Tilsynsrapport

Rapport fra tilsyn med Nav Nittedal og deres ansvar for å ivareta barns behov når familien søker økonomisk stønad 2022

Tidsrom for tilsynsbesøket:

04.11.22-23.11.22

Statsforvalteren i Oslo og Viken 26.01.2023

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Nittedal kommune og besøkte i den forbindelse Nav Nittedal i perioden fra 04.11.22 til 23.11.22. Vi undersøkte om kommunen ivaretar barns behov ved søknad om økonomisk stønad.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Statsforvalterens konklusjon:

Nav-kontoret kartlegger og dokumenterer ikke systematisk hvert enkelt barns behov ved søknad om økonomisk stønad

Dette er lovbrudd på: Sosialtjenestelovens §§4, 18, 19, 42 og 43. Forvaltningslovenes §17, 24, 25 og 41. Kommunelovens § 25-1.

Tilsynet har ikke avdekket forhold som gir grunnlag for lovbrudd knyttet til hvordan Nav-kontoret vurderer og beslutter (fatter vedtak). Det er heller ikke gitt lovbrudd knyttet til selve oppfølgingen av de familiene vi har snakket med, eller i de sakene vi har gjennomgått.

Nav Nittedal har gjennom egeninitiert internkontroll selv avdekket manglende journalføring, og de er enige i at informasjon om barna må dokumenteres i større grad. Dette har vært tema i kontoret før tilsynet. Kommunalsjef for helse og velferd og Nav-leder har månedlige statusmøter, der Nav-leder bringer informasjon oppover. Statsforvalteren finner ikke at faglige feil, mangler og risiko blir etterspurt systematisk fra kommunal ledelse. Kommunen via styring og ledelse har selv ikke oppdaget at Nav-kontoret har mangler når det gjelder det å omtale hvert enkelt barn i sine vedtak. Ei heller er det avdekket at Nav-kontoret har mangler når det gjelder journalføring av informasjon om familien/barna etter samtaler, møter og all oppfølging som gis.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om kommunen ivaretar barns behov i saker om økonomisk stønad.

Statsforvalteren har undersøkt om:

Nav-kontoret foretar en tilstrekkelig kartlegging av barns behov ved søknad om økonomisk stønad
Nav-kontoret foretar en forsvarlig vurdering og beslutning ved søknad om økonomisk stønad til barnefamilier
Barnefamilier som mottar økonomisk stønad, får oppfølging ved behov

Tilsynet er gjennomført som en systemrevisjon. Det betyr at Statsforvalteren har undersøkt hvordan kommunen gjennom styring og ledelse følger med på at krav i lov og forskrift er oppfylt, og om de sosiale tjenestene som gis til familiene er forsvarlige. Vi har sett på hvilken praksis Nav-kontoret har knyttet opp mot gjeldende lovverk og opp mot de tre målepunktene som er opplistet over.

Brukerens meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndighetene. Et utvalg brukere er derfor blitt intervjuet i dette tilsynet.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med sosiale tjenester i Nav, etter sosialtjenesteloven § 9.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Det følger av § 4 at kommunen skal sørge for at alle tjenester som ytes etter sosialtjenesteloven er forsvarlige. Kravet til forsvarlighet er en rettslig standard hvor innholdet i vesentlig grad vil bli bestemt av normer utenfor selve loven og utvikles over tid med utgangspunkt i anerkjent faglig praksis, fagkunnskap fra utdanning- og forskningsinstitusjonene, faglige retningslinjer, generelle samfunnsetiske normer og samfunnsutvikling. Forsvarlighetskravet har et helhetlig utgangspunkt og innholdet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i sosialtjenesteloven.

Krav til kartlegging

Nav-kontoret skal foreta en helhetlig kartlegging av familiens situasjon, hvor behovene til hvert enkelt familiemedlem må undersøkes. Målsettingen er å fange opp, avverge og avhjelpe vanskelige livssituasjoner for barn og unge som lever i utsatte familier. Nav-kontoret skal kartlegge familiens behov med tanke på at barna skal ha mulighet til å delta på de samme sosiale arenaene som jevnaldrende barn der de bor.

