Helsetilsynet

Sammendrag

Denne rapporten beskriver de avvik og merknader som ble påpekt innen de reviderte områdene. Systemrevisjonen omfattet følgende områder:

Om kommunen ved helse- og omsorgstjenesten og sosiale tjenester i NAV:

  • legger til rette for, og gjennomfører løpende samarbeid med kommunale enheter som yter helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester, og med fastleger og spesialisthelsetjenesten
  • innhenter informasjon om brukerens helhetlige situasjon og mulige behov for tjenester
  • samordner tjenestene brukerne mottar fra kommunale enheter, og fra fastleger og spesialisthelsetjenesten
  • tilbyr og yter individuelt tilpassede og forsvarlige helse- og omsorgstjenester rettet mot brukerens rusmiddelproblem og psykiske lidelse
  • kartlegger og følger opp somatiske helseproblemer
  • tilbyr og yter individuelt tilpassede og forsvarlige tjenester slik at bruker kan mestre å bo i egen bolig

Vi fant avvik på 2 områder:

Kommunen sørger ikke systematisk for

  • å følge opp at tjenestene til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse har et løpende og fungerende samarbeid, og at tjenesteytingen til den enkelte er planmessig og samordnet
  • å oppfylle sitt lovpålagte ansvar for å tilby opplæring for å mestre å bo i egen bolig til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse

Vi fant at kommunen ikke har et system med faste aktiviteter for å kontrollere at tjenestene til brukere med rusproblem og psykisk lidelse tilfredsstiller lovpålagte krav til tjenestekvalitet (internkontrollsystem). Det blir ikke sørget for at vedtatte prosedyrer blir fulgt, evaluert og om nødvendig korrigert. Det er heller ikke fulgt opp om prosedyrene er tilstrekkelige og relevante. Det er ikke sørget for at avvik fra ønsket praksis eller prosedyrer blir avdekket. Det har heller ikke vært gjennomført analyse av hvor det er fare for svikt i tjenesteytingen. Kommunen har heller ikke evaluert om de aktivitetene de gjennomfører for å kontrollere aktivitetene, er tilstrekkelige for å avdekke og rette opp svikt.

Totalt sett mangler kommunen systematiske virkemidler for å skaffe seg oversikt over status og behovet for kvalitetsforbedring når det gjelder tjenester til ROP-brukere. Ledelsen er avhengige av at ansatte og ledere i de enkelte deltjenestene setter alle utfordringene på dagsorden. Til sammen utgjør disse manglene i styringen en fare for at personer med samtidig rusproblem og psykisk lidelse ikke får samtidige og samordnede tjenester.

Dato: 1. november 2018

Kjersti Haugan
revisjonsleder

Eli Ådnøy
revisor

1. Innledning

Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon ved Eidsberg kommune i perioden 20.12.2017 -01.11.18. Revisjonen inngår som en del av den planlagte tilsynsvirksomhet Fylkesmannen i Østfold gjennomfører i inneværende år, og er et landsomfattende tilsyn som pågår i 2017 og 2018. Statens helsetilsyn velger hvert år ut felles områder eller tema for landsomfattende tilsyn som alle fylkesmennene skal føre tilsyn med. Formålet med landsomfattende tilsyn er å sette et nasjonalt fokus på et tjenesteområde ved å avdekke eventuelle mangelfulle forhold, og å bidra til forbedring på dette området. Valg av tema eller område skjer gjennom en prosess der fylkesmennene og Statens helsetilsyn vurderer hvor det er stor risiko for svikt.

Målgruppen er voksne personer som har samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse som hver for seg eller samlet gjør at de har et funksjonstap som medfører behov for tjenester fra kommunen over tid (ROP-pasienter).

Fylkesmannen i fylket er gitt myndighet til å føre tilsyn med helsetjenesten etter lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 2.

