rettigheter under saksbehandlingen og § 6-3 a. om krav til begrunnelse.

Sosialtjenesteloven
Tjenesten opplysning, råd og veiledning følger av sosialtjenesteloven § 17 og skal tilpasses den enkeltes behov og baseres på aktiv involvering og deltakelse. For unge voksne med barnevernserfaring er overgangsfasen fra barn til voksen, bolig, utdanning, arbeid, helse, økonomihåndtering, støttepersoner og nettverk aktuelle temaer for veiledningen.

Rett til stønad til livsopphold reguleres av § 18. Et forsvarlig livsopphold skal gis etter en individuell behovsprøving. Hvis stønad innvilges i samsvar med en sats, må det begrunnes individuelt.

Stønad i særlige tilfeller etter § 19 kan innvilges etter en konkret og individuell vurdering for å fange opp ulike behov som ikke dekkes gjennom § 18. For unge med barnevernserfaring kan det være aktuelt å dekke særskilte utgifter i en overgangsfase før annen inntekt er på plass.

Vilkår om aktivitet skal stilles med mindre tungtveiende grunner taler mot det, jf. § 20a. Nav-kontoret må foreta en konkret, individuell vurdering av hvilke aktiviteter som er hensiktsmessig for den enkelte. Den unges behov, synspunkter og ønsker skal tas med i vurderingene.

Brukermedvirkning er en forutsetning for individuelle vurderinger, jf. § 42.

Forsvarlighetskravet
Barnevernloven § 1-4 og sosialtjenesteloven § 4 slår fast at kommunen er forpliktet til å sørge for at tiltak og tjenester er forsvarlige. Tjenestene må ha tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang.

Kravet er rettet mot både tjenester og tiltak, og innebærer krav til ledelse, organisering og styring. Det er en nær sammenheng mellom kravet til forsvarlighet og kravet om internkontroll for å sikre at oppgavene blir utført i samsvar med krav fastsatt i medhold av lov, jf. barnevernloven § 2-3 tredje ledd og sosialtjenesteloven § 5. Forsvarlighetskravet har et helhetlig utgangspunkt og innholdet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernloven og sosialtjenesteloven.

Kommunen kan innenfor lovens rammer organisere virksomhetene og tjenestene ut fra lokale forutsetninger og behov, så lenge kravet til faglig forsvarlighet overholdes.

Samarbeid og koordinering
Barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav er forpliktet til å samarbeide med andre tjenesteenheter og sektorer. Samarbeid og koordinering av tjenester er avgjørende for at unge i målgruppa skal få et forsvarlig tjenestetilbud. Kommunens generelle plikt til å samarbeide er presisert i barnevernloven § 3-2 og sosialtjenesteloven § 13. Plikten til å samarbeide på individnivå følger av bestemmelsene om tiltak og tjenester, som i reglene om individuell plan i barnevernloven § 3-2 a. og sosialtjenesteloven § 28.

Taushetsplikten er i utgangspunktet til hinder for at opplysninger om unge som ansatte i barneverntjenesten eller på Nav-kontoret får kjennskap til gjennom sitt arbeid, gis videre eller gjøres tilgjengelig for uvedkommende. Bestemmelsene som regulerer samarbeid gir ikke hjemmel til å fravike taushetspliktsreglene i barnevernloven § 6-7 og sosialtjenesteloven § § 43 og 44, jf. forvaltningsloven § 13 til § 13 e. Samtykke fra den unge er derfor nødvendig for at tjenestene skal kunne utveksle informasjon i enkeltsaker.

Krav til skriftlighet
Etter forvaltningsloven § 11 d skal muntlige opplysninger, av betydning for saken, så vidt mulig nedtegnes eller protokolleres. Videre forutsetter §§ 17 og 18 indirekte skriftlighet ved at partene skal kunne gjøre seg kjent med sakens opplysninger og sakens dokumenter. Barneverntjenesten og Nav- kontoret skal dokumentere sentrale og relevante opplysninger om unge i den løpende tjenesteytingen. Det skal være synlig hva tjenestene har gjort for den enkelte og hvorfor det er gjort. Dokumentasjonsplikten er en naturlig følge av forsvarlighetskravet og plikten til internkontroll.

Krav til enkeltvedtak
Avgjørelser som gjelder tiltak og tjenester etter barnevernloven skal regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, jf. barnevernloven § 6-1 andre ledd. Alle tildelinger, avslag og endringer av sosiale tjenester og fastsetting, endringer og konsekvenser av vilkår regnes for enkeltvedtak, jf. sosialtjenesteloven § 41 andre ledd.

I barnevernloven § 1-3 er det presisert at barneverntjenesten plikter å begrunne opphør av tiltak etter fylte 18 år eller avslag på søknad om tiltak etter fylte 18 år ut i fra hensynet til barnets beste.

Styring og ledelse
Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. Kommunens plikt til å føre internkontroll følger av barnevernloven § 2-1 andre ledd, og Forskrift om internkontroll etter barnevernloven, og sosialtjenesteloven § 5, og Forskrift om internkontroll i kommunalt Nav.

Internkontrollplikten innebærer at kommunen skal ha systematiske tiltak som sikrer at aktiviteter knyttet til å tilby og yte tiltak og tjenester til unge planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med de lov- og forskriftskrav som regulerer aktivitetene. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig.

Det følger av barnevernloven § 2-1 syvende ledd og sosialtjenesteloven § 6 at kommunen skal sørge for at ansatte som yter tjenester etter loven har tilstrekkelig kompetanse til å utføre arbeidet på en forsvarlig måte. Kommunen har ansvaret for å gi nødvendig opplæring ved behov.

