Tilsynsrapport

Rapport – Landsomfattende tilsyn med oppfølging av barn i fosterhjem – Lier kommune 2023

Tidsrom for tilsynsbesøket:

25.08.23 - 14.09.23

Statsforvalteren i Oslo og Viken 02.11.2023

Statsforvalteren i Oslo og Viken gjennomførte tilsyn med barneverntjenesten i Lier kommune. I den forbindelse har vi besøkt tjenesten aktuelle datoer;

25.08.2023 informasjonsmøte

11.09.2023 intervjuer av ansatte

12.09.2023 intervjuer av ledere

14.09.2023 oppsummeringsmøte

Vi har undersøkt om Lier kommune sørger for at oppfølgingen av barn plassert i fosterhjem blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav, slik at barna får trygge og gode tjenester. Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Kommunen har kommet med noen mindre innsigelser på foreløpig rapport, og endringer er gjort som følge av tilbakemeldingene.

Statsforvalterens konklusjon

Statsforvalteren har avdekket mangler ved kommunens arbeid med barn i fosterhjem. Barnevernstjenesten planlegger ikke oppfølgingen i tilstrekkelig grad, da den mangler relevant planverk. Den dokumenterer i liten grad sine vurderinger i sakene. Det fremgår ikke at barnevernstjenesten vurderer barnets helhetlige situasjon og behov ved en systematisk evaluering av hvorvidt plasseringen fungerer etter sitt formål. Konsekvensene av manglene er at barna risikerer å ikke få nødvendig hjelp og støtte tilpasset sine behov.

Dette vurderes å bidra til brudd på bvl. §§ 1-7, 8-3 og 12-4.Med hilsen

Mari Hagve
avdelingsdirektør

Trine Land Nilsen
Revisjonsleder
Sosial- og barnevernavdelingen

1. Tilsynets tema og omfang

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om kommunen sikrer at barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem er forsvarlig. Tilsynet med forsvarlig oppfølging av barn i fosterhjem innebærer en undersøkelse og vurdering av om:

Barneverntjenesten tilrettelegger for og gir barnet mulighet til å medvirke i oppfølgingen, og medvirkningen er dokumentert
Barneverntjenesten planlegger oppfølgingen av barnet
Barneverntjenesten tilegner seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak
Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet er helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie
Barneverntjenesten besøker fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å gi barnet forsvarlig oppfølging
Barneverntjenesten gjør en forsvarlig vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon og konkluderer på om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak
Barneverntjenesten iverksetter nødvendige beslutninger om behov for endringer eller ytterligere tiltak
Kommunen sikrer systematisk og tilpasset internkontroll i oppfølgingsarbeidet

Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som systemrevisjon. Det innebærer at statsforvalteren har ført tilsyn med om kommunen utfører, styrer og leder arbeidet slik at de oppfyller aktuelle lov- og forskriftskrav. Statsforvalteren skal ikke overprøve enkeltsaker, men se på om tjenesten systematisk følger opp barn i fosterhjem i tråd med regelverket.

Kravene i tilsynet er utformet som overordnede krav knyttet til arbeidsprosesser i barneverntjenesten og gjenspeiler det viktigste som må skje hos tjenesten for at oppfølgingen av barnet skal bli av god og forsvarlig kvalitet.

Det er omsorgskommunens (jf. barnevernsloven § 9-6 første ledd og forskrift om fosterhjem § 1 annet ledd) ansvar for oppfølging og kontroll av hvert enkelt barns situasjon i fosterhjem som har vært gjenstand for dette tilsynet. Tilsynet har omfattet barneverntjenestens oppfølging av barn som bor i kommunale fosterhjem der det er snakk om omsorgsovertakelse og plasseringen har skjedd ved tvang jf. barnevernsloven § 5-1. Med dette forstås hjem i barnets familie eller nære nettverk eller et fosterhjem som er rekruttert på generelt grunnlag. Barneverntjenestens ansvar for å følge opp biologiske foreldre har ikke vært en del av dette tilsynet.

Barn og fosterforeldres meninger om og erfaringer med barneverntjenestens arbeid med oppfølging, er viktig informasjon for å vurdere både kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. Et utvalg fosterforeldre og barn som bor eller nylig har bodd i fosterhjem har derfor blitt intervjuet i dette tilsynet.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal barneverntjeneste, etter barnevernloven § 17-3 første ledd (barnevernloven av 1992 § 2-3 b). Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkrav som ble lagt til grunn i tilsynet.

Overordnede rettslige prinsipper

Det sentrale lovgrunnlaget for tilsynet med kommunenes barneverntjenester i 2023 var lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 (nå erstattet med lov om barnevern av 18. juni 2021, barnevernsloven) med tilhørende forskrifter, i og med at mye av dokumentasjonen vi har gjennomgått omhandler forhold før 01.01.2023.

Sammen med Norges menneskerettslige forpliktelser oppstiller barnevernloven noen helt grunnleggende prinsipper som er førende for barnevernsområdet generelt og derfor også for barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem. Også forvaltningsloven (fvl.) inneholder regler som blir førende for dette tilsynet på et grunnleggende og overordnet nivå.

