Rapport med pålegg om å rette lovbrudd etter tilsyn med Nav-kontoret i Sandnes kommune - økonomisk rådgivning 2025

Statsforvalteren i Rogaland har gjennomført tilsyn med Nav-kontoret i Sandnes kommune. Vi undersøkte Nav-kontorets ansvar for tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon.

Tilsynet er gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn iverksatt av Statens helsetilsyn.

Tidsrom for tilsynsbesøket: 11.03.25 til 13.03.25 med oppsummerende møte 26.03.25.

Vi har konkludert med at Nav-kontoret ikke gir forsvarlig økonomisk rådgivning.

Kommunen er i foreløpig rapport 09.04.25 varslet om vedtak om å pålegge retting av lovbrudd, og har fått mulighet til å gi innsigelser. 

Kommunen har ikke hatt innsigelser.

Vi har derfor vedtatt pålegg om å rette lovbrudd, med hjemmel i kommuneloven § 30-4. Innholdet i pålegget og informasjon om klageretten står i kapittel 6.

1. Tilsynets tema og hvordan vi har gjennomført tilsynet

1.1 Tema

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon er forsvarlig. 

Statsforvalteren har undersøkt om:

• Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig
• Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten til riktig tid
• Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning

1.2 Hvordan vi har gjennomført tilsynet

Vi har gjennomført tilsynet som en systemrevisjon. Det betyr at vi har ført tilsyn med hvordan kommunen gjennom styring og ledelse oppfyller kravene til forsvarlig økonomisk rådgivning.

Vi har samlet informasjon ved å gå gjennom styringsdokumenter som plandokumenter og rutiner/arbeidsbeskrivelser, og resultatdokumenter som vedtak, journalnoter og annen dokumentasjon som viser hvordan Nav-kontoret har gitt tjenesten til brukerne. Vi har også intervjuet ansatte og ledere.

Brukerens meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndighetene. Statsforvalteren har derfor hatt samtale med et utvalg brukere i dette tilsynet.

2. Aktuelt rettslig grunnlag for tilsynet

Statsforvalteren har myndighet til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven), jf. sosialtjenesteloven § 9. Etter bestemmelsen kan det også føres tilsyn med kommunens internkontroll med plikter etter kapittel 4, jf. lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 25-1.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Økonomisk rådgivning er en del av tjenesten opplysning, råd og veiledning som er hjemlet i sosialtjenesteloven § 17. I følge § 4 skal tjenesten skal være forsvarlig. For å kontrollere om tjenesten er forsvarlig har Statsforvalteren undersøkt:

Krav til forsvarlig tilgjengelighet til tjenesten

Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig, se sosialtjenesteloven §§ 17, 4, forvaltningsloven § 11 og kommuneloven § 25-1.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• identifiserer personers mulige behov for økonomisk rådgivning
• ikke avviser personer med mulig behov for økonomisk rådgivning ved å henvise til Økonomi- og gjeldsrådgivningstelefonen i Nav eller andre aktører
• gir personer med mulig behov for økonomisk rådgivning tilpasset informasjon ut fra personens forutsetninger og behov, slik at de blir i stand til å søke om tjenesten
• nedtegner og dokumenterer muntlige søknader om økonomisk rådgivning

Krav til forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten 

Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten i riktig tid, se
Sosialtjenesteloven §§ 17, 4, 41, 42, 43 forvaltningsloven §§ 17 og 23, og kommuneloven § 25-1.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• gir brukeren mulighet til samtale om sitt behov før det fattes vedtak
• fatter skriftlige vedtak om økonomisk rådgivning
• setter frist for oppstart av tjenesten i vedtaket, ut fra brukerens behov og om saken haster
• starter tjenesten ut fra brukerens behov og om saken haster

