Tilsynsrapport - Indre Østfold - tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap 2023

Bakgrunn

22. mars 2023 gjennomførte Statsforvalteren i Oslo og Viken tilsyn med Indre Østfold kommune sitt arbeid med og etterlevelse av kravene til kommunal beredskapsplikt og helseberedskap.

Tilsynet var avgrenset til tre temaer innen kommunenes beredskapsplanlegging:

1. Kommunen har utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) som oppfyller kravene
2. Beredskapsplanleggingen bygger på ROS-analyser
3. Kommunen har en forberedt kriseorganisasjon

I kravene til helseberedskap og kommunal beredskapsplikt ligger også forventninger om forebyggende beredskapsarbeid for å redusere sannsynligheten for at uønskede hendelser inntreffer bl.a. koblet til kommunens samfunns- og arealplanlegging mm., samt sosialberedskap. Tilsynet omfatter ikke disse temaene.

Tilsynet ble gjennomført med hjemmel i:

• Lov juni 2010 om kommunal beredskapsplikt, sivilbeskyttelse og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) § 29.
• Forskrift august 2011 om kommunal beredskapsplikt § 10.
• Lov desember 2017 nr. 107 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenester mv. (helsetilsynsloven) § 4 andre ledd.

Statsforvalteren konstaterte ved tilsynet totalt syv avvik etter Sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt og fire avvik når det gjelder kommunens plikter etter helseberedskapslovverket.

Statsforvalteren oversendte foreløpig tilsynsrapport 27.04.2023, og kommunen kom med tilsvar på rapporten 25.05.2023. Kommunen hadde ikke merknader til Statsforvalterens foreløpige rapport. I sitt tilsvar viser Indre Østfold kommune til at kommunen er godt i gang med beredskapsarbeidet etter kommunesammenslåingen, men at pandemi og krigen i Ukraina har vært ressurskrevende for kommunens beredskapsarbeid. Kommunen tar avvikene til etterretning, og vurderer avvikene fra Statsforvalteren som i tråd med det kommunen selv har avdekket innen kommunal beredskapsplikt, helseberedskap og samordning av overordnet planverk. Kommunen vil jobbe videre med beredskapsarbeidet, og viser til arbeidet helhetlig ROS som vil være ferdigstilt i mai/juni 2023.

Statsforvalterens hovedinntrykk

Statsforvalteren har inntrykk av at kommunen er i gang med å utarbeide et systematisk og helhetlig system for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. En del dokumentasjon er på plass, men det er fortsatt en prosess som gjenstår med å få ferdigstille samtlige krav og få satt det i et system.

Det forstås som at samfunnssikkerhet og beredskap vil få økt oppmerksomhet i tiden fremover når en ny helhetlig ROS er på plass, og at andre sentrale og tilhørende dokumenter vil utarbeides og revideres basert på denne. Kommunen er i dette arbeidet nødt til å sikre at overordnet planverk samordnes og integreres i øvrige planverk i kommunen, herunder helseberedskapsplanene.

Vi anbefaler også kommunen å dokumentere hvilke eksterne aktører som er med i prosessen med revidering av kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse. Kommunen har også en samordnings- og pådriverrolle når det gjelder å få aktørene til å følge opp funn som er oppdaget fra ROS-analysen, og en oversikt over deltakere kan være sentralt så flere også kjenner til hvem de kan spille på ved behov.

Nå det gjelder kravene til kommunal beredskapsplikt viser vi til rådene i Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt og Veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen som gode hjelpemidler i det videre arbeidet.

Innen helseberedskap viser vi til rådene i Tips ved risikovurdering som grunnlag for arbeidet med helse og-omsorgsberedskap i kommunen som støtte i det videre arbeidet.

Helseberedskap

I helse- og omsorgstjenesten har enhetslederne ansvar for beredskapen i egen virksomhet. Likhetsprinsippet er lagt til grunn for beredskapsarbeidet og linjestrukturen følges også i kriser så langt mulig. Både kommunalsjef for helse og kommuneoverlegen sitter i kriseledelsen. Kommunen har to kommuneoverleger, i til sammen 100 % stilling.

