Helsetilsynet

Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Hå kommune og besøkte i den forbindelse kommunen fra 09.09.2019 til 18.09.2019. Vi undersøkte om kommunen sørger for at unge som har behov for det får et forsvarlig ettervern fra barneverntjenesten og forsvarlige sosiale tjenester fra Nav. Det er lagt vekt på brukermedvirkning og samarbeidet mellom Nav og barneverntjenesten. Tilsynet er rettet mot unge til og med 24 år som har eller har hatt barneverntiltak og som har eller har hatt behov for sosiale tjenester i Nav.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Fylkesmannens konklusjon:

  • Hå kommune sikrer ikke at alle ungdommer som har behov for det, får forsvarlig ettervern fra

Dette er brudd på: Barnevernloven § 1-3 andre ledd, jf. § 1-4, § 1-6 og § 4-1

  • Hå kommune sikrer ikke at unge som har eller har hatt tiltak fra barneverntjenesten får tjenesten opplysning, råd og veiledning etter sosialtjenesteloven 17, ut ifra sitt konkrete behov.

Dette er brudd på: Sosialtjenesteloven § 17, jf. § 4.

Fylkesmannen sendte utkast til rapport til kommunen 28.11.2019, med frist for tilbakemelding 10.01.2020. Fylkesmannen mottok kommunens tilbakemelding 06.01.2020. Endelig rapport er i hovedsak korrigert i henhold til tilbakemeldingen.

Tilsynsmyndigheten ber Hå kommune om å:

Utarbeide en plan for å rette lovbruddene. Planen skal inneholde:

  • Beskrivelse av tiltak som allerede er iverksatt for å rette lovbruddene
  • Beskrivelse av planlagte tiltak med tidsfrister
  • Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene er iverksatt
  • Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene har virket som planlagt etter at de har vært virksomme i noe tid

Vi ber om at en slik plan for å rette lovbruddene innen 06.01.2020.

Når Fylkesmannen har mottatt planen med oversikt over forbedringstiltakene vil vi ta stilling til om dette er tilstrekkelig for å anse lovbruddene for rettet og om tilsynet kan avsluttes.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Fylkesmannen har undersøkt og vurdert om kommunen sikrer at unge som trenger det får et forsvarlig ettervern fra barneverntjenesten og forsvarlige sosiale tjenester fra Nav, med vekt på brukermedvirkning, samarbeid og koordinering.

I barneverntjenesten er det ført tilsyn med tilbud om ettervern fra 18 år, inkludert informasjon og veiledning om ettervern og overgangen til voksenlivet i god tid før fylte 18 år. I Nav-kontoret er det undersøkt om unge som har eller har hatt barneverntiltak blir tilstrekkelig ivaretatt og får de tjenestene de har behov for. I begge tjenestene er det fasen med informasjon, kartlegging/utredning og vurderinger om tiltak og tjenester som har vært tema.

Fylkesmannen har undersøkt om kommunen legger til rette for og følger opp at ungdommene mottar individuelt tilpassede, koordinerte og forsvarlige barneverntjenester og sosiale tjenester, ved at barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav:

  • innhenter informasjon om ungdommens helhetlige situasjon og mulige behov for tjenester
  • legger til rette for og gjennomfører løpende samarbeid mellom kommunale enheter som yter barneverntjenester og sosiale tjenester, og andre kommuner
  • koordinerer tjenestene ungdommen mottar fra kommunale enheter
  • tilbyr og yter individuelt tilpassede og forsvarlige barneverntjenester og sosiale tjenester i overgangen til voksenlivet
  • tilrettelegger for og følger opp at brukermedvirkning blir ivaretatt ved alle temaene som skal undersøkes

Fylkesmannens tilsyn er gjennomført som systemrevisjon. Det innebærer at Fylkesmannen har ført tilsyn med hvordan kommunen styrer og leder arbeidet med barneverntjenester og sosiale tjenester i Nav og oppfyller de aktuelle lovkravene.

Ungdommenes meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndigheten, både når det gjelder kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. Det er ved tilsynet gjennomført samtaler med seks ungdommer.

Informasjonen som fremkom i samtalene er lagt til grunn for å underbygge informasjon som fremkom i mappegjennomgang og intervju med ansatte.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal barneverntjeneste, etter barnevernloven § 2-3 b og sosiale tjenester i Nav, etter sosialtjenesteloven § 9.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Rett til tiltak og tjenester
Barnevernloven
Tiltak etter barnevernloven kan treffes overfor barn under 18 år etter § 1-3 første ledd. Bestemmelsens andre ledd regulerer adgang til å videreføre tiltak også etter at barnet har fylt 18 år og inntil barnet har fylt 23 år. Barn har rett til tiltak etter loven når vilkårene for tiltaket er oppfylt, jf. § 1-5.

Prinsippet om barnets beste er nedfelt i § 4-1; det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til det beste for barnet. Prinsippet følger også av Grunnlovens § 104 andre ledd og FNs barnekonvensjon artikkel 3, jf. menneskerettighetsloven § 3.

Hva som er barnets beste må sees i sammenheng med ungdommens rett til å bli hørt og medvirke, jf. § 1-6 om brukermedvirkning, § 1-7 om barnevernets plikt til å samarbeide med barn og foreldre, § 6-3 om barns rettigheter under saksbehandlingen og § 6-3 a om krav til begrunnelse.

Sosialtjenesteloven
Tjenesten opplysning, råd og veiledning følger av § 17 og skal tilpasses den enkeltes behov og baseres på aktiv involvering og deltakelse. Hvis tjenestemottakeren har behov for det, skal Nav- kontoret gi slik opplysning, råd og veiledning som vurderes nødvendig for å forebygge eller løse den enkeltes sosiale problemer. Bestemmelsen omfatter alt fra rutinemessige svar av generell karakter til faglig kvalifiserte råd, veiledning og familieoppfølging. Innholdet i råd og veiledningen må vurderes ut fra sosialfaglige normer og behovene til den enkelte tjenestemottaker. For unge voksne med barnevernserfaring er overgangsfasen fra barn til voksen, bolig, utdanning, arbeid, helse, økonomihåndtering og støttepersoner og nettverk aktuelle temaer for veiledningen.

Rett til stønad til livsopphold reguleres av § 18. Et forsvarlig livsopphold skal gis etter en individuell behovsprøving.

Stønad i særlige tilfeller etter § 19 kan innvilges etter en konkret og individuell vurdering for å fange opp ulike behov som ikke dekkes gjennom § 18. For unge med barnevernserfaring kan det være aktuelt å dekke særskilte utgifter i en overgangsfase før annen inntekt er på plass.

