Hopp til hovedinnhold
Tilsynsrapport

Rapport etter landsomfattende tilsyn med barneverntjenesten i Lunner kommune 2021

Tidsrom for tilsynsbesøket:

12.04.2021 – 16.04.2021

Statsforvalteren i Oslo og Viken

Statsforvalteren i Oslo Viken gjennomførte tilsyn med barneverntjenesten i Lunner kommune i perioden 12.04.2021 – 16.04.2021. På grunn av koronapandemien ble tilsynet gjennomført digitalt.

Tema for tilsynet var om kommunen sørger for at barneverntjenestens arbeid med undersøkelser blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at barna får trygge og gode tjenester. Tilsynet ble gjennomført som en del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn. Foreløpig rapport fra tilsynet ble sendt den 14.06.2020, med frist for tilbakemelding/innsigelser til faktagrunnlaget innen 10.07.2021. Kommunens kommentarer/rettelser er tatt hensyn til i den endelige rapporten.

Statsforvalterens konklusjon:

Lunner kommune sikrer ikke gjennom sin styring, en forsvarlig gjennomføring av alle undersøkelser. Dette fører til:

  • at barnets omsorgssituasjon ikke kartlegges omfattende nok
  • at det ikke legges til rette for at barnet blir hørt om hvordan undersøkelsen skal konkluderes og at det derfor heller ikke fremkommer hvordan barneverntjenesten vurderer barnets mening om dette.

Dette er brudd på barnevernloven §§ 1-4, 4-3, jf. fvl. § 17, 6-1, 6-3, 6-3 a, 2-1, 2 ledd og kommunelovens § 25-1

Vi takker for godt samarbeid gjennom tilsynet. For videre oppfølging av lovbrudd vises det til punkt 6 i rapporten «Oppfølging av lovbrudd».

1.  Tilsynets tema og omfang

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om kommunen sikrer at barneverntjenestens arbeid med undersøkelser er forsvarlig. Tilsynet med forsvarlig undersøkelsesarbeid innebærer en undersøkelse og vurdering av om barneverntjenesten har

  • forberedt og planlagt undersøkelsen ut fra innholdet i meldingen og eventuelt tidligere undersøkelser/annen kontakt med familien
  • sørget for at undersøkelsens innhold, omfang og fremdrift er i tråd med alvoret i situasjonen for barnet
  • gjort relevante barnevernfaglige og juridiske vurderinger underveis og til slutt i undersøkelsen
  • konkludert undersøkelsen i tråd med de vurderingene som er gjort
  • har gjort nødvendige vurderinger og tiltak for arbeidet med undersøkelsene som følge av koronasituasjonen i 2020-21

Tilsynet har omfattet undersøkelser som gjelder barn som bodde hjemme da barneverntjenesten mottok bekymringsmeldingen. Med dette forstås barn under 18 år som bor i biologisk familie, adoptivfamilie eller er plassert hos andre uten barneverntjenestens medvirkning.

Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som systemrevisjon. Det innebærer at Statsforvalteren har ført tilsyn med hvordan kommunen styrer og leder arbeidet med om barneverntjenesten oppfyller de aktuelle lovkravene.

Barn og foreldres meninger om og erfaringer med barneverntjenestens arbeid med undersøkelser, er viktig informasjon for tilsynsmyndigheten, både når det gjelder kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. Et utvalg av foreldre og barn har derfor blitt intervjuet ved dette tilsynet. Dessverre har det vært få kandidater som har villet stille til intervju i tilsynet. De få Statsforvalteren har hatt samtale med har også hatt sprikende erfaringer knyttet til barneverntjenestens praksis på undersøkelsesområdet. Det har derfor vært vanskelig å hente informasjon fra intervjuene som er relevant for rapportens innhold.

2.  Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Barneverntjenesten har en rett og plikt til å foreta undersøkelse i saken når den vurderer at det er «rimelig grunn til å anta» at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevern- loven kapittel 4. Formålet med undersøkelsen er å vurdere og konkludere om barnet lever i en omsorgssituasjon som kan gi grunnlag for barneverntiltak. Kravene til undersøkelsen følger av lovbestemmelser i barnevernloven (bvl.) og forvaltningsloven (fvl.).

Forsvarlighet

Alle tjenester og tiltak etter barnevernloven skal være forsvarlige etter bvl. § 1-4.

Barnevernlovens regel om forsvarlighet har et helhetlig utgangspunkt. Innholdet i kravet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernloven, for eksempel prinsippet om barnets beste. Videre vil både barnevernlovens og forvaltningslovens saksbehandlingsregler gi innhold til kravet om forsvarlig gjennomføring av undersøkelsene.

Kravet om forsvarlighet er rettet mot både tjenester og tiltak, og innebærer også krav til ledelse, organisering og styring. Det er en nær sammenheng mellom kravet til forsvarlighet og kravet om internkontroll for å sikre at oppgavene blir utført i samsvar med krav fastsatt i medhold av lov, jf. bvl. 2-3 tredje ledd.

Barnets beste

Prinsippet om barnets beste fremgår av Barnekonvensjonen artikkel 3 og Grunnloven § 104. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. I barnevernloven er prinsippet nedfelt i § 4-1, som sier at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Bestemmelsen slår også fast at det i vurderingen skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Prinsippet utgjør en selvstendig rettighet for hvert barn, men det skal også vektlegges når andre lovbestemmelser skal fortolkes og virke som en retningslinje for saksbehandlingen i saker som berører barn.

Barnets rett til medvirkning

Barnets rett til å bli hørt er nedfelt i bvl. § 1-6. Bestemmelsen gir barnet en ubetinget og selvstendig rett til å medvirke, men ingen plikt. Retten gjelder i hele beslutningsprosessen og i alle forhold som berører barnet, ikke bare når det skal tas rettslige eller administrative avgjørelser. Retten til medvirkning betyr at beslutningstakerne har en plikt til å gi barnet en mulighet til å medvirke. I en undersøkelse plikter barneverntjenesten å sikre at barnet får oppfylt sin rett til medvirkning.

Prinsippet om barnets beste henger uløselig sammen med barnets rett til medvirkning. Formålet med medvirkning er å få frem barnets synspunkter om egen situasjon for å bidra til at de avgjørelser barnevernet fatter i en undersøkelsesfase er til barnets beste.