Kommunen har en helseberedskapsplan som oppdateres årlig, siste gang i mars 2023. Det foreligger delplaner i form av egen smittevernplan, i tillegg til to pandemiplaner. Disse er utarbeidet av henholdsvis administrasjonen og kommuneoverlegen og henviser ikke til hverandre. Kommunen har ikke plan for psykososialt kriseteam eller beredskapsplan for miljørettet helsevern. Flere av intervjuobjektene ga uttrykk for at kommunesammenslåingen har vært en krevende organisatorisk prosess som fortsatt pågår. Det kom frem at det fortsatt ikke foreligger noen helhetlig oversikt over planverket, verken digitalt eller skriftlig. Pandemihåndteringen gjorde naturlig nok situasjonen ikke lettere og mye arbeid måtte settes på vent. Samtidig fikk kommunen behørig prøvd ut sin beredskapshåndtering. Det fremgikk at kommunen har evaluert pandemien både under og i etterkant, men dette er kun gjort muntlig, ikke skriftlig. Erfaringer fra kommunens pandemihåndtering er således ikke tatt inn i de nylig gjennomførte revisjonene av helseberedskapsplanverket. Vi viser i den sammenheng til forskrift om kommunal beredskapsplikt § 8 og krav om at kommunen skal evaluere krisehåndteringen etter uønskede hendelser og ved behov foreta endringer i beredskapsplanene.

Innenfor miljørettet helsevern, så har tilsynet avdekket at det verken foreligger ROS – analyse eller plan for hvordan kommunen skal ivareta sine lovpålagte oppgaver ved en eventuell hendelse. Det kom frem at kommunens ressurser innenfor miljørettet helsevern er små og at kommunen heller ikke i sin fortløpende virksomhet klarer å følge opp lovkrav.

Oppsummert så er det vårt inntrykk at Indre Østfold kommune har håndtert pandemien på en god måte. Kommune har et godt samarbeid med nabokommunene og helseforetaket, også i beredskapssammenheng. Tilsynet har likevel avdekket at det foreligger til dels store mangler når det gjelder beredskapsplanverket innenfor helse, se avvik lenger nede. Det er svært viktig at kommunen evaluerer sine erfaringer fra beredskapsarbeidet under pandemien og sørger for at nødvendig endringer tas inn i beredskapsplanverket og gjøres kjent. Videre at kommunen sikrer en samlet oversikt over beredskapsplanverket og sørger for at disse er dekkende og samordnet. Miljørettet helsevernfeltet vurderes som særlig sårbart og det vil være helt nødvendig at kommunen gjennomfører en ROS – analyse for å avdekke egen sårbarhet og mulige tiltak for å redusere denne.

Resultater fra tilsynet

Definisjoner

Avvik: Manglende etterlevelse av krav fastsatt i bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt i sivilbeskyttelsesloven §§ 14 og 15, forskrift til kommunal beredskapsplikt, samt helseberedskapsloven § 2-2, 1. ledd, lov om folkehelsearbeid §§ 27 og 28, 2. ledd, forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. §§ 1 til 9, og smittevernloven § 7-1 og § 7-2, forskrift om miljørettet helsevern § 5.

Følgende avvik ble avdekket under tilsynet:

Avvik 1

I scenarioene i helhetlig ROS er det ikke foretatt noen vurderinger av behov for befolkningsvarsling.

Regelhenvisning

Sivilbeskyttelsesloven § 14 Risiko- og sårbarhetsanalyse. Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 2 bokstav f.