Kontaktpersoner/veiledere som jobber med ungdom må ha kunnskap om de særlige utfordringene unge som har ettervern eller har hatt barneverntiltak kan ha. De ansatte vil også ha behov for kunnskap om det øvrige hjelpeapparatet som det vil være naturlig å samarbeide med ved bistand og oppfølging av unge.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Nedre Eiker kommune, organisering
Nedre Eiker kommune har en økende befolkning og per 31.12.2018. var det 24.963 innbyggere i kommunen, jfr SSB. Av disse var 1.848 unge i alderen 18-23 år, og 7.492 barn og unge i alderen 0-23 år. Målt etter antall innbyggere er kommunen nr. 44 blant landets kommuner, jfr. kommunes hjemmeside.

Rådmann er øverste administrative leder i kommunen. I linje under rådmannen er det 3 kommunalsjefer; kommunalsjef for tekniske tjenester, kommunalsjef for helse og velferd og kommunalsjef for oppvekst og kultur.

Barneverntjenesten er organisert under kommunalsjef for oppvekst og kultur, mens sosiale tjenester i Nav, heretter kalt Nav, er organisert under kommunalsjef for helse og velferd.

Barneverntjenesten
Barneverntjenesten ledes av virksomhetsleder/ barnevernleder. Tjenesten har 4 avdelingsledere, henholdsvis avdelingsleder for mottak og undersøkelse, avdelingsleder for tiltak, avdelingsleder for omsorgsteam og avdelingsleder for LOS- teamet (løsning-omsorg-samspill). Avdelingslederne har økonomi- og personalansvar.

Ansvar for ettervern er lagt til omsorgsteamet, men enkelte ungdommer som har hatt relasjoner til saksbehandlere i tiltaksteam før de fylte 18 år, følges opp videre av tiltaksteamet. Omsorgsteamet består av 6,5 årsverk.

Nav
Nav-kontoret ledes av virksomhetsleder/ Nav-leder. Tjenesten har 3 avdelinger, henholdsvis oppfølging, mottak og marked.

Ansvar for ungdom til og med 26 år med behov for sosiale tjenester er lagt til ungdomsteamet. Ungdomsteamet er organisert under avdeling mottak, med egen teamleder. Teamet består av 5 veiledere samt en veileder for Nav i videregående. Teamet arbeider etter generalistmodell.

Internkontroll
Rapporteringslinjer
Rådmann har ukentlig ledermøter med kommunalsjefene. Agenda for møtene er ressurssituasjon, økonomi, kontroll og styring. I tillegg meldes det inn aktuelle saker som må drøftes. Rådmannen informer om at kommunesammenslåing har hatt særlig fokus i møtene den siste tiden.

Kommunalsjef for oppvekst og kultur har ledermøter med virksomhetslederne hver 6 uke. ledergruppen består av skoleledere, barnehageledere kultur og barnevern. Agenda er status i tjenestene. Det er i tillegg opprettet en strategisk gruppe som møtes ca. 6 ganger i året. Her utarbeides eksempelvis virksomhetsplan.

Kommunalsjef for helse og velferd har møter med Nav-leder en gang i uka. Agenda for møtet er da status for virksomheten, eksempelvis sykefravær, økonomi, samarbeidsutfordringer og brukersaker.

Barnevernleder har ukentlige ledermøter med avdelingslederne. Her gjennomgås status i tjenesten, økonomi, nøkkeltall, års-hjul og enkeltsaker drøftes ved behov. Ansatte i barneverntjenesten har ukentlige teammøter hvor planer, enkeltsaker og faglige drøftinger er agenda for møtene.

Nav-leder har ukentlige ledermøter med avdelingslederne. Her gjennomgås status for tjenesten.

Navs ungdomsteam har ukentlige møter hvor enkeltsaker og faglige drøftinger er tema for møtene. I tillegg er det ukentlige møter i team for sosiale tjenester og markedsteam hvor veilederne i ungdomsteam deltar etter behov.

Risikovurderinger
Kommunen har foretatt risikovurderinger av tjenestene. Ingen av risikovurderingene omfatter tilsynets tema.

Avvikssystem
Kommunen bruker avvikssystemet, QM+. Barneverntjenesten har ført en avviksmelding i dette systemet i 2018/2019. Avviket var relatert til et HMS-forhold. Det fremkommer i intervjuer med ledere og ansatte i barneverntjenesten at fag-avvik meldes fortløpende muntlig til leder eller tas opp i fagmøter. Det ble videre oppgitt at dersom en oppdager avvik på maler, rutiner eller lignende, rettes dette fortløpende.

Sosiale tjenester i Nav har meldt fire avvik i 2018/2019. Alle de rapporterte avvikene er HMS-relatert. Det opplyses at ansatte, ut over det kommunale systemet, melder sikkerhetsavvik i det statlige systemet, ASYS. Det fremkommer i intervjuer med ledere og ansatte i Nav at fag-avvik i hovedsak meldes muntlig til leder.

I kommunerevisjonens rapport vedrørende omsorgsovertakelser, datert september 2018, fremkommer det at det meldes få avvik knyttet til fag i avvikssystemet. Under Fylkesmannens intervjuer, på alle nivåer i kommunen, gis det uttrykk for at det er kjent at skriftlig rapportering av avvik ikke fungerer etter hensikten. Det fremkommer videre at dette har vært tematisert og at det skal arbeides videre med. Kommuneledelsen gir uttrykk for at det er et bevisst valg å nedprioritere arbeidet med å evaluere avvikssystemet i Nedre Eiker da de har sett seg nødt til å prioritere ressursene til å arbeide med tema i ny kommunestruktur (01.01.2020).

Rutiner
Barneverntjenesten har utarbeidet rutiner og sjekklister for arbeid med ettervern. Det fremkommer i intervjuer at disse brukes lite i det daglige arbeidet. Praksis er at en drøfter i teammøter eller spør en kollega eller leder dersom en lurer på noe.

Nav har utarbeidet rutiner for håndtering av søknader om økonomisk stønad og vilkårsbruk for unge under 30 år. De har også utarbeidet kartleggingsskjema. Kontakt med andre hjelpeinstanser som barneverntjenesten er ikke et eget punkt i kartleggingen.