Barns rett til omsorg og beskyttelse kan utledes av både Grunnloven (Grl.) § 104 og FNs barnekonvensjon (Barnekonvensjonen) artikkel 3 og 19. Barns behov for omsorg og beskyttelse er også understreket av Den europeiske menneskerettsdomstol i mange saker, og er anerkjent som et legitimt inngrepsformål ved inngrep i retten til familieliv etter den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. Hvis myndighetene overtar omsorgen for et barn, påligger det dem likevel en positiv plikt til å sette inn tiltak for å tilrettelegge for gjenforening mellom barn og foreldre så snart det med rimelighet lar seg gjøre jf. Grl. § 102 og EMK art. 8 nr. 2.
Prinsippet om barnets beste er barnevernområdets mest sentrale hensyn. Prinsippet fremgår av Barnekonvensjonen artikkel 3 og Grunnloven § 104 og skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. I barnevernloven er prinsippet nedfelt i § 1-3 som sier at tiltakene skal være etter hva som er til barnets beste. Prinsippet om barnets beste utgjør en selvstendig rettighet for hvert barn, men det skal også vektlegges når andre lovbestemmelser skal fortolkes og virke som en retningslinje for saksbehandlingen i saker som berører barn. Barnets mening er et helt sentralt moment i vurderingen av barnets beste.
Barnets rett til medvirkning er et særlig viktig krav som har vært undersøkt i dette tilsynet. Barnets rett til å bli hørt følger av både Grunnloven § 104 og FNs Barnekonvensjon art. 12. I barnevernloven er prinsippet nedfelt i § 1-4 om retten til medvirkning. Bestemmelsen gir barnet en ubetinget og selvstendig rett til å medvirke, men ingen plikt. Retten gjelder i hele beslutningsprosessen og i alle forhold som berører barnet, ikke bare når det skal tas rettslige eller administrative avgjørelser. Barnets synspunkter skal i samsvar med barnets alder og modenhet, alltid tas med i vurderinger og bidra til at avgjørelser som fattes er til barnets beste. Forskrift om medvirkning og tillitsperson gjelder for alle deler av barnevernets arbeid og utdyper hvordan barneverntjenesten skal sikre barnets medvirkning.
Forsvarlighetskravet i barnevernloven § 1-7 innebærer at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang. Barnevernlovens regel om forsvarlighet har et helhetlig utgangspunkt. Innholdet i kravet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernloven, der særlig barnevernlovens formålsbestemmelse, prinsippet om barnets beste og barnets rett til å medvirke er viktige tolkningsfaktorer.
Dokumentasjon. Barneverntjenesten har plikt til å føre journal for det enkelte barn jf. barnevernsloven § 12-4. Journalen skal inneholde alle vesentlige faktiske opplysninger, herunder nødvendig informasjon om barnets omsorgssituasjon, møtereferater, relevant oppfølgingsarbeid, barnevernfaglige vurderinger og herunder saksrelevante drøftinger, faglige analyser, evalueringer, hvilken vekt barnets mening og hensyn til familiebånd er tillagt i vurderingene (Prop. 133 L, s. 585). Etter barnevernloven av 1992 inngår denne plikten i forsvarlighetskravet i § 1-4, god forvaltningsskikk og plikten til internkontroll har barneverntjenesten plikt til å dokumentere både barnevernfaglige vurderinger og de faktiske forhold som ligger til grunn for de beslutninger og vedtak som fattes. Barneverntjenesten har en generell plikt til å dokumentere barnets medvirkning i saksbehandlingen jf. Forskrift om medvirkning og tillitsperson § 7. Avgjørelser som gjelder ytelser og tjenester etter barnevernloven regnes som enkeltvedtak, jf. barnevernsloven § 12-1. Dette innebærer at vedtaket skal begrunnes etter reglene i forvaltningsloven §§ 24 og 25. I barnevernsloven § 12-5 er det også inntatt et særskilt krav til begrunnelse av barnevernets vedtak.

Barneverntjenestens plikt til å følge opp barn i fosterhjem

Barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre etter vedtak om omsorgsovertakelse er overordnet regulert i barnevernloven § 8-3. Barneverntjenesten har etter § 8-3 et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen for barnet, herunder å følge barnets utvikling og vurdere om det er nødvendig med endringer eller ytterligere tiltak for barnet slik at barnet får best mulig omsorg. En del av ansvaret innebærer også arbeidet med gjenforening, samt å legge til rette for samvær med søsken der hensyn til barnet ikke taler mot det. At barneverntjenesten har et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen av barnet, innebærer at tjenesten på en systematisk og regelmessig måte må vurdere barnets behov. Det handler om å planlegge oppfølgingen, innhente informasjon og følge opp fosterhjemmet, vurdere, konkludere og iverksette beslutninger slik at barnet får den omsorgen og hjelpen det har behov for. Gjennomgående skal barnet medvirke og arbeidsprosessene understøttes av en systematisk internkontroll.

Forskrift om fosterhjem § 7 gir en nærmere utdyping av hva som ligger i barneverntjenestens plikt til kontroll og oppfølging av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet.

Barnevernstjenestens oppfølging av fosterhjemmet skal være helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie jf. Forskrift om fosterhjem § 7 annet ledd. Oppfølgingsansvaret inkluderer nødvendig råd, veiledning og støtte til fosterforeldrene og gjelder så lenge barnet er i fosterhjemmet. Fosterforeldrenes egne biologiske barn er også en del av fosterfamilien og må inkluderes i barneverntjenestens oppfølging av hvilke behov fosterhjemmet har.

Barneverntjenesten skal besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig, men minst fire ganger i året jf. fosterhjemsforskriften § 7 tredje ledd. For barn som har vært plassert i fosterhjemmet i mer enn to år, kan barneverntjenesten vedta at antall besøk skal reduseres til minimum to ganger i året.

Den delen av fosterhjemsarbeidet som handler om veiledning, oppfølging og kontroll av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet, er kanskje den delen av fosterhjemsarbeidet som er aller viktigst for å få fosterhjemsplasseringen til å fungere etter sitt formål. Ansvaret for kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet innebærer et ansvar for å foreta en jevnlig kontroll med at barnet får den omsorg det trenger og at fosterhjemsplasseringen for øvrig fungerer etter sitt formål. Det vil hele tiden være barneverntjenesten som har ansvaret for å vurdere hva som er nødvendig og forsvarlig oppfølging av det enkelte barn, om vilkårene for omsorgsovertakelse fortsatt er til stede og om det konkrete fosterhjemmet er et egnet tiltak for barnet. Barneverntjenesten vil også ha et ansvar for å foreta endringer i barnets omsorgssituasjon som viser seg å være nødvendige.

Barn som er under barnevernets omsorg, vil ofte ha særlige behov som må imøtekommes gjennom systematisk innsats. Å utarbeide planer er en skriftliggjøring av en systematisk arbeidsform. Barneverntjenesten har ansvar for å utarbeide ulike planer som for eksempel plan for barnets omsorgssituasjon og oppfølgingen av barnet og foreldrene jf. bvl. § 8-3 fjerde ledd (bvl. av 1992 § 4-15 tredje ledd), plan for samvær og kontakt jf. bvl. § 7-6 første ledd (bvl. av 1992 § 4-19) og individuell plan for barn som har behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester jf. bvl. § 15-9 første ledd (bvl. av 1992 § 3-2 a).

Ved all oppfølging og utarbeidelse av planverk er det viktig at barneverntjenesten involverer og samarbeider både med barn og foreldre, jf. bvl. § 1-4 og § 1-9 på en systematisk måte.

Internkontroll

Det er nær sammenheng mellom styring av tjenesten og at tjenestene er forsvarlige. Kommuneledelsen skal gjennom sin internkontroll følge med på og understøtte arbeidsprosessene i barnevernstjenesten.

