Rapport fra tilsyn med Nore og Uvdal kommune - Kommunal beredskapsplikt og helseberedskap 2021
Bakgrunn
9. juni 2021 gjennomførte Statsforvalteren i Oslo og Viken tilsyn med Nore og Uvdal kommune sitt arbeid med og etterlevelse av kravene til kommunal beredskapsplikt og helseberedskap.
Tilsynet var avgrenset til tre temaer innen kommunenes beredskapsplanlegging:
- Kommunen har utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) som oppfyller kravene
- Beredskapsplanleggingen bygger på ROS-analyser
- Kommunen har en forberedt kriseorganisasjon
I kravene til helseberedskap og kommunal beredskapsplikt ligger også forventninger om forebyggende beredskapsarbeid for å redusere sannsynligheten for at uønskede hendelser inntreffer bl.a. koblet til kommunens samfunns- og arealplanlegging mm., samt sosialberedskap. Tilsynet omfatter ikke disse temaene.
Tilsynet ble gjennomført med hjemmel i:
- Lov juni 2010 om kommunal beredskapsplikt, sivilbeskyttelse og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) § 29.
- Forskrift august 2011 om kommunal beredskapsplikt § 10.
- Lov desember 2017 nr. 107 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenester mv. (helsetilsynsloven) § 4 andre ledd.
Hovedinntrykk
Statsforvalteren har et godt inntrykk av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Nore og Uvdal kommune. Ved forrige tilsyn med kommunal beredskapsplikt (2016) var det fem avvik. Det ble den gang påpekt at det var behov for større oppmerksomhet på helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunen. Siden Fylkesmannens tilsyn med kommunal beredskapsplikt i 2016 har det skjedd store og viktige forandringer i beredskapsarbeidet i Nore og Uvdal kommune. Kommunens ansatte som er involvert i beredskapsarbeidet er i stor grad personer som har tiltrådd sine stilinger de siste månedene, og i løpet av neste halvår blir det nye personer i rollene som beredskapskoordinator og kommuneoverlege. Vi ser at kommunen i større grad enn tidligere jobber systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhet og beredskap. Det er dedikasjon til kontinuerlig forbedring av analyser og planverk innen kravene til kommunal beredskapsplikt. Det er positivt at kommunen er tydelige på at dere skal utvikle et trygt og robust lokalsamfunn, og ivareta befolkningen som oppholder seg i kommunen. Det er tatt hensyn til lokale forhold som at kommunen har mange fritidsbeboere, og analyser og planverk påpeker også på at kommunen skal bidra til å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner. Nore og Uvdal kommune viser under tilsynet et høyt ambisjonsnivå innen beredskap. Under sluttmøtet kom det opp noen spørsmål om forholdet mellom areal-ROS og helhetlig ROS-analyse. Siden dette ikke var tema for tilsynet, ber vi kommunen ta kontakt med kommunens kontaktperson på beredskap Andreas Kvisle for veiledning innen dette området, .
For det videre arbeidet innen kravene til kommunal beredskapsplikt viser vi til rådene i Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt og Veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen som gode hjelpemidler.
Innen helseberedskap viser vi til rådene i Veileder om helse- og sosialberedskap i kommunene som støtte i det videre arbeidet. Veilederen ble sist revidert i 2009, men den inneholder likevel gode råd for kommunens arbeid med helseberedskap. Veilederen finner dere her:
https://www.statsforvalteren.no/siteassets/fm-innlandet/10-samfunnssikkerhet-og-beredskap/beredskap/tilsyn/rettleiar-om-helse-og-sosialberedskap-i-kommunane-is-1700.pdf
Resultater fra tilsynet
Definisjoner
Avvik: Manglende etterlevelse av krav fastsatt i bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt i sivilbeskyttelsesloven §§ 14 og 15, forskrift til kommunal beredskapsplikt, samt helseberedskapsloven § 2-2, 1. ledd, lov om folkehelsearbeid §§ 27 og 28, 2. ledd, forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. §§ 1 til 9, og smittevernloven § 7-1 og § 7-2, forskrift om miljørettet helsevern § 5.
Følgende avvik ble avdekket under tilsynet:
Tema 1: Kommunen har utarbeidet ROS-analyser som oppfyller kravene
Avvik 1
Regelhenvisning
Sivilbeskyttelsesloven § 14 risiko- og sårbarhetsanalyse. Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 2 c og e. Helseberedskapsloven § 2-2, jf. forskrift om krav til beredskapsplanlegging § 3.
Folkehelseloven kapittel 3 om miljørettet helsevern, jf. forskrift om miljørettet helsevern § 5.
Vurdering og begrunnelse
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse skal som et minimum omfatte hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre (§ 2 c). Analysen som var gjeldene ved tilsynet, inneholder i liten grad disse vurderingene. Noen av hendelsene som er analysert går ikke tilstrekkelig i dybden for å avdekke sårbarheter og følgehendelser som er viktige for å få et tydeligere bilde av hvordan en hendelse kan ramme kommunen. For eksempel er ikke konsekvensen av bortfall av elektronisk kommunikasjon beskrevet, det er gjort en vurdering og konsekvensen er plassert i en tabell for konsekvensgradering. Vurderingen bør legge vekt på:
- Hvordan uønskede hendelser påvirker kritiske
- Forholdet mellom uønskede hendelser og eventuelle følgehendelser.
