Hopp til hovedinnhold
Tilsynsrapport

Rapport fra landsomfattende tilsyn 2023 Oslo kommune, Bydel Alna - barnevernstjenestens oppfølging av barn plassert i fosterhjem 2023

Tidsrom for tilsynsbesøket:

24.03.2023 - 11.05.2023

Statsforvalteren i Oslo og Viken

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med barnevernstjenesten i Oslo kommune, Bydel Alna. I den forbindelse har vi besøkt tjenesten aktuelle datoer;

24.03.2023 informasjonsmøte

08.05.2023 intervjuer av ansatte

09.05.2023 intervjuer av ledere

11.05.2023 oppsummeringsmøte

Vi har undersøkt om Bydel Alna sørger for at oppfølgingen av barn plassert i fosterhjem blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav, slik at barna får trygge og gode tjenester. Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn. 

Bydelen har ikke bemerkninger eller innsigelser til den foreløpige rapporten. Endelig rapport er derfor likelydende den foreløpige.

Statsforvalterens konklusjon: 

Statsforvalteren har avdekket mangler ved kommunens arbeid med barn i fosterhjem. Barnevernstjenesten dokumenterer i liten grad sine vurderinger i sakene. Det fremgår ikke at barnevernstjenesten vurderer barnets helhetlige situasjon og behov ved en systematisk evaluering av hvorvidt plasseringen fungerer etter sitt formål. Konsekvensene av manglene er at barna risikerer å ikke få nødvendig hjelp og støtte tilpasset sine behov.

Barnevernstjenesten har enkelte styringsdokumenter, men de vurderes ikke å være godt nok tilpasset de ansattes arbeidsoppgaver knyttet til oppfølging av barn i fosterhjem. Videre mangler tjenesten styringsdokumenter som beskriver leders ansvar i oppfølgingen av kontaktpersonene.

Dette er brudd på bvl. § 1-7, 8-3 og 12-4, og kommuneloven § 25-1 tredje ledd, jf. bvl. § 15-2 fjerde ledd.

Med hilsen

Mari Hagve
avdelingsdirektør

Trine Land Nilsen
revisjonsleder
Sosial- og barnevernavdelingen

1. Tilsynets tema og omfang

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om kommunen sikrer at barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem er forsvarlig. Tilsynet med forsvarlig oppfølging av barn i fosterhjem innebærer en undersøkelse og vurdering av om:

  • Barneverntjenesten tilrettelegger for og gir barnet mulighet til å medvirke i oppfølgingen, og medvirkningen er dokumentert
  • Barneverntjenesten planlegger oppfølgingen av barnet
  • Barneverntjenesten tilegner seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak
  • Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet er helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie
  • Barneverntjenesten besøker fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å gi barnet forsvarlig oppfølging
  • Barneverntjenesten gjør en forsvarlig vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon og konkluderer på om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak
  • Barneverntjenesten iverksetter nødvendige beslutninger om behov for endringer eller ytterligere tiltak
  • Kommunen sikrer systematisk og tilpasset internkontroll i oppfølgingsarbeidet

Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som systemrevisjon. Det innebærer at statsforvalteren har ført tilsyn med om kommunen utfører, styrer og leder arbeidet slik at de oppfyller aktuelle lov- og forskriftskrav. Statsforvalteren skal ikke overprøve enkeltsaker, men se på om tjenesten systematisk følger opp barn i fosterhjem i tråd med regelverket.

Kravene i tilsynet er utformet som overordnede krav knyttet til arbeidsprosesser i barneverntjenesten og gjenspeiler det viktigste som må skje hos tjenesten for at oppfølgingen av barnet skal bli av god og forsvarlig kvalitet.

Det er omsorgskommunens (jf. barnevernsloven § 9-6 første ledd og forskrift om fosterhjem § 1 annet ledd) ansvar for oppfølging og kontroll av hvert enkelt barns situasjon i fosterhjem som har vært gjenstand for dette tilsynet. Tilsynet har omfattet barneverntjenestens oppfølging av barn som bor i kommunale fosterhjem der det er snakk om omsorgsovertakelse og plasseringen har skjedd ved tvang jf. barnevernsloven § 5-1. Med dette forstås hjem i barnets familie eller nære nettverk eller et fosterhjem som er rekruttert på generelt grunnlag. Barneverntjenestens ansvar for å følge opp biologiske foreldre har ikke vært en del av dette tilsynet.

Barn og fosterforeldres meninger om og erfaringer med barneverntjenestens arbeid med oppfølging, er viktig informasjon for å vurdere både kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. Et utvalg fosterforeldre og barn som bor eller nylig har bodd i fosterhjem har derfor blitt intervjuet i dette tilsynet.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal barneverntjeneste, etter barnevernloven § 17-3 første ledd (tidligere bvl. § 2-3 b). Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkrav som ble lagt til grunn i tilsynet.

Overordnede rettslige prinsipper

Det sentrale lovgrunnlaget for tilsynet med kommunenes barneverntjenester i 2023 var lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 (nå erstattet med lov om barnevern, barnevernsloven) med tilhørende forskrifter.

Sammen med Norges menneskerettslige forpliktelser oppstiller barnevernloven noen helt grunnleggende prinsipper som er førende for barnevernsområdet generelt og derfor også for barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem. Også forvaltningsloven (fvl.) inneholder regler som blir førende for dette tilsynet på et grunnleggende og overordnet nivå.