Bakgrunnen for Statens helsetilsyns valg av dette tema er at ROP-pasienter er en sårbar gruppe med behov for sammensatte tjenester. Svikt på ett eller flere områder kan gi svært alvorlige konsekvenser. Flere kunnskapskilder har vist at det er flere risikoområder innenfor tjenester til ROP-pasienter. I 2015 gjennomførte Statens helsetilsyn en risikovurdering for å få et bedre grunnlag for å velge tema for dette landsomfattende tilsynet. Risikovurderingen viser at tilbudet kan svikte både i spesialisthelsetjenesten og i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Formålet med systemrevisjonen er å vurdere om virksomheten ivaretar ulike krav i lovgivningen gjennom sin internkontroll. Revisjonen omfattet undersøkelse om:

  • hvilke tiltak virksomheten har for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av lovgivningen innenfor de tema tilsynet omfatter
  • tiltakene følges opp i praksis og om nødvendig korrigeres
  • tiltakene er tilstrekkelige for å sikre at lovgivningen overholdes

En systemrevisjon gjennomføres ved gransking av dokumenter, ved intervjuer og andre undersøkelser.

Rapporten omhandler avvik som er avdekket under revisjonen, og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens arbeid innenfor de områder tilsynet omfattet.

Avvik er mangel på oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift.

2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold

Kommunen er organisert i 9 virksomheter som er ledet av et rådmannsteam med rådmann og to kommunalsjefer. Rådmannen og de to kommunalsjefene har fordelt ansvaret for de ulike virksomhetene. Ansvaret for virksomheter som er omfattet av dette tilsynet, er delt mellom de to kommunalsjefene. En har ansvar for NAV og Familiesenter, og en har ansvar for virksomhet Hjemmebaserte tjenester.

Målgruppen for dette tilsynet får i tillegg til tjenester fra Rus- og psykisk helseteam, primært sine kommunale tjenester fra seksjon Hjemmebaserte tjenester, NAV og fra fastlegene. Familiesenter har 3 avdelinger, hvor avdeling for Rus- og psykisk helse er den ene. I avdelingen er det et oppfølgingsteam, som er et tverrfaglig sammensatt team med spesialkompetanse innen psykisk helse og/eller rusavhengighet. Hjemmebaserte tjenester er organisert i to grupper med hver sin gruppeleder. Hjemmebaserte tjenester yter både hjemmesykepleie og praktisk bistand. NAV Eidsberg er et partnerskap mellom kommune og stat. Kommunale og statlige tjenesteområder er integrert i hverandre, og virksomheten består av to avdelinger som til sammen dekker både kommunale og statlige tjenester.

Rådmannsteamet har 4 stabstjenester knyttet til seg, blant annet et eget Forvaltningskontor. Kommuneoverlegen er organisatorisk plassert i rådmannens stab. I tillegg har kommunen en Koordinerende enhet bestående av en ressursgruppe med oppnevnte ressurspersoner fra virksomhetene Barnehage, Skole, NAV, Familiesenter, Hjemmebaserte tjenester, Institusjon og Bo- og dagtilbud voksne utviklingshemmede. Per i dag er virksomhetslederne ressurspersoner. Ressursgruppen er ledet av en oppnevnt saksbehandler ved Forvaltningskontoret. Koordinerende enhet har det overordnede ansvaret for arbeidet med koordinering av tjenester, mens den daglige driften for å koordinere tjenester ligger til den enkelte virksomhet.

3. Gjennomføring

Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter:

Revisjonsvarsel ble sendt ut 20.12.2017. Oversikt over dokumenter virksomheten har oversendt i forbindelse med tilsynet er gitt i kapitlet Dokumentunderlag.

Formøte og brukerintervjuer ble avholdt 28. februar 2018.

Dokumentgjennomgang ble gjennomført 1. mars 2018.

Åpningsmøte ble avholdt 13. mars 2018.

Intervjuer
17 personer ble intervjuet 13.- 15. mars.

Oversikt over dokumentasjon som ble gjennomgått under revisjonsbesøket er gitt i kapitlet Dokumentunderlag.

Sluttmøte ble avholdt 20.3.2018.