Ettervern fra barneverntjenesten
Forberedelse av ettervern
Barneverntjenesten har en rutinehåndbok for barneverntjenesten. I rutinen «ungdom over 18 år» sies det at arbeid med ettervern skal starte i «god tid» før den unge fyller 18 år, og at arbeidet vedrørende unge som er under omsorg, bør være et tema i oppfølgingen fra 16 år. Det fremkommer i intervjuer at de ansatte er kjent med at arbeidet skal starte i «god tid». I intervjuer refererer de fleste til 16 år, men det blir gitt uttrykk for at det gjøres individuelle vurderinger. De individuelle vurderingene fører til at ettervern noen ganger starter tidligere, andre ganger seinere.

Det fremkommer også under intervjuer at det er noe forskjell mellom unge med hjelpetiltak og unge under omsorg når arbeid med ettervern starter. Hovedsakelig starter arbeid med ettervern senere for unge med hjelpetiltak. Dette blir forklart med at disse unge sjeldnere har behov for langvarige og sammensatte tjenester.

Det fremkommer i intervjuer at kontaktpersonene i barneverntjenesten er kjent med unges rett til informasjon. Ved forberedelse til ettervern informeres det om mulighet for videreføring av alt eksisterende tiltak eller om andre aktuelle tjenester.

Unge som Fylkesmannen har hatt samtaler med, har i hovedsak gitt uttrykk for at de har fått informasjon om ettervern og at de har opplevd informasjonen som relevant og tilpasset.

Utredning og vurdering av behovet for ettervern
I rutinen «ungdom over 18 år», står det at hjelpetiltak etter fylte 18 år kan iverksettes eller videreføres ut fra vilkårene i barnevernloven, og at det skal foreligge «særlige grunner» for å avslå søknad om ettervern.

Barnverntjenesten gir uttrykk for at de har et «foreldrefokus» i vurderingen av ettervern ved at den førsøker å ta det ansvaret som foreldre vanligvis ville ta for sine barn.

Ansatte gir i intervjuer uttrykk for at unge som har behov for individuell plan (IP), skal få dette. Videre kommer det frem at barneverntjenesten sjelden utarbeidet individuelle planer. Det blir forklart med at andre i utgangspunktet bør ta ansvar for dette og at barneverntjenesten i slike tilfeller bør ta «foreldrerollen».

I barneverntjenestens rutiner står det at andre tjenester skal kontaktes ved behov. I intervjuer fremkommer det at barneverntjenesten har fokus på å gjøre dette i saker hvor de tenker at unge kan ha behov for kommunale helsetjenester eller har behov for langvarige og sammensatte tjenester. Unge henvises til Nav i de tilfeller der hvor det er behov for tjenester ut over støtte til å fullføre videregående skoleløp. Ansatte fokuserer under intervjuene på fordeler unge kan ha av statlige tiltak i Nav. Det kommer videre frem at ansatte i barnevernstjenesten i liten grad er kjent med tjenesten opplysning, råd og veiledning etter sosialtjenesteloven §17 og innholdet i denne.

Unge som Fylkesmannen har hatt samtaler med, gir i hovedsak uttrykk for at de har fått de tiltak de har vært i behov av. En ungdom oppgav å ha en økonomisk utfordring og at det var ukjent at dette var noe det kunne søkes om bistand til hos barneverntjenesten eller Nav.

Evaluering og avslutning av etterverntiltak
Det fremkommer av mappegjennomgang og intervjuer at det fattes enkeltvedtak om etterverntiltak. Videre utarbeides det tiltaksplaner for unge i ettervern. Planene har overordnede hovedmål og konkrete delmål.

Barneverntjenesten har utarbeidet egen mal for evaluering av tiltak. Mappegjennomgang viser at bruk av malen er implementert hos kontaktpersonene og at det i hovedsak gjennomføres evalueringsmøter 4 ganger i året. Malen har et eget punkt hvor kontaktpersoner skal vurdere om det foreligger risiko knyttet til hvert enkelt delmål. I intervjuer blir det redegjort for at det i enkelte tilfeller, etter en individuell vurdering, reduseres til to evalueringer i året. Det oppgis i intervjuer at barneverntjenesten har en intensjon om at tiltakene i tiltaksplanen skal arbeide mot selvstendiggjøring av den unge.

Under intervjuene fremkommer det at alle evalueringer skal gjøres sammen med de unge. Noen kontaktpersoner gir uttrykk for at unge som ikke vil delta på evalueringsmøter, kan slippe dette. Det gis eksempel som evaluering av fosterhjemtiltak i tilfeller hvor en har nok informasjon til å evaluere tiltaket uten den unge som aktiv deltaker.

I intervjuer blir det gitt uttrykk for at unge blir oppmuntret til å motta ettervern dersom de mangler motivasjon, men hvor barneverntjenesten vurder at de har et behov for tiltak. Eksempler på tiltak som gis er samtaler og økonomisk eller praktisk støtte mens unge fullfører videregående skole.

Det er ikke funnet avslag på søknader om etterverntiltak i mappegjennomgangen.

I rutinen er det presisert at avslutning av etterverntiltak skal være til barnets beste. Intervjuene viser at dette er kjent vurderingstema i saksbehandlergruppen. Videre beskrives det til å være stor enighet, mellom den unge og barneverntjenesten, der hvor etterverntiltak avsluttes.

Gjennomgang av saksmapper viser at unges medvirkning hovedsakelig dokumenteres gjennom referater fra faste evalueringsmøter. Under intervjuene med ansatte, fremkommer det at barneverntjenesten arbeider med å bedre egen praksis for dokumentasjon av den unges løpende medvirkning.

Oppfølging av unge som takker nei
Det fremgår av rutinen «ungdom over 18 år» at unge skal gjøres oppmerksom på at de, dersom de takker nei til etterverntiltak, senere kan ombestemme seg og motta etterverntiltak fra barneverntjenesten.

Det fremkommer av mappegjennomgang og intervjuer at det opplyses skriftlig om unges mulighet til senere å ombestemme seg.