  • Barns rett til omsorg og beskyttelse kan utledes av både Grunnloven (Grl.) § 104 og FNs barnekonvensjon (Barnekonvensjonen) artikkel 3 og 19. Barns behov for omsorg og beskyttelse er også understreket av Den europeiske menneskerettsdomstol i mange saker, og er anerkjent som et legitimt inngrepsformål ved inngrep i retten til familieliv etter den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. Hvis myndighetene overtar omsorgen for et barn, påligger det dem likevel en positiv plikt til å sette inn tiltak for å tilrettelegge for gjenforening mellom barn og foreldre så snart det med rimelighet lar seg gjøre jf. Grl. § 102 og EMK art. 8 nr. 2.
  • Prinsippet om barnets beste er barnevernområdets mest sentrale hensyn. Prinsippet fremgår av Barnekonvensjonen artikkel 3 og Grunnloven § 104 og skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. I barnevernloven er prinsippet nedfelt i § 4-1 som sier at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak til som er til det beste for barnet. Bestemmelsen slår også fast at det i vurderingen skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Prinsippet om barnets beste utgjør en selvstendig rettighet for hvert barn, men det skal også vektlegges når andre lovbestemmelser skal fortolkes og virke som en retningslinje for saksbehandlingen i saker som berører barn. Barnets mening er et helt sentralt moment i vurderingen av barnets beste.
  • Barnets rett til medvirkning er et særlig viktig krav som har vært undersøkt i dette tilsynet. Barnets rett til å bli hørt følger av både Grunnloven § 104 og FNs Barnekonvensjon art. 12. I barnevernloven er prinsippet nedfelt i § 1-6 om retten til medvirkning. Bestemmelsen gir barnet en ubetinget og selvstendig rett til å medvirke, men ingen plikt. Retten gjelder i hele beslutningsprosessen og i alle forhold som berører barnet, ikke bare når det skal tas rettslige eller administrative avgjørelser. Barnets synspunkter skal i samsvar med barnets alder og modenhet, alltid tas med i vurderinger og bidra til at avgjørelser som fattes er til barnets beste. Forskrift om medvirkning og tillitsperson gjelder for alle deler av barnevernets arbeid og utdyper hvordan barneverntjenesten skal sikre barnets medvirkning.
  • Forsvarlighetskravet i barnevernloven § 1-4 innebærer at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang. Barnevernlovens regel om forsvarlighet har et helhetlig utgangspunkt. Innholdet i kravet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernloven, der særlig barnevernlovens formålsbestemmelse, prinsippet om barnets beste og barnets rett til å medvirke er viktige tolkningsfaktorer.
  • Dokumentasjon. Som en følge av forsvarlighetskravet i bvl. § 1-4, god forvaltningsskikk og plikten til internkontroll har barneverntjenesten plikt til å dokumentere både barnevernfaglige vurderinger og de faktiske forhold som ligger til grunn for de beslutninger og vedtak som fattes. Barneverntjenesten har en generell plikt til å dokumentere barnets medvirkning i saksbehandlingen jf. Forskrift om medvirkning og tillitsperson § 7. Avgjørelser som gjelder ytelser og tjenester etter barnevernloven regnes som enkeltvedtak, jf. bvl. § 6-1 annet ledd. Dette innebærer at vedtaket skal begrunnes etter reglene i forvaltningsloven §§ 24 og 25.

Barneverntjenestens plikt til å følge opp barn i fosterhjem

Barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre etter vedtak om omsorgsovertakelse er overordnet regulert i barnevernloven § 4-16. Barneverntjenesten har etter § 4-16 et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen for barnet, herunder å følge barnets utvikling og vurdere om det er nødvendig med endringer eller ytterligere tiltak for barnet slik at barnet får best mulig omsorg. En del av ansvaret innebærer også arbeidet med gjenforening, samt å legge til rette for samvær med søsken der hensyn til barnet ikke taler mot det. At barneverntjenesten har et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen av barnet, innebærer at tjenesten på en systematisk og regelmessig måte må vurdere barnets behov. Det handler om å planlegge oppfølgingen, innhente informasjon og følge opp fosterhjemmet, vurdere, konkludere og iverksette beslutninger slik at barnet får den omsorgen og hjelpen det har behov for. Gjennomgående skal barnet medvirke og arbeidsprosessene understøttes av en systematisk internkontroll.

Forskrift om fosterhjem § 7 gir en nærmere utdyping av hva som ligger i barneverntjenestens plikt til kontroll og oppfølging av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet.

Barnevernstjenestens oppfølging av fosterhjemmet skal være helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie jf. Forskrift om fosterhjem § 7 annet ledd. Oppfølgingsansvaret inkluderer nødvendig råd, veiledning og støtte til fosterforeldrene og gjelder så lenge barnet er i fosterhjemmet. Fosterforeldrenes egne biologiske barn er også en del av fosterfamilien og må inkluderes i barneverntjenestens oppfølging av hvilke behov fosterhjemmet har.

Barneverntjenesten skal besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig, men minst fire ganger i året jf. fosterhjemsforskriften § 7 tredje ledd. For barn som har vært plassert i fosterhjemmet i mer enn to år, kan barneverntjenesten vedta at antall besøk skal reduseres til minimum to ganger i året.

Den delen av fosterhjemsarbeidet som handler om veiledning, oppfølging og kontroll av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet, er kanskje den delen av fosterhjemsarbeidet som er aller viktigst for å få fosterhjemsplasseringen til å fungere etter sitt formål. Ansvaret for kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet innebærer et ansvar for å foreta en jevnlig kontroll med at barnet får den omsorg det trenger og at fosterhjemsplasseringen for øvrig fungerer etter sitt formål. Det vil hele tiden være barneverntjenesten som har ansvaret for å vurdere hva som er nødvendig og forsvarlig oppfølging av det enkelte barn, om vilkårene for omsorgsovertakelse fortsatt er til stede og om det konkrete fosterhjemmet er et egnet tiltak for barnet. Barneverntjenesten vil også ha et ansvar for å foreta endringer i barnets omsorgssituasjon som viser seg å være nødvendige.

Barn som er under barnevernets omsorg, vil ofte ha særlige behov som må imøtekommes gjennom systematisk innsats. Å utarbeide planer er en skriftliggjøring av en systematisk arbeidsform. Barneverntjenesten har ansvar for å utarbeide ulike planer som for eksempel omsorgsplan (bvl.         § 4-15 tredje ledd, fosterhjemsavtale (Forskrift om fosterhjem § 6), samværsavtaler/samværsplaner (bvl. § 4-19), tiltaksplaner for barn som mottar hjelpetiltak (bvl. § 4-5) og individuell plan for barn som har behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester (bvl. § 3-2 a).

Ved all oppfølging og utarbeidelse av planverk er det viktig at barneverntjenesten involverer og samarbeider både med barn og foreldre, jf. bvl. § 1-6 og § 1-7 på en systematisk måte.

Internkontroll 

Det er nær sammenheng mellom styring av tjenesten og at tjenestene er forsvarlige. Kommuneledelsen skal gjennom sin internkontroll følge med på å understøtte arbeidsprosessene i barnevernstjenesten.