- Hvordan svikt i en eller flere kritiske samfunnsfunksjoner påvirker andre kritiske
Analysen skal også som et minimum omfatte kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet (§ 2 e). Dette er ikke vurdert i analysen. Kravet må ses i sammenheng med kravene i § 2 c og d. I denne vurderingen bør det tas stilling til følgende:
- Hvilke kritiske samfunnsfunksjoner som kan bli berørt av de uønskede hendelsene, og om kommunen klarer å opprettholde sin virksomhet under
- Om de kritiske samfunnsfunksjonene vil kunne gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsene har
Kommunen har ikke en ferdig, revidert eller lokalt tilpasset ROS-analyse som grunnlag for sin helseberedskapsplan, eller smittevernplan. Det foreligger ikke ROS-analyser for helsesektoren for kontinuitetsplanlegging eller for faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på befolkningens helse.
Avvik 2
Regelhenvisning
Sivilbeskyttelsesloven § 14 risiko- og sårbarhetsanalyse. Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 3 a.
Vurdering og begrunnelse
Kommunen har utarbeidet langsiktige mål for samfunnssikkerhetsarbeidet som er presentert i kommuneplanens samfunnsdel. Det mangler derimot prioriteringer og en tilstrekkelig plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. De tiltakene som er foreslått i helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse må vurderes hvordan de skal prioriteres og det må legges en plan for å følge opp de prioriterte tiltakene med frister og hvem som er ansvarlig for oppfølgingen. Dette er viktig for å sikre helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunen.
Dere finner et eksempel på innhold i plan for oppfølging på side 45 i Veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen (DSB, 2014). Kommunen har en plan for oppfølging som inkluderer tiltak innen øvelse og kompetanse, videre arbeid med planverk som ikke er ferdigstilt, samt praktiske forberedelser av materiell til evakuerte- og pårørendesenter. Det mangler derimot en plan for å følge opp flere forhold som er avdekket i helhetlig ROS. For eksempel kommer det fram at Bergtun omsorgssenter trenger en reserveløsning for drikkevannsforsyning. Tiltakene i en oppfølgingsplan bør støtte opp under kommunens samordningsrolle, rolle som lokal fagmyndighet og rolle som pådriver.
Tema 2: Beredskapsplanleggingen bygger på ROS-analyser
Avvik 3
Regelhenvisning
Helseberedskapsloven § 2-2, jf. forskrift om krav til beredskapsplanlegging §§ 4. Smittevernloven § § 7-1 og 7-2, jf. forskrift om smittevern i helsetjenesten § 2-1.
Vurdering og begrunnelse
Kommunen har ikke en ferdig utarbeidet, revidert eller samordnet helseberedskapsplan for helse – og omsorgstjenestene.
Det foreligger ikke en plan for kontinuitetsplanlegging innen helseberedskap. Det er krav til at planene skal omfatte rutiner for ressursdisponering og omlegging av drift som sikrer forsvarlig helsehjelp under påkjenninger som reduserer evnen til å yte tjenester. Planene skal omfatte tiltak for å omdisponere personell og andre tiltak for å sikre tilstrekkelig bemanning i en krisesituasjon.
Det ble bekreftet i intervjuer at det ikke forelå slike kontinuitetsplaner, men at det var utarbeidet kortvarige handlingsplaner for å opprettholde kontinuitet på virksomhetsnivå.
Kommunen skal som en del av sin smittevernsplanlegging ha et infeksjonskontrollprogram. Som er lokalt tilpasset. Kommunen viser til Vestre Viken HF sin mal for infeksjonskontrollprogram i sin smittevernplan, men har ikke foretatt nødvendige lokale tilpasninger i denne.
Veien videre
Statsforvalteren har mottatt kommunens tilbakemelding på den foreløpige tilsynsrapporten. Tilbakemeldingen fra kommunen inneholdt også plan for hvordan kommunen vil følge opp avvikene med tidsfrister. Når avvikene er fulgt opp, i tråd med oppfølgingsplanen, ber vi kommunen orientere Statsforvalteren om dette.
Eventuelle spørsmål om avvikene kan rettes til Sissel Thon Andersen på telefon 22 00 35 56 eller e- post . Heidi Fugli på helseavdelingen kan også svare på spørsmål knyttet til avvikene innen helseberedskap. Hennes kontaktinformasjon er telefon 22 00 39 21 og e- post .
Vi takker for et åpent og konstruktivt samarbeid under tilsynet, og ønsker kommunen lykke til med det videre arbeidet.
Marit Strengen
direktør
Samfunnssikkerhet- og beredskapsstaben Sissel Thon Andersen
seniorkonsulent
Samfunnssikkerhet- og beredskapsstaben
Marianne Skjerven-Martinsen
fylkeslege
Helseavdelingen Heidi Fugli
seniorrådgiver
Helseavdelingen
Dokumentet er elektronisk godkjent
Kopi til:
Kai Redalen