Vurdering

Helhetlig ROS skal inneholde en vurdering av behovet for befolkningsvarsling. Befolkningsvarsling innebærer å bruke etablerte infrastrukturer for raskt å varsle de som antas å bli berørt, for å redusere konsekvensene av hendelsen. Behovet for befolkningsvarsling vurderes ut ifra:

• Hvilke konsekvenser de uønskede hendelsene vurderes å ha
• I hvilken grad disse konsekvensene kan reduseres ved bruk av varsling, eller annen form for

Kommunen har ikke i sin helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse vurdert og analysert behovet for befolkningsvarsling i lys av de identifiserte scenarioene. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal inneholde en vurdering av behovet for befolkningsvarsling, som dekningsgrad og omfang. Behovet for bruk av etablerte infrastrukturer skal vurderes ut ifra de konsekvensene som de uønskede hendelsene kan medføre, samt hvilken grad disse konsekvensene kan reduseres ved bruk av varsling eller annen form for kommunikasjon. Dette er også noe som bør kobles opp mot ytterligere beskrivelser av befolkningsvarsling i beredskapsplanen eller plan for krisekommunikasjon.

Avvik 2

Kommunen har ikke en oppfølgingsplan som sikrer at kommunen jobber helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap, og kommunen jobber ikke systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhet og beredskap

Regelhenvisning

Sivilbeskyttelsesloven § 14 risiko- og sårbarhetsanalyse. Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 3, 2 ledd bokstav a.

Vurdering og begrunnelse

Det stilles et krav til at kommunen skal utarbeide langsiktige mål, strategier, prioriteringer og en plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Her skal kommunen beskrive hvilke planer de har for å styrke samfunnssikkerheten på bakgrunn av helhetlig ROS og bør inneholde en oversikt over langsiktige mål, strategier og prioriterte tiltak. Dette er tiltak som følgende:

• Tiltak som styrker samfunnssikkerheten, både ved forebygging, beredskap og krisehåndtering. Disse tiltakene bør også støtte opp under kommunens samordningsrolle, rolle som lokal fagmyndighet og rolle som pådriver.
• Tiltak som sikrer systematikk i arbeidet, både når det gjelder revisjoner, oppdateringer og oppfølging av funn fra tilsyn og evalueringer etter øvelser og hendelser.

Kommunen har utarbeidet en tiltaksplan ROS og beredskap og en tiltaksplan som beskriver tiltak som skal følges opp med utgangspunkt i helhetlig ROS. Dokumentene mangler systematikk i arbeidet når det gjelder revisjoner, oppdateringer og videre oppfølging. Det markeres når det er tenkt å jobbe med ulike tematikker innen beredskap, men det bør tydeliggjøres hvem som besitter ansvaret for dette og hvilke tidsfrister som vil være gjeldende for at det skal være gjennomført. Oppfølging av tidligere tiltak og status på disse foreligger heller ikke.

I tillegg bør kommunen her legge inn punkter fra gjennomførte evalueringer, med hvordan de skal følges opp, hvem som besitter ansvaret og med tidsfrister.

Statsforvalteren kan heller ikke se at dokumentasjonen i kommunen er samordnet og henger sammen. Mange deldokumenter er på plass, men kommunen har ikke et system for hvordan det henger sammen og den røde tråden mangler. Her bør kommunen lage et system som sikrer at dokumentasjonen henviser til hverandre med en forklaring på hvordan de henger sammen.

Avvik 3

Kommunens overordnede beredskapsplan er ikke samordnet og integrert med øvrige beredskapsplaner i kommunen

Regelhenvisning

Sivilbeskyttelsesloven § 15 beredskapsplan. Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 4, annet ledd

Vurdering og begrunnelse

Overordnet beredskapsplan er et av de viktigste virkemidlene i kommunens oppfølging av kommunal beredskapsplikt, og skal hjelpe kommunen med å lede dens krisehåndtering når uønskede hendelser inntreffer. Den skal i tillegg samordnes og integreres med kommunens egne beredskapsplaner på lavere nivå, og integrere andre aktørers beredskapsplaner.

