Hopp til hovedinnhold
Tilsynsrapport

Landsomfattende tilsyn (LOT) med kommunale tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse - samlerapport etter tilsyn i seks (6) kommuner 2019

Fylkesmannen i Trøndelag

Innledning

Fylkesmennene i hele landet har i 2017 og 2018, på oppdrag fra Statens helsetilsyn, gjennomført landsomfattende tilsyn med tjenester til  voksne personer  med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse. Tilsynet var rettet mot DPS i spesialisthelsetjenesten og mot kommunens tjenester til voksne personer (18 år og eldre) som har samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse, som hver for seg eller samlet gjør at de har et funksjonstap som medfører behov for tjenester fra kommunen over tid. Tilsynene ble gjennomført som systemrevisjon.

Fylkesmannen undersøkte om kommunen ved helse- og omsorgstjenesten og sosiale tjenester i NAV:

  • legger til rette for og gjennomfører løpende samarbeid mellom kommunale enheter som yter helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester, og med fastleger og spesialisthelsetjenesten
  • innhenter informasjon om brukerens helhetlige situasjon og mulige behov for tjenester
  • samordner tjenestene brukerne mottar fra kommunale enheter, og fra fastleger og spesialisthelsetjenesten
  • tilbyr og yter individuelt tilpassede og forsvarlige helse- og omsorgstjenester rettet mot brukernes rusmiddelproblem og psykisk lidelse
  • kartlegger og følger opp somatiske helseproblemer
  • tilbyr og yter individuelt tilpassede og forsvarlige tjenester slik at bruker kan mestre å bo i egen bolig
  • har lagt til rette for og følger opp at brukerinvolvering blir ivaretatt ved alle temaene gjengitt ovenfor.

Denne samlerapporten beskriver tilsynet med kommunenes tjenester til denne gruppen, og er rettet mot kommunale helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester i NAV. Rapporten omhandler tilsynene gjennomført i seks kommuner i Trøndelag og inneholder en samlet fremstilling fra de kommunale tilsynene.

Rapporter fra disse tilsynene er tilgjengelig på Statens helsetilsyn sin hjemmeside www.helsetilsynet.no

Sammendrag

Denne samlerapporten beskriver hovedtrekkene fra tilsyn med tjenester til voksne personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse. Tilsynet ble gjennomført i seks kommuner i Trøndelag i perioden oktober 2018 - januar 2019. Tilsynet omfattet kommunale helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester i NAV.

Fylkesmannen møtte i alle kommunene ansatte med høy kompetanse , faglig integritet og stor innsats til beste for personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse {heretter kalt ROP­ brukere). Brukerne som ble intervjuet ga tilbakemeldi ng om stor grad av tilfredshet med sine saksbehandlere.

Organiseringen i kommunene viser at det er flere enheter/t iltak som er involvert i tjenesten til ROP­ brukerne. Fordeling av ansvar og oppgaver og hvordan disse skulle samarbeide var i liten grad beskrevet. Brukerinvolvering på systemnivå var mangelfull. På grunn av manglende overordnet styring og ledelse {internkontrollsystem) var det i alle kommunene grunnlag for en stor grad av individpraksis .

For tjenester som er regulert av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, og som forventes å vare lenger enn 2 uker, skal det fattes vedtak. Kravet til å fatte vedtak ble ikke alltid overholdt, og der det var fattet vedtak var det flere steder mangelfull evaluering. Manglende enkeltvedtak utgjør en risiko for at brukere ikke mottar samordnede og forsvarlige tjenester, samt at rettssikkerheten til brukerne svekkes .

Det finnes mange kart leggingsverktøy som kan benyttes for å innhente informasjon om brukerens helhetlige situasjon og mulige behov for tjenester. I nasjonale retn ingslinjer er det gitt anbe falinger om hvilke som bør benyttes ved kartlegging av ROP-brukere. Retn ingslinjene var kjent i alle kommunene . Imidle rt id var det gjennomgående for alle kommunene at det ikke var tilstrekkel ig kartlegging av rusmiddelproblem og psykisk lidelse.

Individuell plan {IP) er anbefalt for å sikre forsvarlige tjenester for personer med sammensatte behov. Det var i liten grad dokumentert i journal/saksbehandlingssystem om bruker hadde fått tilbud om IP og IP ble ikke benyttet. Kommunene hadde valgt ansvarsgrupper som verktøy for å samordne tjenestene. Referat fra ansvarsgruppemøter var av ulik kvalitet og det var mangelfullt system for oppbevaring av referatene. I forsvarlig tjenesteyting ligger også at det må være en plan for håndtering av akutt forverring og kriser for de som trenger dette. Kriseplaner brukes ikke i henhold til nasjonale anbefalinger.