Krav til forsvarlig oppfølging

Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning., Sosialtjenesteloven §§, 17, 4 og 42, kommuneloven § 25-1 forvaltningsloven §§ 17.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• gir brukeren tilbud om samtaler under oppfølgingen
• kartlegger brukerens økonomiske forhold, det vil si inntekter, utgifter, eiendeler/ og gjeld, og om brukeren har prioritert bort nødvendige utgifter 
• kartlegger særskilte utgifter til barn, når brukeren har forsørgeransvar
• kartlegger om andre forhold i brukerens livssituasjon kan påvirke valg av tiltak i den økonomiske rådgivningen
• kartlegger i samarbeid med brukeren
• utformer tiltakene i samarbeid med brukeren
• tilbyr økonomisk rådgivning for ulike typer av økonomiske problemer med ulik alvorlighetsgrad
• dokumenterer opplysninger som kommer fram i oppfølgingen, slik at opplysningene kan kontrolleres og etterprøves, og for å sikre kontinuitet i tjenesten 

Krav til styring og ledelse

Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. God styring og ledelse bidrar til at brukerne får oppfylt sine rettigheter. Det kan derfor være stor risiko for svikt i tjenesteytingen hvis kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Svikten kan få store konsekvenser for den enkelte bruker.

I sosialtjenesteloven § 5 vises det til at kommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig.

Vedtak om å pålegge retting av lovbrudd                                        

Ved brudd på bestemmelsene vi fører tilsyn med, har vi myndighet til å fatte vedtak om å pålegge retting av lovbrudd. Dette står i kommuneloven § 30-4 første ledd. Et pålegg om retting innebærer at vi fatter et vedtak med et krav om retting av lovbruddet.

For mer utfyllende informasjon, se Nav-kontorenes ansvar for tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon

3. Bakgrunnsinformasjon om kommunen og Nav-kontoret

Sandnes kommune har ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå for 4. kvartal for 2024 84 908 innbyggere. Kommune er organisert i 5 tjenesteområder; Organisasjon, Økonomi, Byutvikling og teknisk, Helse og velferd og Kultur og oppvekst.

Kommunen har et Nav-kontor lokalisert nært sentrum. Kontoret gir tjenester til alle byens innbyggere. Nav Sandnes er organisert under tjenesteområdet Helse og velferd. Ifølge partnerskapsavtalen mellom Sandnes kommune og NAV Rogaland sitter Nav-leder i ledergruppen til Direktør Helse og Velferd og rapporterer til henne.

Kontoret har ca. 188 ansatte og er organisert med 7 avdelinger. Avdelingene heter Avdeling for sykefraværsoppfølging (SYFO), Avdeling unge voksne 1, Avdeling unge voksne 2, Jobb og informasjon, Jobb og avklaring, Jobb og integrering og Service og sosiale tjenester.

Nav-leder har den overordnede og strategiske ledelsen ved kontoret. Hver avdeling har en avdelingsleder med ansvar for resultat, personal og fag. Flere av avdelingene har også egne veiledere med et særlig faglig ansvar.

Kontoret har tilsatt 2,5 stilling som økonomisk rådgiver. De økonomiske rådgiverne hører til under avdeling Jobb og integrering. Arbeid med de sosiale tjenestene ligger til avdeling Unge voksne 1 og 2, Jobb og integrering og Service og sosiale tjenester. Saksbehandling og vedtaksfatting etter sosialtjenesteloven ligger i hovedsak til egne saksbehandlere ved avdeling Service og sosiale tjenester. Brukere som mottar sosialhjelp følges i hovedsak opp av egne veiledere ved denne avdelingen, men det er også et eget oppfølgningsteam, Øke deltagelse, på avdeling Jobb og integrering, som følger opp brukere etter sosialtjenesteloven og alle andre som har behov for tett oppfølgning etter sosialtjenesteloven. Unge voksne som mottar sosialhjelp følges opp i Avdeling unge voksne 1 og 2.