Kommuneloven § 25-1 jf. bvl. 15-2 regulerer de krav som stilles til kommunene når det gjelder internkontroll. Internkontrollen skal være systematisk, og at den må ha et omfang og innhold som er tilpasset barnevernstjenestens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Det er kommunedirektøren i kommunen som er ansvarlig for internkontrollen. Bestemmelsens tredje ledd bokstav a til e stiller videre krav til innholdet i internkontrollen. Kommunen skal skaffe seg oversikt over, og følge med på, områder hvor det er fare for svikt i tjenesteenhetene eller at tjenestene ikke følger lov- og forskriftskravene. Hvilke styringsaktiviteter som er nødvendige for å få oversikt vil variere avhengig av blant annet organisering og størrelse på tjenestene.

God internkontroll kan bidra til at oppfølgingen av barn og fosterhjem foregår på en forsvarlig og kvalitativt god måte. Noen sentrale forutsetninger er imidlertid at den er risikobasert, tilstrekkelig formalisert og innbefatter ulike kontroll- og forbedringstiltak.

På barnevernsområdet må kravene til internkontroll ses i sammenheng med såkalte pliktbestemmelser i barnevernloven som har betydning for hvordan tjenesten skal sikre forsvarlige tjenester. I henhold til bvl. § 15-2 annet ledd (bvl. av 1992 § 2-1 syvende ledd) skal kommunen sørge for at de ansatte i barneverntjenesten får nødvendig opplæring og veiledning. I sitt internkontrollarbeid må kommunen identifisere behov for opplæring og/eller veiledning av de ansatte, iverksette kvalifikasjonshevende tiltak ved behov og følge opp at de iverksatte tiltakene virker etter sitt formål.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

3.1 Om virksomheten

3.1.1 Kommunens organisering

Lier kommune har i overkant av 28 000 innbyggere, hvorav 8248 er barn og unge i alderen 0-25 år (SSB, 06.09.2023).

Kommunedirektøren og fem kommunalsjefer (Helse, omsorg og velferd, Oppvekst, Forebyggende tjenester og organisasjonsutvikling, Samfunnsutvikling og kultur, Økonomi og virksomhetsstyring) utgjør ledergruppen i kommunen.

Kommunalsjef for oppvekst har ansvar for grunnskolene, barnehagene, PP-tjenesten og voksenopplæringen, i tillegg til barnevernstjenesten. Kommunalsjef har vært ansatt i stillingen siden 2019.

3.1.2 Barnevernstjenestens organisering

Barnevernstjenesten hadde i 2022 24,5 årsverk.

Barnevernstjenesten forvalteren barnevernets kommunale ansvarsområde etter «spesialistmodell», der hver avdeling i tjenesten har spesialisert kompetanse og oppgaver knyttet til ulike deler av virkeområdet etter lov om barnevernstjenester.

Barnevernstjenesten er organisert med fem team; mottak, undersøkelse, tiltak, fosterhjem og familieteam. Oppfølging av barn i fosterhjem ligger innunder team fosterhjem. Teamet har også ansvaret for saker der unge mottar ettervernstiltak. Temaet består av avdelingsleder/teamleder og fire barnevernskonsulenter. Avdelingsleder har vært ansatt i stillingen i tre år. I tillegg til fagavdelingene, har tjenesten en kontorfaglig stilling.

Ledergruppen består av barnevernsleder og to avdelingsledere. Avdelingsleder med ansvaret for fosterhjem er teamleder for fosterhjemsteamet og familieteamet. Avdelingsleder har fag- og personalansvar. Barnevernsleder, som har vært i stillingen i fire år, har det overordnede ansvaret i tjenesten, herunder all økonomi ansvar.

De ansatte i fosterhjemsteamet er utdannet barnevernspedagoger, med ulike videreutdanninger. Flere av barnevernskonsulentene har jobbet mange år i fosterhjemsteamet.

Det går frem av halvårsrapporteringen til Statsforvalteren at barnevernstjenesten hadde 27 barn under omsorg per 2. halvår 2022. Andel barn som bodde utenfor hjemmet i aldersgruppen 0-17 år var, ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets kommunemonitor for 2022 0,6 %, noe lavere enn landsgjennomsnittet.

3.1.3 Systematisk og tilpasset internkontroll

I henhold til kommuneloven § 25-1 andre ledd bokstav a og d skal kommunen utarbeide en beskrivelse av virksomhetens hovedoppgaver, mål og organisering. Videre skal internkontrollen være dokumentert i den formen og det omfanget som er nødvendig.

Internkontrollsystem

Kommunen benytter kvalitetssystemet Compilo, hvor alle rutiner og prosedyrer skal ligge. Kommunen har døpt systemet for Rettesnora. Systemet ble innført våren 2023, og er dermed relativt nytt for de ansatte.

Kommunen har et administrativt delegeringsreglement. I reglementet omtales virksomhetsleder for barnevernstjenesten.

Barnevernstjenesten utarbeider årlig tilstandsrapport, som legges frem for kommunestyret. Det går frem fra intervjuene at politikerne i kommunen følger med på og er interessert i barnevernstjenesten og at barnevernsleder eller kommunalsjef orienterer kommunestyret eller politiske utvalg når de ser behov for det.

Gjennom tilsynet er vi kjent med at barnevernstjenesten har fått bistand fra KS de siste to årene, hvor det er jobbet med internkontroll. Arbeidet er ikke helt ferdig, og den skal fortsette å utvikle det interne systemet.

Barnevernstjenesten har en delegasjons- og rollebeskrivelse. Innunder her ligger myndighetskartet, som viser ansvarsfordeling innenfor ulike områder, som for eksempel økonomi, vedtak og oppfølging av nyansatte. Rollebeskrivelsen viser oppgaver som ligger til de ulike stillingene i tjenesten. Det er her spesifisert hva som ligger av oppgaver til barnevernskonsulentene i fosterhjemsteamet.

Tjenesten har en virksomhetsplan for 2023, der visjonen er «Laget rundt barnet». Del 2 i planen beskriver mål og tiltak for arbeid med barn under omsorg. Tiltak som er relevant for tilsynet er at barnets beste og barnets stemme skal vektlegges i alle saker og vurderes gjennom god dokumentasjon. Den skal ha fagdager med fokus på fosterhjemsarbeid, og TBO-F kurs gis til fosterforeldre av familieteamet. I virksomhetsplanen går det også frem tiltak for å jobbe med arbeidsmiljø og sykefravær. Tjenesten skal ha en tillitsbasert ledelse. Det skal gjennomføres medarbeiderundersøkelser annethvert år, og alle skal ha årlige medarbeidersamtaler. Den skal ha en åpen-dør kultur, nærhet til ledelse og ekstern veiledning.