Vilkår om aktivitet skal stilles med mindre tungtveiende grunner taler mot det, jf. § 20a. Nav-kontoret må foreta en konkret, individuell vurdering av hvilke aktiviteter som er hensiktsmessig for den enkelte. Den unges behov, synspunkter og ønsker skal tas med i vurderinger.

Brukermedvirkning er en forutsetning for individuelle vurderinger, jf. § 42.

Forsvarlighetskravet
Barnevernloven § 1-4 og sosialtjenesteloven § 4 slår fast at kommunen er forpliktet til å sørge for at tiltak og tjenester er forsvarlige. Tjenestene må ha tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang.

Kravet er rettet mot både tjenester og tiltak, og innebærer krav til ledelse, organisering og styring. Det er en nær sammenheng mellom kravet til forsvarlighet og kravet om internkontroll for å sikre at oppgavene blir utført i samsvar med krav fastsatt i medhold av lov, jf. barnevernloven § 2-3 tredje ledd og sosialtjenesteloven § 5. Forsvarlighetskravet har et helhetlig utgangspunkt og innholdet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernloven og sosialtjenesteloven.

Kommunen kan innenfor lovens rammer organisere virksomhetene og tjenestene ut fra lokale forutsetninger og behov, så lenge kravet til faglig forsvarlighet overholdes.

Samarbeid og koordinering
Barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav er forpliktet til å samarbeide med andre tjenesteenheter og sektorer. Samarbeid og koordinering av tjenester er avgjørende for at unge i målgruppa skal få et forsvarlig tjenestetilbud. Kommunens generelle plikt til å samarbeide er presisert i barnevernloven § 3-2 og sosialtjenesteloven § 13. Plikten til å samarbeide på individnivå følger av bestemmelsene om tiltak og tjenester, som i reglene om individuell plan i barnevernloven § 3-2 a. og sosialtjenesteloven § 28.

Taushetsplikten er i utgangspunktet til hinder for at opplysninger om en ungdom som ansatte i barneverntjenesten eller på Nav-kontoret får kjennskap til gjennom sitt arbeid, gis videre eller gjøres tilgjengelig for uvedkommende. Bestemmelsene som regulerer samarbeid gir ikke hjemmel til å fravike taushetspliktsreglene i barnevernloven § 6-7 og sosialtjenesteloven § § 43 og 44, jf. forvaltningsloven § 13 til § 13 e. Samtykke fra den unge er derfor nødvendig for at tjenestene skal kunne utveksle informasjon i enkeltsaker.

Krav til skriftlighet
Etter forvaltningsloven § 11 d skal muntlige opplysninger av betydning for saken så vidt mulig nedtegnes eller protokolleres. Videre forutsetter §§ 17 og 18 indirekte skriftlighet ved at partene skal kunne gjøre seg kjent med sakens opplysninger og sakens dokumenter.

Barneverntjenesten og Nav-kontoret skal dokumentere sentrale og relevante opplysninger om ungdommen i den løpende tjenesteytingen. Det skal være synlig hva tjenestene har gjort for den enkelte og hvorfor det er gjort. Dokumentasjonsplikten er en naturlig følge av forsvarlighetskravet og plikten til internkontroll.

Krav til enkeltvedtak
Avgjørelser som gjelder tiltak og tjenester etter barnevernloven skal regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, jf. barnevernloven § 6-1 andre ledd. Alle tildelinger, avslag og endringer av sosiale tjenester og fastsetting, endringer og konsekvenser av vilkår regnes for enkeltvedtak, jf. sosialtjenesteloven § 41 andre ledd og forvaltningsloven § 2.

I barnevernloven § 1-3 er det presisert at barneverntjenesten plikter å begrunne opphør av tiltak etter fylte 18 år eller avslag på søknad om tiltak etter fylte 18 år ut fra hensynet til barnets beste.

Styring og ledelse
Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. Kommunens plikt til å føre internkontroll følger av barnevernloven § 2-1 andre ledd, med forskrift om internkontroll etter barnevernloven, og sosialtjenesteloven § 5, med forskrift om internkontroll i kommunalt Nav.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Hå kommune er den største landbrukskommunen i Norge og har i dag ca. 18 500 innbyggere. Kommunen har seks tettsteder, Nærbø, Varhaug, Vigrestad, Ogna, Brusand og Sirevåg. Rådhuset og kommuneadministrasjonen er lokalisert på Varhaug, og Nav og barneverntjenesten ligger på Nærbø.

Kommunen sin administrasjon er organisert i seks tjenesteområder direkte underlagt rådmannen. Hvert tjenesteområde blir ledet av en kommunalsjef. Barneverntjenesten og Nav er organisert som egne avdelinger i tjenesteområdet Helse- og sosialsaker.

Organisering av barneverntjenesten
Barneverntjenesten er organisert som en egen avdeling i tjenesteområdet helse- og sosialsaker, sammen med bl.a. Nav, pleie og omsorg og psykisk helse og rusvern.

Barnevernleder er også assisterende kommunalsjef og er leder for tjenesteområdet pleie og omsorg. Stillingsstørrelsen som barnevernleder er 60%.

Styringen fra rådmann går til kommunalsjef og videre til barnevernleder.

Barneverntjenesten har frem til 1. april 2019 vært organisert etter generalistmodellen. Fra april er tjenesten organisert i to team, Undersøkelse og oppfølging og Omsorg og oppfølging. Hvert team ledes av en fagleder som har barnevernleder som nærmeste overordnet. Faglederne har fagansvar for kontaktpersonene i teamet. Per 31.06.2019 hadde tjenesten 14,8 fagstillinger. Det fremgikk av intervju med rådmannen at barneverntjenesten er blitt prioritert og tilført økte ressurser i budsjettet for 2020.

Team undersøkelse og oppfølging har ansvar for å gjennomgå alle meldinger, gjennomføre alle undersøkelser og har ansvar for hjelpetiltak som skal ha en kort varighet og oppfølging. I praksis vil ansatte i team undersøkelse og oppfølging også ha ansvar for å informere ungdom som mottar hjelpetiltak i hjemmet om mulighet for ettervern, vurdere behov for og ev. utrede behov for ettervern.

Team Omsorg og oppfølging har ansvar for å følge opp barn som er under omsorg, frivillig plassert utenfor hjemmet, ettervern og oppfølging av hjelpetiltak som er langvarige. Det er fra 01.06.2019 ansatt en egen kontaktperson for ungdom, som er organisert under omsorg og oppfølging.

Ungdomskontakten jobber med ungdom på tvers av teamene.

Beslutningsmyndighet og ansvar til saksbehandlere og faglederne er tydelig formulert i rollebeskrivelser1. Intervju viser at ansatte er kjent med hvordan ansvar og beslutningsmyndighet er organisert i tjenesten.