Kommunen har utarbeidet en veileder til beredskapsplanverk i Indre Østfold kommune som vil være et nyttig hjelpemiddel for å utarbeide planer på kommunalområdene. Det anbefales at kommunens kommunalområder ser på dette i det videre arbeidet med sine beredskapsplaner, og at det tas utgangspunkt i kommunens overordnede planverk for å sikre den røde tråden og få planverkene i et system.

Statsforvalteren har inntrykk av at kommunens planverk i liten grad er integrert eller samordnet i kommunens overordnede kriseplan sett ut fra det store planverket kommunen har. Forskriftens krav til at kommunen skal samordne og integrere beredskapsplanverket var gjenstand for spørsmål under statsforvalterens intervjuer på tilsynsdagen. I intervjuene ble Statsforvalteren kjent med at ansatte i kommunen ikke hadde forståelse av hvordan dokumentene henger sammen og at det ikke foreligger noen struktur for hvordan de henger sammen. Dette gjelder eksempelvis overordnet dokumentasjon og på virksomhetsområdet helse og mestring.

Statsforvalteren deler oppfatningen av at det er uoversiktlig, og vurderer at kommunens beredskapsplaner ikke er strukturert i en slik grad at sentrale personer får en god oversikt og kunnskap om eget og andre beredskapsaktørers dokumentasjon. Statsforvalteren kan ut fra dette ikke se at kommunens beredskapsplan i tilstrekkelig grad har samordnet eller integrert øvrig planverk slik § 4 første ledd setter krav om.

Avvik 4

Kommunen har ikke en ressursoversikt med opplysninger om hvilke ressurser kommunen har til rådighet og som er tilgjengelig hos andre aktører

Regelhenvisning

Sivilbeskyttelsesloven § 15 beredskapsplan. Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 4 bokstav c.

Vurdering og begrunnelse

Overordnet beredskapsplan skal inneholde en ressursoversikt som skal gi opplysninger om kommunens og andre samfunnssikkerhetsaktørers kompetanse og ressurser som kan være tilgjengelig for å kunne håndtere en uønsket hendelse. Det bør tydelig gå frem hvilke ressurser kommunen har tilgang på, som kan bidra til ivaretakelse av kommunens tjenester, egen kriseorganisasjon og beskyttelse av innbyggere. I enkelte tilfeller kan det også være hensiktsmessig å samordne ressursoversikten med varslingslisten, avhengig av hva kommunen foretrekker og hvordan systemene er bygd opp.

Kommunen har utarbeidet en oversikt over selskaper med adresse og kontaktinformasjon, men beskriver ikke hvilken kompetanse eller ressurser som kan være tilgjengelig for å håndtere uønskede hendelser.

Ressursoversikten bør vise tilgang på ressurser som kan bidra til at kommunen kan opprettholde sine tjenester, egen kriseorganisasjon og beskytte befolkningen. Det bør derfor beskrives hva de ulike tjenestene og andre relevante aktører besitter av ressurser og kompetanse. Dette sikrer også at de som eventuelt må tre inn i en rolle i kriseledelsen vet hvem de kan kontakte avhengig av hva de har behov for. Ressursoversikten behøver ikke være så detaljert at det blir vanskelig å oppdatere den, men det bør beskrives overordnet hva den enkelte besitter.

Avvik 5

Det kommer ikke tydelig frem i kommunens beredskapsplanverk hvem som har ansvar for befolkningsvarsling og bruk av SMS-systemet

Regelhenvisning

Sivilbeskyttelsesloven § 15 beredskapsplan. Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 4, bokstav d

Vurdering og begrunnelse

Kommuner skal vurdere og eventuelt beslutte om det skal etableres en plan for befolkningsvarsling, som innebærer beskrivelser av bruk av etablerte strukturer for å raskt varsle innbyggere. Dersom kommunen etablerer et eget befolkningsvarslingssystem, bør plan for befolkningsvarsling inneholde følgende momenter:

• Beskrivelse av roller, ansvar, rutiner for iverksetting
• Planer for øvelser
• Avtaler for varsling av befolkningen
• Dekningsgrad og begrensninger i varslingssystemet

Statsforvalteren kan ikke se at roller og ansvar vedrørende bruk av befolkningsvarsling tydelig beskrives i plan for krisekommunikasjon eller beredskapsplanen. Ettersom kommunen har valgt å etablere et eget befolkningsvarslingssystem bør det beskrives hvem som besitter ansvaret for dette og hvilke roller som vil være involvert.