Videre sier rutinen at barneverntjenesten skal etterstrebe kontakt med unge som takker nei til tiltak og at de skal kontaktes for å undersøke om de har skiftet mening. Det ikke presisert på hvilket tidspunkt den unge skal kontaktes. Kontaktpersoner sier i intervjuer at kontoret har som rutine å kontakte unge et halvt år etter at etterverntiltakene er avsluttet. I intervjuer fremkommer det at det er teamleder som skal kontrollere at unge kontaktes. Det opplyses at kontrollen skjer gjennom oppfølging i teammøter, men at denne oppfølgingen ikke har fastsatt hyppighet eller form.

Under intervjuer gis det uttrykk for at barneverntjenesten har lav terskel for å tilby nødvendig ettervern. Unge som Fylkesmannen har intervjuet i forbindelse med tilsynet, gir i stor grad uttrykk for å ha mottatt nødvendige tiltak.

Sosiale tjenester i Nav
Informasjon og kartlegging
Arbeids- og velferdsdirektorat har utarbeidet skriftlige retningslinjer for saksbehandling i Nav. Disse retningslinjene er tilgjengelige på www.nav.no.

Nav-kontoret har utarbeidet en egen rutine knyttet til håndtering av søknader om økonomisk stønad. Det fremkommer i intervjuer at denne er kjent og at både muntlige og skriftlige søknader tas imot.

Når unge tar kontakt med Nav-kontoret, gis det tilbud om timeavtale raskt. Dette fremkommer i intervjuer med ansatte. Brukere kan komme i dialog med Nav-veiledere via MODIA (saksbehandlingsverktøy), via mobiltelefon, mail og ved personlig oppmøte.

Det er utarbeidet kartleggingsskjema hvor unges behov for tjenester registreres. Ansatte opplyser at kartleggingsskjema som benyttes ikke inneholder egne punkt som sikrer at unge som har/har hatt kontakt med barneverntjenesten og med rett til ettervern blir fanget opp. Imidlertid mener ansatte at dette er et punkt som vi fanges opp ved ytterligere kontakt og kartlegging.

Ansatte sier i intervjuer at de har kjennskap til barneverntjenestens etterverntilbud. Videre sier de at det, i de tilfeller hvor det avdekkes at unge har hatt tiltak fra barneverntjenesten, blir gitt informasjon om ettervern og unges rett til å ombestemme seg dersom en har takket nei til ettervern.

Under tilsynet fikk Fylkesmannen utdelt 5 saksmapper hvor det var kjent at unge mottok barneverntiltak.

Nav-ansatte informerer om at det er svært få unge med etterverntiltak som oppsøker Nav- kontoret/er kjent for Nav-kontoret.

Intervjuer med ansatte viser at unge får informasjon om å søke økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven §§18 og 19.

I samtaler med ansatte fremgår det at ungdom medvirker i kartlegging av situasjonen sin og behov for tjenester. Fylkesmannen ser spor av ungdoms medvirkning i journaler og mapper.

Opplysning, råd og veiledning
Fylkesmannen har ikke sett søknader eller vedtak om tjenesten opplysning, råd og veiledning etter sosialtjenesteloven §17 i gjennomgåtte mapper. Under intervjuer med ansatte fremkommer det at tjenester som gis fortløpende i veileders oppfølging av den enkelte bruker, kan falle inn under denne hjemmelen uten at dette blir vedtaksfestet.

Intervjuer med ansatte viser at tilfeller hvor det fattes vedtak om tjenesten opplysning, råd og veiledning, ofte er begrenset til økonomisk rådgivning og bo-oppfølging.

Økonomisk stønad med vilkår
Nav har egne satser til livsopphold for ungdom. Gjennomgått dokumentasjon viser at unge likevel får behandlet søknader om økonomisk stønad etter en konkret og individuell vurdering. Dette skjer ved at kommunen foretar individuelle vurderinger av behovet eksempelvis der ungdom bor alene fordi de ikke kan bo hjemme.

Nav-kontoret har utarbeidet en rutine, «Vilkårsbruk for personer under 30 år», knyttet til vilkår om aktivitet jf. sosialtjenesteloven §20 a. I følge rutinen skal det klart fremgå av vedtaket hvilke vurderinger som er gjort der det konkluderes med at «tungtveiende grunner» taler mot vilkår om aktivitet. I intervjuer med ansatte fremkommer det at rutinen ikke følges der ungdom for eksempel går på videregående skole. I disse sakene blir det konkludert med at det foreligger tungtveiende grunner for ikke å stille vilkår, uten at vurderingen blir nedtegnet. Gjennomgått dokumentasjon bekrefter dette.

Samarbeid og koordinering mellom barneverntjenesten og Nav
Det er ikke utarbeidet skriftlig samarbeidsavtale for samarbeid på systemnivå mellom barneverntjenesten og Nav-kontoret. Det er heller ikke faste møter mellom Nav-kontoret og barneverntjenesten, verken på ledernivå eller på saksbehandlernivå.

Nav-kontoret har en egen «Rutine for samarbeid mellom Nav og barneverntjenesten». Denne beskriver samarbeid mellom etatene i enkeltsaker. Rutinen er ikke datert og det fremgår ikke om og eventuelt når den er evaluert.

Barneverntjenesten har utarbeidet rutine for ettervern «ungdom over 18 år» og «sjekkliste for ettervern». Barneverntjenestens oppgave med informasjon og avklaring av behov for hjelp fra andre instanser, som blant annet helse og NAV, er berørt i disse rutinene.

Ansatte gir uttrykk for at det samarbeides etter behov i enkeltsaker mellom barneverntjenesten og Nav-kontoret. Det er oppnevnt en fast kontaktperson på Nav-kontoret som kontaktes dersom det er behov for drøftinger eller kontakt i enkeltsaker.