Rapporteringssystem og møtestruktur

Kommunedirektør har ukentlig møter med sin ledergruppe. Ved kritiske hendelser eller avvik knyttet til tjenestene rapporteres dette til kommunedirektøren.

Kommunalsjef for oppvekst har møte annenhver uke med barnevernsleder. I møtet deltar også leder for PPT og helsetjenesten barn, unge, familier og gravide. Barnevernsleder rapporterer på status når det gjelder tjenestens drift og aktuelle forhold ved økonomi, personal og fag. Kommunalsjef og barnevernsleder har kontakt også utenom de faste oppsatte møtene. Kommunalsjef har videre besluttet å ha to møter årlig med ledergruppen i barnevernstjenesten, for å jobbe med internkontroll og avvik.

Barnevernsleder har ukentlige ledermøter i tjenesten. Fast agenda er status i teamene, økonomi, saker til avklaring, informasjon fra kommunen og gjennomgang av kvalitetsdokumentene (rutiner/dokumenter som er lagt inn i Rettesnora). Det vil være en endring i møtestrukturen fremover, da den ikke ser det hensiktsmessig å samle begge avdelingslederne sammen ved hvert møte. Det er tenkt at noe er felles møtetid, mens hver avdelingsleder vil ha mer individuell tid med barnevernsleder for avklaringer/informasjon om saker.

Internt i barnevernstjenesten avholdes det månedlige personalmøter og faglig forum med alle i tjenesten. Barnevernsleder står ansvarlig for personalmøtet, mens avdelingslederne for det faglige forumet. De ansatte har prosessveiledning med ekstern veiledning, ca. en gang i måneden.

I fosterhjemsteamet skal det avholdes teammøte annenhver uke. Det går frem av intervjuene at det er utfordringer med å gjennomføre teammøtene regelmessig. Det er nylig gjort endringer i hvordan team er tenkt skal gjennomføres. Tidligere var det teammøter hver uke, hvor det i hovedsak ble drøftet saker. Endringen ble foretatt for å frigjøre mer tid til individuell saksveiledning, som hver barnevernskonsulent nå har hver 14. dag. Fremover er det tenkt at sakene i hovedsak drøftes i veiledning, mens teammøtene baserer seg på annet faglig innhold.

Det er avdelingsleder som har ansvar for rapportering av nøkkeltall fra tjenesten.

Nødvendige rutiner og prosedyrer

Videre omfatter internkontrollen at tjenesten har nødvendige rutiner og prosedyrer på plass, jf. Kommuneloven § 25-1 andre ledd bokstav b.

Rutinene som ligger i Rettesnora skal evalueres og eventuelt revideres årlig. Det er barnevernsleder som har godkjenningsansvaret i dette.

Barnevernstjenesten har flere rutiner for fosterhjemsarbeidet. Relevant for dette tilsynet er rutinen for oppfølging i fosterhjem. Rutinen viser til antall besøk som skal gjennomføres i fosterhjemmet, samt en henvisning til bvl. § 8-3. Tjenesten har også en rutine for å lage midlertidig og varig omsorgsplan. Det fremgår av denne at midlertidig omsorgsplan skal utarbeides når det fremmes sak om omsorgsovertakelse. Videre skal en varig plan lages innen to år.

Barnevernstjenesten har maler den benytter i sitt oppfølgingsarbeid; mal for rapport fra oppfølgingsbesøk og oppfølgingsplan. Malen for oppfølgingsbesøk inneholder et eget punkt for vurderinger/konklusjoner fra forrige oppfølgingsbesøk. Det er videre flere punkt om barnets egenrapportering, og om barnet ønsker å ha med tillitsperson er spesifisert her. Det skal fremgå informasjon om barnets fungering, fosterforeldrenes behov og når neste oppfølgingsbesøk er planlagt. Et siste punkt i malen er konklusjon/vurdering. Det er ingen hjelpetekst utover overskrifter i malen.

Mal for oppfølgingsplan har hjelpetekst med ulike punkter knyttet til beskrivelser av barnets fungering, informasjon om samvær og kontakt med biologisk familie og plan for videre arbeid rettet mot en eventuell gjenforening.

Kontaktpersonens oppgaver tilknyttet fosterhjemsarbeid er beskrevet i tjenestens rollebeskrivelse. Her går det blant annet frem at kontaktpersonen skal gjennomføre og dokumentere lovpålagte fosterhjemsbesøk, utarbeide samværsplaner, følge opp og veilede fosterforeldrene samt at det fortløpende skal vurderes om det er behov for andre tiltak til barnet. Det går også frem av rollebeskrivelsen at hver kontaktperson er ansvarlig for at egne saker alltid er oppdaterte og dokumenterte i saksbehandlingssystemet; som evalueringer, omsorgsplaner og drøftinger.

Fosterhjemsteamet har et skjema den kaller internkontrollskjema. Skjemaet kontrollerer vesentlige oppgaver i oppfølgingen av barn i fosterhjem. Det gir mulighet for informasjon om planarbeid, samvær/gjenforeningsmål, oppfølging i form av besøk/møter, dokumentasjon, tilsyn, barnets medvirkning, eventuelle tiltak, KS satser, risikoskalering av saken og planlagt fremdrift. Det fremgår av rollebeskrivelsen at hver ansatt skal fylle ut internkontrollskjemaet hvert kvartal. Fra intervjuene blir vi kjent med at skjemaet fylles ut av avdelingsleder under veiledning.

Avdekke og følge opp avvik og risiko for avvik

En viktig del av internkontrollen er at kommunens ledelse avdekker og følger opp avvik og risiko for avvik, jf. Kommunelovens § 25-1 andre ledd bokstav c.

Kommunen har en prosedyre for risikovurdering. Kommunedirektør har besluttet at det skal gjennomføres minimum tre type risikovurderinger i hver tjeneste årlig. Kommunen har veileder og brukerveiledning for hvordan risikovurderingen skal gjennomføres. Dette ligger i Rettesnora. De tre områdene som skal risikovurderes er tjenestekvalitet, HMS og personvern og informasjonssikkerhet (GDPR). Vi blir opplyst om at barnevernstjenesten har gjennomført en ROS-analyse i 2023 omhandlende HMS, men at de to andre områdene gjenstår.