4. Hva tilsynet omfattet

Tilsynet har undersøkt om kommunen gjennom systematisk styring og ledelse legger til rette for, og følger opp at voksne personer over 18 år med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse mottar individuelt tilpassede, samordnede og forsvarlige helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester. Tilsynet har inkludert brukere uavhengig av hvilke rusmidler de benytter, og uavhengig av om de har fått diagnostisert en ruslidelse. Tilsvarende gjelder for psykiske lidelser ved at tilsynet har vært rettet mot kommunens tjenester uavhengig av om personene har en psykiatrisk diagnose. Det skilles heller ikke på om personene benytter rusmidler, eller om de er i rehabilitering etter behandling for sitt rusmiddelbruk.

Vi har undersøkt om kommunen ved helse- og omsorgstjenesten og sosialtjenester i NAV:

  • legger til rette for, og gjennomfører løpende samarbeid med kommunale enheter som yter helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester, og med fastleger og spesialisthelsetjenesten
  • innhenter informasjon om brukerens helhetlige situasjon og mulige behov for tjenester
  • samordner tjenestene brukerne mottar fra kommunale enheter, og fra fastleger og spesialisthelsetjenesten
  • tilbyr og yter individuelt tilpassede og forsvarlige helse- og omsorgstjenester rettet mot brukerens rusmiddelproblem og psykiske lidelse
  • kartlegger og følger opp somatiske helseproblemer
  • tilbyr og yter individuelt tilpassede og forsvarlige tjenester, slik at bruker kan mestre å bo i egen bolig

I den forbindelse har vi sett på kommunens styring, herunder om kommunen sørger for å planlegge virksomhetens aktiviteter gjennom:

  • å ha oversikt over og beskrive egne mål, oppgaver, aktiviteter og organisering
  • en tydelig ansvars- og oppgavefordeling
  • beskrivelse av arbeidet med systematisk kvalitetsforbedring
  • å innhente tilstrekkelig informasjon og kunnskap for planleggingen
  • å ha oversikt over relevant regelverk, retningslinjer og veiledere, og hvordan dette skal gjøres kjent i virksomheten
  • å ha oversikt over områder hvor det er risiko for svikt og behov for kvalitetsforbedring
  • å ha oversikt over kompetanse- og opplæringsbehov
  • å ha oversikt over avvik og andre uønskede hendelser

kommunen sørger for å gjennomføre virksomhetens aktiviteter gjennom:

  • å sørge for at virksomhetens oppgaver, organisering og planer er kjent og gjennomføres
  • å sørge for at medarbeiderne har nødvendig kunnskap og kompetanse
  • å utvikle nødvendige prosedyrer, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av helse- og omsorgslovgivningen
  • å sørge for at medarbeiderne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes
  • å sørge for bruk av erfaringer fra pasienter, brukere og pårørende

kommunen sørger for å evaluere virksomhetens aktiviteter gjennom:

  • å kontrollere at virksomhetens oppgaver, tiltak, planer og mål blir gjennomført, og om gjennomføringen er egnet til å etterleve krav i helse- og omsorgslovgivningen
  • å evaluere om iverksatte tiltak ivaretar kravene i helse- og omsorgslovgivningen
  • å vurdere virksomheten på bakgrunn av erfaringer fra pasienter, brukere og pårørende
  • gjennomgå avvik og uønskede hendelser for å forebygge lignende forhold
  • minst en gang årlig systematisk gjennomgå og vurdere hele styringssystemet for å sikre at det fungerer som forutsatt, og bidrar til kontinuerlig forbedring

kommunen sørger for å korrigere virksomhetens aktiviteter gjennom:

  • å rette opp uforsvarlige og lovstridige forhold
  • å sørge for korrigerende tiltak som bidrar til at helse- og omsorgslovgivningen blir etterlevd
  • å forbedre nødvendige prosedyrer, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av helse- og omsorgslovgivningen

Særlig om brukerinvolvering

Fylkesmannen har undersøkt om kommunen har lagt til rette for, og følger opp, at brukermedvirkning blir ivaretatt ved alle tema som skal undersøkes.