Mange ROP-brukere har også somatiske helseproblemer. Fr i tannhelsehjelp i regi av fylkes­ kommunen var godt kjent og ble tilbudt. Tre av kommunene har etablert lavterskel helsetilbud, men for øvrig var det ikke etablert systemer for å observere, håndtere og tilby nødvendig somat isk helsehjelp i den daglige tjenesteytingen. Ved akutt behov ble fastlegen kontaktet eller legevakt ble benyttet.

Innholdet i tjenesten «Opplysning , råd og veiledning» i henhold til sosialtjenesteloven § 17, og tjenester i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 kan være overlappende og kan således gis av både NAV-kontoret og helse- og omsorgstjenesten . NAV-kontorene foretar i liten grad individuelle vurderinger av om det er grunnlag for å in nvilge tjenesten opplysning, råd og veiledning. Det er lite dokumentert  at tjenesten blir tilbudt. Vedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven er heller ikke tydelig på at hjelpen går ut på å øke ROP-brukerens mestr ingse vne, f. eks. knyttet til bomestring.

Bakgrunn

En rekke kunnskapskilder har vist at det er flere risikoområder innenfor tjenester til  personer som har samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse. Statens helsetilsyn valgte derfor dette som tema for landsomfattende tilsyn i 2017 og 2018. Tilsynet inkluderte brukere uavhengig av hvilke rusmidler de benytter (alkohol, legemidler, illegale rusmidler) og uavhengig av om de har fått diagnostisert en ruslidelse. Tilsvarende gjelder for psykiske lidelser ved at tilsynet er rettet mot kommunens tjenester uavhengig av om personene har en psykiatrisk diagnose (bipolar lidelse, schizofreni, depresjon etc.).

Personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse er en uensartet gruppe, både når det gjelder alder, bakgrunn, hvilke rusmidler de bruker, hvilke psykiske lidelser de har og hvordan funksjonsnivået er på ulike områder. Mange faller utenfor behandlingstiltak, noen har problemer med å klare seg selvstendig i samfunnet og med å håndtere personlig økonomi, og mange har dårlig livskvalitet. De kan ha problemer med å ivareta egne interesser og behov, og står i fare for å pådra seg alvorlige helseproblemer.

En kartlegging i 2015, gjennomført i 222 kommuner ved hjelp av verktøyet BrukerPlan, viste at forekomsten av personer med begge lidelsene samtidig per 1000 innbyggere på 18 år og over var 5,3 prosent. Andelen brukere med samtidig alvorlig rus- og psykisk lidelse er etter definisjonen benyttet i BrukerPlan på 22 prosent. En av konklusjonene der var at personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse har et ekstremt dårlig funksjonsnivå når alle funksjonsområder blir tatt med. Psykiske lidelser og ruslidelser inngår ofte i et komplekst samspill der symptomer kan forveksles, tildekkes, forverres eller utløses gjensidig.

Helsedirektoratet har utarbeidet nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse - ROP-lidelser (IS-1948), samt Sammen om mestring (IS-2076). Videre har Arbeids- og velferdsdirektoratet utgitt veileder til bruk ved økonomisk rådgivning (sist endret april 2016), Veileder til sosialtjenesteloven § 17 og Rundskriv hovednr. 35 til sosialtjenesteloven. Disse er av Statens helsetilsyn brukt ved vurdering om hva som er faglig forsvarlig praksis.

Lovgrunnlag

Forsvarlighetskrav
Det sentrale lovgrunnlaget til tjenestene er forsvarlighetskravene som fremgår av sosialtjenesteloven § 4 og helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1.

Forsvarlighetskrav er rettslige standarder og det lovmessige minstekrav som stilles til tjenestene. Innholdet bestemmes av normer utenfor loven, som anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer.

Faglige retningslinjer og veiledere kan være et av flere bidrag til å gi forsvarlighetskravet et innhold. Anbefalinger i faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende, men retningsgivende og et uttrykk for hva som kan kalles god praksis. Kommunene har et handlingsrom hvor tjenestene vil kunne være forsvarlige selv om praksis awiker noe fra gitte anbefalinger. Følgende retningslinje og veiledere ble i særlig grad anvendt under revisjonene:

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (IS-1948).

Sammen om mestring. Veileder i psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne (15-2076). Veileder til sosialtjenesteloven§ 17.

Samarbeid for å koordinere tjenestene
Forsvarlighetskravet innebærer at kommunens tjenester som helhet må være fo rsvarlig . Dette forutsetter et godt organisert samarbeid både innad i kommunen og med fastleger og spesialisthelsetjenesten.