Lier kommune sitt avvikssystem ligger også i Rettesnora. Kommunen har utarbeidet rutiner og prosedyrer for hvordan de ansatte skal melde avvik og hvordan avvik skal følges opp. Det blir beskrevet hvem som har ansvaret i ulike deler av oppfølgingen, og når ansvaret inntrer.

Barnevernstjenesten har en egen rutine for avviksmeldinger der det er eksempler på ulike avvik som den tenker det vil være naturlig at teamene melder fra om. Dette kan være mangelfullt planverk, at evalueringer ikke er fulgt opp eller at det ikke er gjennomført rett antall fosterhjemsbesøk. I rutinen går det frem at kontaktperson selv vil løse enklere avvik eller hendelser og at disse ikke fylles ut i avviksskjemaet. Videre at det er vanlig å melde en hendelse muntlig til leder i første omgang, men at dette er avhengig av alvorlighetsgrad. Barnevernstjenesten har meldt tre avvik i 2022. Av intervjuene fikk vi opplyst at avviksrapportering nylig er gjennomgått med personalet, og at tjenesten kan bli bedre på å rapportere gjennom avviksmeldinger, for å synliggjøre hendelser eller mangler ved arbeidet.

Høsten 2022 gjennomførte barnevernstjenesten en egenrevisjon på mottak/undersøkelsesarbeidet. I vurderingen er det vist til mangler av dokumentering av intern drøft. For at den i større grad skal sikre dokumentasjon fremover, sender barnevernsleder blant annet ut en ukentlig epost til alle ansatte, der det oppfordres til bruk av Bufdirs saksbehandlingssystem, Lovdata og hvordan få inn barnevernfaglige vurderinger. Dokumentasjon er videre tema på teammøtene.

Opplæring og kompetanseutvikling

Tjenesten har ikke opplæringsplaner for ansatte, men det fremgår av virksomhetsplanen at dette skal utarbeides. Ut fra myndighetskartet går det frem at nyansatte skal få tildelt en fadder, som har ansvar for opplæring i saksbehandlingssystemet. Avdelingsleder skal videre ha ansvaret for opplæringen på eget team, og skal ha oppfølgingssamtaler hver 3. og 6. måned.

Det foreligger en kompetanseplan hos tjenesten for perioden 2023-2026. Planen beskriver prioriteringer for videreutdanninger og kurs, samt interne retningslinjer ved søknader fra ansatte som ønsker å søke master, videreutdanninger eller kurs.

3.1.4 Egenrapportering

Kommunen ble i forkant av tilsynet bedt om å gjennomføre en egenrapportering av fem hovedkategorier, med underordnet deltemaer. Kategoriene ble organisert som følger;

overordnet styring
risikovurderinger, avvik og håndtering
ansvar, oppgaver og myndighet
kompetanse
forsvarlig praksis

Kommunen rapporterte om at øverste ledelse regelmessig blir informert om barnevernstjenestens tilstand. ROS analyser er under arbeid, hvor kommunen kan på bakgrunn av kunnskap om risiko i tjenesten, iverksette tiltak. Videre har kommunen avklart hvem som har ansvar, oppgaver og myndighet innenfor arbeidet med fosterhjem.

Det fremgår av egenrapporteringen at barnevernstjenesten vurderer at det er kjent for de ansatte i hva som ligger i oppfølgingsarbeidet. Dette gjennom rutiner, saksveiledning og teammøter.

Kommunen viser til at teammøter, individuell veiledning, ekstern veiledning, faglig forum, deltakelse i læringsnettverk og andre kurs er med på å sikre at ansatte som følger opp barn i fosterhjem, får nødvendig opplæring og veiledning til å kunne utføre arbeidet på området. Den samarbeider med kommuneadvokaten i forbindelse med ny barnevernslov, og den har fokus på dokumentasjon.

Den rapporterer om at tjenesten delvis har en omforent praksis for hvordan oppfølgingsarbeidet skal utføres. Den er i en forbedringsprosess i forhold til dokumentasjon. Det er en plan for høsten sammen med kommuneadvokat for ytterligere å forbedre dokumentasjonen.

Barnevernstjenesten gjennomfører brukerundersøkelser. Barnevernstjenesten har i 2020-2022 gjennomført brukerundersøkelse fra barn/unge og foreldre/fosterforeldre med fokus på tilfredshet med hjelpen de får fra barnevernet.

3.2 Kommunens arbeid med oppfølging av barn og ungdom i fosterhjem

Statsforvalteren har gjennomgått 12 saksmapper for barn eller ungdom i fosterhjem som en del av tilsynet. Vi har valgt ut de ulike mappene på bakgrunn av alder, tiltakets varighet og ulike utfordringsbilder det enkelte barn/fosterfamilie har. Det er gjennomført intervjuer med én ungdom som er under omsorg og tre fosterforeldre, i tillegg til intervjuer av ansatte.

3.2.1 Barnevernstjenesten tilrettelegger for og gir barnet mulighet til å medvirke i oppfølgingen, og medvirkningen er dokumentert

Saksgjennomgang

Saksgjennomgangen viste at barnevernstjenesten snakker med barna under oppfølgingsbesøk og at den tilpasser kontakten etter barnets ønsker eller behov. Barnets synspunkt kommer frem i rapporten fra oppfølgingsbesøk. Det dokumenteres ikke i saksmappene hvorvidt barna involveres i utarbeidelse av planer. Det er få saker vi ser hvilken informasjon barna får av barnevernstjenesten, som for eksempel informasjon om partsrettigheter, hvordan deres opplysninger kan benyttes i saken eller hva som besluttes av barnevernstjenesten. I halvparten av sakene er det dokumentert at barna får informasjon om muligheter for tillitsperson. Det er variasjon i om temaer blir fulgt opp fra ett kontaktpunkt til ett annet. Det fremkommer få skriftlige vurderinger i saksmappene om hvordan barnets stemme og synspunkt vektes inn i det barnevernfaglige arbeidet.

Mal for rapport fra oppfølgingsbesøk benyttes i varierende grad, der vi ser at det i flere saker ikke fylles ut under de områdene og punktene som fremkommer i malen.