5. Funn

Skaffe oversikt over og følge med på brukernes situasjon

  • ROP-brukernes situasjon og tjenestebehov blir kartlagt ved hjelp av et kartleggingsskjema. Måten man kartlegger på, og skjema/verktøy som blir brukt, er forskjellig i hjemmebaserte tjenester, rus- og psykisk helsetjenesten og NAV. Det samme gjelder hvor mye kartleggingen som blir journalført. Kartleggingsskjema blir ikke tatt inn i journalsystemet. Det har vært meldt inn ønske om å få det integrert i journalen, men det er foreløpig ikke lagt til rette for dette.
  • Opplysningene fra kartleggingen er ikke gjort tilgjengelig for samarbeidende personell som trenger dette.

Samarbeid mellom ulike enheter i kommunen, med fastleger og spesialisthelsetjenesten

  • Det er ikke etablert faste rutiner for samarbeid mellom virksomhetene i kommunen som gir tjenester til ROP-brukere, for å samordne tjenestene. Det har i perioder vært avtalt faste møter på avdelingsledernivå, men møtehyppigheten har variert, og møtevirksomheten har i perioder vært fraværende. For tiden er det møter etter behov, men ingen avtalt hyppighet eller fast agenda.
  • Det foregår samarbeid og oppfølging av mange enkeltbrukere gjennom ansvarsgrupper, men få har IP eller en annen felles plan med klare mål med tjenestene og konkrete tiltak. Vi kan lese i løpende journal at det arbeides planmessig med mål og tiltak hos mange brukere, men det er tidkrevende å få oversikt når mål og tiltak ikke er å finne i en plan, men kun i løpende journal.
  • Kommuneoverlegen er ansett for å være et bindeledd mellom kommunen og fastlegene, men det er ikke etablert faste rutiner for, eller agenda for, samarbeidet om ROP pasienter.

Samordning av tjenester gjennom samarbeid og plan for tjenesteytingen til den enkelte bruker

  • Kommunen har opprettet en koordinerende enhet som skal ha overordnet ansvar for arbeidet med koordinering av tjenester i kommunen og bidra til å sikre helhetlig tilbud til pasienter og brukere. I praksis kommer det få saker til koordinerende enhet, uten at det er gjort refleksjoner av om det skulle vært flere.
  • Ledelsen ved NAV-kontoret og helse- og omsorgstjenesten har ikke etablert rutiner for hvordan en felles IP eller annen plan for tjenesteytingen skal utarbeides og nedtegnes.
  • Det er ikke dokumentert at de som har behov for langvarige og koordinerte tjenester fra flere deler av kommunen, har planer for tjenesteytingen. Det er heller ikke dokumentert at de får gjennomført planene, eller om man evaluerer planer, mål og tiltak.
  • Kommunikasjon om den enkelte bruker på tvers av helse- og omsorgstjenesten (mellom hjemmebaserte tjenester og rus- og psykisk helse) foregår sjelden, og da kun muntlig. Ansatte i hjemmetjenesten opplever at de har lite informasjon om brukeren fra rus- og psykisk helse.
  • Kommunikasjon om den enkelte bruker på tvers av helse- og omsorgstjenesten (mellom hjemmebaserte tjenester og rus- og psykisk helse) foregår jevnlig, men vi fant ikke at slik kommunikasjon var dokumentert. Informasjon fra intervjuer viser at kommunikasjonen foregår muntlig. Ansatte i hjemmetjenesten opplever at de har lite informasjon om brukeren fra rus- og psykisk helse.