Avvik 6

Kommunen har ikke et system for opplæring som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelige kvalifikasjoner

Regelhenvisning

Sivilbeskyttelsesloven § 15 beredskapsplan. Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 7, annet ledd

Vurdering og begrunnelse

Forskriften stiller krav om at kommunen har et system for opplæring. Dette skal sørge for at ansatte som er tiltenkt en rolle i kommunens kriseorganisasjon får tilstrekkelig opplæring for å kunne ivareta sin rolle på en god måte. Opplæring kan skje i forbindelse med øvelser, men kan også gis gjennom internopplæring. Hvordan opplæringen gjennomføres og hva som er gjort skal dokumenteres i et system.

Kommunen har utarbeidet et øvelsesdirektiv som viser et årshjul med øvingsaktiviteter og hvilke seksjoner/avdelinger som skal øves i hvilket tidsintervall.

Det foreligger ikke noen læringsmål eller faglige tematikker som vil være sentralt for at sentrale roller i kriseledelsen skal kunne tiltre sine roller på en god måte. Det er fint at kommunen har lagt opp til trening gjennom øvelser, men det bør også tydeliggjøres hvilke kvalifikasjoner som vil kreves for de med sentrale roller i kriseledelsen og hvordan kompetansen kan ivaretas. Eksempelvis kan det utarbeides et årshjul som viser hvilke temaer som kan tas opp, og i hvilket tidsintervall for å ivareta kompetansen.

Avvik 7

Kommunen har ikke gjennomført evaluering etter hendelser

Regelhenvisning

Sivilbeskyttelsesloven § 15 beredskapsplan. Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 8

Vurdering og begrunnelse

Kommunen skal etter øvelser og uønskede hendelser evaluere krisehåndteringen. I hendelser hvor kommunen har etablert kriseledelse, skal krisehåndteringen evalueres. Der evalueringen gir grunnlag for det, skal det foretas nødvendige endringer i risiko- og sårbarhetsanalysen eller beredskapsplaner. Som regel er det kommunen selv som vil være ansvarlig for oppfølgingen av evalueringen, og det er derfor også sentralt at evalueringer etter hendelser gjennomføres for å sikre et helhetlig og systematisk arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.

Statsforvalteren kan se at det er gjennomført evalueringer av øvelser, men kan ikke se at det har blitt foretatt noen evalueringer av hendelser som har oppstått, som eksempelvis håndteringen av covid- 19 eller situasjonen knyttet til krigen i Ukraina. Evalueringer er sentralt for å synliggjøre erfaringer og læring gjennom uønskede hendelser og er viktig for å videreutvikle kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Dette er sentralt for kommunens helhetlige og systematiske arbeid med akkurat dette.

Statsforvalteren har forstått det slik at det har blitt gjennomført statusmøter hvor man har diskutert hendelsene, men at det ikke har blitt foretatt noen systematisk evaluering som sikrer dokumentasjon og oppfølging. I de hendelser hvor kommunen har etablert kriseledelse skal kommunen evaluere krisehåndteringen. Her bør det komme tydelig frem konkrete tiltak for forbedringer i helhetlig ROS, plan for oppfølging av samfunnssikkerhetsarbeidet og hvem som er ansvarlig for oppfølgingen av forbedringspunktene.

Ved å ikke gjennomføre evalueringer kan man risikere å miste oversikt over sentrale forbedringsområder, og sentrale mangler som ble avdekket kan risikere å glemmes.