Kommunen har en plikt til å innhente tilstrekkelige opplysninger før vedtaket fattes, jf. forvaltningsloven § 17. Sosialtjenesteloven §§ 18 og 19 sammenholdt med § 1, danner utgangspunkt for hvilke opplysninger som er nødvendige for å avgjøre en søknad om økonomisk stønad.

Det kommer ikke alltid tydelig frem hva familien har behov for. En del av kartleggingen blir å avdekke behov for stønad og hvordan familien bør følges opp for å oppnå lovens formål. Særlig nye brukere av sosiale tjenester er ikke alltid klar over at de kan søkes om stønad til andre utgifter utover livsopphold, husleie og strøm.

Hva som skal kartlegges vil avhenge av familiens situasjon og omfanget av hjelpebehovet.

Opplysningene som innhentes kan være både muntlige og skriftlige. Muntlige opplysninger skal nedtegnes, jf. forvaltningsloven 11 d.

For førstegangssøkere vil det som hovedregel være behov for en grundig kartleggingssamtale. Ved løpende søknader er det viktig med jevnlige samtaler for at opplysningene blir oppdatert og eventuelle nye behov blir avdekket.

Brukermedvirkning skal være sentralt i kartleggingen, og tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med familiene. Det er viktig at Nav-kontoret innhenter barnas synspunkter, direkte eller gjennom foreldrene. Kartleggingssamtalen kan gjennomføres på Nav, ved hjemmebesøk eller andre arenaer. Hvilken arena møtet gjennomføres på, er opp til Nav og etter avtale med familien.

I samtale eller ved hjemmebesøk hvor det er språkutfordringer, er det viktig at Nav-kontoret bruker tolk slik at bruker får mulighet til å beskrive situasjonen. Manglende bruk av tolk kan medføre at Nav-kontoret får uriktige eller mangelfulle opplysninger slik at kartleggingen ikke blir tilstrekkelig.

Krav til vurdering og beslutning

Etter at Nav-kontoret har foretatt en tilstrekkelig kartlegging, skal Nav-kontoret gjøre en vurdering og fatte en beslutning om hvorvidt økonomisk stønad skal innvilges og eventuelt hva som innvilges. Har ikke Nav-kontoret foretatt en tilstrekkelig kartlegging, er det fare for at det kan oppstå følgefeil når søknaden skal vurderes og det skal fattes en beslutning.

Nav-kontoret skal foreta en individuell vurdering, basert på opplysningene som har kommet frem i kartleggingen. Nav-kontoret må også synliggjøre hvordan barnets beste er vurdert ut fra situasjon og behov, og hvordan hensynet til barnet er vektet opp mot andre hensyn.

I vurderingen etter § 18 skal familiens faktiske inntekter og utgifter legges til grunn. Fra 1. september 2022 fikk sosialtjenesteloven § 18 et nytt tredje ledd, hvor det går fram at barnetrygd skal holdes utenfor beregningen av økonomisk stønad.

I vurderingen av hjelpebehovet skal Nav-kontoret legge til grunn familiens utgifter til et forsvarlig livsopphold. Det er ikke spesifisert i bestemmelsen hvilke utgifter som inngår i livsoppholdet, men § 1 (formålsbestemmelsen) og kravet om forsvarlig livsopphold gir anvisning om stønadsnivået.

Statlige og kommunale satser gir kun et utgangspunkt for vurdering av stønadsnivået. Nav-kontoret må alltid foreta en individuell vurdering, hvor det blant annet tas hensyn til hvert enkelt barn.

Dersom Nav-kontoret avslår etter § 18, skal det vurderes om stønad i særlige tilfeller kan innvilges etter § 19. I likhet med § 18, må det foretas en konkret vurdering. Stønad i særlige tilfeller er ikke en pliktmessig ytelse, men kan innvilges etter en konkret og individuell vurdering for å fange opp ulike behov for økonomisk hjelp som ikke dekkes gjennom § 18. 

Krav til oppfølging

Familier som mottar økonomisk stønad, vil i mange tilfeller ha behov for tett oppfølging for at lovens formål skal nås. Hensikten med oppfølgingen er å løse eksisterende sosiale problemer, og å forebygge at slike problemer oppstår. Oppfølgingen skal støtte opp under familienes mulighet til å bli selvhjulpen.