Ukentlig gjennomføres fagteam-møter hvor barnevernleder og faglederne deltar. Kontaktpersonen skal blant annet melde inn alle saker som skal endres/avsluttes og endring av tiltak til drøfting i fagteam, hvor beslutning i saken tas.2 Dette betyr at fremtidige etterverntiltak, avslutning av tiltak rundt 18 år og avslutning av ettervern skal drøftes i fagteam.

Organisering av Nav
Nav Hå er organisert som en egen enhet under tjenesteområdet helse- og sosialsaker. Styringen av Nav går fra rådmann til kommunalsjef for helse- og sosialsaker til Nav leder, og videre til de to faglederne. Nav-leder har både det faglige og det administrative ansvaret for enheten.

Nav Hå er organisert i tre team, henholdsvis «Skaffe arbeid», «Beholde arbeide» og «økonomiteam». Alle teamene ledes av fagledere, som har det faglige ansvaret for sitt team.

«Skaffe arbeid» er ansvarlig for den arbeidsrettede oppfølgingen for alle som skal komme seg ut i jobb. Oppfølging og avklaring i forhold til arbeid er den viktigste oppgaven for veiledere i dette teamet. Nav Hå har et eget ungdomsteam som arbeider med ungdommer som har arbeidsrettet bistand, og som er organisert i teamet Skaffe arbeid.

Fagteamet «beholde arbeid» er ansvarlig for å bistå alle som skal tilbake til sitt arbeidsforhold.

«Økonomiteamet» har ansvar for å behandle alle søknader om økonomisk sosialhjelp, unntatt for flyktninger. Veiledere i dette teamet har også oppfølging av brukere som ikke er arbeidsrettet.

Ansvaret for å fatte vedtak om supplerende sosialhjelp ligger også til dette teamet.

Det gjennomføres månedlige kontormøter for alle ansatte i Nav hvor det gis informasjon av generell karakter. Hver av de tre teamene har ukentlige teammøter, her blir relevant fagstoff gjennomgått, og en har saksgjennomgang og veiledning i saker. Skaffe og Beholde arbeid har også ukentlige fellesmøter, hvor en gjennomgår fagstoff som er relevant i begge teamene. De har også korte drøftingsmøter, hvor teamene er delt i mindre grupper, og de kan få veiledning i saker.

Økonomiteamet har også månedlige møter med Skaffe arbeid hvor de har fokus på «parallell- jobbing» og sømløs overføring3. Det fremgå av intervju at fagleder i økonomiteamet godkjenner alle vedtak.

Det fremgår av intervju at det gjennomføres ledermøter med nav-leder og faglederne annen hver uke hvor en blant annet gjennomgår ressurssituasjon, sykemeldinger, endringer som nav-kontoret må merke seg.

Barneverntjenesten
Det foreligger et utkast til en rutine for ettervern3. Rutinen har som formål at alle barn og unge under barneverntjenesten får tilstrekkelig og tilpasset informasjon om hva ettervern er, tilbud om dette, og oppfølging. Ettervern skal være et tema i samtaler med unge mellom 16-18 år som mottar hjelpetiltak og de skal informere om muligheten til å ombestemme seg.

Det fremkom i intervju at alle ansatte er kjent med at ungdommer som er under omsorg, eller har tiltak hvor de bor utenfor hjemmet (fosterhjem og institusjon), skal få informasjon om ettervern og at ettervern skal være et tema i samtalene med ungdommene i god tid før de fyller 18 år.

I mappegjennomgang av 10 saker for unge som er under omsorg/ har tiltak utenfor hjemmet var det i 7 saker dokumentert at det var gitt informasjon om ettervern mer enn ett år før ungdommen fylte 18 år. Det var i liten grad dokumentert hva som var gitt av informasjon. I to saker var det ikke dokumentert at det var gitt informasjon om ettervern før to måneder før ungdommen fylte 18 år.

Tjenesten har ingen rutine/sjekkliste på hva det skal gis av informasjon om ettervern og det går i intervju frem at det er opp til den enkelte kontaktperson hva det skal informeres om.

Det fremgår av intervju at fagleder i team omsorg og oppfølging ved saksgjennomganger minner kontaktpersonene på at de må snakke om ettervern med ungdommene.

Det går frem av rutinen for ettervern at barneverntjenesten alltid skal vurdere konkret og individuelt om det skal ytes ettervern, eventuelt hvilke tiltak som skal gis. Det fremkom i intervju at kontaktpersonene kartlegger og vurderer behovet for ettervern ut ifra samtale med ungdommen om deres ferdigheter og behov, samtale med ev. fosterforeldre, samt den informasjonen som de har fra den løpende oppfølgingen av de iverksatte tiltakene.

Barn under omsorg eller som er frivillig plassert utenfor hjemmet før fylte 18 år.
Mappegjennomgangen av ti saker for unge som er under omsorg/har tiltak utenfor hjemmet før de fyller 18 år, viste at alle fikk ettervern i form av videreføring av fosterhjemsplasseringer og hybel med oppfølging. I syv av åtte saker var det ikke dokumentert en kartlegging av ungdommens situasjon og behov for ettervern. Det var i liten grad dokumentert hvordan ungdommen selv så på egen situasjon, barnevernfaglige vurderinger av ungdommens behov for ettervern og ev. hvilken hjelp/tiltak ungdommene har behov for. Av intervju fremgår det at alle saker om ettervern skal drøftes i fagteam, men slik drøfting er i liten grad dokumentert i sakene.

Det fremgår ikke av rutinen for ettervern at kontaktpersonene skal lage en skriftlig plan for fremtidig ettervern. Det fremgikk av intervju at kontaktpersonene snakker med ungdommene om videre tiltak i samtaler og under oppfølgingsbesøk. Det skal fremgå av referat fra disse besøkene og i journalnotat fra samtaler med ungdommene hva det er snakket med ungdommen om, og dermed hva som er planen for fremtidig ettervern. Referat fra oppfølgingsbesøk sendes ikke til ungdommen. Mappegjennomgangen viste at det kun i en av ti saker var dokumentert en tydelig/konkret plan for fremtidig ettervern.

Unge som mottar hjelpetiltak i hjemmet før fylte 18 år:
Av intervjuene går det frem at for unge som mottar hjelpetiltak i hjemmet før fylte 18 år er det ingen systematikk at de skal få informasjon om ettervern ved evaluering og avslutning av hjelpetiltak når de nærmer seg 18 år. Det blir opp til den enkelte kontaktperson å vurdere behov for ettervern, og det blir informert om ettervern og mulighet for dette når kontaktpersonene finner det hensiktsmessig. Avslutning av alle tiltak, inkludert avslutning før en ungdom fyller 18 år, drøftes alltid i fagteam, men ungdommens behov for ettervern er ikke rutinemessig et tema. Dette blir vurdert når kontaktperson tar det opp.