Kommuneloven § 25-1 jf. bvl. § 2-1 regulerer de krav som stilles til kommunene når det gjelder internkontroll. Internkontrollen skal være systematisk, og at den må ha et omfang og innhold som er tilpasset barnevernstjenestens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Det er kommunedirektøren i kommunen som er ansvarlig for internkontrollen. Bestemmelsens tredje ledd bokstav a til e stiller videre krav til innholdet i internkontrollen. Kommunen skal skaffe seg oversikt over, og følge med på, områder hvor det er fare for svikt i tjenesteenhetene eller at tjenestene ikke følger lov- og forskriftskravene. Hvilke styringsaktiviteter som er nødvendige for å få oversikt vil variere avhengig av blant annet organisering og størrelse på tjenestene.

God internkontroll kan bidra til at oppfølgingen av barn og fosterhjem foregår på en forsvarlig og kvalitativt god måte. Noen sentrale forutsetninger er imidlertid at den er risikobasert, tilstrekkelig formalisert og innbefatter ulike kontroll- og forbedringstiltak.

På barnevernsområdet må kravene til internkontroll ses i sammenheng med såkalte pliktbestemmelser i barnevernloven som har betydning for hvordan tjenesten skal sikre forsvarlige tjenester. I henhold til bvl. § 15-2 annet ledd (bvl. 1992 § 2-1 syvende ledd) skal kommunen sørge for at de ansatte i barneverntjenesten får nødvendig opplæring og veiledning. I sitt internkontrollarbeid må kommunen indentifisere behov for opplæring og/eller veiledning av de ansatte, iverksette kvalifikasjonshevende tiltak ved behov og følge opp at de iverksatte tiltakene virker etter sitt formål.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

3.1 Om virksomheten

 3.1.1 Bydelens organisering

Bydel Alna i Oslo kommune har rett i underkant av 50 000 innbyggere i bydelen, hvorav 15 000 er barn og unge i alderen 0–25 år (Bydelsfakta, Oslo kommune).

Bydelsdirektøren og de fem avdelingsdirektørene (oppvekst og lokalsamfunn, helse og mestring, fellestjenester, økonomi og analyse, innovasjon og endringsledelse og miljø og områdeutvikling) utgjør ledergruppen i bydelen.

Avdelingsdirektør for oppvekst og lokalsamfunn har ansvar for seks enheter, hvorav barnevernstjenesten er den ene. Avdelingsdirektør for oppvekst og lokalsamfunn har vært konstituert i stillingen siden 1. januar 2023.

3.1.2 Barneverntjenestens organisering

Barnevernstjenesten i Bydel Alna er organisert under avdeling for oppvekst og lokalsamfunn.

Tjenesten er i dag organisert i syv avdelinger, der en avdeling har stabsfunksjoner. Barnevernsjef er øverste leder i barnevernstjenesten. Totalt teller barnevernstjenesten 72 årsverk (fra tilstandsrapport 2021-2022).

Avdeling omsorgsbarn har ansvar for oppfølging av barn som er under barnevernstjenestens omsorg, herunder plasseringer i fosterhjem og i institusjon. Den har også i dag ansvaret for ungdom som mottar ettervernstiltak. Avdelingen har syv saksbehandlere og en avdelingsleder, og har medarbeidere med kompetanse rettet mot enslige mindreårige flyktninger.

Avdelingsleder for omsorgsbarn har siden november 2021 vært beordret til stillingen, og har fagansvaret i avdelingen. Personal- og økonomiansvaret for avdelingen ligger hos barnevernsjef.

Barnevernstjenesten har en egen administrasjonsavdeling. Avdelingen består av administrativ barnevernleder sammen med spesialkonsulenter-fag, kontorfaglige stillinger, økonomikonsulent og assisterende enhetsleder. Funksjonene ivaretar arbeidsområder knyttet til budsjett, økonomi, statistikk, analyse og kvalitetssikring.

Det kommer frem av halvårsrapporteringen til Statsforvalteren at barnevernstjenesten hadde 69 barn under omsorg per 2. halvår 2022. Barnevernstjenesten forvalter barnevernets kommunale ansvarsområde etter “spesialistmodell”, der hver avdeling i tjenesten har spesialisert kompetanse og oppgaver knyttet til ulike deler av virkeområdet etter lov om barnevernstjenester.

De siste to årene har tjenesten måtte fordele saker med ansvaret for oppfølging av barn i fosterhjem også på andre avdelinger. Vi er opplyst om at dette handler om å få til færre bytter av kontaktpersoner for barna og familiene. Gjennom tilsynet har vi blitt kjent med at barnevernstjenesten har strevd med høyt sykefravær, høy turnover og rekrutteringsutfordringer de siste to årene. Barneverntjenesten har leid inn fire private konsulenter for saksbehandling, som fortsatt utfører saksbehandling for oppfølging av barn i fosterhjem. Avdelingsleder for omsorgsbarn gjennomfører saksoppfølging/veiledning med de tre ansatte på avdelingen, i tillegg til de innleide konsulentene. Barnevernkonsulentene som har ansvaret for fosterhjemssaker på andre avdelinger, blir fulgt opp av sine respektive avdelingsledere. For ordens skyld bemerker Statsforvalteren at adgangen til å anvende private konsulenter i barneverntjenestens arbeid er svært begrenset. Vi viser til barnevernsloven § 15-7 som regulerer kommunens adgang til å inngå avtaler om bistand fra private tjenesteutøvere.

Ut fra saksgjennomgangen ser vi bytter av kontaktpersoner i rundt halvparten av sakene. Det varierer fra ett til seks skifter på to år. I intervjuer fra barn og fosterforeldre kommer det frem at det er varierende hvordan den enkelte kontaktperson vurderer saken og at det kan oppleves tilfeldig hva som skjer. 

Det fremkommer under tilsynet at det nå er besluttet at barnevernstjenesten vil gjøre endringer i organiseringen, der saker med ansvaret for barn på institusjoner og ettervern flyttes ut av avdeling omsorgsbarn og til en egen avdeling. Barnevernstjenesten vil i den forbindelse ansette ny fast avdelingsleder på avdeling omsorgsbarn.