Samarbeid med foreldrene

Foreldrene som undersøkelsen omhandler, har selvstendige rettigheter i undersøkelsessaken. Når foreldrene er part i barnevernssaken, vil de ha rett til å uttale seg etter fvl. § 17. Barnevernet skal i utgangspunktet forelegge opplysninger som de mottar under undersøkelsen, for foreldrene for uttalelse. Barneverntjenesten bør også gjøre foreldrene kjent med andre opplysninger som er av vesentlig betydning etter fvl. § 17.

Barnevernet skal utøve sin virksomhet med respekt for og så langt som mulig i samarbeid med barnet og barnets foreldre, jf. bvl. § 1-7.

Nærmere krav til undersøkelsens innhold, omfang og fremgangsmåte

Forvaltningsloven pålegger barneverntjenesten å påse at sakens faktum er klarlagt så langt det er mulig før det treffes vedtak, jf. fvl. § 17. Dette innebærer at relevante sider av saken må komme frem. Barnverntjenesten må vurdere riktigheten av de opplysninger som kommer inn underveis i undersøkelsen. Hvor omfattende undersøkelse barneverntjenesten skal gjøre beror på en konkret vurdering av meldingens innhold og karakter og annen informasjon i saken. Momenter som alvorlighet, kompleksitet og hastegrad har betydning for hvor grundig barneverntjenesten skal undersøke.

Barnevernloven § 4-3 andre ledd slår fast at undersøkelsen skal gjennomføres slik at den minst mulig skader noen som den berører, og den skal ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier.

Foreldrene eller den barnet bor hos, kan ikke motsette seg at en undersøkelse blir gjennomført ved besøk i hjemmet, jf. bvl. § 4-3 tredje ledd, og barneverntjenesten kan også engasjere sakkyndige, jf. bvl. § 4-3 fjerde ledd.

Etter bvl. § 6-4 femte ledd skal barneverntjenesten innhente opplysninger i samarbeid med foreldrene. Innhenting av taushetsbelagte opplysninger fra andre forvaltningsorganer og helsepersonell omfattes av taushetsplikten. Dette innebærer at barneverntjenesten må ha gyldig samtykke fra foreldrene for å innhente opplysningene, jf. fvl. § 13 a nr. 1 eller en lovhjemmel som gir adgang til å unnta fra taushetsplikten. Barneverntjenester har hjemmel til å pålegge offentlige myndigheter m.fl. pålegg om å gi taushetsbelagte opplysninger i de situasjonene som er beskrevet i bvl. § 6-4.

I følge bvl. § 6-9 skal undersøkelser gjennomføres snarest og senest innen tre måneder, eventuelt seks måneder i særlige tilfeller.

Dokumentasjon

Det hører til god forvaltningsskikk å sørge for tilstrekkelig og etterrettelig dokumentasjon, slik at man kan gjøre rede for hva som er gjort i saken og begrunnelsen for dette. Dokumentasjonsplikten er også en følge av forsvarlighetskravet og plikten til internkontroll.

Både avgjørelser om å innvilge hjelpetiltak og henleggelse av en sak etter undersøkelse regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, jf. bvl. § 6-1 andre ledd og § 4-3 sjette ledd. Dette innebærer at vedtaket skal begrunnes etter reglene i forvaltningsloven §§ 24 og 25. I tillegg skal det etter bvl. § 6- 3a fremgå av vedtaket hva som er barnets synspunkt, og hvilken vekt barnets mening er tillagt.

Hvordan barnets beste er vurdert skal også fremgå av vedtaket.

Kravene til styring og ledelse

Kravet til internkontroll er et viktig element i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. Kravene til internkontroll er regulert i kommuneloven jf. bvl. § 2-1 andre ledd.

Kommuneloven § 25-1 slår fast at kommunen skal ha internkontroll med barneverntjenestens arbeid med undersøkelser. Målet med internkontrollen er å sikre at barnevernloven med tilhørende forskrifters krav til undersøkelser følges. Kommunedirektøren er ansvarlig for internkontrollen. Kommunen må også kunne redegjøre for hvordan den oppfyller kravet til internkontroll.

Internkontrollplikten innebærer at kommunen skal ha systematiske tiltak som sikrer at barnevernets aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med de lov- og forskriftskrav som regulerer aktivitetene.

Det følger av bvl. § 2-1 syvende ledd at kommunen skal sørge for at ansatte som gjennomfører undersøkelser i barneverntjenesten får tilstrekkelig opplæring og vedlikeholder sine kvalifikasjoner til å utføre arbeidet på en forsvarlig måte. Det er opp til kommunen å vurdere hvilke krav som skal stilles til nødvendig kvalifikasjoner. Kommunen skal identifisere behov for opplæring og/eller veiledning av de ansatte, og iverksetter kvalifikasjonshevende tiltak ved behov.

I kommuneloven § 25-1 tredje ledd bokstav a til e stilles det krav til innholdet i internkontrollen. Kommunen skal skaffe seg oversikt over, og følge med på, områder hvor det er fare for svikt i tjenesteenhetene eller at tjenestene ikke følger lov- og forskriftskravene. Hvilke styringsaktiviteter som er nødvendige for å få oversikt vil variere avhengig av blant annet organisering og størrelse på tjenestene.

Det skal iverksettes tiltak slik at mangler i tjenestene fanges opp. Kommunen skal utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge feil og mangler i tjenesten. Det er opp til kommunen å vurdere i hvilken grad det er behov for rutinebeskrivelser for å oppfylle lovkravene. Rutiner som ikke er skriftlige, men som åpenbart er kjent for ansatte, kan være tilstrekkelig.

3.  Beskrivelse av faktagrunnlaget

Lunner er en kommune i Viken fylke. Lunner har pr. 4. kvartal 2020 9 062 innbyggere; hvorav 1890 er barn under 18 år, jf. Statistisk sentralbyrå, SSB. I følge 2. halvtårsrapportering ble det gjennomført 44 undersøkelser siste halvår av 2020, hvorav 70 % av undersøkelsene ble henlagt.

Landsgjennomsnittet for andel henlagte undersøkelser var 61 % i samme periode. Barneverntjenesten i Lunner har 0 % fristbrudd på undersøkelser i 2. halvår.