Intervjuer med ansatte viser at samarbeidet oppleves som bra. Det er stabil bemanning og ansatte har jobbet i de to tjenestene over tid. Det opplyses om at de kjenner hverandre godt. De har tidligere arrangert enkelte fagdager sammen. Videre er det kort avstand mellom tjenestestedene. Ansatte i tjenestene har også utvekslet kontaktinformasjon med hverandre, både direktenummer og mailadresser.

Kontaktpersoner i barneverntjenesten sier at de henviser unge til Nav der hvor de ser behov for dette. Eksempler som gis gir uttrykk for at det i hovedsak henvises til Nav i de tilfeller hvor det er behov for statlige tiltak fra Nav. Dette bekreftes ved direkte spørsmål. Videre gis det uttrykk for at det, på tidspunktet for tilsynet, er få felles saker mellom de to tjenestene. Ansatte i barneverntjenesten oppgir at dette er en villet praksis. Det er ønsket at barneverntjenesten skal følge opp helhetlig rundt ungdommer i ettervern, herunder økonomisk stønad, gi informasjon, råd og veiledning. I de tilfeller hvor barneverntjenesten ser behov for langvarige og sammensatte tiltak, utover videregående utdanning, oppfattes det som naturlig å koble på Nav.

Mappegjennomgang viser at det foretas fellessamtaler med barneverntjeneste, Nav-kontoret og unge, både i drøftingsfase og ved overføring av sak fra barneverntjenesten og Nav-kontoret.

Barneverntjenesten opplyser om at de også samarbeider tett med helse -og omsorgstjenesten og koordinerende enhet hvor det er behov for det. Det opplyses i intervjuer, både fra ansatte i barneverntjenesten og Nav, at det søkes om individuell plan hos koordinerende enhet der hvor det er aktuelt. Samarbeid med helse -og omsorgstjenesten og koordinerende enhet har ikke blitt nærmere undersøkt i tilsynet.

Det fremkommer at ansatte, både i barneverntjenesten og Nav-kontoret er kjent med at det skal foreligge samtykke for samarbeid. Ved mappegjennomgang har Fylkesmannen sett eksempler på at samtykkeskjema for samarbeid benyttes.

I intervjuer blir det gitt uttrykk for at barneverntjenesten tar ansvar for å påse at unge får tiltak de har rett til etter andre lovverk i de tilfeller hvor de er omsorgsplassert i andre kommuner. Det gir videre uttrykk for at dette samarbeidet er ulikt alt etter hvilken kommune den unge bor i.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Internkontroll
Kommunen skal ha et styringssystem, internkontroll, som sikrer at oppgaver utføres i samsvar med krav fastsatt i lov eller i medhold av lov, jfr barnevernloven § 2-1 og sosialtjenesteloven § 5 med tilhørende internkontrollforskrifter. Internkontroll er en samling med systematiske tiltak som sørger for at en virksomhet arbeider i henhold til gjeldende krav. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig.

Avvikssystem
Det å ha et fungerende avvikssystem, gjør at det enklere kan foretas en systematisk og helhetlig vurdering av risiko i tjenesten. Dette ved at en kan oppdage gjentagende feil og sårbare områder.

Både i barneverntjenesten og Nav meldes faglige avvik muntlig til leder. Kommunens internkontrollsystem, QM+, brukes i liten grad og kun ved HMS relaterte avvik. I intervjuer gis det informasjon om at muntlige avvik blir tatt tak i omgående og rettet fortløpende. Fylkesmannen ser det som positivt at muntlige avvik håndteres raskt.

Imidlertid vil et muntlig system innebære en svakhet ved at det ikke fortas en systematisering av avvikene som meldes. På denne måten blir det vanskeligere å lære av avvikene i tjenestene. Dette fordi kunnskap om avvikene i stor grad vil ligge hos leder som mottar de muntlige avvikene. Det er følgelig risiko for at kunnskap om avvik blir personavhengig.

Fylkesmannen finner at det er svakheter ved internkontrollen som kan føre til at kommunen ikke kan nyttiggjøre seg kunnskapen om risiko på en optimal måte. Informasjonen vi har fått i intervjuer tilsier likevel at meldte avvik, så langt, har blitt behandlet.

Rutiner
Det er utarbeidet rutiner og sjekklister for arbeid med ettervern. Imidlertid fremkommer det i intervjuer at disse er lite brukt og at ansatte heller spør en kollega enn å sjekke rutinene. Det at ansatte helle spør andre enn å se i rutiner, kan medføre risiko for at det utvikler seg personlig praksis som ikke er i henhold til rutiner og regelverk. Fylkesmannen anbefaler dermed at det arbeides med å øke bevisstheten og kunnskapen om rutinene i ansattgruppa.

Nav har utarbeidet skjema for kartlegging. Imidlertid er ikke kontakt med andre samarbeidsparter, som barneverntjenesten, eget punkt i skjema. Fylkesmannen anbefaler at Nav vurderer å opprette et slikt punkt i kartleggingsskjema. På denne måten kan Nav få en struktur som kan fange opp enkeltsaker hvor det er behov for samarbeid.

Når det gjelder rutiner for samarbeid, se punkt samarbeid og koordinering mellom barneverntjenesten og Nav.

Ettervern fra barneverntjenesten
Forberedelse av ettervern
Barneverntjenesten skal forberede og informere den unge om ettervern på en forsvarlig måte. Videre skal ettervern planlegges i samarbeid med den unge, jfr. barnevernloven §§ 1-3, 1-4, 1-6, 6-3, 6-3a, 2-1 og forskrift om internkontroll etter barnevernloven.

For å oppfylle kravene må barneverntjenesten, i god tid før ungdommen fyller 18 år, informere om adgangen til å opprettholde eller iverksette nye tiltak etter fylte 18 år og avklare med ungdommen hva han eller hun selv ønsker, jfr. rundskriv Q-13/2011.

Det er Fylkesmannens vurdering at barneverntjenesten forbereder, informerer og planlegger ettervernet i samarbeid med den unge. Fylkesmannen vektlegger opplysningene fra de ansatte om at de er kjent med at arbeidet skal starte i «god tid» og at de fleste ungdommene får informasjon om ettervern så tidlig som i 16 års alderen.