3.1.3 Systematisk og tilpasset internkontroll

I henhold til kommuneloven § 25-1 andre ledd bokstav a og d skal kommunen utarbeide en beskrivelse av virksomhetens hovedoppgaver, mål og organisering. Videre skal internkontrollen være dokumentert i den formen og det omfanget som er nødvendig.

Internkontrollsystem

Bydelen benytter kvalitetssystemet EQS. Bydelen har ønsket et mer helhetlig internkontrollsystem, og er i gang med arbeidet med å få dette på plass. Dette vil være et system som er mer tilpasset tjenestesamarbeidet internt i bydelen.

Barnevernstjenesten har utarbeidet en prosedyre for analyse av statistikk, egenkontroll, avvik (EQS), tilsyn og intern revisjon. Prosedyren tilsier at barnevernstjenesten skal gjennomføre en analyse to ganger i året, og skal være grunnlag for den årlige tilstandsrapporten, opplæring/kompetansebehov, vurdering av nye hjelpetiltak og kvalitetsforbedring, revidering og implementering av prosedyrer.

Rapporteringssystem og møtestruktur

Bydelsdirektør har årlig utviklingssamtale med avdelingsdirektør for oppvekst. Videre er det regelmessige møter hver 6. uke. Bydelsdirektør besøker alle tjenestene i bydelen årlig.

Tjenestens økonomisituasjon rapporteres direkte til økonomisjef i bydelen.

Avdelingsdirektør for oppvekst har månedlige statusmøter med alle enhetsledere innenfor sektoren oppvekst og lokalsamfunn. Utover dette er det tenkt oppfølgingsmøter med barnevernsjef hver 6. uke, med mulighet for hyppigere møter. Barnevernsjef rapporterer om økonomi, fag og personal i disse møtene.

Barnevernsjef har møter med avdelingslederne i barnevernstjenesten annenhver uke. De er nå i en prøveperiode med ukentlige møter, da med noe kortere møtetid. Barnevernsjef har i tillegg individuell oppfølging med avdelingsledere 1-2 ganger per måned, etter behov. Avdelingsleder skal rapportere om økonomi, fag og personalsituasjon til barnevernsjef.

Internt i barnevernstjenesten avholdes det månedlige enhetsmøter med alle ansatte i tjenesten. Det avholdes også fagmøter ca. 10 ganger i året med alle ansatte. I tillegg gjennomføres det årlig to dager med Prokus (samarbeid med Groruddal-bydelene om kultursensitivt barnevern). De ansatte har prosessveiledning med ekstern veileder.

I avdeling omsorgsbarn skal det avholdes ukentlige personalmøter med de fast ansatte på avdelingen. Gjennom tilsynet er vi kjent med at avdelingen har hatt utfordringer med å gjennomføre disse møtene regelmessig. Avdelingsleder skal videre ha faglig gjennomgang av saker med hver enkelt ansatt 1-4 ganger per måned, avhengig av erfaring og behov. Det varierer om saksoppfølging blir gjennomført. Det foreligger ingen mal for hva saksoppfølgingen/veiledningen skal inneholde, men vi er gjennom intervjuene blitt informert om at det er en gjennomgang av sakene til hver kontaktperson.

Tjenesten gjennomfører fagråd, som beslutnings- og dokumentasjonsmodell, for drøfting av saker. Her deltar kontaktpersoner, avdelingsleder og barnevernsjef, i tillegg til eventuelle andre som er kjent med/tilknyttet saken. Det går frem av intervjuer at det skal dokumenteres i saken når den har vært i fagråd. Aktuelle temaer kan være endringer av samvær, omsorgsovertakelse, gjenforening eller andre beslutninger barnevernsjef skal ha deltatt i. Utover dette skal barnevernkonsulentene ha en lav terskel for å diskutere saker med avdelingsleder.

All rapportering av nøkkeltall fra tjenesten blir utført av barnevernsjef, med bistand fra assisterende enhetsleder.

Nødvendige rutiner og prosedyrer

Videre omfatter internkontrollen at tjenesten har nødvendige rutiner og prosedyrer på plass, jf. Kommuneloven § 25-1 andre ledd bokstav b.

Tjenesten har to prosedyrer for brukerråd. Mandatet for de unges råd (DUR), er et brukerråd bestående av ungdommer, for å fremme brukerperspektivet i tjenesteutvikling, viktige saker og bidra til økt fokus på brukermedvirkning. Det andre brukerrådet skal være representert av barn, foreldre, biologiske foreldre og fosterforeldre. Dette brukerrådet er ikke igangsatt ennå. Brukerrådene skal ledes av barnevernsjef.

Barnevernstjenesten har flere rutiner for fosterhjemsarbeidet. Relevant for dette tilsynet er rutinen for oppfølgingsbesøk i fosterhjem. Det fremgår av rutinen at barnevernstjenesten skal se og snakke med barnet ved besøk, og at den skal snakke med ungdom hver gang. Den skal begrunne i referatet dersom barnet ikke snakkes med. Videre skal den drøfte barnets kontakt med biologiske foreldre. I god tid før barnet fyller 16 år skal den vurdere når den skal begynne planlegging av livet etter 18 år.

Videre går det frem av rutinen at barnevernstjenesten skal avtale oppfølgingsbesøk innenfor året i løpet av februar måned. Den skal årlig etterspørre fosterhjemmets familiesituasjon og gjennomgå fosterhjemsavtalen, herunder forsterkningstiltak, avlastning, veiledning og økonomi.

Barnevernstjenesten har maler den benytter i sitt oppfølgingsarbeid; mal for referat fra oppfølgingsbesøk, mal for informasjon om partsrettigheter, mal for samværsplan, plan for oppfølging av biologiske foreldre og mal for referat fra samvær.

Rutinene som foreligger omhandler mange av barnevernets oppgaver knyttet til fosterhjem, men er lite beskrivende for hvordan saksbehandlingen skal utføres. Det er behov for å oppdatere rutinene, og nyansere de slik at kontaktpersonene kan bruke de som et aktivt verktøy i sin arbeidsutførelse. Det er ikke oversendt noen rutiner for leders oppfølging av kontaktpersonene.

Avdekke og følge opp avvik og risiko for avvik

En viktig del av internkontrollen er at kommunens ledelse avdekker og følger opp avvik og risiko for avvik, jf. Kommunelovens § 25-1 andre ledd bokstav c.