Kommunens organisering

Kommunedirektøren er øverste administrative leder i Lunner kommune. I tillegg til beredskap, er det tre avdelinger i linje under kommunedirektøren ledet av hver sin kommunalsjef, henholdsvis avdeling for Strategi og samfunn, avdeling for Helse og mestring og avdeling for Oppvekst.

Barneverntjenesten hører inn under avdeling for Oppvekst, som i tillegg består av enhetene skole, barnehage, voksenopplæring, flyktningetjeneste, PPT og helsestasjon.

Barneverntjenesten

Barneverntjenesten ble formelt inndelt i to team fra 1. mai 2020, henholdsvis fagteam Melding og undersøkelse og fagteam Tiltak og omsorg. Ledergruppen består av barnevernleder og to fagledere med ansvar for hvert sitt fagteam. Ansvaret for undersøkelser er lagt til team Melding og undersøkelse og består av fire årsverk inklusive fagleder.

Rapporteringslinjer og møtestruktur

Barnevernleder deltar i møtene kommunalsjef for Oppvekst har med sine enhetsledere i avdelingen annenhver uke. Tema for møtene er informasjon om status i de ulike enhetene. Barnevernleder har i disse møtene anledning til å opplyse om utfordringsbildet på både fag og personalområdet i barneverntjenesten. Kommunalsjefen har i tillegg til dette ad hoc møter med barnevernleder ved behov. Barnevernleder rapporterer om økonomi og HMS / sykmeldinger til kommunalsjefen. Utover dette foreligger ingen rapporteringskrav mot barnevernleder.

Kommunedirektøren har faste møter med kommunalsjefene i kommunen. Kommunedirektøren har også noe kontakt med barnevernleder direkte. Det opplyses fra øverste ledelse i kommunen at de baserer seg på tillit til at barnevernleder sikrer forsvarlig drift av barneverntjenesten. Barnevernleder opplyste derimot i intervju at han ønsker at ledelsen etterspør frister/ tall fra tjenesten, samt at de sammen finner parametere kommuneledelsen kan bruke for å kontrollere at barneverntjenesten ivaretar sine lovpålagte oppgaver etter barnevernloven.

Barnevernleder og fagleder oppga at det var intensjon om å ha jevnlige ledermøter i barneverntjenesten, men strukturen var ikke ordentlig på plass ennå.

Barnevernleder har fagmøter med alle ansatte i barneverntjenesten hver tirsdag. I disse møtene presenteres undersøkelser/saker som skal over i tiltak. I disse møtene er det også anledning for den enkelte ansatte å ta med andre saker til drøfting.

Fagleder har teammøte med de ansatte i Team Melding og undersøkelse hver mandag. I teammøtet gjennomgås alle bekymringsmeldinger. Dersom det er tid til det drøftes også undersøkelser i teammøtene.

I intervjuene kom det fram at det var planlagt at fagleder skal ha saksveiledning med den enkelte ansatte på torsdager hver tredje uke, der målet er at den enkelte ansatte skal få veiledning og oppfølging i sine undersøkelser. Dette ble gjennomført i en periode etter omorganiseringen, men har nå bortfalt etter en vurdering av at saker drøftes tilstrekkelig i fagmøter og ad hoc.

I tillegg til fagmøter og teammøter har barneverntjenesten fagdager der alle ansatte er til stede. Disse skal holdes en gang i måneden hvor det er satt av en halv dag til gjennomgang av HMS og evaluering av internkontroll. I intervjuene ble det opplyst at møtene gjennomføres ikke så ofte som planlagt, men at en har som mål å sette av tre dager i halvåret til fagdager.

Kompetanse

Det er ikke laget en egen opplæringsplan i barneverntjenesten, men det er sørget for at alle ansatte har COS-P som grunnleggende foreldreveiledning og DCM som minimum struktur på barnesamtaler. Ifølge barnevernleder oppfordres de ansatte til å søke videreutdanning og flere av de ansatte gjennomfører eller har gjennomført videreutdanning i regi av Bufdir. Det gjennomføres gruppeveiledning for de ansatte internt en gang hver måned. I tillegg arrangeres det veiledning med professor Øyvind Kvello tre dager i halvåret. Barnevernleder følger månedlig veiledning for barnevernledere i regi av KS-konsulentene i 2021.

Styringssystem

Barneverntjenesten har et dokument om tjenestens internkontroll, der bla. virksomhetens organisering, oppgaver, ansvarsforhold og kontrolltiltak er beskrevet. Det fremkommer at internkontrolldokumentet ikke er revidert siden april 2017 og inneholder derfor ikke et oppdatert organisasjonskart for 2021. Vi har imidlertid utenom internkontrolldokumentet mottatt et oppdatert organisasjonskart for den nye organisasjonen i barneverntjenesten.

Det fremgår av dokumentet at medarbeiderne skal delta jevnlig i prosessen rundt arbeid med internkontroll og bla. skal rutiner evalueres en gang i måneden. Det kommer frem av intervjuene med de ansatte at det er lenge siden rutiner har blitt gjennomgått i fellesskap og at det er usikkert om rutinen for undersøkelser er i tråd med den praksis tjenesten har i dag. Det informeres at alt er fortsatt litt nytt etter omorganiseringen.

I internkontrolldokumentet og i fagleders stillingsbeskrivelse, beskrives fagleders ansvar i Team Melding og undersøkelse. Barnevernleder har utdypet dette i intervjuet med Statsforvalteren. Barnevernleder forventer at fagleder følger opp undersøkelsene gjennom faste møter med saksbehandlerne, kontrollerer at en kommer raskt i gang med undersøkelsene, sjekker at det foreligger undersøkelsesplan, sikrer at opplysninger innkommet i undersøkelsen blir analysert og vurdert opp mot gjennomgangsdokumentet og undersøkelsesplanen for eventuelle justeringer av undesøkelsen. Videre forventes det at fagleder kontrollerer at arbeidet med å skrive sluttrapporter i alle fall påbegynnes i løpet av undersøkelsen. Det skal også kontrolleres at vedtak fattes og at vedtaket inneholder kravene etter bvl. § 6-3 a og drøfting av vilkårene i bvl. § 4-4. Ifølge leder er en ikke helt kommet i mål med dette ennå.

De ansatte informerer at de opplever at de får for mye tillit til at undersøkelsen gjennomføres på forsvarlig måte og ønsker en tettere oppfølging og kontroll fra ledelsen i sakene.