For området økonomisk rådgivning har kontoret utarbeidet en egen rutine som siner noe om arbeid og ansvarsfordeling for tjenesten ved kontoret. Rutinen kalles «grensesnitt for økonomisk rådgivning». Her går det frem at alle ansatte ved kontoret har en rolle når det gjelder å identifisere behovet for samt å gi enkel råd og veiledning til og med nivå 1. Rådgivning på nivå 2 er et mellomnivå, hvor man må vurdere hvem som skal behandle saken, eventuelt at veileder og gjeldsrådgiver samarbeider om saken. Saker på nivå 3 eller som inneholder mange kreditorer, uoversiktlig økonomi og krevende kreditorforhandlinger skal gjeldsrådgiver ta. Rutinen omtaler ikke vedtaksfesting av tjenesten, herunder når vedtak skal fattes og hvem som skal fatte vedtaket.

Nav-kontoret har en møtestruktur for interne og eksterne møter. Det avholdes kontormøtet annenhver uke for hele Nav Sandnes. Hver avdeling har i tillegg sitt eget avdelingsmøte som er annen hver uke. Foruten dette så er det ulike team-møter under hver avdeling, møter for samarbeid mellom samarbeidende team på tvers av avdelinger og egne fagmøter og kollegaveiledningsgrupper. På ledernivå er det ukentlige ledermøter og utvidet ledermøte annen hver uke. Nav-leder har møter med Direktør Helse og velferd månedlig sammen med de andre virksomhetslederne på tjenesteområdet. De har ikke egne faste møtepunkt, men har en tett dialog etter behov. Nav-leder og Direktør Helse og velferd deltar også i partnerskapsmøter med Nav Rogaland ca. 2 ganger per år.

Sandnes kommune, Helse og velferd og Nav Sandnes bruker internkontrollsystemet Compilo. Gjennomgang av styrende dokumenter, kopi av avviksmeldinger og intervju med de ansatte bekrefter at avvikssystemet brukes, at det er rutiner for å melde avvik, at det blir gjennomført opplæring i å melde avvik og at avvik blir håndtert ved kontoret og på tjenesteområdet i kommunen. Avvik løses på laveste nivå, men ledelsen i kommunen kan følge med og kobles på der det er nødvendig. Det er ikke meldt avvik på tjenesten økonomisk rådgivning det siste året. Ledelsen ved kontoret opplyser at den følger med på om tjenesten er forsvarlig gjennom samtaler med de ansatte og gjennom ulik møtevirksomhet.

Kommunen har et eget kvalitetsutvalg hvor Direktør Helse og velferd og Nav-leder begge er representert. Her håndteres meldinger og serviceklager fra brukere og samarbeidspartnere om uønsket praksis, Statsforvalterens avgjørelse i klagesaker og tilsynssaker m.m. Vi får opplyst i intervju med ledelsen at det fremover skal legges til rette for å gjøre interne revisjoner som del av et arbeidet med å sikre kvalitet i tjenestene og at det er et arbeid på gang med styrke sikkerhet og kvalitet i tjenestene. Det er også planlagt for opplæringsaktiviteter for å styrke kompetansen på området.

4. Faktagrunnlag, vurdering opp mot rettslig grunnlag og delkonklusjon

4.1 Forsvarlig tilgjengelig tjeneste

4.1.1 Faktagrunnlag (beskrivelse av praksis og styring og ledelse)

Brukere som tilhører Nav Sandnes kan primært finne informasjon om tjenesten på nav.no, kommunens hjemmesider og ved direktekontakt med Nav Sandnes ved oppmøte eller telefon. Kontoret arbeider også med å gjøre tjenesten kjent gjennom sine samarbeidspartnere. Kommunens sider ble sist oppdatert i mars 2025 og siden er knyttet opp til Nav.no. Informasjon om tjenesten økonomisk rådgivning er ikke godt synlig under de sosiale tjenestene på kommunens nettside. Intervju med brukere viser at de har fått informasjon om tjenesten gjennom samtlige av disse kanalene.

Rutinen «grensesnitt for økonomisk rådgivning» sier at alle ansatte ved kontoret har en rolle når det gjelder å identifisere behov for samt å gi enkel råd og veiledning til og med nivå 1.