Hjelp til å mestre å bo

  • Kommunen erkjenner at de ikke har avsatt ressurser til å tilby tjenester i hjemmet med opplæring som formål overfor denne brukergruppen (boveiledning)
  • Det er ikke etablert rutiner med klar plassering og ansvar for kartlegging av brukeres ressurser, og vurdering av behov for tjenester og potensiale for opplæring, utover IPLOS-kartlegging
  • Brukerens ressurser knyttet til løpende praktiske oppgaver og kosthold er ikke en del av kartleggingen. Kartleggingsskjema avdekker egnet/uegnet bolig, men ikke hvordan bruker mestrer/ikke mestrer å bo
  • Det fattes ikke vedtak om opplæring/veiledning for å mestre å bo
  • Tjenesten praktisk bistand i hjemmet er begrenset til hjelp til husvask som utføres av hjemmebaserte tjenester
  • Tjenesten opplæring er begrenset til noe veiledning på dagtid, og avhengig av kapasiteten i oppfølgingsteamet hos rus- og psykisk helse
  • Ansvaret for praktisk hjelp til ernæringsmessige riktig kosthold er ikke plassert

Styring og kontroll

  • De ulike virksomhetene i helse- og omsorgstjenesten utarbeidet i 2014 et sett med rutiner for tjenesteytingen som er gjort tilgjengelig elektronisk for de ansatte, men rutinene blir ikke systematisk evaluert og korrigert. Ledelsen følger heller ikke med på at dette blir gjort. Flytskjema saksbehandling av helse- og omsorgstjenester er f. eks ikke oppdatert i henhold til Saksbehandlingsveileder fra 2016(IS-2442 fra Helsedirektoratet). I prosedyre «Kvalitetssikring av tjenestene» (8.15.9), står det at prosedyrene for rus- og psykisk helsearbeid revideres en gang pr. år, men ifølge intervjuer har det kun skjedd 1 gang, nå nylig.
  • Det er få skriftlige prosedyrer, og det mangler for eksempel prosedyrer for dokumentasjon og journalføring. Det er ikke gjort en vurdering av om de prosedyrene man har, er tilstrekkelige og oppdaterte.
  • Kommunen har ikke skaffet seg oversikt over mangler i tjenesten som gjelder ROP-brukere. Kommunen har et system for avviksregistrering i Codoc, men det er generelt ikke kultur for å melde fra om svikt eller mangler i tjenestene. Dersom det blir meldt avvik, gjelder det HMS. Det er ikke meldt avvik på det reviderte området. Det er ikke etablert rutiner for hvordan man håndterer avvik, og hvordan man benytter det til forbedring. Det er dermed ikke mulig å benytte avviksmeldinger til systematisk kvalitetsforbedring av tjenesteytingen, eller for å bedre samhandlingen rundt tjenestene.
  • Det er erkjent i både NAV og helse- og omsorgstjenesten at kommunen mangler boveiledere til denne brukergruppen. Det udekkede behovet er også meldt oppover i kommunen, men det har ikke ført til konkrete planer for å iverksette tiltak.
  • Det er ikke foretatt risikoanalyser for å avdekke hvor det kan svikte i tjenesteytingen til ROP-brukere, eller i samhandlingen mellom tjenestene.
  • Kommunen har ikke beskrevet for oss hvordan systemet for interkontroll er. Ledelsen har ikke evaluert om de aktivitetene de gjennomfører for å kontrollere virksomheten er tilstrekkelige for å avdekke og rette opp svikt på dette området.

Avvik 1: Kommunen følger ikke opp at tjenestene til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse har et løpende og fungerende samarbeid, og at tjenesteytingen til den enkelte er planmessig og samordnet

Avvik fra følgende lovkrav: helse- og omsorgstjenesteloven(hol) §§ 3-1 jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, hol. § 3-4, § 4-1, § 7-1, helsepersonelloven (hpl.) §§ 39 og 40 jf. forskrift om pasientjournal § 8.

Avvik 2: Kommunen sørger ikke for å oppfylle sitt lovpålagte ansvar for å tilby opplæring for å mestre å bo i egen bolig til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse

Avvik fra følgende lovkrav: §§ 3-1 jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring, hol. § 3-2 og § 4-1.

6. Virksomhetens styringssystem

Kommunen har ikke et system med faste aktiviteter for kontrollere at tjenestene til brukere med rusproblem og psykisk lidelse med sammensatte behov tilfredsstiller kravene i lovverket.