De situasjoner vi har stått i de siste årene har også preget risikobildet, spesielt pandemien og det sikkerhetspolitiske. Slike evalueringer burde blitt brukt som grunnlag for vurderinger som gjelder revidering av planverk, og Statsforvalteren kan heller ikke se at kommunen har foretatt noen vurderinger slik det overordnede planverket beskriver skal gjennomføres.

Avvik 8:

Kommunen har ikke utarbeidet en helhetlig ROS – analyse for helseberedskap eller miljørettet helsevern.

Regelhenvisning

Helse- og omsorgstjenesteloven § 5-2, jf. helseberedskapsloven § 2-2, og forskrift om krav til beredskapsplanlegging § 3, folkehelseloven kapittel 3 om miljørettet helsevern, jf. forskrift om miljørettet helsevern § 5

I veileder for tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap fremgår følgende utdyping av innholdet i lovkravene: For helseberedskapen følger det av forskrift om krav til beredskapsplanlegging at avdekket risiko og sårbarhet skal reduseres gjennom forebyggende og skadeavvergende tiltak. For at ROS-analysene skal ha praktisk nytte, må kommunen ta stilling til hvilke tiltak som kommunen skal prioritere og forberede for å sette kommunen i stand til å håndtere slike hendelser. Det er et krav om at helseberedskapsplaner skal sikre tilstrekkelig produksjon av tjenester ved mulige hendelser knyttet til avdekket risiko og sårbarhet. Dette må forstås slik at beredskapsplanen skal ta utgangspunkt i hendelser og sårbarheter som er avdekket og vurdert i ROS-analysene.

Vi viser også til miljørettet helsevernforskriftens virkeområde, jf. folkehelseloven § 8 første ledd, som lyder: «Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer».

Kravet fremgår også av forskrift om miljørettet helsevern § 5, første ledd, annen setning, som lyder:

«Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse av faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på befolkningens helse, og legge det til grunn for sin beredskapsplanlegging, jf. helseberedskapsloven § 2- 2”.

Vurdering og begrunnelse

Indre Østfold kommune har ikke lagt frem ROS – analyse for helse- og omsorgstjenesten. Det fremgår av helseberedskapsplanen at overordnet ROS med alle 13 hendelser er lagt til grunn for helseberedskapsplanen. Samtidig er det i den overordnede ROS – analysen presisert at analysen er overordnede for kommunen, og er ikke å anse som kommunalområdenes analyser. I intervjuene kom det

frem at det har vært en muntlig prosess knyttet til ROS – analysen for helse, men dette skal ikke være skriftliggjort. Det er utarbeidet ROS – analyser på virksomhetsnivå innenfor helse- og omsorgstjenesten, men disse er i all hovedsak rettet inne mot hendelser som rammer den enkelte virksomhet og ikke hendelser som rammer på tvers av virksomhetene. Videre er legetjenesten ikke tatt med inn i de foreliggende ROS – analysene. Vi kan dermed ikke se at kommune har utarbeidet en ROS – analyse for helse- og omsorgstjenesten.

Kommunen har heller ikke utarbeidet en ROS – analyse for miljørettet helsevern, slik forskriften krever.

Avvik 9:

Kommunens overordnede helseberedskapsplan bygger ikke på ROS Regelhenvisning

Helse- og omsorgstjenesteloven § 5-2, jf. helseberedskapsloven § 2-2, og forskrift om krav til beredskapsplanlegging §§ 2 -7, folkehelseloven kapittel 3 om miljørettet helsevern, jf. forskrift om miljørettet helsevern § 5.

I veileder for tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap fremgår følgende utdyping av innholdet i lovkravene:

Kommunens ansvar for helseberedskap må ses i sammenheng med kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven. Helseberedskapen skal være basert på ansvars- og ledelsesprinsipper som for de ordinære tjenestene. Kommunens helse- og omsorgstjeneste skal kunne gi befolkningen nødvendige tjenester ved hendelser som truer virksomhetens drift eller setter krav til økt kapasitet i tjenesteytelsen. Avhengig av krisens art og omfang, kan det bli behov for å legge om eller utvide drift ved kommunens legevakt/skademottak, sykehjem, hjemmebaserte tjenester og barne- og avlastningsboliger, omstille kommunens fastleger, etablere evakuerings- og pårørendesenter, etablere tilbud om psykososial krisehjelp og avlaste sykehus med å motta pasienter mm.