Intervju med de ansatte og gjennomgang av brukermapper viser at veilederne som er i kontakt med brukere i stor grad identifiserer behov for økonomisk rådgivning, og at brukere med behov for økonomisk rådgivning som mottar økonomisk sosialhjelp blir identifisert og får råd om økonomi fra et tidlig tidspunkt. De ansatte opplyser også at de er særlig oppmerksomme på overgangssituasjoner med nedgang i inntekt og da gir informasjon om tjenesten.

Det kommer frem av intervju at de ansatte er tilgjengelige for henvendelser fra brukerne gjennom ulike kanaler og gir informasjon om tjenesten økonomisk rådgivning i tilfeller hvor det kan være aktuelt. Ingen brukere blir avvist eller henvist til andre aktører og brukerne opplyser at de er stort sett fornøyde med den informasjonen de fikk da de var i kontakt med Nav.

Undersøkelser av brukermapper, intervju med brukere og ansatte viser at de ansatte klarer å gi tilpasset informasjonen ut fra personenes forutsetning og behov på dette tidspunktet i prosessen, samt tilbyr tolk i den grad det er nødvendig.

Når det gjelder å nedtegne muntlige søknader eller behov for tjenesten, så gjøres dette i all hovedsak ved at det blir journalført i saksbehandlingssystemet Socio. De ansatte er også klar over at de skal gjøre det på denne måten. Gjennomgang av mapper viser imidlertid at det blir gjort i noe varierende grad. For ansatte som arbeider med statlige oppgaver, så blir behovet videreformidlet til veiledere for de kommunale tjenestene. Dette er fordi de har utfordringer knyttet til journalføring i de statlige systemene. Det er derfor i hovedsak de som arbeider med de kommunale tjenestene som nedtegner søknader. Dersom bruker skal ha hjelp fra en gjeldsrådgiver, så er det en praksis for at brukeren i utgangspunktet skal søkes særskilt om dette i eget søknadsskjema. Dette kan gjøres digitalt, i møte med veileder eller i mottak. Gjeldsrådgiver er også behjelpelig med dette eller journalfører i saksbehandlingssystemet. Kontoret har en egen rutine for sosialhjelp som også omtaler hvordan man skal føre opp en sak på dette i saksbehandlingssystemet.

Ledelsen opplyser i intervju at de følger med på om tjenesten er tilgjengelig gjennom å ha fokus på tjenesten i interne møter ved kontoret og gjennom samtaler med de ansatte.

4.1.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Statsforvalteren vurderer at gjennomgang av brukermapper, samtaler med brukerne og ansatte viser at de ansatte klarer å identifisere personers mulige behov for økonomisk rådgivning i stor grad. Brukerne blir ikke avvist ved å vise til andre aktører. Intervju med brukere og ansatte viser at personer med mulig behov for økonomisk rådgivning får tilpasset informasjon om tjenesten.

Gjennomgang av brukemapper viser at det journalføres i varierende grad. De ansatte opplyser at de journalfører i saksbehandlingssystemet der det er mulig. Vi vurdere på bakgrunn av dette at de ansatte i stor grad nedtegner og dokumenterer muntlige søknader, men at det er et forbedringspunkt på å gjøre dette mer systematisk.

Vi vurderer at ledelse er opptatt av at tjenesten er tilgjengelig og fremmer dette gjennom interne og eksterne møtepunkt med samarbeidspartnere.

4.1.3 Delkonklusjon

Det ble ikke avdekket lovbrudd på forsvarlige tilgjengelighet tjenester. 

4.2 Forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten

4.2.1 Faktagrunnlag (beskrivelse av praksis og styring og ledelse)

Det kommer frem av intervju av brukere og ansatte, samt gjennom brukermapper at de ansatte gir brukerne mulighet for samtale om behovet sitt i de tilfeller der det er fattet vedtak på tjenesten etter sosialtjenesteloven § 17. Det er dermed en praksis for dette ved kontoret.