Kommunene har stor grad av frihet til å velge hvordan oppfølging av familier skal gjennomføres og organiseres. Det går fram av veilederen til § 17 file:///C:/Users/maiha/Downloads/veileder-sosialtjenesteloven-17-om-opplysning-rad-og-veiledning.pdf at oppfølgingen kan omfatte alt fra enklere veiledning for å kunne håndtere hverdagen, til faglig kvalifiserte råd og familieoppfølging.

Ifølge rundskrivet R35-00 til sosialtjenesteloven, skal Nav-kontoret gjennom motivasjons- og endringsarbeid styrke familiens mulighet til å mestre sin livssituasjon på ulike områder. Dette innebærer at Nav-kontoret skal tilby familien samtaler, og at samtaler er det viktigste elementet i oppfølgingen. Som utgangspunkt skal Nav-kontoret tilby oppfølgingssamtaler i alle saker hvor familier mottar økonomisk stønad. Imidlertid kan det være faglige årsaker til at det ikke er gjennomført samtaler i enkelte saker. Hos familier som er nye på Nav-kontoret vil det kunne være mindre aktuelt med oppfølgingssamtaler.

Nav-kontorets oppfølgingsansvar inneholder ikke mer enn det Nav-kontoret har ansvaret for etter sosialtjenesteloven, og gjelder ikke utføring av tjenester og oppgaver som ligger til andre instanser. Samtidig er forsvarlig oppfølging ofte betinget av at Nav-kontoret samarbeider med andre instanser. Nav-kontoret skal ivareta sin oppfølgingsplikt ved at de fatter vedtak om opplysning, råd og veiledning etter § 17. At en avgjørelse er et enkeltvedtak har betydning for hele søknadsprosessen - fra informasjon, søknad og utredning, til avgjørelsens innhold og form og muligheten til å klage. Det kan enten fattes eget vedtak etter § 17, eller det kan fattes sammen med vedtak om økonomisk stønad.

Krav til styring og ledelse

Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. God styring og ledelse bidrar til at brukerne får oppfylt sine rettigheter. Det kan derfor være stor risiko for svikt i tjenesteytingen hvis kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Svikten kan få store konsekvenser for den enkelte bruker.

I sosialtjenesteloven § 5 vises det til at kommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Om Nittedal kommune

Nittedal ligger i Viken fylke og har flere mindre lokalsamfunn som Hakadal, Hagan og Åneby. Nittedal er et dalføre mellom Romeriksåsene i nord og øst, og Nordmarka og Lillomarka i vest. Rotnes er tettstedet og administrasjonssenter med blant annet rådhus, butikksenter og videregående skole. Kommunen har Varingskollen alpinsenter og et ellers aktivt idretts- og kulturmiljø. KOSTRA tall pr 15.06.21 viser et antall innbyggere i kommunen med 24 947 personer. I midten av oktober-22 har Nav-kontoret 453 mottakere av sosialhjelp og av disse har 140 personer forsørgeransvar. Nøkkeltall i KOSTRA viser at under 30 av disse 453 bor i eid bolig, og at litt over 200 har mottatt sosialhjelp i seks måneder eller mer.

I intervju med de Nav-ansatte er det opplyst at Nittedal innen utgangen av 2022 har bosatt 91 flyktninger, inklusive ukrainske flyktninger.

Rådmannen leder den daglige driften av Nittedal kommune, og har tre kommunalsjefer under seg, i tillegg til prosjektdirektør, økonomisjef og enhetsleder HR. Kommunalsjef for helse og velferd er nærmeste overordnede til Nav-leder. Kommunestyret vedtok i desember 2021at barnetrygden skal holdes utenfor beregningen av sosialhjelp. Gjennomgåtte vedtak viser at barnetrygden holdes utenfor i alle saker.

Kommunen har opprettet et aktivitetsfond som et målrettet alternativ til fritidskort. Målsettingen er å inkludere barn fra familier som ikke har mulighet til å dekke kostnadene selv. Nittedal kommune har tatt imot flere fra Nav som har behov for arbeidstrening, og dette begrunner de med at de vil intensivere arbeidet med å tilby arbeid til personer med hull i CV og/eller som er langtidsmottakere av sosialhjelp.