Intervjuer

Flere av de ansatte på fosterhjemsteamet har vært ansatt der lenge, og har fulgt saker over lang tid. Det beskrives en praksis der de både snakker med barna alene og gir dem mulighet til å ha med seg en voksen. Muligheten for tillitsperson har blitt nevnt av alle. Det har ved flere tilfeller blitt gitt eksempler på kreative løsninger fra de ansatte for å sikre og tilrettelegge for at barnet får uttrykket seg til barnevernstjenesten. Når det gjelder de yngre barna, så blir de forsøkt snakket med eller så blir de observert i samspill med fosterforeldrene.

Alle ansatte kjenner til malen for rapport fra oppfølgingsbesøk. Det er noe kjennskap til at det ligger en rutine for oppfølgingsbesøk på Rettesnora, og at det fortelles om at det har vært mye arbeid med rutiner i fosterhjemsteamet det siste halvåret. Det fremstår som alle rutinene ikke er fullstendig innarbeidet i praksis enda, siden det er varierende kjennskap til dem. Det gis stort sett informasjon om partsrettigheter ved 15 års alder. Når det gjelder informasjon til barna om hvem som kan få innsyn i mappen sin, så fremkommer det at det blir gitt i varierende grad, men barna har noe kjennskap til det ut ifra alderen sin. Det beskrives at informasjon som blir gitt til barna dokumenteres i referat fra oppfølgingsbesøk eller journalnotat.

Det går frem av intervjuene at de ansatte er opptatt av at barna skal kunne komme til dem dersom de har et behov. Det beskrives at rapporter fra tilsynsfører blir fulgt opp, at fosterforeldre og foreldre snakkes med for å være bindeledd og at de eldre barna har telefonnummeret direkte til sin saksbehandler. Når det gjelder hvordan det sikres at barna får kjennskap til sin egen historie, så beskrives det at det er samtaler der barna får spørre om det de lurer på. Det er nevnt at tjenesten har startet opp med «Mitt liv»-bok.

3.2.2 Barnevernstjenesten planlegger oppfølgingen av barnet

Saksgjennomgang

I saksdokumentasjonen foreligger det omsorgsplan i 10 av 12 saker. Barnets omsorgssituasjon og behov kommer i liten grad frem i planene. Omsorgsplanene er lite justert i henhold til endringer i barnets liv, og fremstår ikke som en aktiv informasjonskilde om barnets situasjon.

I halvparten av sakene mangler det annet relevant planverk, som for eksempel samværsplaner. Barnevernstjenesten planlegger hovedsakelig oppfølgingen ved å avtale tidspunkt for oppfølgingsbesøk rett i forkant av besøket eller fra gang til gang. Vi har sett spor av at barnevernstjenesten sender ut et brev ved årets begynnelse med forslag til datoer for besøk gjennom året. Dette er imidlertid ikke en gjennomgående praksis i de sakene det gjelder.

Vi har sett at oppfølgingsplan er opprettet i enkelte saker, men at den ikke er utarbeidet.

Det fremstår som at barnevernstjenesten ikke planlegger sitt oppfølgingsarbeid ved hjelp av arbeidsplaner, årshjul eller andre verktøy som sikrer en systematisk planlegging.

Intervjuer

Det beskrives forskjellig praksis for hvordan planlegging av oppfølgingen av barnet er. Det har blitt beskrevet at noen bevisst ikke satt en plan for oppfølgingsbesøk fordi besøkene ofte ble flyttet på, og at det har fungert godt i samarbeid med fosterhjemmet, slik at besøkene planlegges fra gang til gang. Det har også blitt beskrevet at man forsøker å sette opp et årshjul for oppfølgingsbesøk i januar.

Det formidles av ansatte at samværsplaner benyttes, men at det ikke er nødvendig i alle saker. Det utarbeides oppfølgingsplaner som omhandler samvær og tilbakeføring. Omsorgsplanene beskrives ikke som et dokument som er i aktiv bruk av noen, men at teamet er i en fase der de må endre praksis rundt dette.

3.2.3 Barneverntjenesten tilegner seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak

Saksgjennomgang

Av de gjennomgåtte sakene fremstår det som at barnevernstjenesten tilegner seg informasjon om barnet. Informasjonen fremkommer i rapporter fra oppfølgingsbesøk, kontakt med biologiske foreldre, tilsynsrapporter og referater fra samarbeidsmøter. Barnevernstjenesten deltar i samarbeidsmøter/ansvarsgruppemøter der det kommer frem et behov for det. Sakene viste også at barnet er en sentral informasjonskilde. Det er i tillegg til dette registrert kontakt via andre kanaler med fosterforeldre, slik som mailutveksling, telefon og SMS.

Saksmappene viste at informasjon fra tilsynsfører ble fulgt opp.

Intervjuer

Det går frem av intervjuene at barnevernstjenesten har en praksis der det samarbeides med blant annet barnet, skole, barnehage, helsesykepleier, fastlege og tilsynsfører for å innhente informasjon om barnet og barnets behov. Informasjonen dokumenteres i journalnotat eller i referat for oppfølgingsbesøk.

Det beskrives en praksis for at det både kan være saksbehandler selv og saksbehandler i samråd med teamleder som bestemmer at det skal være samarbeidsmøter eller ansvarsgrupper rundt barnet. Det fremstår som om teamleder blir informert når saksbehandler selv tar en beslutning om dette.

3.2.4 Barnevernstjenesten oppfølging av fosterhjemmet er helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie

Saksgjennomgang

Vi ser i sakene at det er dialog mellom fosterfamilien og barnevernstjenesten om tidspunkt for oppfølgingsbesøk. Alle fosterforeldre blir tilbudt TBO-F kurs, og det er eksempler der også fosterforeldrene har ytterligere veiledning. I noen av sakene skjer det endringer i fosterfamilien. Her er det utfordrende å følge hva som skjer, hva som blir fulgt opp og ikke. Vi kan heller ikke se evalueringer av hjelpen som blir satt inn. Der fosterforeldrene flytter fra hverandre ser vi ikke at barnevernstjenesten gjør vurderinger av behov for endringer i disse situasjonene.

I malen for rapport fra oppfølgingsbesøk er det et fokusområde som handler om fosterforeldrenes behov. Det er variasjon i sakene om dette området tematiseres og dokumenteres. Rapport fra oppfølgingsbesøk sendes ut til fosterforeldre.