Samarbeid for å koordinere tjenestene er en del av fo rsvarlighetskravet, og fremgår i tillegg på individnivå av sosialtjenesteloven § 17, og av helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-4 og 4-1 første ledd bokstav a.

Brukermedvirkning
En forutsetning for forsvarlige tjenester er at pasienter og brukere skal få anledning til å medvirke. Brukermedvirkning er en del av forsvarlighetskravet, og fremgår i tillegg av sosialtjenesteloven § 42, og pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 første og annet ledd, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a og b. Kravet om brukermedvirkning fremgår også av andre bestemmelser i lowerket.

Vedtak
Vedtak er en viktig rettsgaranti som innebærer en skr ift lig begrunnelse, informasjon om tjenestene og rett til å klage.

Avgjørelser som tas under utøving av offentlig myndighet som er bestemmende for rettigheter til enkeltpersoner skal i henhold til forvaltningsloven fatt es i vedtak. Det skal fattes vedtak på tjenester som gis av NAV-kontor i henhold til sosialtjenesteloven § 17, jf. sosialtjenesteloven § 41.

For tjenester som er regulert av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstavene a til d, og som forventes å vare lenger enn 2 uker, skal det fattes vedtak, jf. pasient- og brukerrettighetsloven§ 2-7.

Plikten til systematisk styring - Internkontroll
For å kunne yte forsvarlige tjenester må kommunene iverksette systematiske tiltak som sikrer at tjenestene planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres i samsvar med lovkrav. Forsvarlige tjenester til personer med rusmiddelproblematikk og psykiske lidelser krever god organisering og systematikk i arbeidet.

Internkontroll er en del av forsvarlighetskravet, og fremgår i tillegg av sosialtjenesteloven § 5, jf . internkontroll i kommunalt NAV, og helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 tredje ledd, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omso rgstjenesten .

Gjennomføring

I 2017 ble det i Trøndelag gjennomført to tilsyn i spesialisthelsetjenesten. I 2018 ble det i Trøndelag gjennomført tilsyn i fire kommuner. I tillegg er det i 2019 gjennomført ytterligere to kommunetilsyn.

Tilsynene ble gjennomført over tre dager;

  1. åpningsmøte, samtaler med brukere og journalgjennomgang
  2. intervjuer
  3. intervjuer og sluttmøte

Brukernes meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen var viktig informasjon for tilsynsmyndigheten, både når det gjelder kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukerinvolvering. Det ble derfor intervjuet 5- 6 brukere ved hver av disse tilsynene.

Funn

Organisering av tjenestene

Kommunene skal «sørge for» nødvendige helse- og omsorgstjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven og «yte tjenester etter» sosialtjenesteloven . Kommunene har innenfor denne rammen stor frihet til å organisere tjenestene slik de selv ønsker, så lenge tjenestene ytes forsvarlig.

Tilsynet ble gjennomført i kommuner med ulik størrelse og ulike utfordringer, og det er derfor naturlig at organiseringen var ulik.

Alle kommunene hadde organisert tjenesten til ROP-brukere innen helse- og omsorgstjenesten. I noen kommuner var tjenesteytelsen organisert slik at en enhet hadde ansvar for både rusproblematikk og psykiske lidelser. Andre kommuner har organisert tjenestene slik at det er egne enheter som har ansvar for rusproblematikk, og egne enheter som har ansvar for psykiske lidelser.

For tjenester som er regulert av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, og som forventes å vare lenger enn 2 uker, skal det fattes vedtak. Noen kommuner hadde egne forvaltningskontor, som fattet vedtak for alle typer tjenester som kommunen yter innen området helse og omsorg, mens andre kommuner fattet vedtak i de enhetene som hadde ansvar for å yte tjenestene . Kravet til å fatte vedtak ble ikke alltid overholdt, og der det var fattet vedtak var det flere steder mangelfull evaluering. Manglende enkeltvedtak utgjør en risiko for at brukere ikke mottar samordnede og forsvarlige tjenester, samt at rettssikkerheten til brukerne svekkes. Ved å fatte enkeltvedtak på tjenestene som gis, må tjenestetilbudet planlegges. Enkeltvedtak og tjenestene i seg selv bør også jevnlig evalueres. Enkeltvedtak vil således kunne bidra til både planlegging, oversikt, kvalitet og evaluering av tjenestene som gis.

Alle kommunene som inngikk i revisjonen hadde egne enheter for tradisjonelle hjemmetjenester , som også yter tjenester til den aktuelle brukergruppen. Hjemmetjenesten får bestillinger på hva som skal utføres, uten å være involvert i planlegging av tjenesteytingen. Tjenestene som gis fra Hjemmetjenesten er således ikke tilstrekkelig samordnet med de øvrige tjenestene.