Avvikssystem

Kommunen har et elektronisk avvikssystem og en prosedyre for hvordan avvik skal meldes. Ifølge prosedyren registreres avviket på leder av den enheten/avdelingen hvor avviket har funnet sted og melder får tilbakemelding på pr. e-post når avviket er behandlet. Ifølge kommunalsjef meldes det i liten grad avvik fra barneverntjenesten.

Det fremgår av barneverntjenestens internkontrolldokument at tjenesten har en fast dag i måneden hvor avvik gjennomgås for at disse skal kunne lukkes raskest mulig. Det er mulighet for å ta opp avvik i rutiner, forbedringer etc. på fagmøtet. Ifølge dokumentet kan avvik også meldes til fagleder som har ansvar for å melde videre til tjenesteleder. Det er barnevernleders ansvar å dokumentere avviket, gjøre noe med det med en gang eller sette det på agendaen til fagdagen. I intervjuene ble det opplyst at det i liten grad meldes avvik. Statsforvalteren har ikke mottatt kopi av registrerte avvik i tjenesten siste år.

Følger av koronapandemien

Til tross for pandemien har driften nesten vært som normal i barneverntjenesten. I starten av pandemien var informasjonen barneverntjenesten innhentet fra andre instanser forsinket, men dette er ikke lenger et problem i dag. De oppga at korona har medført at de har skjerpet vurderingene om hvilke aktiviteter som er nødvendige og må gjennomføres.

Det opplyses at enkelte familier har vært redde for smitte og dermed ikke ønsket at det foretas hjemmebesøk. Barneverntjenesten har derfor ut fra bekymringsmeldingens alvorlighetsgrad og smittevernreglene gjort konkrete vurderinger av hvorvidt det er nødvendig å foreta hjembesøk eller ikke. Barneverntjenesten har funnet alternative løsninger til hjembesøk som å møte familien ute, gå tur, møtes på skolen eller foreta hjemmebesøk over teams m.m. Gjennom hele perioden har barneverntjenesten hatt tilgang til rådhuset og dermed fått anledning til å holde møter i de store lokalene i rådhuset.

3.1  Planlegging og gjennomføring av undersøkelsen

Barneverntjenesten har en «Rutine for arbeid med bekymringsmeldinger» og en «Rutine for arbeid med undersøkelser» som beskriver tjenestens arbeid med forberedelse og planlegging av undersøkelser.

Ifølge rutinen skal meldinger til barneverntjenesten mottas fortløpende og registreres inn i fagsystemet. Fagleder vurderer meldingen med kontaktpersonene i undersøkelsesteamet og det utarbeides hypoteser og spørsmål om hva som skal avklares i undersøkelsen. Alle vurderinger skal dokumenteres i gjennomgangsdokumentet. Dokumentet inneholder en rubrikk der tidligere kjennskap til barnet og barnets familie skal fylles ut.

Ifølge rutinen skal fagleder ved team Melding og undersøkelse vurdere om meldingen må følges opp med hastetiltak. Det skal vurderes skriftlig om det er grunn til å snakke med barnet før foreldrene informeres om at undersøkelse er besluttet. I disse sakene skal det også vurderes om foreldre kontaktes samme dag for samtale. Det bekreftes av de ansatte at det i saker om vold eller seksuelle overgrep, gjøres en vurdering av om det skal handles akutt og om det i den forbindelse skal gjennomføres samtale med barnet alene først. Barneverntjenesten har ut over beskrivelsen av oppstarten av saken, ikke en egen rutine for håndtering av vold- og overgrepssaker.

Vi oppfatter at fagleder kontrollerer at undersøkelsene forberedes og planlegges ved deltakelse i meldingsavklaringen på teammøtet. Det informeres at fagleder og de ansatte sammen drøfter og skriver inn vurderinger i gjennomgangsdokumentet om hypotese/hvilke spørsmål som skal avklares i undersøkelsen.

Etter at undersøkelsen er fordelt, planlegger saksbehandler nærmere med saksbehandler nr. 2 (når de er to i undersøkelsen, ellers alene), hvilke undersøkelsesaktiviteter som skal gjennomføres og hvilke instanser det skal innhentes informasjon fra. Barneverntjenesten benytter forskjellige brevmaler for innhenting av informasjon fra ulike instanser. Stort sett tilpasses malene i forhold til hva saksbehandler vurderer er viktig at innhentes informasjon om i den enkelte undersøkelsen.

Det forutsettes i rutinen at det lages undersøkelsesplan og at denne ferdigstilles etter førstegangssamtalen med foreldrene. Ifølge de ansatte er praksisen ved kontoret at det er opp til den enkelte saksbehandler om dette lages eller ikke, og at det ikke gjøres konsekvent. Dersom det brukes undersøkelsesplan, lages planen med hvilke undersøkelsesaktiviteter som skal benyttes sammen med saksbehandler nr. 2. Tidspunkt for de ulike aktivitetene drøftes sammen med foreldrene og legges inn i planen i forbindelse med førstegangssamtalen. De ansatte opplyser at de vurderer at undersøkelsesplan er hensiktsmessig fordi det sikrer forutsigbarhet for foreldrene, men er også et godt hjelpemiddel for planlegging og fremdrift.I saksdokumentene Statsforvalteren gjennomgikk fant vi gjennomgangsdokument i alle sakene. I 15 av 20 saker forelå det ikke en undersøkelsesplan.

Det beskrives i undersøkelsesrutinen nevnt ovenfor hvordan førstegangssamtalen med foreldre skal gjennomføres. Det fremgår blant annet at samtalen skal gjennomføres innen en uke etter meldingsgjennomgang. Det skal i samtalen gis informasjon om barneverntjenesten og gangen i en barnevernssak. Melding og gjennomgangsdokumentet skal gjennomgås og foreldrenes syn på bekymringsmeldingen skal innhentes. Det skal også innhentes skriftlig samtykke til innhenting av informasjon og avtales tidspunkt for førstegangssamtale med barna.

I barneverntjenestens beslutningsbrev/innkallingsbrev til førstegangssamtale med foreldrene informeres det om at kontaktpersonen i første møte vil orientere om rettigheter for både foreldre og barn og om barneverntjenestens oppgaver. I brevet vises det også til en lenke til Bufdir sin nettside som gir informasjon om hvordan barneverntjenesten jobber.