Mappegjennomgang av ti saker for unge som mottok hjelpetiltak i hjemmet kort tid før fylte 18 år, viser at det i liten grad var dokumentert at det har vært et fokus på at ungdommen nærmet seg 18 år, at det ble gjort en kartlegging og vurdering av ungdommens behov for å videreføre tiltak eller behov for oppfølging fra andre instanser. Det var også lite spor av om det var gitt informasjon om ettervern.

Oppfølging av ettervern og avslutning av ettervern.
Mappegjennomgangen viser at seks av ti ungdommer som mottar ettervern har tiltaksplan. Fire ungdommer har i perioder på flere måneder vært uten tiltaksplan. Det går ikke frem i alle saker om ungdommen har vært med på å lage planen. Ungdommens syn på egen situasjon er i liten grad dokumentert. I intervju går det frem at kontaktpersonene prøver å involvere ungdommene i arbeidet med planene, men at det oppleves som utfordrende da ungdommene i liten grad er interessert i «papirer» og det varierer dermed hvor involvert de er i utarbeidelsen av planene.

Det går frem av planene når tiltakene skal evalueres. I intervju går det frem at det foreligger en rutine for at tiltaksplanene skal evalueres hver 3. måned. Mappegjennomgangen viste at det varierte hvor ofte planene ble evaluert. I fem av ti saker er evalueringen gjennomført i henhold til rutinen.

For enkelte ungdommer kunne det noen ganger gå mellom seks - tolv måneder uten at det var dokumentert en evaluering. Mappegjennomgangen viste at tiltaksplanen i fem saker inneholdt overordnede og lite konkrete målsetninger, og det fremgikk i liten grad kriterier for måloppnåelse. Det var ikke dokumentert i alle saker om ungdommen hadde deltatt i evalueringen, det fremgikk at mål var oppnådd/delvis oppnådd, men det var i liten grad dokumentert barnevernfaglige vurderinger og hva konklusjonen for måloppnåelse bygger på. Av intervju gikk det frem at fagledere følger med på når det nærmer seg frist eller det har gått over frist for evaluering. Av intervju fremgår det at faglederne tar noen stikkprøver og leser evalueringene, men at dette ikke gjøres systematisk. Det gikk frem i intervju at tjenesten etter oppstart i tjenestestøtteprogrammet har identifisert at arbeidet med tiltaksplaner er et område til forbedring.

Det fremgår ikke i rutinen for ettervern at det skal fattes vedtak om ettervern fra 18 årsdagen, men i intervju gikk det frem at det alltid skal fattes vedtak om ettervern fra 18 år. I de gjennomgåtte sakene var det i to av tolv saker ikke fattet vedtak om ettervern fra 18 årsdagen. I disse to sakene ble vedtak om ettervern fattet opp mot ett år etter 18 årsdagen. For ungdommene som det ikke hadde vedtak om ettervern fra 18 årsdagen, ble imidlertid tiltakene som var iverksatt før 18 årsdagen videreført. De unges syn fremgikk i vedtakene og vedtakene var begrunnet i barnets beste.

Det fremkom av intervju at etterverntiltak ikke avsluttes med mindre det er et uttrykt ønske fra ungdommen, eller at ungdommen fyller 23 år. Mappegjennomgang bekrefter denne praksisen.

Det fremgikk av intervju at kontaktpersonene var kjent med at de skal ta kontakt med ungdom som har takket nei til ettervern og høre om de har ombestemt seg. Dette fremgår imidlertid ikke av den skriftlige rutinen for ettervern. Det er kontaktpersonen som er ansvarlig for at dette blir gjort. Det er ingen kontrollrutiner som sikrer dette. Mappegjennomgangen viste at ettervern var avsluttet i en sak etter ungdommens ønske. Det var ikke opplyst om ungdommens mulighet til å ombestemme seg, og ungdommen var ikke kontaktet etter ett år.

Samarbeid og samtykke
Kommunen har ikke skriftlig rutiner for samarbeid eller ansvarsfordeling mellom barneverntjenesten og Nav. I intervju går det frem at det i praksis er noen hovedføringer for at Nav dekker økonomi og barneverntjenesten tar annen oppfølging. Det går frem at en blir enig om ansvarsfordeling fra sak til sak. Dersom det skulle oppstå uenighet opplyses det at saken vil bli drøftet med fagleder og barnevernleder.

Det går frem i intervju at ansatte i barneverntjenesten i liten grad kjenner til Nav sin tjeneste opplysning, råd og veiledning, og hva denne tjenesten kan inneholde utover økonomisk veiledning. Det går frem i intervju at kontaktpersonene savner et felles møtepunkt med Nav hvor de kan få mer informasjon om hverandres tjenester.

Det går frem i intervju at tjenestene får til å samarbeide i den enkelte sak. Kontaktpersonene har direktenummer og navn til aktuelle veiledere i Nav.

Mappegjennomgangen viste at det forelå et samarbeid med Nav i to av de gjennomgåtte sakene, som bekrefter den praksisen som er beskrevet. Av intervju og mappegjennomgang gikk det frem at det i hovedsak er barneverntjenesten som koordinerer samarbeidet med Nav og andre instanser.

Mappegjennomgangen viste at barneverntjenesten hadde et samarbeid med Nav og andre instanser i fem saker, hvor det kun i en sak var dokumentert at ungdommen samtykket til samarbeid. I de fire andre sakene gikk det frem at det var et samarbeid og at ungdommen var involvert i dette gjennom blant annet ulike møter. I alle intervju gikk det frem at det alltid innhentes samtykke før kontakt og samarbeid opprettes. Informasjon fra ungdomsintervjuene bekreftet også dette.

Kommuneledelsen sin styring og kontroll.
Barneverntjenesten inngår i tjenesteområdet for helse og sosialsaker i kommunen. Barnevernleder deltar i ledermøter sammen med andre ledere innen tjenesteområdet annen hver uke og har i tillegg individuelle møter med kommunalsjef ca. annen hver uke. Kommunalsjefen blir orientert om situasjonen i tjenesten, blant annet på kapasitet, sykefravær, kompetanseplan og om særlige enkeltsaker. I forbindelse med faste rapporteringer på barnevernområdet blir kommuneledelsen orientert om tjenesten sin oppfyllelse av lovkrav. Det rapporteres/informeres ikke om hvordan tjenesten jobber med ungdom som har behov for ettervern eller hvordan de samarbeider med Nav eller andre enheter i kommunen om denne gruppen.