Gjennomgang av brukermapper viser at det blir fattet en del skriftlige vedtak etter sosialtjenesteloven § 17. Intervju avdekker likevel at det er mange brukere som får tjenesten i praksis, men uten at de har fått et skriftlig vedtak. Det bekreftes i intervju med ansatte og ledelsen at de er klar over at de fatter for få vedtak på tjenesten og at dette er et forbedringspunkt. Gjennom intervju avdekker også Statsforvalteren at ingen godkjenner de vedtakene som fattes og at det ikke tas stikkprøver eller liknende for å følge med på om vedtakene er i henhold til lovkravene. Ledelsen opplyser i intervju at de har tillitt til at de ansatte gjør det de skal og at de kun følger med på om tjenesten er forsvarlig gjennom samtaler med de ansatte og de interne møtene de har ved kontoret.

Det går ikke frem av den skriftlige rutinen «grensesnitt for økonomisk rådgivning» hvem som skal fatte vedtak på tjenesten eller i hvilke tilfeller det skal fattes vedtak. Når vi spør de ansatte svarer mange at ansvaret for å fatte vedtak ligger til saksbehandlere på avdeling Service og sosial for saker på nivå 1-2. Dette innebærer at en veileder må formidle dette videre til en saksbehandler. Noen veiledere sier at de også kunne ha fattet dette selv, men at de gjør det i svært varierende grad eller ikke gjør det i det hele tatt.

Det er en praksis ved kontoret at gjeldsrådgiverne og de som gir tjenesten frivillig forvaltning fatter vedtak etter § 17. Gjennomgang av brukersaker og intervju bekrefter at dette. Vi får opplyst i intervju at Nav Sandnes innførte en ordning i 2024 med å gi frivillig forvaltning i kombinasjon med opplysning, råd og veiledning og at brukerne da ofte får et vedtak etter § 17 etter at avtalen om frivillig forvaltning er inngått. Bakgrunnen for dette er at antallet brukere med frivillig forvaltning er svært høyt. Hensikt med denne praksisen er at brukerne skal gjøres i stand til å overta egen økonomi på sikt.

Gjennomgang av vedtak viser at det gis en frist for oppstart i de tilfellene det er fattet et vedtak. Fristen er normalt første samtale der behovet kartlegges og avklares. Dette bekreftes i intervju.

Etter at situasjonen er kartlagt og behovet er avklart går det frem at tjenesten startes i forhold til brukers behov og ut ifra hastegrad. De ansatte som gir veiledning på nivå 1 og 2 sier at brukerne får den hjelpen de har behov raskt. For gjeldsrådgivning kan det være ventetid opp imot to måneder, men vi får opplyst i intervju at dersom hjelpen haster veldig så blir saken prioritert og de får raskt hjelp. V

4.2.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Statsforvalteren vurderer at brukerne gis mulighet for samtale om sitt behov før tjenesten starter, men at ikke alle brukere får vedtak om tjenesten etter § 17. Gjennomgang av brukersaker og samtaler med de ansatte avdekker at ikke alle brukere ved Nav Sandnes får vedtak selv om de i praksis mottar tjenesten. Dette gjelder særlig saker på nivå 1 og 2 og vi vurderer at det fremstår som noe tilfeldig hvem som får vedtak på tjenesten og at det ikke er tilstrekkelige rutiner på kontoret for vedtaksfatting. Det går også frem av intervju at ledelsen ikke har systemer for å følge med på dette. Dette kan bidrar til en risiko for følgefeil og usikkerhet knyttet til om brukerne får nødvendig og tilpasset bistand til rett tid.

Intervju og mappegjennomgang viser at i de sakene hvor det er fattet vedtak settes det en frist for oppstart av tjenesten, at brukerne får vurdert sitt behov om saken haster, samt får startet tjenesten ut fra behov og hastegrad.

4.2.3 Delkonklusjon

Det ble avdekket lovbrudd på forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten og at ledelsen ikke har systemer for å følge med på dette.

4.3 Forsvarlig oppfølging

4.3.1 Faktagrunnlag (beskrivelse av praksis og styring og ledelse)

Av brukermapper og gjennom intervju av brukerne og ansatte går det frem at brukerne som mottar tjenesten får tilbud om samtaler i starten og underveis i oppfølgningen. Når vi spør brukerne om de er fornøy med hjelpen og oppfølgningen de har fått, svarer de svær forskjellig på dette. Noen er veldig fornøyde, mens andre ikke.