Det ble i 2014 utarbeidet et sett med rutiner for tjenesteytingen. Rutinene er ikke gjort godt nok kjent for de ansatte. Ledelsen har heller ikke fulgt med på om prosedyrene er tilstrekkelige og relevante, eller om det er behov for ytterligere eller andre prosedyrer. Ledelsen har heller ikke kontrollert om gjeldene prosedyrer er i bruk, og at de blir evaluert og korrigert ved behov.

Det er ikke skapt en kultur for å melde fra om svikt eller mangler i tjenestene når det som gjelder selve tjenesteytingen. Dette kan føre til at mangelen på etterfølgelse av prosedyrer eller ønsket praksis, ikke blir avdekket. Ledelsen går dermed glipp av informasjon om svikt og mangler ved tjenesteytingen, og har da ikke grunnlag for å sette i verk forbedringer i tjenesten, eller for å bedre samhandlingen rundt tjenestene for å sikre et helhetlig tilbud.

Ledelsen har ikke etterspurt noen risikoanalyse når det gjelder ROP-brukere. Samlet sett mangler kommunen systematiske virkemidler for å skaffe seg oversikt over status og behovet for kvalitetsforbedring når det gjelder tjenester til ROP-brukere, og er avhengige av at ansatte og ledere i de enkelte deltjenestene setter alle utfordringene på dagsorden. Kommunen har heller ikke evaluert om de aktivitetene de gjennomfører for å kontrollere virksomheten, er tilstrekkelige for å avdekke og rette opp svikt på dette området.

Manglene i styringen medfører en fare for at den enkelte ROP-bruker ikke får planlagte, samtidige og samordnede tjenester på alle områder som de har behov for.

7. Regelverk

Lover:

  • Lov av 24. juni 2011 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.
  • Lov av 2. juli 1999 om pasient- og brukerrettigheter
  • Lov av 18. desember 2009 om sosiale tjenester i arbeid- og velferdsforvaltningen
  • Lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.
  • Lov av 10. februar1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker

Forskrifter:

  • Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
  • Forskrift om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen
  • Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator
  • Forskrift om individuell plan i arbeids- og velferdsforvaltningen
  • Forskrift om pasientjournal
  • Forskrift om helsepersonellovens anvendelse for personell som yter tjenester etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

8. Dokumentunderlag

Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning som ble oversendt under forberedelsen av revisjonen:

  • Utskrifter fra kommunens nettsider med beskrivelser kommunens organisering, ansvars- og oppgaveplassering for helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester til brukergruppen
  • Organisasjonskart, herunder organiseringen av de enkelte enhetene som yter helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester til brukergruppen
  • Oversikt over oppgave- og ansvarsfordelingen i Rådmannsteamet
  • Administrativt delegeringsreglement for Eidsberg kommune
  • Delegeringsfullmakter og anvisningsfullmakter til NAV-leder
  • Utdrag av kommunens årsrapport, de delene som omhandler enhetene som har ansvar og oppgaver for brukergruppen
  • Økonomi- og handlingsplan 2018-2021 m/ vedlegg
  • Samarbeidsavtale, Eidsberg kommune og Kirkens Bymisjon Østfold om utvikling og iverksetting av nye og etablerte tilbud
  • Dokument om etablering av avtalefestet samarbeid mellom kommunene i Indre Østfold og døgnseksjonen i DPS Nordre Østfold Moss
  • Samarbeidsavtale mellom flere kommuner (herunder Eidsberg) og styringsgruppen for ACT-teamet for Moss-regionen
  • Møteplan med samarbeidspartnere for Rus- og psykisk helse i Eidsberg kommune
  • Møtereferat fra samarbeidsmøte mellom Rus- og psykiatritjenesten i Eidsberg og DPS Moss
  • Funksjonsbeskrivelser fra Hjemmebaserte tjenester:
    • Gruppeansvarlig
    • Sykepleier
    • Hjelpepleier
  • Kompetanseplan for Eidsberg kommune, herunder tiltaksplan 2015 og handlingsplan 2016 - 2018
  • Flytskjema for saksbehandling av helse- og omsorgstjenester (prosedyre for saksbehandling)
  • Sjekkliste for tjenester i Rus- og psykisk helsearbeid
  • Kartleggingsskjema for Rus- og psykisk helsearbeid
  • Sjekkliste for mottak av brukere i Hjemmetjenesten
  • Diverse prosedyrer:
    • Kartlegging av barn
    • Søknad om tjenester
    • Avklaring av tjenestebehov
    • Avslag på tjenester
    • Innvilgelse av tjeneste – vedtak
    • Kartlegging av tjenestebehov
    • Revurdering av tiltak
    • Avslutning av saker
    • Kvalitetssikring av tjenestene
  • Rutinehefte for NAV Eidsberg, tjenestene økonomisk sosialhjelp, råd og veiledning og midlertidig botilbud
  • Samtykkeskjema NAV
  • Søknadsskjema «Søknad om opplysning, råd og veiledning (lov om sosiale tjenester i NAV § 17)
  • Egenvurderingsskjema NAV
  • Diverse sjekklister fra NAV, bl. a:
    • Brukeren henvender seg til NAV
    • Avklare bestilling og gi informasjon
    • Brukermedvirkning
    • Rusavhengighet
    • Opplysning, råd og veiledning
    • Økonomisk rådgivning
    • Individuell plan
  • Avviksregistrering i CosDoc (fremgangsmåte)
  • En oversikt over alle brukere over 18 år med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse i helse- og omsorgstjenester og/eller i sosialtjenesten
  • Lister over ansatte som arbeider med brukergruppen