Barneverntjenesten inngår i kommunen sin opplæringsplan og plan for opplæringsbehov for tjenesteområdet. Det fremgår i intervju at det arbeides med å utarbeide en kompetanseplan for tjenesten.

Det fremgår i intervju at det foreligger en generell sjekkliste for opplæring av nyansatte som er lik for alle i kommunen. Det er ikke utarbeidet en egen opplæringsplan for nyansatte i barneverntjenesten. Barnevernleder opplyser at det ikke er behov for noen grunnopplæring for nyansatte i tjenesten, fordi de kun rekrutterer fagpersoner og flere med erfaring. I tillegg er det «2-er» i de fleste saker.

Noen får også fadder. Det meste av opplæringen skal skje i saksveiledningen fra faglederne. Det fremgår i intervju at nyansatte selv har et ansvar for å lese og sette seg inn i regelverk, for eksempel ettervern. Det fremgår i intervju at opplæringen ikke er satt i system, men at det praktiseres «learning by doing» og «åpen-dør» politikk. Det er ikke gitt opplæring om Nav eller de sosiale tjenestene i Nav.

Hå kommune bruker Compilo som sitt kvalitetssystem, og dette skal også barneverntjenesten bruke. Det fremgår i intervju at det i barneverntjenesten har vært fokus på å melde avvik i forhold til vold og trusler, og taushetsplikt. Det har vært lite fokus på å melde faglige avvik og brudd på interne rutiner. Det fremgår i intervju at det meldes svært få avvik i barneverntjenesten, og at de fleste avvik håndteres internt i tjenesten uten at de meldes i Compilo.

Sosiale tjenester i NAV
Fylkesmannen gjennomgikk mappene til 8 ungdommer som har eller har mottatt sosiale tjenester fra Nav, hvorav 6 har eller har hatt barneverntiltak. For en av ungdommene var «omsorgskommunen» for barneverntiltakene en annen enn Hå kommune og for en ungdom gikk det ikke frem hvilken kommune som var ansvarlig for barneverntiltakene.

Unge under 30 år er en prioritert gruppe for oppfølging i Nav Hå. Nav Hå har organisert seg med et eget ungdomsteam under team skaffe arbeid, for å ivareta denne gruppen. Denne gruppen skal ha en tettere oppfølging og veilederne skal også ha et tett samarbeid med OT, fylkeskommunen og arbeidsgivere5. Også under intervju fremkom det at unge under 30 år er en prioritert gruppe.

I intervju er det opplyst at ansvar for kartlegging ligger både til økonomiteamet og ungdomsteamet. Ungdom som registrerer seg som arbeidssøker blir tildelt en veileder i ungdomsteamet. Veilederne i ungdomsteamet kontakter i hovedsak alle ungdommer på telefon, og de inviteres ofte til kontorsamtale for kartlegging. Ungdomsteamet fatter ikke vedtak etter sosialtjenesteloven, men har oppfølging av de unge.

Dersom ungdommen kontakter Nav for kun å søke om økonomisk sosialhjelp blir en veileder på økonomiteamet ansvarlig for å kartlegge, behandle og fatte vedtak. Dersom ungdommen ikke har registrert seg som arbeidssøker bistår veileder på økonomiteamet med å koble på en ungdomsveileder. Økonomiteamet tilbyr alltid kontorsamtale.

Det er ikke utarbeidet en sjekkliste eller skriftlig rutine for hva som skal gis av informasjon om de sosiale tjenestene til unge som tar kontakt med Nav. Mappegjennomgangen viste at det i noen saker er gitt informasjon om de sosiale tjenestene, men der er i liten grad dokumentert hva som er gitt av informasjon. Informasjon om tjenesten opplysning, råd og veiledning, utover økonomisk veiledning, var ikke dokumentert i noen av de gjennomgåtte sakene. Det fremkom i intervju at Nav ikke informerer ungdommene om ettervern fra barneverntjenesten.

Det er ikke utarbeidet en sjekkliste eller skriftlig rutine for hvilke livsområder som skal kartlegges når en ungdom tar kontakt med Nav. Det fremkom av intervju at det er opp til den enkelte veileder å vurdere hva som skal kartlegges. Det er ikke gitt føringer, og det er heller ikke en felles forståelse hos veilederne for hva som skal kartlegges, utover arbeid og økonomi. I kommunens tilbakemelding på foreløpig rapport ble det presisert at det er gitt føringer for at ved kartlegginger av ungdom skal metodikken til utarbeidelse av arbeidsevnevurdering følges, og at alle veiledere som jobber med oppfølging har vært på kurs i denne metodikken.

Oppfølgingen fra ungdomsteamet anses som en arbeidsrettet oppfølging6. Det bekreftes også i intervju at det er «hindringer på veien for å komme ut i arbeid» som kartlegges. Nav kartlegger ikke om ungdommene har hatt tiltak fra barneverntjenesten med mindre det i samtalen kommer indikasjoner på at ungdommen har eller har hatt kontakt med barnevernet.

Mappegjennomgangen viste at det gjennomføres kartlegginger. Det går frem i intervju at kartleggingen gjøres i samarbeid med ungdommen. Det er ikke et system for at faglederne skal kvalitetssikre kartleggingene.

Det går frem i beskrivelse av Nav sin oppfølging av ungdom at behovet for sosiale tjenester i Nav skal vurderes underveis i hele oppfølgingsforløpet og ikke bare i en avklaringsfase7. Det skal avklares om det er spesielle forhold i brukerens livssituasjon som tilsier at han/hun trenger tjenesten opplysning, råd og veiledning.

I de saker hvor det fremgår at den unge har hatt tiltak fra barneverntjenesten fremkommer det både i mappegjennomgang og intervjuer, at Nav ikke har vurdert behovet for å ta kontakt med barnevernet. Av intervjuer fremgikk at alle ansatte i liten grad har kjennskap til ungdommens rettigheter når det gjelder ettervern. Det fremkom i intervju at det ikke er gitt opplæring til de ansatte i Nav om ettervern/unges rett til ettervern.

Det fremkommer ikke tydelig av den styrende dokumentasjonen som er mottatt i forbindelse med tilsynet, hvem som har ansvaret for å gi tjenesten opplysning, råd og veiledning. Ifølge sak til Samu om organisering, er det økonomiteamet som har ansvar for oppfølging av brukere som ikke er arbeidsrettet8. Av skriv til Fylkesmannen i forbindelse med tilsynet er det beskrevet under Oppfølging av ungdom, at det skal avklares om brukeren har spesielle forhold i sin livssituasjon som tilsier at han/hun trenger tjenesten opplysning, råd og veiledning9. Av intervju fremgikk det imidlertid at økonomiteamet kun har økonomisk rådgivning, og at ungdomsteamet har all annen oppfølging.