De ansatte bekrefter i intervjuet at de forsøker å gi foreldre tilstrekkelig og tilpasset informasjon om saken. Det informeres også at de sikrer kontradiksjon ved at de fortløpende sender ut referat fra samtalene. I saksgjennomgangen finner vi i referat fra samtalene at rutinen om krav til innhold i førstegangssamtalen stort sett overholdes. I flere av sakene vi har gjennomgått har vi også sett at det følger med eget skriv om partsrettigheter til foreldrene, der det informeres om at foreldrene har rett til innsyn i sakens dokumenter.

De ansatte opplyser at fagansvarlig har et «eget system» for kontroll med frister og at de blir påminnet om når fristen nærmer seg. Saksgjennomgangen viser at barneverntjenesten gjennomgående starter undersøkelser innen rimelig tid og gjennomfører undersøkelsen innen frist.

Undersøkelsesrutinen angir et minimumskrav for hvordan kartleggingen av forholdene rundt barnet skal gjennomføres. Det stilles krav om minimum et hjemmebesøk og tre samtaler med barnet der hjemmebesøket kan være en av tre samtaler/treffpunkter med barnet. Andre undersøkelsesaktiviteter og formål med disse beskrives ikke.

Det informeres i intervjuene at forholdene rundt barnet kartlegges i tråd med hypotesen og spørsmålene som er skrevet at skal avklares i gjennomgangsdokumentet. Noen undersøkelser er mer omfattende enn andre og avhenger av alvorlighetsgraden i meldingen. Det er innført en ordning med hurtigundersøkelser der det vurderes at det er grunnlag for det. Som følge av situasjonen med korona og at foreldre er redde for smitte, har antall hjembesøk blitt redusert. En har som nevnt ovenfor forsøkt å kompensere for dette med andre alternative aktiviteter.

Det foreligger standard brevmaler for innhenting av informasjon fra ulike instanser. Malene tilpasses i forhold til hva som vurderes viktig å få informasjon om i den enkelte undersøkelsen. Ifølge de ansatte kan det imidlertid i en hektisk hverdag hende at standardmalen benyttes uten konkrete tilpasninger.

Det forklares at fagleder kontrollerer undersøkelsen opp mot gjennomgangsdokumentet. Undersøkelsesplanen brukes ikke i forbindelse med fagleders oppfølging av sakene.

Videre kontrolleres undersøkelsene ved at den enkelte saksbehandler har anledning til å ta med undersøkelser til drøfting i fagmøte.

Vi ser god kvalitet på mye av undersøkelsesarbeidet, men finner samtidig større eller mindre mangler ved kartleggingen spredt i 12 av de 20 sakene vi gjennomgikk. Eksempler på ulike mangler vi har sett er følgende:

  • I to saker er tidligere kjennskap til barnet og familien om rus eller vold ikke tema i undersøkelsen, uten at det er det dokumentert hvorfor en ikke finner at dette er relevant for den pågående undersøkelsen.
  • I tre av sakene er det ikke gjennomført rustest eller andre former for ruskartlegging som eks. utforsking av barnets beskrivelser av forelderen og eventuelle endringer i forelderens fremtoning, observasjoner av samspill, uanmeldt hjemmebesøk eller innhentet informasjon fra andre instanser om rusbruk. Det er i disse sakene ikke forklart hvorfor dette ikke er nødvendig i kartleggingen av forholdene rundt barnet.
  • I syv av sakene er det ikke gjennomført hjemmebesøk. Det er ikke forklart hvorfor, om det for eksempel skyldes koronapandemien og hvordan en i så fall forsøker å kompensere for dette med andre alternative undersøkelsesaktiviteter. Vi kan i disse sakene heller ikke se at andre undersøkelsesaktiviteter (alternativt til hjemmebesøk) er forsøkt.
  • I tre av sakene er det ikke innhentet informasjon om barnet/familien fra alle relevante I fire av sakene er det innhentet informasjon fra relevante instanser, men brevmalen er ikke tilpasset på en slik måte at en får informasjon om både barnets og foreldrenes fungering. I brevet til skolen, er det for eksempel spurt om skolens vurdering av barnets atferd og moral, men ikke spurt om dens vurdering av samarbeidet med foreldrene og foreldrenes oppfølging av barnet på skolen.
  • I flere av sakene kartlegges ikke barnets synspunkt om sin egen omsorgssituasjon og behov for hjelp i tilstrekkelig Dette er nærmere beskrevet nedenfor.

Medvirkning

Barneverntjenestens undersøkelsesrutine beskriver hvordan barneverntjenesten skal ivareta barnets rett til medvirkning i undersøkelsen. I tillegg har barneverntjenesten en egen «Rutine for å sikre barns medvirkning».

Det fremgår av rutinen at DCM barnesamtalen skal benyttes når det snakkes med barnet. Det skal gis tilpasset informasjon til barnet om saken og gangen i en barnevernssak. Det skal dokumenteres hva barnet mener og at det har fått informasjon og anledning til å uttale seg.

De ansatte forteller at de i samtalene forsøker å gi barnet tilstrekkelig og tilpasset informasjon ut fra deres alder og modenhet og videre gjennom samtalene tilrettelegge for at barnet uttaler seg om sin egen omsorgssituasjon og behov for hjelp. Barnets medvirkning i undersøkelsen sikres ved at fagleder kontrollerer at barnets mening kommer frem av vedtaket.

Ut fra referatene fant vi at barneverntjenesten gjennom samtalene med barnet forsøker å avklare hva barnet mener om bekymringen/hendelsen. Vi finner derimot i flere saker at det ikke er dokumentert at en forsøker å kartlegge det vesentlige, at en med tilpasset informasjon forsøker å sette barnet i stand til å uttale seg om sin egen omsorgssituasjon og behov for hjelp eller hvordan undersøkelsen bør konkluderes. At barnet ikke blir spurt om sine behov får konsekvenser når barneverntjenesten avslutningsvis skal vekte barnets synspunkt om behov for hjelp, vurdere dette opp mot andre relevante forhold rundt barnet og hensynet til barnets beste. Vi finner dessuten i liten grad dokumentert at barna informeres tilstrekkelig om konklusjonen på undersøkelsen og hvordan de eventuelt senere kan ta kontakt ved behov.