Det fremgår av opplysningene at barneverntjenesten i noen tilfeller gir informasjon til den unge nærmere 18 års alderen. Dette blir begrunnet utfra den unges situasjon og fremtidig behov.

Opplysninger fra ansatte og dokumentgjennomgangen viser at denne ulikheten kan ha en sammenheng med type tiltak den unge har hatt før fylte 18 år og den unges behov for videre tiltak. Selv om noen unge er nærmere 18 års alder før informasjon om ettervern gis, vurderer Fylkesmannen likevel at kommunen har startet forberedelse av ettervern i «god tid». Dette er fordi de tilfeller hvor forberedelsene starter senere, er begrunnet i individuelle behov.

Utredning og vurdering av behovet for ettervern
Barneverntjenesten skal foreta en forsvarlig utredning av den unges behov for ettervern. Videre skal barneverntjenesten gjøre en forsvarlig, individuell og konkret vurdering av om den unge skal innvilges ettervern, jfr. barnevernloven §§ 1-3, 1-4, 4-1, 6-1, 6-3, 6-3a, 2-1 og forskrift om internkontroll etter barnevernloven.

Fylkesmannen finner at kommunen anser den unge som viktigste informant i forberedelse av ettervern. Videre har ansatte gitt uttrykk for at de samtaler med andre viktige instanser som eksempelvis fosterhjem i vurderingen av om og eventuelt hvilket ettervern den unge skal tilbys. Vi vil imidlertid påpeke at en mer systematisk kartlegging og nedtegning av ungdommens mening og ønsker om ettervernstiltak, vil kunne bidra til at den unges medvirkning kommer tydeligere frem i saksgangen.

De ansatte har en holdning til at det er viktig for unge å motta ettervern. Det arbeides dermed mot at de fleste unge skal få ettervern etter 18 år og Fylkesmannen oppfatter at det er en lav terskel for å tilby ettervern. Vi har lagt vekt på at ansattes beskrivelser av praksis, at unge som vi har snakket med opplever å få tiltak de har hatt behov for og at vi ikke har funnet avslag om ettervern. Fylkesmannen ser det som svært positivt at det er en lav terskel for å tilby ettervern.

Opplysninger fra de ansatte viser at det gis informasjon om andre instanser etter en konkret vurdering av den unges behov. Dette gjelder både med tanke på utarbeidelse av IP og henvisning til helse- og omsorgstjenester. Fylkesmannen ser det som positivt at ansatte har fokus på å henvise ungdom videre til riktig instans der hvor de har langvarige og sammensatte behov. Imidlertid ser Fylkesmannen at det er manglende samarbeid i saker som ikke faller inn under denne kategorien, se punkt om samarbeid.

Evaluering og avslutning av etterverntiltak
Barneverntjenesten skal evaluere etterverntiltak og avslutte dem på forsvarlig måte, jfr. barnevernloven §§ 1-3, 2 ledd, 1-4, 1-6, 4-5, 6-3, 6-3a, 2-1 og forskrift om internkontroll etter barnevernloven.

Som ledd i å evaluere tiltak forsvarlig, skal det utarbeides en tiltaksplan. Planen tydeliggjøre hva som er den unges behov og hvordan disse skal imøtekommes. Videre skal planen sikre at det arbeides systematisk og målrettet med å oppnå målene, den skal evalueres jevnlig og det skal vurderes om tiltakene er tjenlige, jfr. Q-1104 Tiltaksplaner og omsorgsplaner i barneverntjenesten.

Barneverntjenesten har utarbeidet en egen mal for evaluering av tiltak. Fylkesmannen vurderer at malen er egnet til å gi god oversikt over hvilke momenter som er vektlagt i vurderingen og eventuell vurdering av risiko knyttet til den unge og tiltaket.

Fylkesmannen finner at tiltakene evalueres jevnlig og systematisk og at evalueringene skjer i samarbeid med de unge. Fylkesmannen bemerker likevel at barneverntjenesten kan forbedre sine rutiner for dokumentasjon av medvirkning ved at løpende kontakt med unge, utover faste møter, nedtegnes i større grad.

Oppfølging av unge som takker nei
Barneverntjenesten skal gjøre unge som takker nei til ettervern oppmerksomme på muligheten til å ombestemme seg, jfr. barnevernloven §§ 1-3, 1-6, 1-4, 2-1 og forskrift om internkontroll etter barnevernloven. Videre skal unge som har takket nei til tiltak kontaktes etter ett år for å undersøke om de likevel ønsker å motta tiltak, jfr. rundskriv Q-13/2011.

Det fremkommer under intervjuer at unge som har takket nei til etterverntiltak, har blitt oppfordret til å motta tiltak og har blitt informert om mulighet til å ombestemme seg. Fylkesmannen ser det som positivt at barneverntjenesten har fokus på at unge med behov for ettervern skal få det.

I rundskriv Q-13/2011 sies det at «Under enhver omstendighet bør ungdom som har takket nei til tiltak kontaktes etter ett år etter at alle tiltak er avsluttet, for å høre om de nå likevel ønsker å motta tiltak». I barneverntjenesten var alle ansatte kjent med at unge som takket nei skulle kontaktes.

Samtlige gav uttrykk for at de hadde en praksis hvor unge ble kontaktet etter ett halvår. Fylkesmannen ser at ansattes forståelse av tidspunktet for når unge skal kontaktes, ikke er helt i samsvar med anbefalingene. Likevel er det viktigste at barneverntjenesten tar kontakt med de unge som har avsluttet etterverntiltakene og at en fanger opp de som angrer på avgjørelsen.

Fylkesmannen oppfatter at barneverntjenesten, ved den praksisen de har per i dag, legger til rette for at ungdom får denne muligheten. Vi anbefaler likevel at barneverntjenesten foretar grep for å påse at praksis er i tråd med anbefalingene i rundskrivet.