Det var videre en felles oppfatning i ungdomsteamet at dersom det kommer frem at det er behov for tjenester etter sosialtjenesteloven, henvises ungdommene til økonomiteamet. Det fremkom i intervju og mappegjennomgang at veilederne i ungdomsteamet har tett og jevnlig oppfølging av ungdommene, for eksempel i forhold til skolegang og arbeid. Det fremgikk av intervju at en slik oppfølging utelukkende er definert som arbeidsrettet etter navloven § 14a.

Det er økonomiteamet som fatter vedtak om sosiale tjenester og har ansvar for oppfølging som ikke er arbeidsrettet. Veileder i økonomiteamet fatter vedtak om økonomisk sosialhjelp og økonomisk råd og veiledning på bakgrunn av søknad, kartleggingen og dokumentasjon som foreligger i saken. Av intervju gikk det frem at det i liten grad fattes vedtak om tjenesten opplysning, råd og veiledning. Det fremgikk av intervju og mappegjennomgang at det fattes skriftlig vedtak om innvilgelse og avslag på søknad om økonomisk sosialhjelp, det gjøres individuelle vurderinger og det gis tilleggsytelser.

Dersom noe er uklart i saken har veileder i økonomiteamet en dialog med veileder i ungdomsteamet før vedtaket fattes.

Det fremgikk av intervju at vilkår om aktivitet blir fastsatt av veileder i ungdomsteamet i samarbeid med ungdommen. Aktiviteten blir tilpasset og bestemt i samarbeid med ungdommen. Det fremgikk at det gjøres unntak for aktivitetsplikten når tungtveiende grunner tilsier det. Mappegjennomgang bekreftet denne praksisen.

Alle nyansatte tildeles en mentor som har hovedansvar for opplæring10. Alle ansatte får også kontinuerlig tilbakemelding fra fagleder i sine respektive team. Det er utarbeidet opplæringsplan for nytilsatte i økonomiteamet, hvor det fremgår at sosialtjenesteloven §§ 17, 18, 19 og 20 skal leses gjennom.

Samarbeid med barneverntjenesten, samtykke.
Kommunen har ikke skriftlige rutiner for samarbeid eller ansvarsfordeling mellom barneverntjenesten og Nav. Av intervju går det frem at det i praksis er noen hovedføringer for at Nav dekker økonomi og barneverntjenesten tar annen oppfølging. Det går frem at en blir enig om ansvarsfordeling fra sak til sak. Dersom det er uenighet opplyses det at saken vil bli drøftet med fagleder og Nav-leder. Det går frem av intervju at veilederne savner et felles møtepunkt med barneverntjenesten hvor de kan utveksle mer informasjon om hverandres tjenester.

Det går frem av intervju at samarbeidet mellom tjenestene fungerer i den enkelte sak.

Det fremgikk av intervju at det alltid innhentes samtykke fra ungdommen før kontakt og samarbeid etableres med andre instanser. Mappegjennomgang bekreftet også denne praksisen.

Kommuneledelsen sin oppfølging og kontroll:
Nav inngår i tjenesteområdet for helse og sosialsaker i kommunen. Nav-leder deltar i ledermøter for tjenesteområdet hver 14. dag og ellers i partnerskapsmøter med Nav-Rogaland hvor også kommuneledelsen deltar. Utover dette informerer Nav-leder kommuneledelsen bl.a. om statistikk og ressurssituasjon på e-post. Kommuneledelsen blir informert om enkeltsaker som kan være prinsipielle og konfliktfylte av Nav-leder. Ungdom som har/har hatt ettervern har ikke vært tema. Det fremkom i intervju at kommuneledelsen planlegger å innføre faste individuelle møter med Nav-leder til neste år.

Nav inngår ikke i kommunen sin opplæringsplan eller plan for opplæringsbehov for tjenesteområdet11. Det går frem i intervju at Nav har sitt eget budsjett og har selv ansvar for opplæring innenfor dette budsjettet.

Det fremgår av intervju at Nav ikke har hatt tilgang til det kommunale kvalitetssystemet, Compilo. Kommunalledelsen er dermed ikke kjent med om det er meldt avvik i Nav.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Vi vurderer først barneverntjenesten sitt arbeid med ettervern, deretter Nav sitt arbeid med sosiale tjenester til ungdom som har eller har hatt tiltak/tjenester fra barnevernet. Samarbeid blir vurdert under hver tjeneste.

Barneverntjenesten sitt arbeid med ettervern.
En forsvarlig forberedelse av ettervern innebærer at ungdom får informasjon om mulighet for ettervern i god tid, og at ungdommens situasjon og behov er tilstrekkelig kartlagt for å vurdere hvorvidt ettervern skal innvilges og/eller om ungdommen har behov for andre tjenester i kommunen. Videre må det foretas en konkret og individuell vurdering av hvilke etterverntiltak ungdommen har behov for og det må lages en plan om fremtidige tiltak i samarbeid med ungdommen. Forberedelsene må dokumenteres.

For unge som mottar hjelpetiltak før 18 år, viser mappegjennomgangen at det ikke jobbes systematisk med å forberede ungdommene frem til tiltak avsluttes. Det er ikke dokumentert at det skjer en kartlegging av ungdommenes behov for videre hjelp og oppfølging etter 18-årsdagen, ev. behov for å koble på andre tjenester. Informasjon fremkommet i intervju bekrefter denne praksisen. Det er opp til den enkelte kontaktperson å informere ungdommene om ettervern, og vurdere den enkeltes behov for ettervern. Det er ingen systematiske styringstiltak som sikrer at dette blir vurdert i alle saker. Det er heller ikke styringstiltak som sikrer at ungdommen får informasjon om ettervern og at ungdommens behov for ettervern blir kartlagt og vurdert i alle saker.

Det fremgår i noen av sakene at ungdommen ikke ønsker videre tiltak på tidspunktet hvor saken avsluttes, men barneverntjenesten har i liten grad snakket med ungdommene om hva han/hun tenker om egen situasjon, informert om mulighet for ettervern og hvordan barneverntjenesten kan hjelpe. Fylkesmannen vurderer derfor at ungdommens beslutning om å avslutte saken kan være basert på mangelfull informasjon. Det opplyses ikke om ungdommens mulighet til å ombestemme seg. Fylkesmannen vurderer at barneverntjenesten ikke gir forsvarlig informasjon og foretar forsvarlig karlegginger i alle saker. Dette innebærer at ungdommens rett til medvirkning ikke er tilstrekkelig ivaretatt, og det er en risiko for at ungdommer som kan ha behov for og rett til ettervern, ikke får denne tjenesten.