Ved kontoret finnes det ulike skjema lagret i teams som veilederne kan bruke som hjelpemiddel når de kartlegger, herunder kartleggingsskjema for barnefamilier og for de sosiale tjenestene generelt. De ansatte opplyser at de i liten grad bruker disse skjemaene, men at dette handler om at de allerede vet hva de trenger å spørre brukerne om. Når vi spørre de ansatte og brukerne sier de at kartleggingen gjøres i samarbeid med bruken og brukeren i stor grad må delta aktivt i oppfølgning prosessen.

Gjennom intervju og journalnotater går det frem at forhold som kartlegges blant annet er helsesituasjon fysisk og psykisk, barn og forsørgeransvar, særskilte utgifter til barn, boligsituasjon m.m. i tillegg til den økonomiske situasjonen. Dette gjøres ved hjelp av samtaler med bruker og ved innhenting av opplysninger fra bank, skatteetaten, gjeldsregisteret, kreditorer m.m. Brukersakene og intervju viser at brukerne får tiltak som er tilpasset alvorlighetsgraden av de økonomiske problemene brukeren har, og at tiltakene i de fleste tilfeller utformes i samarbeid med brukeren ut fra brukerens evne og forutsetninger.

Oppfølgningen dokumenteres i fagsystemet Scocio. De ansatte opplyser at de journalfører i form av journalnotater.  Mappegjennomgang viser at det journalføres i noe varierende grad.

Ved intervju går det frem at de ansatte ikke vet hvordan ledelsen følger med på om oppfølgningen som gis er forsvarlig. Ledelsen opplyser selv at de gjør dette gjennom å ha samtaler med de ansatte. Ledelsen ved kontoret og i kommunen har de senere årene hatt fokus på tjenesten og vært opptatt av å øke kapasiteten på gjeldsrådgivning ved å tilføre resurser i form av å øke antall årsverk. Det er også planlagt opplæringsaktiviteter for å øke kompetansen på fagfeltet ved kontoret.

4.3.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Gjennomgang av de ulike kildene viser at de ansatte gir brukerne tilbud om samtaler i starten og underveis som del av oppfølgningen, at ulike forhold rundt brukeren kartlegges og at dette gjøres i samarbeid med brukeren. Videre vurderer vi at tiltakene i stor grad utformes i samarbeid med brukeren og at det tilbys økonomisk rådgivning for ulike typer problemer med ulik alvorlighetsgrad. Statsforvalteren vurdere at de ansatte journalfører oppfølgningen, men at virksomheten kan arbeide med kvaliteten på journalføringen slik at den blir bedre. Dette vil igjen sikre sporbarheten og kontrollmulighet av tjenesten som gis er forsvarlig.

Vi vurderer at ledelsen er opptatt av at brukerne skal få god og forsvarlig oppfølgning. Dette blir gjort ved at det er satt av godt med resurser til brukeroppfølgning ved kontoret og at det er god kapasitet i tjenesten økonomisk rådgivning. Vi vurderer at ledelsen sikrer at hjelpen som gis er forsvarlig gjennom samtaler med de ansatte, men at det er en risiko for følgefeil når ikke alle brukerne får vedtak på tjenesten og ledelsen ikke har tilstrekkelige tiltak for å følge med på dette.

4.3.3 Delkonklusjon

Statsforvalteren har ikke avdekket lovbrudd på forsvarlig oppfølgning i tjenesten.

4.4. Samlet vurdering

Samlet sett gis det lovbrudd på en av tre arbeidsprosesser som ble undersøkt i tilsynet. Dette er prosessen om forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten.