Kommunalsjef og Nav-leder har statusmøter månedlig. Kommunalsjef rapporter til rådmann. I de månedlige møtene med kommunalsjef og Nav-leder oppgis at Nav-leder rapporterer på økonomi. I oversendt egenrapportering til Statsforvalteren fremgår det at risikovurdering knyttet til tilsynstemaene gjøres ved behov, og når det skjer større endringer som påvirker fagområdet. Større endringer kan være lovendringer, forventet økning i antall brukere, høyere levekostnader, boligmangel og behov for økt bemanning på Nav med videre. I egenrapporteringen til Statsforvalteren står det at kommunen og Nav sammen drøftet av situasjonen på området økonomisk sosialhjelp våren 2022, som følge av diskusjonen ble en stilling som jobbspesialist omgjort til saksbehandler på økonomisk sosialhjelp.

Om Nav Nittedal

Nav-kontoret har 43 ansatte. Nav-leder har en ledergruppe med to avdelingsledere for henholdsvis avdelingene tverrfaglig avdeling 1 og 2. Underlagt avdelingsleder tverrfaglig avdeling 2 ligger fagleder sosial. Fagleder har ansvar for fag og ikke personal. Avdelingslederne har ansvar for personal og drift innen de ulike fagområdene.

Nav Nittedal har regelmessige ledermøter, saksdrøftingsmøter, fagmøter og kontormøter. Kontoret oppgir at prosedyrer, rutiner og egen praksis gjennomgås jevnlig. Fagleder er med inn i ledermøtene én time hver 14. dag. På spørsmål om kommunen har systemer som sørger for alle relevante opplysninger i arbeidet dokumenteres, svarer Nav at alle dokumenter skal journalføres inn i saksbehandlingssystemet Socio og at notater fra alle samtaler skal inn i Socio eller Modia.

Kontoret har åtte ansatte som står oppført med å jobbe direkte med sosiale tjenester, enten med saksbehandling og oppfølging, klagesaksbehandling, sosial ung og sosial flyktning. I det daglige er det fagleder og fagansvarlig ungdom som godkjenner vedtak. Nav-kontoret har delegeringsplan ved fravær, ferieavvikling med videre. Flyktningetjenesten er organisert utenfor Nav, og er plassert i sektor oppvekst og utdanning, i egen enhet som heter Flyktningetjenesten. Nav oppgir å samarbeide ukentlig med andre enheter i kommunen, som blant annet flyktningetjenesten, barneverntjenesten, Nittedal Ung, IPS ung og avdeling for psykisk helse og rus.

Om planer og systemer

Nav Nittedal har et kartleggingsskjema og et skjema til bruk i samtaler hvor det står at barna skal kartlegges særskilt. Tilsynet har avdekket at skjemaene ikke brukes systematisk. Nav har en egen sjekkliste for stikkprøvekontroll av vedtak med søkelys på barna i familien, blant flere temaer. I intervju opplyste flere at det ble foretatt stikkprøvekontroller og at resultatene fra dem ble lagt frem i fellesmøter. Kontoret har opplæringsplaner for nyansatte med fokus på kartlegging og saksbehandling, der veiledning med blant annet fagleder sosial inngår. Kontoret har fremlagt rollebeskrivelser for tilsynsmyndigheten, og i intervjuene oppgir de ansatte at de har klart for seg hvem som har hvilke roller i kontoret.

I Årsmelding 2021 fremgår det at Nav hadde et merforbruk på kr 3 millioner til sosialhjelp. Ledergruppen ved Nav Nittedal har vært tydelig på at sosialbudsjettet ikke skal være tema når søknader om sosialhjelp vurderes. I de fleste gjennomgåtte saker fremgår det at Nav Nittedal følger statens veiledende retningslinjer for økonomisk stønad. Nav-kontoret vurderer i noen tilfeller etter korttidssats for voksne, men stønad til barna er lik statens veiledende retningslinjer.

Brukerne som er intervjuet sier at Nav kjenner barna deres, at de får samtaler med Nav etter behov og at de har direktenummer til de ansatte. Ansatte opplyser at de tilbyr hyppige samtaler, videosamtaler, noen hjemmebesøk og at de også kan tilby å ha samtalen et annet sted enn på Nav-kontoret, som for eksempel på en kafe.