Intervjuer

Ut fra intervjuene går det frem at de ansatte opplever å ha oversikt over den enkeltes fosterfamilies behov, noe som også i hovedsak bekreftes av fosterfamiliene som er intervjuet. Det settes inn tiltak når fosterforeldrene eller fosterbarnet har behov for det. Det formidles eksempler på at familieteamet kobles på i enkelte kompliserte saker for veiledning. Det vises også til at barneverntjenesten i sin oppfølging tilbyr og dekker utgifter til advokat der oppfølgingen har blitt utfordrende fordi kontaktperson både skal ivareta/følge opp fosterbarnet og barnets biologiske foreldre.

Fosterforeldre/barn beskriver hovedsakelig at barneverntjenesten er tilgjengelige og responderer raskt på forespørsler og kontakt. Videre at barneverntjenesten kommer på besøk i henhold til avtale.

3.2.5 Barnevernstjenesten besøker fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å gi barnet forsvarlig oppfølging

Saksgjennomgang

Vi ser tilfeller der barnevernstjenesten besøker fosterhjemmet hyppigere enn de lovpålagte besøkene. Vi ser også saker der det er endringer i fosterhjemmet hvor det ikke er hyppigere besøk.

Hvilke vurderinger barnevernstjenesten har foretatt i de aktuelle tilfellene, fremkommer ikke av sakens dokumentasjon.

Saksgjennomgangen viste at barnevernstjenesten har besluttet å redusere oppfølgingsbesøk i fem av sakene vi har gjennomgått. Dette er saker der barnet har bodd lenge i fosterhjemmet og det er vurdert å ha stabile omsorgsforhold. Reduksjon av oppfølgingsbesøk godkjennes av leder.

Intervjuer

I intervjuene kommer det frem at kontaktpersonene gjennomfører antall oppfølgingsbesøk i tråd med lovkravet. Utover dette gjøres det en vurdering av behov for ytterligere besøk. Eksempler er ved innflytting eller om det er uro rundt barnet.

3.2.6 Barnevernstjenesten gjør en forsvarlig vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon og konkluderer på om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak

Saksgjennomgang

I rapport fra oppfølgingsbesøk ser vi at punktet for vurdering i stor grad inneholder en beskrivelse eller oppsummering av informasjonen som fremkommer. Det samme gjelder ved dokumentering av interne drøft. Det er få saker som innehar barnevernsfaglige vurderinger der barnets beste og andre relevante hensyn vektes opp mot hverandre.

I saker der det er sendt henvisning til andre instanser eller barnevernstjenesten har vært i kontakt med annet hjelpeapparat, baserer dokumentasjonen av dette seg hovedsakelig på avgrensende behov eller er situasjonspreget og gir lite forståelse av barnets helhetlige situasjon og behov.

Vi kan ikke se av dokumentasjonen at barnevernstjenesten har andre stopp punkt der den ser på og vurderer barnets helhetlige situasjon og behov. Det mangler også vurderinger av om fosterhjem er rett tiltak sett opp mot situasjonen til barnet og den utviklingen som er.

Det er uklart om barnevernstjenesten konkluderer i tråd med de vurderingene som foretas når dokumentasjonen er mangelfull.

Intervjuer

Det fremgår at de ansatte opplever å ha kontroll over sakene, men at det ikke foreligger en felles praksis knyttet til å gjøre systematiske vurderinger av om det konkrete fosterhjemmet er egnet for barnet. De ansatte tar opp og drøfter eventuelle behov for endringer i teammøte. Ellers oppgis det at det er lav terskel for å innkalle til drøft om det er behov utover faste møter. Det er en praksis knyttet til å dokumentere drøftinger, hvor det dokumenteres hvem som er til stede, problemstilling, fakta og konklusjon. Det er noe ulik praksis knyttet til hvor drøftinger dokumenteres.

3.2.7 Barnevernstjenesten iverksetter nødvendige beslutninger om behov for endringer eller ytterligere tiltak

Saksgjennomgang

Saksgjennomgangen viste at barnevernstjenesten henviser til og kontakter andre instanser når det er behov for hjelp til barnet. I to av sakene er det usikkert om nødvendige tiltak iverksettes, da det ikke går frem hvem som har det videre ansvaret. Saksmappene gir lite informasjon om nødvendige beslutninger kommuniseres til barnet, fosterforeldre eller til andre aktuelle rundt barnet.

Intervjuer

Av intervjuene fremkommer det at det er en felles praksis knyttet til å følge opp eventuelle endringer så fort som mulig. Kontaktpersonene vurderer konkret hvorvidt beslutninger om endringer skal gis umiddelbart, eller om det kan vente til neste besøk. Ved større beslutninger av mer inngripende karakter, eller i kompliserte saker, kan ledelsen bistå i formidlingen. De forteller at de ikke har noen rutiner som skal sikre at nødvendige endringer og tiltak iverksettes, men at den enkelte ansatte følger det opp, ellers kan teamleder etterspørre.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

Barnevernstjenestens egenrapportering gir et godt innblikk av status i tjenesten. Statsforvalteren vurderer at kommunen har hatt et objektivt blikk på egen tjeneste og hvilke utfordringer og mangler det må arbeides videre med. Egenrapporteringen samsvarer i stor grad med funnene Statsforvalteren har gjort i tilsynet. Intervjuer med ledelsen bekreftet at tjenesten har fokus på dokumentasjon og at dette er noe de vil arbeide med videre.

Vi ser at kommunen på et overordnet nivå har gode systemer for å ivareta internkontrollen. Det er et system som skal sikre at den fanger opp avvik og risiko for svikt, som gir mulighet til å sette inn tiltak ved behov. Ved tilsynet er ikke Rettesnora godt integrert hos barnevernstjenestens ansatte, men systemet er forholdsvis nytt og det er et fokus på å jobbe med systemet fremover, blant annet gjennom møter med kommunalsjef og ledergruppen i tjenesten.

Tiltakene som barnevernstjenesten har for lederkontroll i sakene, vurderes å være egnet for at leder kan følge med på hvordan oppfølging barna får i fosterhjemmet og at praksisen ikke blir personavhengig. Regelmessig veiledning kombinert med tjenestens internkontrollskjema vurderer vi vil kunne bidra til å sikre en oppfølging av forsvarlig praksis. Det forutsettes imidlertid at tiltakene følges opp av leder, at tiltakene evalueres og at det gjøres justeringer og endringer der de ikke fungerer etter sin hensikt. Tjenesten har en tillitsbasert ledelse, men bør være seg bevisst balansegangen med å gi den enkelte ansvar, men likevel ha grad av kontroll.