Det ble også avdekket at ledelsen ikke systematisk følger på om tjenesten som gis er forsvarlig og om den oppfyller lovkravene. Dette har nær sammenheng med at det ikke fattes nok vedtak ved tildeling av tjenesten etter § 17 og at ledelsen ikke i praksis har noen kontrolltiltak for følge med på om tjenesten er forsvarlig. Når ledelse ikke følger med på dette, er det også en fare for følgefeil ved at brukerne ikke får tilpasset bistand til rett tid.  

5. Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Nav Sandnes fatter ikke alltid vedtak om tjenesten økonomisk rådgivning til personer som mottar tjenesten.

Dette kan føre til at brukeren ikke får tilpasset bistand til rett tid og tap av klagerett. Konsekvensene av dette kan bli en forverring av den økonomiske situasjonen for brukeren og eventuelt familien også. Mangel på vedtak går derfor ut over rettssikkerheten til brukerne.

For få vedtak gjør at ledelsen ikke har oversikt over hvor mange som trenger eller mottar tjenesten, og om tjenesten gis til rett tid. Ledelsen har dermed ikke oversikt over tjenesten og kan ikke følge med på, styre og tilpasse tjenesten. Nav-kontoret har dermed ikke en tilstrekkelig internkontroll som kan fange opp dette, noe som medfører risiko for svikt i tjenesten.

Statsforvalteren i Rogaland har kommet til at Nav Sandnes har brutt sosialtjenesteloven § 17, jf. § 4, og forvaltningsloven § 23 og kommuneloven § 25-1.

Vedtaket kommer frem i rapportens kapittel 6.

6. Pålegg om å rette lovbrudd

Vi har vurdert virkningene som dette pålegget vil ha for kommunens øvrige virksomhet, i samsvar med kommuneloven § 30-4 andre ledd. Vi kan ikke se at hensynet til kommunens øvrige virksomhet hindrer oss fra å pålegge kommunen å rette lovbruddene som vi har funnet i dette tilsynet. Kommunen har heller ikke gitt opplysninger som tilsier et annet resultat.

Vi pålegger derfor kommunen å rette lovbruddene i dette tilsynet med hjemmel i kommuneloven § 30-4.

Forholdene kommunen må rette 

Kommunen må sette i verk tiltak for å sørge for at tjenestene er i tråd med disse lovkravene:

Sosialtjenesteloven § 17 jf. § 4, og forvaltningsloven § 23 og kommuneloven § 25-1.

Frist for retting

Lovbruddene skal være rettet innen 01.11.25.

Krav til dokumentasjon

Kommunen skal legge en plan for forbedringsarbeidet med egne frister, og oversende denne til oss straks den foreligger. Planen skal inneholde en beskrivelse av hvordan kommunen vil følge med på om de iverksatte tiltakene fører til endring.

Kommunen må selv kontrollere at forbedringstiltakene har ført til at tjenesten oppfyller lovkravene.

Innen fristen for å rette lovbruddene må kommunen sende inn dokumentasjon på at lovbruddene er rettet. Dokumentasjonen skal vise resultatet av kommunens egenkontroll og en beskrivelse av hvordan kommunen skal følge med på at tjenesten fremover er i tråd med lovkrav.

Klagerett

Det er klagerett på dette vedtaket, jf. forvaltningsloven § 28. Klagefristen er tre – 3 – uker fra mottak av vedtaket. En eventuell klage sendes til Statsforvalteren i Rogaland. Statens helsetilsyn er klageinstans.

Statsforvalterens oppfølging av pålegget

Vi vil vurdere dokumentasjonen kommunen sender, og ta stilling til om tilsynet kan avsluttes.

Statsforvalteren ber om tilbakemelding på status for arbeidet med å rette lovbruddene innen 01.09.25. Statsforvalteren vil i mellomtiden kontakte virksomheten for å avtale eventuelle dialogmøter når vi har fått oversendt en plan for å rette lovbruddene.

Med hilsen

Andres Neset (e.f.)
fylkeslege/avdelingsdirektør

Åse Elisabeth Berner Gjertsen
seniorrådgiver

Alle tilsynsrapportar frå dette landsomfattande tilsynet

2024-2025 Nav – økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig livssituasjon

Søk etter tilsynsrapporter

Søk