Det fremgår i intervju og mappegjennomgang at alle som er under omsorg/har tiltak utenfor hjemmet før fylte 18 år, og som ønsker videre tiltak, får tilbud om ettervern.

Mappegjennomgang viser at for de fleste som er under omsorg eller som mottar tiltak hvor de bor utenfor hjemmet før de fyller 18 år, er det gitt informasjon om ettervern i god tid (ett år eller mer før 18-årsdagen). Det er imidlertid vanskelig for Fylkesmannen å vurdere om det er gitt tilstrekkelig informasjon i god tid i alle saker, på grunn av svært mangelfull dokumentasjon. Det er ingen felles praksis i tjenesten for hvilken informasjon som skal gis om ettervern. På denne bakgrunn vurderer Fylkesmannen at det ikke er tilstrekkelig dokumentert om informasjon om ettervern er gitt i god tid. Det er også i liten grad dokumentert hvordan ungdommen er involvert i planleggingen av ettervernet.

Mappegjennomgang viser at det i referat fra oppfølgingsbesøk og samtaler med ungdommen ikke er tilstrekkelig dokumentert hvilken kartlegging som er gjort i alle saker. Det foreligger ingen rutine eller verktøy som skal benyttes til en slik kartlegging. På bakgrunn av intervju finner Fylkesmannen det likevel sannsynliggjort at det gjennom den løpende oppfølgingen av ungdommen foretas en tilstrekkelig kartlegging, uten at dette blir dokumentert i alle saker.

Alle ungdommene i mappegjennomgangen hadde aktive tiltaksplaner, men i perioder på opptil flere måneder har enkelte ungdommer vært uten tiltaksplan. Tiltaksplanene inneholder oversikt over tiltakene, men i flere planer er det lite konkrete mål/svært overordnede målsetninger og ingen/få kriterier for måloppnåelse. Planene blir i hovedsak evaluert jevnlig, men i noen saker går det mellom 6-12 måneder mellom evalueringene. Dette er i strid med tjenesten sine rutiner for evaluering.

Fylkesmannen vurderer at barneverntjenesten i noen saker lar det gå uforsvarlig lang tid mellom evalueringene, noe som også representerer et brudd på kravet til evaluering. Mangelfull evaluering kan føre til at ungdommen ikke får den hjelpen han/hun har behov for når han/hun har behov for den.

Fylkesmannen vurderer at beskrivelsen av situasjonen, ungdommen sitt syn på hvordan tiltakene fungerer og de barnevernfaglige vurderingene er mangelfullt dokumentert i evalueringene av tiltaksplanene.

Ved å ikke dokumentere at ungdommen har deltatt i evalueringen, ungdommens synspunkter og vise hvordan dette er vektet opp mot andre vurderinger, mener Fylkesmannen at kommunen ikke har dokumentert ungdommens medvirkning i tilstrekkelig grad.

Kommunen har ikke et system som sikrer at ungdommer som takker nei til ettervern/avslutter ettervern får informasjon om at de kan ombestemme seg. Det er opp til den enkelte kontaktperson å kontakte den enkelte ungdom. Fylkesmannen vurderer at manglende system for dette medfører en risiko for at ungdommer som har hatt tiltak fra barneverntjenesten ikke får nødvendig hjelp frem til de er 23 år.

På denne bakgrunn vurderer Fylkesmannen at kommunens arbeid med ettervern ikke er i samsvar med lovkravene og at Hå kommune ikke sikrer at alle ungdommer som har behov for det får et forsvarlig ettervern.

Samarbeid
Barneverntjenesten tar kontakt og etablerer et samarbeid med Nav i saker hvor det blir vurdert som nødvendig. Samarbeidet mellom barneverntjenesten og Nav fungerer i enkeltsaker, men de ansatte har lite kjennskap til Nav sine tjenester, noe som medfører en risiko for at unge som har eller har hatt barneverntiltak ikke får nødvendig sosiale tjenester fra Nav. Fylkesmannen sin vurdering er at samarbeid mellom barneverntjenesten og Nav fungerer i enkeltsaker, men anbefaler kommunen å formalisere et samarbeid gjennom rutiner/samarbeidsavtale, hvor ansvarsfordeling mellom tjenestene i forhold til denne gruppen går frem og hvor en sikrer et generelt og et overordnet fokus på samarbeidet mellom tjenestene.

Nav sitt arbeid med unge som har eller har hatt tiltak fra barneverntjenesten
Forsvarlighetskravet forutsetter at den unge får tilstrekkelig informasjon om de sosiale tjenestene, og at den unges situasjon og behov blir kartlagt slik at Nav-kontoret kan fatte beslutning om tjenester.

Tjenesten opplysning, råd og veiledning etter sosialtjenesteloven § 17 er en av kjerneoppgavene i Nav-kontoret og det skal være lav terskel for å gi tjenesten. For at tjenesten skal være forsvarlig må brukere få informasjon om tjenesten og saksbehandlingsreglene må følges, Nav kontoret må ha kapasitet og kompetanse til å gi tjenesten og brukeren må få en tjeneste som er tilpasset hjelpebehovet.

De ansatte i Nav Hå har ikke fått tilstrekkelig opplæring om innholdet i tjenesten opplysning, råd og veiledning etter sosialtjenesteloven § 17, og har lite kjennskap til at de skal informere om og kartlegge behovet for denne tjenesten. Ledelsen har heller ikke sikret at de ansatte har en felles forståelse av hvilken informasjon som skal gis om tjenesten råd og veiledning. Det er ikke dokumentert i noen saker at det er gitt konkret informasjon om tjenesten opplysning, råd og veiledning etter stl. § 17. De ansatte har ikke fått opplæring om unges rett til ettervern etter barnevernloven, de har ikke kjennskap til den unges mulighet til å ombestemme seg og de unge blir dermed ikke informert om dette.

Det er opplyst i etterkant av tilsynet at metodikken for arbeidsevnevurderinger skal benyttes i kartleggingen av ungdommer. Det er Fylkesmannen sin vurdering er at dette ikke er gjort tilstrekkelig kjent for alle ansatte, og at det er en felles forståelse av at det er den unges økonomiske situasjon og hindringer i forhold til å få den unge ut i arbeid som skal kartlegges. Utover dette er det opp til den enkelte veileder hva som kartlegges. Videre mener Fylkesmannen at det fremstår tilfeldig om barnevernsbakgrunn blir kartlagt.

Fylkesmannen vurderer på denne bakgrunn at Hå kommune ikke sikrer at unge som tar kontakt med Nav-kontoret får nødvendig informasjon om tjenesten opplysning, råd og veiledning.