Barnevernstjenesten benytter kvalitetssystemet EQS, som også er et avvikssystem. Det er årlig gjennomgang av avvik på systemnivå.

Bydelen gjennomfører HMS-revisjoner, der 7-8 tjenester velges ut årlig. Det var HMS-revisjon i barnevernstjenesten i 2022.Revisjonen gjennomføres av hovedverneombud og HR, hvor funnene rapporteres til arbeidsmiljøutvalget (AMU).

Det foreligger en rutine for avvikshåndtering og etterfølgende oppfølging av meldte avvik. Barnevernstjenesten melder enkelte avvik, hovedsakelig avvik relatert til HMS. Av intervjuene med ansatte og ledere fikk vi opplyst at de ansatte ønsker å melde avvik ved behov, men at avvik tilknyttet fag som oftest gis muntlig i tjenesten. Det fremkom også noe usikkerhet til hvordan avvikene ble fulgt opp etter at de var meldt. Vi er kjent med at det i løpet av 2022 ble meldt fire avvik, der ett av avvikene knyttet seg til fosterhjemsarbeidet. Avvikene er fulgt opp og lukket.

Det foreligger også en prosedyre for internrevisjon av barnevernssaker. I løpet av ett år skal alle typer saker i tjenesten være gjennomgått. Revisjonen skal gjennomføres kvartalsvis.

I 2022 gjennomførte assisterende enhetsleder en intern revisjon på fosterhjemsområdet, der alle fosterhjemssakene som tjenesten har ansvaret for ble gjennomgått. På bakgrunn av denne gjennomgangen ble det fremmet forslag om flere tiltak for å bedre/endre arbeidet med fosterhjem. Assisterende enhetsleder vurderte at det blant annet er behov for å utarbeide et ledelsesverktøy, samt et årshjul som verktøy til kontaktpersoner for planlegging av aktiviteter. Det ble vurdert behov for å endre organiseringen, der en egen avdeling kun skal ha ansvaret for fosterhjemsplasseringer etter bvl. § 5-1. Det går også frem av forslagene at det må gjennomføres systematisk oppfølging av kontaktpersonene, og at det må utarbeides en modell som benyttes under drøfting av saker. Tiltakene er ikke iverksatt, med unntak av at det er besluttet å endre organiseringen.  

Gjennom tilsynet er vi kjent med at barnevernstjenesten ønsker å gjøre endringer i rutinearbeidet tilknyttet fosterhjem, men at dette avventes til organiseringen internt er endret. Det er ønskelig at ny avdelingsleder for omsorgsbarn deltar i utforming av rutiner og støttemateriell i avdelingen.

Opplæring og kompetanseutvikling

Barnevernstjenesten er i gang med å utarbeide en virksomhetsplan, som blant annet skal inneholde en kompetanseoversikt med plan for videre utvikling knyttet til utdanningskravene som ligger i barnevernsloven. Det har ikke tidligere foreligget noen virksomhetsplan.

Tjenesten har ikke opplæringsplaner for ansatte, men det skal utarbeides i eget datasystem (kompetansemodul i HR-systemet). Det fremkommer under tilsynet at nyansatte skal få tildelt en fadder. Avdelingsleder har ansvaret for all nødvendig opplæring for å utføre arbeidet i henhold til forsvarlighetskravet.

Det fremgår av barnevernstjenestens egenrapportering at Barne- og familieetaten har overtatt noe av opplæringen og gjennomfører ulike kurs for kontaktpersonene. Barne- og familieetaten har egen kursportal på Oslo kommune sin intranettside.

Vi er kjent med gjennom intervjuene at de ansatte har fått ulik opplæring i tjenesten, og det har vært varierende bruk av fadderordningen.

3.1.4 Egenrapportering

Kommunen ble i forkant av tilsynet bedt om å gjennomføre en egenrapportering av fem hovedkategorier, med underordnet deltemaer. Kategoriene ble organisert som følger;

  • overordnet styring
  • risikovurderinger, avvik og håndtering
  • ansvar, oppgaver og myndighet
  • kompetanse
  • forsvarlig praksis

Bydelen rapporterte at det foreligger en overordnet styring av tjenesten. Tjenesten har vurdert hvor det er fare for svikt i arbeidet med oppfølging av barn i fosterhjem. Den har gjennomført flere tiltak og konkludert med at det er nødvendig å gjennomføre en omorganisering av omsorgsavdelingen. Saken var oppe i arbeidsmiljøutvalget og medbestemmelses utvalget i april 2023. Barneverntjenesten skal også delta i utvikling/samarbeidsforum for å forbedre standarder og internkontroll i regi av Barne- og familieetaten.

Det fremgår av egenrapporteringen at barnevernstjenesten vurderer at det er kjent for de ansatte hva som ligger i oppfølgingsarbeidet. Dette gjennom prosedyrer, avdelingsmøter og saksoppfølging.

3.2 Kommunens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem

Statsforvalteren har gjennomgått 12 saksmapper for barn eller ungdom i fosterhjem som en del av tilsynet. Vi har valgt ut de ulike mappene på bakgrunn av alder, tiltakets varighet og ulike utfordringsbilder det enkelte barn/fosterfamilie har. Det er gjennomført intervjuer med tre ungdommer som er under omsorg og fem fosterforeldre, i tillegg til intervjuer av ansatte. 

3.2.1 Barnevernstjenesten tilrettelegger for og gir barnet mulighet til å medvirke i oppfølgingen, og medvirkningen er dokumentert

Saksgjennomgang

I saksdokumentasjonen ser vi at barnevernstjenesten gjennomfører samtaler med barna. Barnets synspunkt kommer frem i referatene fra oppfølgingsbesøk, og i referat fra andre møtepunkter. Barnet involveres i spørsmål omhandlende deres liv og opplevelsen av samvær. Det dokumenteres ikke i saksmappene hvorvidt barna involveres i utarbeidelse av planer. Vi kan heller ikke se av dokumentasjonen hvilken informasjon barna får av barnevernstjenesten, eksempelvis om barnet får informasjon om mulighet til å ha med seg tillitsperson i samtaler, informasjon om partsrettigheter eller om hvordan opplysninger barnevernstjenesten får fra barnet vil benyttes. Det fremkommer få skriftlige vurderinger i saksmappene om hvordan barnets stemme og synspunkt vektes inn i det barnevernfaglige arbeidet.