Under intervjuer får Fylkesmannen opplyst at ansvar for å påse at ansatte kontakter ungdom som har takket nei til ettervern, ligger til avdelingsleder. Kontrollen gjøres ved samtaler og saksgjennomgang med ansatte. Fylkesmannen mener at dette er en praksis med risiko. Dette er fordi det ikke foreligger registreringssystemer for hvilke ungdommer det gjelder og at det kan bli opp til avdelingsleder og saksbehandler å huske når det er tid for å kontakte unge. Vi anbefaler dermed at det innføres et kontrollsystem for å påse at ungdom kontaktes i henhold til anbefalingene i rundskrivet.

Sosiale tjenester i Nav
Informasjon og kartlegging
Nav-kontoret skal sikre at unge som har eller har hatt tiltak fra barneverntjenesten får informasjon om sosiale tjenester når det oppstår et behov for hjelp. Videre skal Nav tilby samtale ved første kontakt og deretter ved behov. Nav skal også sørge for at unge får sin situasjon og sine behov kartlagt og at de medvirker i denne kartleggingen. Kravene fremgår av sosialtjenesteloven §§ 17, 18 og 19, forvaltningsloven §§ 11 og 43, jfr. forskrift om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Fylkesmannen har gjennom tilsynet sett at unge får informasjon om tjenesten etter §§ 18 og 19. For informasjon om tjenesten opplysning, råd og veiledning i sosialtjenesteloven § 17, se punkt om dette nedenfor.

Både muntlige og skriftlige søknader om økonomisk stønad etter §§ 18 og 19 tas imot. Nav-kontoret har som nevnt over også en egen rutine knyttet til håndtering av søknader, og Fylkesmannen finner at denne er kjent for alle ansatte.

Videre ser Fylkesmannen at det gis tilbud om timeavtale raskt og kontoret tilrettelegger for kontakt med unge. Det vises til at den unge har flere kanaler inn til Nav, herunder Modia, og unge vil derfor sikres informasjon selv om den ikke møter opp personlig på kontoret.

Fylkesmannen vurderer, med grunnlag i opplysningene vi har fått i intervjuer og mappegjennomgang, at unge har fått medvirke i kartleggingen.

Opplysning, råd og veiledning
Nav-kontoret skal sikre at unge som har eller har hatt tiltak fra barneverntjenesten får opplysning, råd og veiledning utfra sitt konkrete behov og at ettervern er en del av veiledningen. Videre skal Nav- kontoret samarbeide med barneverntjenesten om hvordan tjenesten skal gis og hvilken av de to tjenestene som er nærmest til å gi tjenesten, jfr. sosialtjenesteloven §§ 17, 4, 5 og forskrift om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Når det gjelder informasjon om retten til tjenesten opplysning, råd og veiledning i sosialtjenesteloven § 17, har Fylkesmannen kommet til at Nav-kontoret ikke systematisk gir informasjonen om denne tjenesten. Imidlertid gis det informasjon om tjenesten når Nav kontoret oppfatter at den unge har behov for det. Fylkesmannen vurderer at Nav-kontoret foretar en konkret og individuell vurdering av informasjonsbehovet og at de individuelle vurderingene danner grunnlag for veiledning tilpasset mottakers behov.

Samtaler med ansatte viser at vedtak på tjenesten opplysning, råd og veiledning ofte begrenses til økonomisk rådgivning og bo-oppfølging. Imidlertid er det dokumentert at tjenesten etter § 17 ytes fortløpende i veileders oppfølging av den enkelte ungdom. Fylkesmannen vurderer imidlertid at Nav- kontoret har et forbedringspotensial knyttet til å fatte vedtak om tjenesten opplysning, råd og veiledning jf. sosialtjenesteloven §17, når det gis veiledning utover det som må anses som alminnelig veiledning i medhold av forvaltningsloven §11.

For spørsmålet knyttet til avklaring av ansvar for tjenestetilbudet mellom barneverntjenesten og Nav for unge i ettervern, se punkt om samarbeid og koordinering.

Økonomisk stønad med vilkår
Nav-kontoret skal sørge for at unge, som har eller har hatt kontakt med barneverntjenesten, får behandlet sine søknader om økonomisk stønad etter en konkret og individuell vurdering. Videre skal Nav sørge for at unge får fastsatt vilkår etter en konkret og individuell vurdering, jfr. sosialtjenesteloven §§ 18, 19 og 20a, jfr. forskrift om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Informasjon Fylkesmannen har mottatt fra ansatte viser at Nav gjør individuelle vurderinger ved behandling av søknader om økonomisk stønad.

Når det gjelder vilkår om aktivitet etter sosialtjenesteloven § 20a, har Fylkesmannen sett at Nav har egne rutiner knyttet til dette. Vi finner at disse rutinene er tydelige og beskriver en praksis som er i henhold til lovkravene.

Intervjuer med ansatte og saksgjennomgang viser at Nav ikke alltid nedtegner vurderinger av hvorfor det anses å foreligge tungtveiende grunner til å ikke sette vilkår. Informasjonen vi har viser at dette er aktuelt i de saker hvor den unge går på videregående skole. Det er da, i henhold til de ansattes opplysninger, vurdert at videregående skole er en aktivitet i seg selv og som medfører at det foreligger tungtveiende grunner til ikke å sette ytterligere vilkår om aktivitet. Fylkesmannen har fått opplyst at disse vurderingene gjøres i praksis og at de gjennomgås med den unge.

Når vurderingen av tungtveiende grunner ikke fremgår av vedtaket, fratas ungdommen muligheten til å påklage denne vurderingen. Dette kan svekke rettssikkerheten til den unge. Fylkesmannen mener dermed at Nav-kontoret må se nærmere på sin praksis på dette området.