Fylkesmannen vurderer videre at det ikke foretas tilstrekkelige kartlegginger av behovet for tjenesten opplysning, råd og veiledning etter sosialtjenesteloven § 17.

Ungdomsteamet gir ungdommer som har behov for det tett oppfølging bl.a. mht arbeid og skolegang. Fylkesmannen mener imidlertid at de ansatte ikke har tilstrekkelig kjennskap til innholdet i tjenesten råd og veiledning etter sosialtjenesteloven § 17, og at dette er en rettighetsbestemmelse. Det fattes ikke vedtak om tjenesten råd og veiledning etter sosialtjenesteloven § 17, med unntak av økonomisk råd og veiledning. Videre fremstår det uklart hvilket team som har ansvar for å gi denne tjenesten, med unntak av økonomisk rådgivning som gis av økonomiteamet. Fylkesmannen vurderer derfor at det er en risiko for at ungdommer som har behov for det, ikke får tjenesten råd og veiledning etter sosialtjenesteloven § 17.

Kartleggingen av den unges behov er ikke satt i system, og det er opp til den enkelte veileder hva som skal kartlegges utover arbeid og økonomi. Ansvaret for å informere om tjenesten og kartlegge behovet for tjenesten opplysning, råd og veiledning er ikke tydelig avklart. Ungdomsteamet gir ungdommer som har behov for det tett oppfølging, dette er råd og veiledning etter sosialtjenesteloven og det fattes ikke vedtak om slik veiledning.

At de ansatte ikke har fått tilstrekkelig opplæring på tjenesten råd og veiledning (etter sostjl. §17) og på barnevernets ettervern, at det ikke gjennomføres en tilstrekkelig kartlegging i alle saker, at ansvaret for å gi tjenesten opplysning, råd og veiledning er uklart og at det ikke fattes vedtak om tjenesten, innebærer en risiko for at ungdommer som har eller har hatt barneverntiltak ikke får individuelt tilpassede sosiale tjenester fra Nav.

Samarbeid:
Nav inngår et samarbeid i enkeltsaker når barneverntjenesten tar kontakt og etablerer et samarbeid. Ansatte i Nav kjenner i liten grad til barnevernets ettervern og regelverket for dette, herunder at den unges mulighet til å ombestemme seg i forhold til ettervern. Dette medfører en risiko for at unge som kan ha rett til og behov for et ettervern fra barneverntjenesten, ikke får dette. Fylkesmannen sin vurdering er at samarbeid mellom barneverntjenesten og Nav fungerer i enkeltsaker, men anbefaler kommunen å formalisere et samarbeid gjennom rutiner/samarbeidsavtale, hvor ansvarsfordeling mellom tjenestene i forhold til denne gruppen går frem og hvor en sikrer et generelt og et overordnet fokus på samarbeidet mellom tjenestene.

5. Fylkesmannens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Fylkesmannens konklusjon:

  • Hå kommune sikrer ikke at alle ungdommer som har behov for det, får forsvarlig ettervern fra

Dette er brudd på: Barnevernloven § 1-3 andre ledd, jf. § 1-4, § 1-6 og § 4-1

  • Hå kommune sikrer ikke at unge som har eller har hatt tiltak fra barneverntjenesten får tjenesten opplysning, råd og veiledning etter sosialtjenesteloven 17, ut ifra sitt konkrete behov.

Dette er brudd på: Sosialtjenesteloven § 17, jf. § 4.

6. Oppfølging av påpekte lovbrudd

Fylkesmannen ber Hå kommune om å:

Utarbeide en plan for hvordan lovbruddene vil bli rettet. Det må gå frem av planen:

  • Beskrivelse av tiltak som allerede er iverksatt for å rette lovbruddene
  • Beskrivelse av planlagte tiltak med tidsfrister
  • Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene er iverksatt
  • Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene har virket som planlagt etter at de har vært virksomme i noe tid

Vi ber om en slik plan innen: 21.02.2020

Med hilsen

Janne Dahle-Melhus
Fylkeslege/avdelingsdirektør

Brit Espeland Nedreaas
revisjonsleder

Dokumentet er elektronisk godkjent

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 05.08.2018.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved barneverntjenesten og Nav-kontorets lokaler 16.-17.oktober og 28.-30.november. Tilsynet ble innledet med et kort informasjonsmøte 28.10.2019. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 13.11.2019.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

  • Svar fra barneverntjenesten vedr. tilsyn med Hå kommune av 30.09.2019
  • Organisasjonskart for tjenesteområdet helse- og sosialsaker
  • Organisasjonskart toppledelse Hå kommune
  • Delegeringsreglement av 23.02.17
  • Samarbeidsavtale mellom Hå kommune og Arbeids- og velferdsetaten i Rogaland
  • Opplæringsplan 2019
  • Fagteam
  • Rollebeskrivelse, Saksbehandlers rolle
  • Rollebeskrivelse, Fagleder
  • Rutine for ettervern
  • Organisasjonskart Nav Hå
  • Nav Hå, Organisering 2019
  • Notat; Til SAMU 15.12.17
  • Dokumentasjon til tilsyn med Hå kommune av 01.10.2019
  • Virksomhetsplan 2019 for Nav Hå
  • Opplæringsplan nytilsatte i Team 2

Ikke publisert her

6 ungdommer ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

  • rådgiver, Guro Bakke Haga, Fylkesmannen i Rogaland, revisor
  • seniorrådgiver, Torunn Salte, Fylkesmannen i Rogaland, revisor
  • seniorrådgiver, Brit Espeland Nedreaas, Fylkesmannen i Rogaland, revisjonsleder
  • seniorrådgiver, Berit Roll Elgsås, Statens helsetilsyn, observatør

Noter:

1 Rollebeskrivelser; Saksbehandlers rolle og Rollebeskrivelse fagleder

2 Rutine; Fagteam

3 Notat fra Nav i forbindelse med tilsynet; Opplæring Nyansatt i NAV -Møtestruktur.

4 Rutiner for ettervern

5 Virksomhetsplan 2019 for Nav Hå

6 , 7, 8 Dokumentasjon til tilsyn med Hå kommune vedrørende ettervern og samarbeid mellom barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav. Oppfølging av ungdom.

9 Dokumentasjon til tilsyn med Hå kommune vedrørende ettervern, Fra Nav Hå 01.10.2019

10 Dokumentasjon til tilsyn med Hå kommune vedrørende ettervern. Opplæring Nyansatt i NAV

11 Opplæringsplan 2019, Hå kommune


Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2019 Barneverntjenestens tilbud om ettervern og samhandling med sosiale tjenester i Nav

Søk