I saksgjennomgangen fant vi at barneverntjenesten i to av undersøkelsene ikke har snakket med barnet. Vi fant to saker der barneverntjenesten har snakket med barnet under hjembesøk, men ikke forsøkt å legge til rette for at barnet ble i stand til å uttale seg om sin egen omsorgssituasjon og behov for hjelp. I syv av undersøkelsene fant vi ikke dokumentert at det er forsøkt lagt til rette for at barnet uttaler seg om sin egen omsorgssituasjon utover selve hendelsen/bekymringen eller hvordan barnet vurderer sitt behov for hjelp. At barnet ikke blir spurt om sine behov eller hvordan undersøkelsen bør konkluderes, får konsekvenser når barneverntjenesten avslutningsvis skal vekte barnets synspunkt om behov for hjelp og vurdere dette opp mot andre relevante forhold rundt barnet og hensynet til barnets beste.

3.2  Barneverntjenestens vurderinger og konklusjon

For å sikre at forholdene rundt barnet blir tilstrekkelig opplyst er det i rutinen beskrevet at det skal gjøres midtveisevalueringer etter ca. 6 uker. Det fremgår at midtveisevalueringen skal oppsummere sakens faktiske forhold, spesielt tema fra gjennomgangsdokumentet. Barnevernleder utdypet i intervjuet at det underveis skal gjøres et analysearbeid av opplysninger som har kommet inn og at dette skal evalueres opp mot gjennomgangsdokumentet.

Det informeres av de ansatte at midtveisevalueringer var et fast tema på fagmøtene tidligere. I dag er det tilfeldig om dette drøftes. De ansatte forteller at midtveisevalueringer ofte «glipper» i undersøkelsene. Dersom det imidlertid er gjort en midtveisevaluering i saken, dokumenteres dette i journalnotat. Statsforvalteren finner lite dokumentasjon av midtveisevalueringer i undersøkelsene.

Ifølge undersøkelsesrutinen skal det skrives sluttrapport, der alle forhold som har kommet frem i undersøkelsen skal føres inn. De ansatte opplyser at det skrives sluttrapport i sakene, men at en ikke alltid rekker å ferdigstille rapporten til når undersøkelsen skal konkluderes. Det manglet sluttrapporter i 12 av sakene vi gjennomgikk. I sluttrapportene vi gjennomgikk er det skrevet en avsluttende vurdering og en konklusjon basert på det som er kartlagt i undersøkelsen. Det kom derimot ikke alltid klart frem en vurdering av barnets beste i den avsluttende vurderingen.

Det beskrives i medvirkningsrutinen at det skal fremgå av vedtaket hvordan barneverntjenesten har vektet og vurdert barnets mening. Hvordan barnets beste er vurdert skal også fremgå av vedtaket.

Det kontrolleres at det foreligger vedtak i alle saker. Når innholdet i vedtakene kontrolleres er fagleder opptatt av at vedtaket er forståelig for foreldrene, at det forklares på en tydelig måte hva familien trenger hjelp til. Det kontrolleres også at barnets synspunkt fremkommer i vedtaket, og at dette vektes.

Da barneverntjenesten ikke har klart i alle saker å kartlegge hva barnet mener om sitt behov for hjelp, hvordan undersøkelsen skal konkluderes, ser vi i saksgjennomgangen at barnets synspunkt om dette heller ikke kommer klart frem i vedtaket. Dette fører igjen til at barneverntjenesten ikke får mulighet til å vurdere og vektlegge barnets synspunkt om hvordan undersøkelsen skal avgjøres, for eksempel om undersøkelsen skal konkluderes med henleggelse eller om barnet har et «særlig behov» for hjelpetiltak etter bvl. § 4-4. Få av vedtakene Statsforvalteren har gjennomgått oppfyller vilkåret i bvl. § 6-3 a om at det skal fremgå av vedtaket hvordan barnets beste er vurdert.

4.  Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

Internkontroll

Kommunen skal ha en internkontroll som sikrer at lover og forskrifter følges. Kommunedirektøren er ansvarlig for internkontrollen. Internkontrollen skal være systematisk og tilpasses virksomhetens størrelse, egenart og risikoforhold, jf. kommuneloven § 25-1.

Statsforvalteren vurderer at kommunedirektøren ikke har etablert et system for å få oversikt over om barneverntjenestens oppfyller sine lovpålagte plikter etter barnevernloven. Vi oppfatter at kommunalsjefen i liten grad etterspør informasjon om driften i tjenesten utover temaene økonomi og HMS. Det er lagt opp til en fast møtestruktur mellom barnevernleder og kommunalsjef. Driften i barneverntjenesten er imidlertid ikke et fast tema i møtene, men opp til barnevernleder om han ønsker å informere om.

Vi vurderer at barneverntjenesten har en oversiktlig organisasjonsstruktur og tydelige stillingsbeskrivelser av ansvarsområde til leder og fagleder. Barneverntjenesten har ikke en konkret opplæringsplan for nyansatte. Vi oppfatter imidlertid at de ansatte gjennom kurs og jevnlig veiledning sikres at har nødvendig kompetanse til å kunne utføre arbeidet med undersøkelser.

Vi vurderer at barneverntjenestens rutiner for undersøkelse ikke aktivt følges i dag og at arbeidet med evaluering og revidering av rutinene ikke gjennomføres slik det er beskrevet i internkontrolldokumentet. Internkontrolldokumentet gir noe informasjon om hvilke kontrolltiltak barneverntjenesten har for å sikre at undersøkelsene utføres i samsvar med lovkrav. Barnevernleder har i tillegg supplert i intervju med Statsforvalteren hva han forventer at fagleder skal kontrollere.

Vi vurderer imidlertid at dette ikke er tydelig nok kommunisert til fagleder og ansatte og at kontrolltiltakene dermed heller ikke er fullt ut etablert i tjenesten.