Samarbeid og koordinering mellom barneverntjenesten og Nav
Kommunen skal sikre at barneverntjenesten og sosialtjenesten i Nav samarbeider med hverandre, og eventuelt med andre kommuner i den grad det er nødvendig for å kunne gi unge et forsvarlig tjenestetilbud. Videre skal kommunen sørge for at tiltak til unge blir koordinert i den grad det er behov for det, jfr. barnevernloven §§3-2, 3-2a, 1-3, 1-4, 1-7, 4-1, 6-7, 1 ledd, og 2-1, sosialtjenesteloven §§4, 17, 18, 19, 20a, 28, 41, 43, 44, forvaltningsloven §§ 13 og 13a nr. 1 og tilhørende internkontrollforskrifter.

Det foreligger ikke planer for samarbeid på systemnivå mellom barneverntjenesten og Nav knyttet til ettervern i kommunen. Barnevernleder og Nav-leder opplyser at de ikke har sett behov for rutiner knyttet til samarbeidet mellom tjenestene. Dette begrunnes med god kjennskap til hverandre, fysisk nærhet mellom tjenestene, stabile ansattgrupper og at de ansatte kjenner hverandre godt.

Rutiner er en del av internkontrollen som blant annet skal sørge for at praksis ikke blir personavhengig og tilfeldig, og manglede formalisering medfører risiko for at kunnskapen og arbeidet kan bli personavhengig.

Det at internkontrollen skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold gjør at slike forhold som nærhet og organisering vil være relevante faktorer ved vurdering av internkontrollens omfang og innhold.

I kommunen er det få enkeltsaker hvor barneverntjenesten og Nav har et aktivt samarbeid rundt unges tjenestetilbud. Dette sammenholdt med at kommunen er i en sammenslåingsprosess, kan trekke imot behov for en nærmere presisering av ansvarsforhold i formaliserte avtaler og

samarbeid. Fylkesmannen anbefaler dermed at samarbeidet eksempelvis formaliseres gjennom samarbeidsmøter eller gjennom en samarbeidsavtale.

I enkeltsaker henviser barneverntjenesten til andre instanser hvor en anser at unge har behov for langvarig og sammensatt bistand. Saker som ikke vurderes i denne kategorien, beholdes av barneverntjenesten gjennom et videregående utdanningsløp. Dette er en uttalt holdning og praksis i barneverntjenesten. Praksisen gjelder også for tjenester som den unge også ville ha rett til etter sosialtjenesteloven. Det er følgelig få enkeltsaker hvor barneverntjenesten og Nav aktivt samarbeider om tjenestetilbud til unge. Fylkesmannen mener dette er uheldig fordi denne praksisen fører til at kunnskapen og virkemidlene i tjenestene ikke utnyttes fullt ut.

Selv om ikke alle unge som kan ha rettigheter etter sosialtjenesteloven ikke har blitt henvist til Nav, har Fylkesmannen ikke funnet grunnlag til å konstatere lovbrudd på området. Dette er fordi barneverntjenesten har dekket det de unge ville hatt rett på etter sosialtjenesteloven både hva gjelder økonomi, oppfølging og veiledning.

5. Fylkesmannens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Det er vår vurdering at kommunens styringstiltak, funn fra resultatdokumenter og samtaler med ungdom, ansatte og ledere fører til at det ikke er grunnlag for å fastslå lovbrudd på det undersøkte området. Vi har i kapittel fire likevel påpekt noen forbedringspunkter som vi oppfordrer kommunen til å arbeide videre med.

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

Med hilsen

Bente Rygg
avdelingsdirektør

Elisabeth Volle
seniorrådgiver

 

Dokumentet er elektronisk godkjent

Kopi til:

Statens helsetilsyn Postboks 231 Skøyen 0213 OSLO

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 01.02.2019.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Nedre Eiker kommune barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav, og innledet med et kort informasjonsmøte 01.04.2019. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 08.04.2019.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

  • Oversendelsesbrev – Oversendelse av dokumenter som forberedelser til tilsyn, ettervern og samarbeid mellom barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav
  • Organisasjonskart over kommunen, barneverntjenesten og Nav
  • Organisering av barneverntjenesten
  • Organisering av ungdomsteamet ved Nav Nedre Eiker
  • Reglement for delegert myndighet, datert 16.11.2016.
  • Virksomhetsplan for Nav Nedre Eiker 2018
  • Virksomhetsmål barneverntjenesten 2016-2019
  • Rutine barneverntjenesten - 2 Ungdom over 18 år
  • Rutine barneverntjenesten - 4 Avslutning av hjelpetiltak
  • Samtykkeerklæring ettervern
  • Sjekkliste ettervern
  • Rutine Nav – rutine for oppfølging av brukere i ungdomsteam
  • Rutine Nav – vilkårsbruk for personer under 30 år
  • Rutine Nav – rutine for samarbeid mellom Nav og barneverntjenesten
  • Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og Nav-kontoret
  • Internkontroll for barneverntjenesten i Nedre Eiker
  • Rapport fra kommunerevisjonen – Omsorgsovertakelser, september 2019
  • Rapport om lokal brukerundersøkelse ved Nav Nedre Eiker, høsten 2015
  • Referat fra felles fagdag mellom barneverntjenesten og nav i Nedre Eiker kommune 22.09.2017

Det ble valgt 20 mapper etter følgende kriterier:

  • er i alderen 18-23 år
  • har, har hatt eller har takket nei til ettervern
  • har eller har ikke sosiale tjenester fra Nav eller tiltak
  • har eller har ikke tjenester fra andre enheter, instanser eller kommuner
  • bor alene, i foreldrehjem, i fosterhjem eller institusjon

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

5 tjenestemottakere ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

  • seniorrådgiver, Magnhild Budal Pettersen, revisor
  • seniorrådgiver, Kjersti Barbakken, revisor
  • seniorrådgiver, Marie Fladmo Halvorsen, revisor
  • seniorrådgiver, Elisabeth Volle, revisjonsleder

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2019 Barneverntjenestens tilbud om ettervern og samhandling med sosiale tjenester i Nav

Søk