Mal for referat fra oppfølgingsbesøk benyttes i varierende grad i sakene. Vi har også sett enkelte saker der malen ikke benyttes for referat fra oppfølgingsbesøk.

Intervjuer

Intervjuer med kontaktpersoner, fosterbarn og fosterhjem støtter funnene knyttet til at barnevernstjenesten gjennomfører samtaler med barna. Kontaktpersonene beskriver at de snakker mye med barn, at de får snakket med barn alene og at barn alltid er til stede ved hjemmebesøk. Kontaktpersonene beskriver at de ikke kjenner til noen spesifikke rutiner for oppfølgingen av barnet, men at de skal dokumentere oppfølgingen og at mal for referat fra oppfølgingsbesøk brukes. Ungdommene vi har snakket med opplever stort sett at de blir lyttet til, og at kontaktpersonen følger opp det de skal. De får være med på avgjørelser som påvirker dem.

3.2.2 Barnevernstjenesten planlegger oppfølgingen av barnet

Saksgjennomgang

Saksgjennomgangen viste at det foreligger omsorgsplaner i alle sakene. Planene er utarbeidet med et hovedmål, og med mer utfyllende beskrivelser av barnets situasjon og behov og hvordan fosterforeldrene vurderes å være egnet til å ivareta barnet. Enkelte av omsorgsplanene beskriver også barnevernstjenestens vurderinger av hvordan omsorgsforholdene må endres hos biologiske foreldre for at en tilbakeføring skal kunne være forsvarlig. Omsorgsplanene blir lite justert i henhold til endringer i barnets liv, og fremstår ikke som en aktiv informasjonskilde om barnets situasjon.

I rundt halvparten av sakene vi gjennomgikk var det aktive samværsplaner. Vi ser at samværsplaner mangler i flere av familie- og nettverksplasseringene og at samværene i disse sakene avtales direkte mellom biologiske foreldre og fosterforeldre uten at barnevernstjenesten involveres ytterligere. Det er i disse sakene flere samvær enn hva som ble besluttet som minimum samvær fra fylkesnemnda.

Vi kan ikke se at de ansatte har en praksis der de avtaler oppfølgingsbesøk innen utgangen av februar, slik rutinen legger opp til. Barnevernstjenesten planlegger hovedsakelig oppfølgingen ved å avtale tidspunkt for oppfølgingsbesøk fra gang til gang. Dette gjøres enten når kontaktperson er i fosterhjemmet, eller under samarbeidsmøter.

Det fremstår som at barnevernstjenesten ikke planlegger sitt oppfølgingsarbeid ved hjelp av arbeidsplaner, årshjul eller andre verktøy som sikrer en systematisk planlegging.

Intervjuer

Det bekreftes i intervjuer med kontaktpersonene at det ikke brukes årshjul eller liknende, og at praksis knyttet til planlegging av oppfølgingsbesøk er at det stort sett avtales fra gang til gang, eller i forbindelse med andre møtepunkter som for eksempel samarbeidsmøter. Noen beskriver en viss planlegging av oppfølgingsbesøkene lenger frem i tid. Dette støttes av intervjuer med fosterforeldre.

Kontaktpersonene forteller at samværplaner brukes, og at barna får være med på å utarbeide disse ut ifra alder og modenhet.

3.2.3 Barnevernstjenesten tilegner seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak

Saksgjennomgang

Saksgjennomgangen viste at barnevernstjenesten deltar på samarbeidsmøter/ansvarsgruppemøter og er i kontakt med andre instanser som er involvert i barnets liv. Den innhenter informasjon fra fosterforeldre, får informasjon gjennom tilsynsrapporter og fra samvær. Vi har sett saker der det fremkommer i informasjonen fra tilsynsfører at det er behov for videre avklaring eller oppfølging omkring barnet. I disse sakene kan vi ikke se at barneverntjenesten følger opp det aktuelle.

I halvparten av sakene fremkommer det informasjon som vi er usikre på om blir fulgt opp, da det ikke går frem av det dokumenterte.

Intervjuer

Kontaktpersonene beskriver at de er opptatt av å innhente informasjon utover fosterforeldrene. I de fleste saker er det samarbeid med andre instanser der informasjon innhentes. Det beskrives en praksis for at det som dukker opp av informasjon knyttet til en bekymring eller et behov følges opp, og at dette tas videre til avdelingsleder.

Intervjuer med fosterforeldre har gitt varierende tilbakemeldinger. Noen opplever at barnevernstjenesten er gode på å innhente relevant informasjon og følge opp dette ved behov, mens andre opplever at barnevernstjenesten ikke sørger for å innhente nok informasjon, og at oppfølgingen enten uteblir eller tar lang tid.

Barna forteller at de blir spurt av kontaktperson hvordan de har det på forskjellige områder av livet sitt.

3.2.4 Barnevernstjenestens oppfølging av fosterhjemmet er helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie

Saksgjennomgang

Vi ser i sakene at det er dialog mellom fosterfamilien og barnevernstjenesten om tidspunkt for oppfølgingsbesøk. I de fleste sakene er begge fosterforeldrene involvert i kontakten med barnevernstjenesten ved besøk. I seks av sakene ser vi at fosterforeldrene mottar veiledning. Det fremstår tilfeldig om barnevernstjenesten etterspør og vurderer fosterfamiliens behov eller om det er fosterforeldrene selv som må etterspørre hjelp. Det er i flere saker utfordrende å følge hva som skjer i fosterfamilien, hva som blir fulgt opp og ikke. Der fosterforeldrene flytter fra hverandre ser vi ikke at barnevernstjenesten gjør vurderinger av behov for endringer i disse situasjonene.

Saksgjennomgangen viser stor variasjon i hvordan mal for referat fra oppfølgingsbesøk benyttes. Referat fra oppfølgingsbesøk sendes ikke ut til fosterforeldrene.

Intervjuer

Kontaktpersonene beskriver at de tilpasser oppfølgingsbesøk til når det passer best for fosterhjemmene og ut ifra hvilke behov de har. Det beskrives lite involvering av biologiske barn i fosterhjemsarbeidet, men dette kan være tilfeldig ut ifra antall fosterhjem som har biologiske barn boende i hjemmet. Kontaktpersonene forteller at de har milepælsamtaler når barna fyller 12 og 15 år.