I tillegg omfatter kommunens helseberedskap ansvar for smittevern etter smittevernloven og for miljørettet helsevern etter folkehelseloven.  På folkehelseområdet skal kommunen ha beredskap mot farlige

miljøfaktorer, kjenne nasjonale spesialistinstanser på området og være beredt til å beskytte befolkningen mot kjemiske stoffer (C), biologiske agens (B), radioaktive stoffer (R), nukleært materiale (N) og eksplosiver (E) (såkalte CBRNE-hendelser).

I tillegg til krav om intern samordning av helseberedskapen, er det et krav om at kommunen, gjennom avtaler med det aktuelle helseforetak, har omforente beredskapsplaner og samarbeider med helseforetak om de akuttmedisinske tjenester.

Vurdering og begrunnelse

Kommune har en overordnet plan for helseberedskap, men dette bygger ikke på ROS – analyse for helseområdet, jf avvik 9. Planen fremstår videre mangelfull på flere punkter, herunder at den ikke inneholder noe om kommunikasjonsstrategi eller kontinuitetsplanlegging/prioritering for å sikre befolkningen nødvendig helsehjelp ved ekstraordinære hendelser. Planen er ikke godkjent av kommunestyret.

Avvik 10:

Kommune har ikke utarbeidet en beredskapsplan for miljørettet helsevern:

Regelverk:

Folkehelseloven kapittel 3 om miljørettet helsevern, jf forskrift om miljørettet helsevern § 5

I nasjonal helseberedskapsplan står følgende:

Kommunen som folkehelsemyndighet plikter å ha oversikt over forhold i miljøet som innebærer helserisiko og skal ha beredskapsplan for sine oppgaver innen miljørettet helsevern. Kommunen har herunder ansvar for å håndtere hendelser lokalt og har myndighet til å gi pålegg om gransking, opplysningsplikt, retting og stansing til virksomhet eller eiendom. Kommunene har beredskaps- og aksjonsplikt ved mindre tilfeller av akutt forurensing som ikke er dekket av privat beredskap, og der forurenseren ikke er i stand til å aksjonere eller er ukjent. Kommunene har varslingsplikter til FHI. Kommunen skal vurdere om den har kapasitet og kompetanse til selv å håndtere situasjonen, og innhente bistand fra Folkehelseinstituttet eller annet relevant kompetansemiljø der det er behov.

Vurdering og begrunnelse:

Indre Østfold har ikke en beredskapsplan som skal sikre at kommunen kan ivareta sine plikter ved en CBRNE – hendelse, herunder avklaring av myndighet. Under intervjuene kom det frem at kommunen bare har én ansatt som jobber med miljørettet helsevern. Vedkommende har ingen stedfortreder, men kommuneoverlegen bistår med råd og veiledning samt ved vedtak. Det foreligger ingen planer om å styrke tjenesten, selv om det kom frem at flere av intervjuobjektene vurderte at kommunens ressurser på dette feltet ikke er tilstrekkelig.

Ettersom kommunen heller ikke har utarbeidet en ROS – analyse for miljørettet helsevern, jf avvik 9, fremstår dette beredskapsområdet som særlig sårbart.

Avvik 11:

Kommunen har ikke forberedte tiltak for å sikre legetjenesten ved uforutsette hendelser som medfører at kommunen får reduserte evner til å yte helse- og omsorgstjenester eller hendelser som medfører en vesentlig belastning for kapasiteten.