Gjennom tilsynet fremstår det som at de ansatte ikke kjenner godt til innholdet i rutiner og styringsdokumenter i tjenesten. Vi ser også at enkelte av rutinene ikke er oppdaterte etter ny barnevernslov, selv om revideringen har skjedd etter 01.01.2023. Statsforvalteren minner om viktigheten av å ha oppdatert styringsverktøy, slik at det blir pålitelig for de ansatte og for å bidra til kvalitet i oppfølgingen.

Statsforvalteren vurderer at kommunen i stor grad legger til rette for og gir barna mulighet til å medvirke i sin oppfølging av barn i fosterhjem jf. bvl. § 1-4. Barna gis anledning til å snakke alene med barnevernstjenesten og den tilrettelegger kontakten ut fra barnets behov og ønsker. Malen for rapport fra oppfølgingsbesøk vurderes å være et egnet verktøy for å sikre ulike temaer i samtalene med barnet og kan gi beskrivende informasjon om samtalens form, barnet mening og informasjon som blir gitt fra barnevernstjenesten. Det fremgår imidlertid variasjoner i hvordan malen benyttes knyttet til barnets egenrapportering.

Barnevernstjenesten har utarbeidet omsorgsplaner i de aller fleste sakene. Planene er i hovedsak utarbeidet to år etter omsorgsovertakelse, i tråd med krav etter gammel barnevernlov. De gir lite beskrivelser og vurderinger av barnets situasjon og behov. Planene er ikke oppdaterte i ettertid. De vurderes ikke å være egnet for å benyttes som aktiv plan i dagens oppfølging, for å sikre at barnets behov blir fulgt opp. Barnevernstjenesten har ikke samværsplaner i alle saker eller annet planverk som bidrar til en tilstrekkelig tilpasset oppfølging av barnet. Barnevernstjenesten har i enkelte saker opprettet en oppfølgingsplan, men hittil virker planen å være i tilfeldig bruk i sakene. På bakgrunn av dette vurderer vi at barnevernstjenesten ikke planlegger oppfølgingen i tilstrekkelig grad.

Statsforvalteren vil påpeke at barnevernstjenesten er pålagt å utarbeide en plan for gjennomføring av samvær, jf. bvl. § 7-6 første ledd. Dette henger sammen med at barnevernstjenesten med jevne mellomrom skal vurdere om omstendighetene har endret seg, og om det er behov for å gjøre endringer, jf. bvl. § 7-6 annet ledd. Ved at barnevernstjenesten ikke har en gjennomgående praksis for å utarbeide samværsplaner i alle saker, vil konsekvensen være at barnevernstjenesten ikke har et forsvarlig grunnlag for å vurdere barnets samværsordning. Dette påvirker også muligheten for å kunne vurdere barnets helhetlige omsorgssituasjon og behov.

Barnevernstjenesten har mye informasjon om barnet og barnets situasjon i fosterhjemmet. I flere av sakene har det vært samme saksbehandler som har hatt oppfølgingen i mange år, og som kjenner både barnet og fosterforeldrene godt. Dette bidrar til en kontinuitet i oppfølgingen og kan være med på at behovene hos barnet og i fosterhjemmet lettere fanges opp.

Statsforvalteren kan likevel ikke se at barnevernstjenesten sammenfatter informasjonen den har, og på bakgrunn av dette foretar vurderinger av hva barnet er i behov av. Det foreligger få skriftlige vurderinger av hvordan barnevernstjenesten vurderer barnets situasjon, planlegger sitt arbeid, vurderer behov for endringer eller hvorvidt plasseringen fungerer etter sitt formål. Dette medfører en stor risiko for at barnevernstjenesten ikke kartlegger eller identifiserer relevante forhold rundt barnet eller at oppfølgingen er systematisk. Konsekvensen av denne risikoen kan være at barnet ikke mottar den oppfølgingen det er i behov av og at ikke alle behov blir fanget opp på et tidlig nok stadium.

Det har i tilsynet blitt avdekket ulik forståelse knyttet til hvor vurderinger skal dokumenteres. Styringsdokumentasjonen gir lite støtte og veiledning i hva, hvor og hvordan dokumentasjon skal sikres, samt gir lite hjelp til det innholdsmessige i barnevernsfaglige vurderinger.

Statsforvalteren vurderer i forlengelsen av dette at det er en sammenheng mellom manglende rutiner og manglende dokumentasjon i sakene. Ettersom dokumentering er et lovkrav, vurderer vi at det stilles krav til at dette er regulert i tjenestens system for å sikre en rettmessig praksis.

På bakgrunn av de beskrevne funnene vurderer vi at barnevernstjenesten ikke sørger for at oppfølgingen av barn i fosterhjem er planmessig eller blir helhetlig evaluert. Barnevernsfaglige vurderinger kommer i liten grad frem i sakene. Dette er brudd på bvl. §§ 1-7, 8-3 og 12-4.

5. Statsforvalterens konklusjon

Dette vurderes å bidra til brudd på bvl. §§ 1-7, 8-3 og 12-4.

6. Oppfølging av påpekte lovbrudd

Vi ber kommunen utarbeide en plan med nødvendige tiltak for å rette lovbruddet, og sende den til Statsforvalteren innen 13. desember 2023. Planen bør inneholde følgende:

Konkrete målformuleringer for hva som skal forbedres
Tiltak som skal gjennomføres for å skape forbedring
Frister for iverksetting og evaluering av om tiltakene har virket som planlagt
Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene blir iverksatt og gjennomført
Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene har virket som planlagt

Kort tid etter at planen er mottatt, vil Statsforvalteren ta kontakt med kommunen for å avtale tidspunkt for dialogmøte. Det er kommunens plan som vil være tema på møtet, i tillegg til at det planlegges for videre dialog. Antall dialogmøter vil avhenge av omfang og alvorlighet av lovbrudd. For å undersøke om tiltakene har ført til forsvarlig praksis, vil kommunen bli bedt om å utføre en egenkontroll. I egenkontrollen skal kommunen gjennomgå saker ved å fylle ut et skjema med spørsmål. Tidspunkt for gjennomføring av egenkontroll avtales i dialogmøte.

Statsforvalteren kan i tillegg utføre en stikkprøvekontroll dersom det er nødvendig.

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

Revisjonsleder Trine Land Nilsen
Revisor Martin Bryn Kjeldsmoen
Revisor Linn Timenes

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på informasjonsmøte og oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2022–23 Barneverntjenestens ansvar for oppfølging av barn plassert i fosterhjem

Søk etter tilsynsrapporter

Søk