Gjennomgangen av saksmappene avdekket manglende journalføring. I intervju oppgir de ansatte manglende tid og ressurser som grunn for at de ikke journalfører i tilstrekkelig grad. Videre avdekket mappegjennomgangen at ikke hvert enkelt barn ble kommentert i vedtakene, der stønadsmottaker hadde tre eller flere barn.

På spørsmål om Nav-kontoret har et avvikssystem for å melde systematiske faglige feil og mangler, oppgir Nav at de sier fra til fagleder og Nav-leder og at de tar opp temaene i felles møter.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Statsforvalteren har gjennomgått saksmappene til 20 familier som mottar sosialhjelp, og har avdekket at det mangler journalføring etter kartlegging, brukersamtaler og oppfølging av familiene. Vi har intervjuet fem mottakere av sosialhjelp som har forsørgeransvar.

Vi har sett mange vedtak der Nav innvilger stønad til barn. Eksempler på hva det er ytt stønad til barn er årskort i Varingskollen, idrettsstevner, sykler, tur til Tusenfryd, klær, lengre senger til barn som har vokst, treningsutstyr, Ipad med videre. Tilsynsmyndigheten legger til grunn at dette er innvilget som følge av en kartlegging. Manglende spor i journaler vanskeliggjør allikevel vedtakskontroll og stikkprøvekontroller. Mangelfull dokumentasjon gir en risiko i saksbehandlingen ved fravær når informasjon om barna ikke står noe sted, og fører til at brukeren må gjenta informasjon til flere. Manglende systematiske nedtegnelser vurderes å gi en usikkerhet på om det er kartlagt i saken eller hva som er kartlagt om barna. Kontoret har flere som jobber med sosialsakene, og har som nevnt 140 mottakere av sosialhjelp som har forsørgeransvar. Lederne og de ansatte i kontoret beskriver en ganske lik praksis i intervju, knyttet til kartlegging, vurdering, beslutning og oppfølging knyttet til barn. Allikevel vurderes risikoen for svikt som høy, når informasjonen ikke er nedtegnet, dette også sett opp mot volumet i antall ansatte og antall brukere.

I tre saker hvor familien har flere enn tre barn, er det ikke spor av hvert enkelt barn i vedtakene. Når det i tillegg ikke kommer frem i vedtakene at en særskill vurdering per barn gir dette en indikasjon på at individuelle hensyn ikke er tatt i akkurat disse sakene. Når det heller ikke er skrevet journalnotater i sakene forsterkes risikoen for systematisk svikt. Vi har ikke gitt lovbrudd på vurdering og beslutning i tilsynet, da vi kun har sett det i tre saker, men legger til grunn at Nav-kontoret tar dette med i sitt videre forbedringsarbeid knyttet til kartlegging og dokumentasjon.

Ledelsen og de ansatte opplyser at vedtakene kontrolleres opp mot gjeldende regelverk. Tilsynet har ikke avdekket at barn i de gjennomgåtte vedtakene ikke har fått hjelpen de har hatt behov for etter gjeldende regelverk.

5. Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Nav-kontoret kartlegger og dokumenterer ikke systematisk hvert enkelt barns behov ved søknad om økonomisk stønad

Dette er lovbrudd på: Sosialtjenestelovens §§4, 18, 19, 42 og 43. Forvaltningslovenes §17, 24, 25 og 41. Kommunelovens § 25-1.

Nav Nittedal har gjennom egeninitiert internkontroll selv avdekket manglende journalføring og de er enige i at informasjon om barna må dokumenteres i større grad. Dette har vært tema i kontoret før tilsynet. Kommunalsjef for helse og velferd og Nav-leder har månedlige statusmøter, der Nav-leder bringer informasjon oppover. Statsforvalteren har avdekket at faglige feil, mangler og risiko ikke blir etterspurt systematisk fra kommunal ledelse. Kommunen har via sin styring og ledelse ikke selv oppdaget at Nav-kontoret har mangler når det gjelder det å omtale hvert enkelt barn i sine vedtak. Ei heller er det avdekket at Nav-kontoret har mangler når det gjelder journalføring av informasjon om familien/barna etter samtaler, møter og all oppfølging som gis.