Dokumentasjon som ble gjennomgått under revisjonsbesøket:

  • 15 brukermapper fra NAV og helse- og omsorgstjenesten ved elektronisk tilgang til Journalsystemene CosDoc og Socio.

Korrespondanse mellom virksomheten og Fylkesmannen i Østfold:

E-postkorrespondanse og telefonkontakt mellom revisjonsleder og kontaktperson vedrørende fremlegging av dokumentasjon, fastsetting av intervjuobjekter, programmet og øvrig tilrettelegging.

9. Deltakere ved tilsynet

I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet.

Deltakere ved tilsynet

Navn

Funksjon / stilling

Åpningsmøte

Intervju

Oppsummerende møte

Berit Kvalsnes

Saksbehandler Forvaltningskontoret

X

X

X

Torill Teig

Saksbehandler Forvaltningskontoret

X

X

X

Elin Pettersen

Sykepleier Hjemmebaserte tj.

 

X

 

Kristin Fosli Moxness

Hjelpepleier Hjemmebaserte tj.

X

X

X

Birgit Bjørnstad

Gruppeleder Hjemmebaserte tj.

X

X

X

Mari Aanonsen

Aktivitetstilbud rus- og psyk. helse

   

X

Line Moe Sævik

Ruskonsulent

X

X

X

Marianne Medby

Ruskonsulent

X

X

X

Monika H. Olsen

Klienveileder/sykepleier

   

X

Unn Marit Solberg

Klienveileder/psyk. sykepleier

X

X

X

Lena Granlund Hansson

Avd. leder rus- og psyk. helse

X

X

X

Marina Elvegård

Saksbehandler NAV – arbeid/sosial

X

X

 

Sverke Alvær

Avd. leder NAV – arbeid/sosial

X

X

 

Rita Sletner

NAV-leder

 

X

 

Dag Fosser

Virksomhetsleder Hjemmebaserte tj.

X

X

 

Hege Bakke

Virksomhetsleder Familiesenteret

X

X

X

Barbro Kvaal

Kommuneoverlege

X

X

X

Øivind Olafsrud

Kommunalsjef

X

X

X

Jan-Erik Buer

Kommunalsjef

X

X

X

Fra tilsynsmyndighetene deltok:
Jens Ragnar Nygaard, seniorrådgiver (revisor)
Eli Ådnøy, seniorrådgiver (revisor)
Kjersti Haugan, seniorrådgiver (revisjonsleder)


Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2017–2018 Tjenester til pasienter med psykisk lidelse og mulig samtidig ruslidelse

Søk