Regelverk:

Helse- og omsorgstjenesteloven § 5-2, jf. helseberedskapsloven § 2-2, og forskrift om krav til beredskapsplanlegging §§ 3-7

Vurdering og begrunnelse

Det er utarbeidet kontinuitetsplaner på virksomhetsnivå, men ikke kontinuitetsplaner for legevakt eller legetjenesten.

Det er avgjørende at kommunen har planer som sikrer at hele helsetjenesten kan håndtere hendelser som reduserer virksomhetens evne til å yte tjenester eller gi ekstraordinære belastninger. Dette inkluderer legetjenesten, også fastlegene.

Veien videre

Statsforvalteren har mottatt kommunens svar på den foreløpige tilsynsrapporten. Statsforvalteren ber om en plan for hvordan Indre Østfold kommune vil følge opp avvikene med rimelige tidsfrister. En plan for oppfølging skal sendes til oss innen seks uker etter dato for mottatt endelig tilsynsrapport. Når planen er mottatt vil vi vurdere om planen og fristene er akseptable.

Når avvik er fulgt opp, i tråd med oppfølgingsplanen, ber vi kommunen orientere Statsforvalteren om dette.

Eventuelle spørsmål kan rettes til Kristian Fosaas på telefon 69247513 eller e-post For spørsmål av helsefaglig karakter kan Maren Heldahl kontaktes på telefon 69247077 eller e-post

Vi takker for et åpent og konstruktivt samarbeid under tilsynet.

Med hilsen

Christine Huseby Torjussen
direktør

Kristian Fosaas
seniorrådgiver
Samfunnssikkerhet- og beredskapsstaben

 

Dokumenter

• Arbeidsdokument for helhetlig ROS IØK 2023
• Arkivsak 19_1672 – Indre Østfold kommune 2020 – overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse
• Beredskapsplan for atomnedfall
• Beredskapsplan for kvikkleire
• Beredskapsplan for langvarig bortfall av strøm
• Beredskapsplan for svikt i avløpssystem
• Beredskapsplan for svikt i EKOM
• Beredskapsplan for svikt i vannforsyningen
• Beredskapsplan helse og mestring
• Beredskapsplan Østfold Røde Kors 2021
• Delegeringsreglement
• Dokumentliste til tilsyn 22032023
• Etablering av kommunalt beredskapsråd – Deltakelse og kontaktinf(302859)
• Etablering av kommunalt beredskapsråd – Kommunestyrets vedtak
• Etablering av kommunalt beredskapsråd – Saksfremlegg
• Evaluering IKT 22 – Statsforvalter
• Evaluering Utglidning i terreng plenum
• Evalueringsskjema IØK – Rugdeveien 33
• Evalueringsskjema proaktiv stabsmetodikk
• Evalueringsskjema utglidning i terreng
• Handlingsplan kommunal beredskapsplikt Indre Østfold kommune
• IKP hjemmetjenesten
• IKP kommunale institusjoner
• Infeksjonskontrollprogram legevakt
• Kommuneplanens samfunnsdel
• Logg hendelse 12.12.22
• Mal evalueringsskjema IØK
• Organisasjonskart kommunedirektørens ledergruppe – 1.11.22
• Ovelsesdirektiv_ovelse_IKT_22
• Overordnet beredskapsplan 05.11.2022
• Overordnet ROS-analyse Indre Østfold kommune
• Pandemiplan helse 2023
• Plan for krisekommunikasjon 05.11.2022
• Ressursoversikt IØK
• Rugdeveien – Brennemoen 104460
• Rugdeveien – Røde Kors
• Rugdeveien 22 Mysen – IØBR
• Samlet tiltaksplan 2019
• Tiltaksplan – Ida og Bjørn 2019
• Tiltaksplan ROS og beredskap
• Samlet tiltaksplan med status etter ROS
• Smittevernplan 2023
• Tiltaksplan
• Tuberkulosekontrollprogram 2023
• Veileder til beredskapsplanverk i Indre Østfold kommune
• Øvelsesdirektiv
• Øvelsesdirektiv til 10 november – original 20221212-13 Brann Mysen