At rutiner og kontrolltiltak ikke praktiseres som forutsatt vises på flere måter. Det gjennomføres ikke faste møter der undersøkelsene til den enkelte saksbehandler systematisk kontrolleres. Det utarbeides sjeldent undersøkelsesplaner. Undersøkelsesplanen og gjennomgangsdokumentet kan til sammen gi god støtte til fagleders kontroll med at undersøkelsene faktisk gjennomføres som planlagt. Likevel fremgår det at fagleder kun benytter gjennomgangsdokumentet til å kontrollere dette. I saksgjennomgangen så vi imidlertid at noen av gjennomgangsdokumentene var mangelfullt utfylt og ikke ga tydelig retning for undersøkelsen. I de sakene der både gjennomgangsdokumentet er mangelfullt utfylt og det ikke foreligger undersøkelsesplan, har fagleder slik vi ser det ikke noe hjelpemiddel til å kontrollere at undersøkelsene gjennomføres som planlagt. Rutinens krav om midtveisevaluering følges sjeldent. At det ikke sikres systematisk gjennomføring av midtveisevalueringer kan føre til at det i enkeltsaker ikke gjøres konkrete vurderinger om undersøkelsen skal gjennomføres som planlagt eller om nye opplysninger man har fått inn, krever at det foretas justeringer av undersøkelsesaktivitetene eller av hvilke instanser det bør innhentes informasjon fra.

Statsforvalteren vurderer at kommunen og barneverntjenesten har systemer for å rapportere om praksis som ikke er i tråd med regelverket. Det beskrives i barneverntjenestens internkontrolldokument hvordan avvik skal brukes internt i barneverntjenestens eget forbedringsarbeid. Vi vurderer imidlertid at avvikssystemet ikke er godt nok innarbeidet, da det opplyses i intervju med de ansatte at det sjeldent meldes avvik. Vi har heller ikke mottatt kopi av avvik eller sett eksempler på at det iverksettes korrigerende tiltak som følge av avviksmeldinger.

Vi vurderer at når barneverntjenestens internkontroll ikke er godt nok etablert fører dette til at barneverntjenesten ikke systematisk gjennomfører omfattende nok undersøkelser. Dette er beskrevet nærmere nedenfor.

Planlegging og gjennomføring av undersøkelsen

Barneverntjenesten skal påse at undersøkelser planlegges og gjennomføres på en slik måte at barnets omsorgssituasjon og behov for hjelp blir så godt opplyst som nødvendig for at barnet skal få rett hjelp. For at barnet skal få rett hjelp, må barneverntjenesten også sikre at barnets synspunkt om dette avklares, vektes og vurderes i undersøkelsen.

Statsforvalteren vurderer at barneverntjenestens arbeid med å planlegge undersøkelser er godt nok organisert, ved at samtlige meldinger gjennomgås i fellesskap sammen med fagleder i teamet. Barneverntjenesten har et gjennomgangsdokument som, hvis rubrikkene fylles ut, bidrar til at saksbehandler må ta stilling til hvilke spørsmål det er ved barnets omsorgsituasjon som må avklares. Videre sikrer den at tidligere kjennskap barneverntjenesten har om barnet og familien må avklares og vurderes om er relevant for undersøkelsen som skal iverksettes.

Barneverntjenesten har et system som sikrer at den klarer å overholde kravet om at undersøkelser skal iverksettes snarest og innen frist. Den sikrer også at hastesaker/bekymringsmeldinger om vold og seksuelle overgrep raskt planlegges og iverksettes. Ut over å beskrive oppstarten av slike saker, sikrer likevel ikke rutinen at undersøkelsene kartlegges grundig nok i henhold til oppdatert kunnskapsgrunnlag om vold i nære relasjoner. F.eks. kunne rutinen beskrevet aktuelt kartleggingsverktøy, samarbeid med politi og andre aktuelle instanser, momenter for å risikovurdere og ivareta sikkerheten, hvordan tjenesten forholder seg til de ulike fasene i voldsspiralen, hvordan samtale med familien om definisjon på vold, voldens dynamikk, hvordan vold kan påvirke barns utvikling, og hvilke behandlingstilbud og hjelpetiltak som kan medvirke til at volden opphører osv.

Vi vurderer at barneverntjenesten sikrer at foreldrene får tilstrekkelig informasjon. Vi oppfatter at de ansatte følger rutinebeskrivelsene som sikrer at foreldre får informasjon om saksgangen og hvilke rettigheter de har i undersøkelsen. Videre har barneverntjenesten utarbeidet standard brevmaler i forbindelse med innkalling til førstesamtalene som sikrer dette.

Statsforvalteren oppfatter at Lunner kommune har en barneverntjeneste med medarbeidere som virker å ha god barnevernfaglig kompetanse. Til tross for dette, vurderer vi at barneverntjenesten ikke systematisk gjennomfører undersøkelser på en grundig og omfattende nok måte slik at barnets totale omsorgssituasjon blir tilstrekkelig opplyst. Som beskrevet ovenfor er årsaken at barneverntjenesten pr. i dag ikke har gode nok kontrolltiltak som sikrer dette. Det gjennomføres ikke regelmessige individuelle saksveiledermøter, som ville gitt fagleder mulighet til å systematisk gjennomgå alle undersøkelser sammen med den enkelte saksbehandler. Gjennomgangsdokument og undersøkelsesplan benyttes ikke i kombinasjon slik vi oppfatter at det er planlagt at skal gjøres for å kontrollere at hypotesen og alle spørsmål i gjennomgangsdokumentet avklares, med de undersøkelsesaktivitetene som er lagt inn i undersøkelsesplanen. En annen medvirkende årsak kan være at lite utfyllende rutiner gir lite praktisk støtte for saksbehandlerne til å gjennomføre undersøkelsene. Dette medfører at gjennomføringen i større grad blir personavhengig og en risikerer utilsiktede variasjoner i gjennomføringene av undersøkelsene. Det at barneverntjenesten både har lite konkrete rutiner og i tillegg manglende kontrolltiltak, medfører risiko for at undersøkelsene ikke kartlegger alle relevante forhold rundt barnet. Dette bekreftes i sakene vi har gjennomgått.

De ansatte virker å ha god kunnskap om barnets rett til medvirkning og er opptatt av at alle vilkårene i barnets rett til medvirkning ivaretas i undersøkelsen. Likevel ser vi at barnets synspunkt om sin egen omsorgssituasjon og behov for hjelp ikke blir tilstrekkelig kartlagt og dokumentert i alle undersøkelsene. Vi oppfatter at det kontrolleres at barnet er snakket med gjennom kontroll av vedtaket. Vi vurderer imidlertid at barneverntjenesten ikke har satt i system tiltak for å kontrollere at saksbehandler forut for vedtaket har forsøkt å kartlegge barnets synpunkt om sitt behov for hjelp og om hvordan undersøkelsen skal avgjøres. Slik vi ser det hadde det vært hensiktsmessig med et fast kontrollpunkt om dette i saksveiledermøter med den enkelte ansatte.