Intervjuer med fosterforeldre har også her gitt varierende tilbakemeldinger. Noen beskriver at de opplever å bli fulgt veldig godt opp, og at kontaktpersonen tilpasser oppfølgingen til behovene fosterhjemmet har. Andre beskriver at de opplever en dårlig oppfølging, og at de ikke får hjelpen de etterspør i fosterhjemmet.

Det bekreftes i intervju med kontaktpersoner og fosterforeldre at referat ikke sendes ut.

3.2.5 Barnevernstjenesten besøker fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å gi barnet forsvarlig oppfølging

Saksgjennomgang

Av de mottatte sakene fremgår det at barnevernstjenesten gjennomfører hyppigere oppfølgingsbesøk i tre av sakene, og at det gjøres tilpasninger ved behov. Oppfølgingsbesøkene reduseres der det er vurdert at vilkårene for dette er oppfylt. Det fattes da en beslutning om dette, som godkjennes av avdelingsleder og barnevernsjef. Det er flere eksempler på at beslutninger mangler tilstrekkelig begrunnelse for reduksjon av oppfølgingsbesøk.

Intervjuer

Intervjuer med kontaktpersoner og fosterforeldre støtter funn om at det gjennomføres besøk så ofte som det er behov for, og at antall oppfølgingsbesøk reduseres der det ikke er behov for så mange besøk lenger. Kontaktpersonene opplyser at det er en løpende vurdering om det er behov for flere besøk og at disse vurderingene tas med avdelingsleder.

3.2.6 Barnevernstjenesten gjør en forsvarlig vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon og konkluderer på om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak

Saksgjennomgang

Det fremkommer enkelte vurderinger i saksmappene etter oppfølgningsbesøk. Det er få saker der vi kan se barnevernsfaglige vurderinger knyttet til barnets utvikling og behov for hjelp. Vi kan ikke se av dokumentasjonen at barnevernstjenesten har stoppunkter den ser på og vurderer barnets helhetlige situasjon og behov. Det er også få vurderinger av om fosterhjem er rette tiltak sett opp mot situasjonen til barnet og den utviklingen som er. I enkelte av de gjennomgåtte sakene er det sendt henvisninger til andre instanser, og det er kontakt med andre deler av hjelpeapparatet. Dokumentasjonen som følger dette, baserer seg hovedsakelig på avgrensende behov eller er situasjonspreget og gir lite forståelse av barnets helhetlige situasjon og behov.

Det er uklart om barnevernstjenesten konkluderer i tråd med de vurderingene som foretas når dokumentasjonen er mangelfull.

Intervjuer

Kontaktpersonene beskriver at det gjøres vurderinger etter hvert oppfølgingsbesøk, men at det ikke er en overordnet systematikk i arbeidet. Dersom det vurderes et behov for endringer er praksis at dette drøftes med avdelingsleder, eller barnevernsjef dersom det gjelder flytting eller endring av samvær.

3.2.7 Barnevernstjenesten iverksetter nødvendige beslutninger om behov for endringer eller ytterligere tiltak

Saksgjennomgang

Det er usikkert om beslutninger omkring barnet blir iverksatt så raskt som behovet tilsier da vi i flere av sakene ikke kan lese begrunnelsen for eventuell henvisning eller kontakt med andre instanser. Det fremkommer ikke av sakene om tiltakene kommuniseres til barnet.

Intervjuer

Kontaktpersonene beskriver at ønsker og krav fra fosterhjemmet blir fulgt opp i hvert enkelt tilfelle. De ansatte beskriver at de skal ha en praksis der det dokumenteres i postjournal når det fremkommer et ønske eller et krav i saken. Det beskrives i tillegg en tillitsbasert ledelse i omsorgsteamet, der den enkelte kontaktperson har ansvar for å følge opp at nødvendige endringer eller tiltak blir iverksatt.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

På tidspunktet for tilsynet hadde barnevernstjenesten for ett år siden gjennomført en intern revisjon på fosterhjemsarbeidet. Etter gjennomgangen har tjenesten forslag til flere tiltak den vurderer å arbeide videre med for å sikre forsvarlig oppfølging. Ut fra hva vi er kjent med gjennom tilsynet har ikke barnevernstjeneste jobbet systematisk med noen av tiltakene, med unntak av å endre organiseringen av omsorgsavdelingen. Dette er nå godkjent etter nødvendige interne beslutningsprosesser. Vi vurderer at barnevernstjenesten har oversikt over områder der det er fare for svikt i tjenesten, men det er ikke satt i verk tilstrekkelige tiltak for å forebygge at svikt skjer. Barnevernstjenestens egenrapportering viser at den har synliggjort sårbare områder ved gjennomgangen, men at den samtidig vurderer at den sikrer forsvarlig drift gjennom prosedyrer og rutiner i tjenesten. Statsforvalteren deler ikke dette synet med barnevernstjenesten. Vi vurderer at manglene vi har sett i sakene er av en slik karakter og omfang at praksis ikke er forsvarlig sett opp imot kravene i lov og forskrift.

Statsforvalteren vurderer at barnevernstjenesten i stor grad tilrettelegger for, og gir barnet mulighet til å medvirke i sin oppfølging av barn i fosterhjem. Ved at barnevernstjenesten gjennomfører samtaler alene med barnet, bidrar den til at barnet får uttrykke seg om de forhold som berører det. Malen for referat fra oppfølgingsbesøk vurderes å være godt egnet til å sikre utfyllende dokumentasjon av barnets synspunkter, samt hvordan dette kan vektes inn i saken. Vi vurderer imidlertid at barnevernstjenesten i større grad må informere barnet om dens rettigheter som muligheten til å ha med seg tillitsperson og partsrettigheter. Slik informasjon er lite dokumentert i sakene.

I sakene der barnevernstjenesten utarbeider beskrivende omsorgsplaner som vi har sett eksempler på, vurderer vi at dette er en egnet plan for å følge opp barnet og for å vurdere oppfølgingen underveis. Barnevernstjenesten bruker imidlertid ikke disse planene aktivt i oppfølgingsarbeidet.

Når det gjelder de øvrige kravene til forsvarlig oppfølging av barn som bor i fosterhjem har vi funnet mangler i barnevernstjenestens saksmapper, styringsdokumenter og lederkontroll.