6. Oppfølging av påpekt lovbrudd

I dette kapittelet redegjør vi for hva Statsforvalteren forventer at kommunen skal gjøre i prosessen for å rette påpekt lovbrudd.

Statsforvalteren og Nav Nittedal har avtalt et dialogmøte for videre samarbeid, prosess og oppfølging av lovbrudd den 10.02.23.

Plan for å rette lovbruddet skal denne inneholde:

Tiltak som fører til at familiene som søker om økonomisk stønad kartlegges, at kartleggingen dokumenteres og brukes i vedtak om stønad
Frister for iverksetting av tiltak og evaluering av om tiltakene har virket som planlagt og endret praksis slik at familiene kartlegges og nødvendige opplysninger journalføres
Hvordan kommunen som sådan og ledelsen i Nav-kontoret vil følge med, og kontrollere at tiltakene følges

For å undersøke om tiltakene har bidratt til endring av praksis, kan kommunen bli bedt om å utføre en egenkontroll. Statsforvalteren kan i tillegg utføre en stikkprøvekontroll dersom det vurderes som nødvendig.

Med hilsen

Mari Hagve
avdelingsdirektør
Sosial- og barnevernavdelingen

Elin Landsverk
revisjonsleder

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 06.09.2022. Nav og Statsforvalteren hadde kontakt pr telefon og e-post for avklaringer frem mot informasjonsmøte.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Nav Nittedal, og innledet med et kort informasjonsmøte 04.11.2022. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt på Teams 23.11.2022.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

Organisasjonskart – oversikt over Nav-kontorets organisering med navn på ledere
Oversikt over ansatte i Nav-kontoret – med navn, ansvarsområde, stillingsprosent og avdeling
Siste årsmelding for Nav-kontoret
Partnerskapsavtale mellom kommunen og Nav fylke, med referater fra møter i partnerskapet (fra 01.07.22)
Siste virksomhetsplan for Nav-kontoret
Oversikt over møtestruktur i Nav-kontoret og kommunen hvor sosiale tjenester er tema
Risiko- og sårbarhetsanalyse/-vurderinger, knyttet til tilsynets tema.
Delegasjonsvedtak – som viser hvem som har myndighet til å godkjenne vedtak med hjemmel i sosialtjenesteloven
Eventuelle avtaler om interkommunalt samarbeid
Rutine og sjekkliste ved vedtaksgodkjenning og stikkprøvekontroll
Oversikt over fagsystemene som brukes i Nav-kontoret
Aktuelle prosedyrer/rutiner/retningslinjer og kartleggingsskjema knyttet til tema for tilsynet
Opplæringsplaner/utredning av kompetansebehov for alle ansatte ved Nav-kontoret som behandler søknader om økonomisk stønad
Tiltak/prosedyrer som virksomheten bruker i sitt arbeid for evaluering og forbedring av tjenestene
Rutiner for avvikshåndtering (ikke HMS), avviksskjema og eventuelle avviksmeldinger
Interne revisjonsrapporter knyttet til tilsynsområdet
Serviceklager på de sosiale tjenester
Brukerundersøkelser om sosiale tjenester

Det ble valgt 20 mapper etter følgende kriterier:

Nye mottakere av økonomisk stønad
Langtidsmottakere (mer enn seks måneder)
Familier med flere enn tre barn
Tjenestemottakere med samvær
Hastesaker (matpenger/nødhjelp)

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisret her

5 mottakere av økonomisk stønad og med forsørgeransvar ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

rådgiver, Jarle Lie, Statsforvalteren i Oslo og Viken, revisor
rådgiver, Siri-Agathe Hustad Jørgensen, Statsforvalteren i Oslo og Viken, revisor
seniorrådgiver, Lene K Hjelle, Statsforvalteren i Oslo og Viken, revisor
seniorrådgiver, Elin Landsverk, Statsforvalteren i Oslo og Viken, revisjonsleder

Foreløpig rapport ble sendt til Nittedal kommune den 14.12.22. De få kommentarene kommunen/Nav hadde, knyttet til beskrivelse av organisering, ble mottatt den 11.01.23 og er tatt inn i denne rapporten.

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2022–23 Nav-kontorenes ansvar for å ivareta barns behov ved tildeling av sosiale tjenester

Søk etter tilsynsrapporter

Søk