Vurderinger og konklusjon

Statsforvalteren oppfatter at det gjøres en samlet avsluttende vurdering av alle relevante forhold som er kommet frem i undersøkelsen. Konklusjonen i undersøkelsene fremstår også som logiske ut fra bekymringen og det barneverntjenesten har kartlagt i undersøkelsen. Da barneverntjenesten imidlertid ikke i tilstrekkelig grad sikrer at det legges til rette for at barnet blir i stand til å uttale seg om sitt behov for hjelp og hvordan undersøkelsen skal konkluderes, fører dette til at barneverntjenesten heller ikke får mulighet til å vurdere og vektlegge barnets synspunkt om dette. Vi ser at hensynet til hvilken avgjørelse som er til barnets beste heller ikke alltid blir drøftet i den avsluttende vurderingen eller i vedtaket.

Statsforvalteren vurderer at når rutiner og kontrolltiltak ikke praktiseres slik det er planlagt, fører dette til at barneverntjenestens undersøkelser ikke gjennomføres på en slik måte at barnets situasjon og behov for hjelp blir tilstrekkelig opplyst og en risikerer at barn og familier ikke får den hjelpen de trenger. Vi vurderer at barneverntjenesten i dag har et sårbart styringssystem der det blir det tilfeldig og personavhengig om forholdene rundt barnet blir grundig nok kartlagt.

5.  Statsforvalterens konklusjon

Lunner kommune sikrer ikke gjennom sin styring, en forsvarlig gjennomføring av alle undersøkelser. Dette fører til:

  • at barnets omsorgssituasjon ikke kartlegges omfattende nok
  • at det ikke legges til rette for at barnet blir hørt om hvordan undersøkelsen skal konkluderes og at det derfor heller ikke fremkommer hvordan barneverntjenesten vurderer barnets mening om dette.

Dette er brudd på barnevernloven §§ 1-4, 4-3, jf. fvl. § 17, 6-1, 6-3, 6-3 a, 2-1, 2 ledd og kommunelovens § 25-1

6.  Oppfølging av påpekte lovbrudd

Statsforvalteren ber Lunner kommune om å endre sin praksis for gjennomføring av undersøkelser. Kommunen må iverksette nødvendige tiltak slik at barneverntjenestens arbeid med undersøkelser er forsvarlig, og at eventuell svikt kan oppdages og rettes.

Statsforvalteren ber Lunner kommune om å utarbeide en plan for hvordan lovbruddene vil bli rettet. Planen skal som minimum inneholde følgende elementer:

  • Tiltak som skal settes i verk for å rette lovbrudd
  • Tidspunkt og ansvar for gjennomføring av tiltakene
  • Hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene blir iverksatt
  • Hvordan ledelsen vil gjennomgå om tiltakene fører til forventet endring/tidspunkt for ledelsens evaluering av tiltakene
  • Når kommunen forventer at lovbruddene skal være rettet og hvilke frister som blir satt for å sikre fremdrift

Vi ber om at planen sendes oss innen 30.10.2021. På bakgrunn av innsendt plan vil vi vurdere hvordan vi skal følge opp tilsynet videre. Vi vil komme tilbake til dette etter at vi har mottatt kommunens plan.

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 24.01.2021. Tilsynsbesøket ble som følge av Covid -19 pandemien, gjennomført digitalt med Lunner kommune og barneverntjenesten. Tilsynsbesøket ble innledet med et kort informasjonsmøte den 13.04.2021. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble gjennomført den 16.04.2021.

Statsforvalteren fikk tilsendt dokumenter på forhånd. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

  • Rutine for arbeid med bekymringsmeldinger
  • Rutine for arbeid med undersøkelser
  • Rutine for beslutning om plassering av barn utenfor hjemmet
  • Rutine ved kjøp av sakkyndig tjenester
  • Rutine for å sikre barns medvirkning
  • Rutinebeskrivelse for barnets tillitsperson
  • Rutine ved behandling av klagesaker
  • Rutine for utsendelse av dokumenter til parter
  • Rutine for informasjonssikkerhet
  • Internkontroll for Lunner barneverntjeneste
  • Organisasjonskart for barneverntjenesten 01.01.2021
  • Delegasjonsreglement for Lunner kommune
  • Stillingsbeskrivelser fagleder melding og undersøkelse
  • Stillingsbeskrivelse for barnevernleder
  • Kursrapport oversikt over e-læringskurs i regi av Visma Smartskill AS, som ansatte har gjennomført
  • Årsrapport for Lunner kommune 2019
  • Avviksrapport på avvik rapportert på barnevern i kommunens avvikssystem i 2020
  • Samarbeidsavtale med NAV Hadeland og barneverntjenestene
  • Samarbeidsavtale mellom kommunens barnehager og skoler og barnevern
  • Mal/agenda for fagmøter

Statsforvalteren gjennomgikk 20 saksmapper fra de siste avsluttende undersøkelsene regnet fra dato for varsel om tilsyn. Det fremgikk av saksmappene om det hadde vært meldinger og/eller undersøkelser tidligere. Vi gjennomgikk saksmappene hos Statsforvalteren i forkant av tilsynsbesøket i tjenesten. I dette tilsynet har vi gjennomført samtaler med et barn og tre foreldre som har hatt undersøkelse fra barneverntjenesten i Lunner det siste året.

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og deltok på informasjonsmøte og oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

Revisor, seniorrådgiver Nina Hotvedt Sinding-Larsen
Revisor, seniorrådgiver Josefine Høifødt Høyem
Revisjonsleder, seniorrådgiver Marianne Haugsrud

Med hilsen

Bente Rygg
avdelingsdirektør
Sosial- og barnevernsavdelingen

Atle Grønstøl
seksjonssjef

Marianne Haugsrud
revisjonsleder/seniorrådgiver

 

Dokumentet er elektronisk godkjent

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2020–2021 Undersøkelser i barnevernet

Søk etter tilsynsrapporter

Søk