I saksmappene foreligger det få skriftlige vurderinger av hvordan barnevernstjenesten vurderer barnets situasjon, planlegger sitt arbeid, vurderer behov for endringer eller hvorvidt plasseringen fungerer etter sitt formål. Vi vurderer at planleggingen i stor grad begrenser seg til gjennomføringen av de lovpålagte oppfølgingsbesøkene. Utover dette er oppfølgingen basert på sakens utvikling og hvordan den enkelte kontaktperson følger opp. Dette medfører en risiko for at barnevernstjenesten ikke kartlegger eller identifiserer relevante forhold rundt barnet eller at oppfølgingen er systematisk. Konsekvensen av denne risikoen kan være at barnet ikke mottar den oppfølgingen det er i behov av og at ikke alle behov blir fanget opp på et tidlig nok stadium.

Barnevernkonsulentene har veiledning med sin nærmeste leder, men det foreligger ingen rutiner for hvordan avdelingsleder skal følge opp kontaktpersonene eller hva saksoppfølgingen/veiledningen skal innebære. Kontaktpersonene er kjent med at vurderinger som kommer frem i saksdrøft, fagråd eller på andre arenaer bør skriftliggjøres, men vi ser ikke dette i saksmappene. Informasjon og vurderinger blir videreformidlet muntlig. På bakgrunn av dette vurderer vi at barnevernstjenesten på tidspunktet for tilsynet ikke har en systematisk praksis for å sikre at vesentlig informasjon om barn i fosterhjem blir fulgt opp forsvarlig. Risikoen vurderes å være at tjenestens praksis blir personavhengig, og er særlig sårbar ved sykdom eller personalutskiftninger i tjenesten. Konsekvensen kan være at det blir tilfeldig hvordan barnet følges opp, og at barnet ikke får nødvendig hjelp etter sine behov.

Barnevernstjenesten har prosedyrer som er egnet for å avdekke svikt og risikoområder, og den har et system for å forbedre skriftlige prosedyrer og andre tiltak for å bedre internkontrollen. Det er utarbeidet flere rutiner tilknyttet fosterhjemsarbeidet, men gjennom intervjuer og saksmapper fremgår det at rutinene bare delvis etterfølges. Vi vurderer videre at rutinene for barneverntjenestens arbeid med å følge opp barn som bor i fosterhjem ikke er tilstrekkelig for å ivareta kravene for saksoppfølging. Rutinene gir i mindre grad veiledning til kontaktpersonen for hvordan de skal utføre arbeidsoppgavene. Saksgjennomgangen viser en varierende praksis i hvordan sakene blir fulgt opp og dokumentert. Ved at rutinene ikke er tilstrekkelige for kravene til oppfølgingsarbeidet, sammenholdt med ulik grad av opplæring blant nyansatte, vurderes dette og være faktorer som kan bidra til at ikke alle barn får den oppfølgingen de er i behov av. Da tjenesten heller ikke har utarbeidet rutiner eller prosedyrer for hvordan leder skal følge opp kontaktpersoner og sikre at det gis forsvarlige tjenester, vurderer vi at tjenesten har for stor grad av risiko i sitt arbeid med barn i fosterhjem.

På bakgrunn av de beskrevne funnene vurderer vi at barnevernstjenesten ikke sørger for at oppfølgingen av barn i fosterhjem er planmessig og systematisk, og ikke sikrer at kravet til å føre journal og skriftlig planarbeid er i tråd med regelverket. Dette er brudd på bvl. § 1-7, 8-3 og 12-4, og kommuneloven § 25-1 tredje ledd, jf. bvl. § 15-2 fjerde ledd.

5. Statsforvalterens konklusjon

Statsforvalteren har avdekket mangler ved kommunens arbeid med barn i fosterhjem. Barnevernstjenesten dokumenterer i liten grad sine vurderinger i sakene. Det fremgår ikke at barnevernstjenesten vurderer barnets helhetlige situasjon og behov ved en systematisk evaluering av hvorvidt plasseringen fungerer etter sitt formål. Konsekvensene av manglene er at barna risikerer å ikke få nødvendig hjelp og støtte tilpasset sine behov.

Barnevernstjenesten har enkelte styringsdokumenter, men de vurderes ikke å være godt nok tilpasset de ansattes arbeidsoppgaver knyttet til oppfølging av barn i fosterhjem. Videre mangler tjenesten styringsdokumenter som beskriver leders ansvar i oppfølgingen av kontaktpersonene.

Dette vurderes å bidra til brudd på bvl. § 1-7, 8-3 og 12-4, og kommuneloven § 25-1 tredje ledd, jf. bvl. § 15-2 fjerde ledd.

6. Oppfølging av påpekte lovbrudd

Vi ber kommunen utarbeide en plan med nødvendige tiltak for å rette lovbruddet, og sende den til Statsforvalteren innen 15. september 2023. Planen bør inneholde følgende:

  • Konkrete målformuleringer for hva som skal forbedres
  • Tiltak som skal gjennomføres for å skape forbedring
  • Frister for iverksetting og evaluering av om tiltakene har virket som planlagt
  • Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene blir iverksatt og gjennomført
  • Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene har virket    som planlagt

Kort tid etter at planen er mottatt, vil Statsforvalteren ta kontakt med kommunen for å avtale tidspunkt for dialogmøte. Det er kommunens plan som vil være tema på møtet, i tillegg til at det planlegges for videre dialog. Antall dialogmøter vil avhenge av omfang og alvorlighet av lovbrudd. For å undersøke om tiltakene har ført til forsvarlig praksis, vil kommunen bli bedt om å utføre en egenkontroll. I egenkontrollen skal kommunen gjennomgå saker ved å fylle ut et skjema med spørsmål. Tidspunkt for gjennomføring av egenkontroll avtales i dialogmøte.

Statsforvalteren kan i tillegg utføre en stikkprøvekontroll dersom det er nødvendig.

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

  • Revisjonsleder Trine Land Nilsen
  • Revisor Martin Bryn Kjeldsmoen
  • Revisor Christine Pahle Valner

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på informasjonsmøte og oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2022–23 Barneverntjenestens ansvar for oppfølging av barn plassert i fosterhjem

Søk etter tilsynsrapporter

Søk