I noen kommuner er det etablert ulike tiltak som ofte betegnes som lavterskeltilbud. Dette kan være tiltak med mange ulike formål, som arbeidstrening, bomestring, sosial kontakt, ivaretakelse av rusproblematikk, psykisk og somatisk sykdom etc. Tiltakene kan også være kombinerte, der det f. eks. tilbys både turaktiviteter og samtaler med tanke på behandling av rusmiddelproblem og psykiske lidelser . Fylkesmannen vurderer at dette er tjenester som er godt brukerrettet. Det kan imidlertid synes som at kommunikasjonen tilbake til fastlege om hvilke helsetjenester som er gitt kunne vært bedre.

NAV-kontorene  har valgt å kun tilby minimumsløsningen av kommunale tjenester. Kommunalt ansatte arbeider i hovedsak med kommunale tjenester, og statlig ansatte arbeider hovedsakelig med statlige oppgaver. I en kommune er gjeldsrådgivning organisert utenfor NAV, mens de andre har oppgaven i kontoret. Flere NAV-kontor viser til at deres oppgaver generelt er å hjelpe folk i arbeid, og

ROP-brukere som gjerne har varige ytelser og ikke har som mål å komme i arbeid, er således ikke deres oppgave.

I alle kommunene tilbys ROP-brukerne fastlege. Fastlegene er vanligvis med i ansvarsgrupper, men synes for øvrig lite involvert i planlegging og gjennomføring av tjenester til ROP -brukere .

Om kommunene har system som sikrer at tjenestene som brukerne mottar blir samordnet
Samhandling forutsetter at kommunene har et system for hvordan de ulike enhetene skal kommunisere, hvem som skal gjøre hva og hvilke metoder som skal benyttes for å sikre at tjeneste ytes på en forsvarlig måte. Forsvarlighetskravet innebærer at kommunens tilbud som helhet må være forsvarlig. Det er ikke tilstrekkelig at kommunens deltjenester hver for seg er fo rsvarlige.

Hvordan kommunen sikrer dette skal være beskrevet i kommunens internkontrollsystemet/ kvalitetssystem. Alle kommunene Fylkesmannen besøkte hadde etablert et internkont ro llsysteme t/ kvalitetssystem. Det var imidlertid store forskjeller på hvor utviklet dette var . Videre hadde flere kommuner utarbeidet prosedyrer uten at disse var implementert i virksomheten. Samarbeid mellom de ulike enhetene, fordeling av oppgaver og ansvar, var i liten grad satt i system.

Kontakten mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene er regulert gjennom avtaler. To kommuner hadde jevnlige møte med spesialisthelsetjenesten. I en kommune er det etablert to tiltak som er et samarbeidsprosjekt mellom nivåene. Ut over dette er kontakten begrenset til samarbeid om enkeltindivide r. Kontakten mellom Nav og enhetene i kommunene er også i hovedsak begrenset til samarbeid om enkeltindivider . Ingen av kommunene hadde møter på systemnivå for samordnet planlegging, gjennomføring eller evaluering av tjenestene.

I og med at de fleste enhetene i rus- og psykiat r itjenesten kun er tilgjengelig på dagti d, er hjemmesykepleien i alle kommunene involvert i tjenesten til ROP-brukerne. Hjemmetjenesten får bestilling på hva som skal ut føres, men er i liten grad involvert i planlegging eller i et samarbeid med informasjonsutveksling knyttet til hvordan tjenesten skal yt es.

Det er ikke etablert et system for samhandling mellom fastlegene og de andre tjenestene i kommunen. Det er en enighet og forståelse av at fastlegene har ansvar for å følge opp pasientenes somatiske helseproblemer. ROP-brukerne kan bestille time hos fastlegene, og samar beidende helsepersonell sender forespørsel om pasientene via PLO- meldinger til fastlegene. Det foreligger ingen systematisk samhandling mellom Rus- og psykiatritjenestene i kommunene og fastlegene for å sikre kartlegging av somatisk helseproblem . Tilsynet fant at det er stor variasjon knyttet til tilbud og organisering av øvrig somatisk helsetjeneste.

Det var i liten grad dokumentert i journal/saksbehandlingssystem om bruker hadde fått tilbud om IP. Ansvarsgruppemøter ble derimot brukt i utstrakt grad for samarbeid mellom de ulike enhetene .

Deltakere i ansvarsgruppen var foruten brukeren selv sammensatt , knyttet til hvilke tjenester som var involvert eller hvilket tema som skulle tas opp. Hjemmetjenesten, NAV og fastlegen var i varierende grad deltager i ans varsgru ppene. Referat fra ansvarsgruppemøter var av ulik kvalitet og det var mangelfullt system for oppbevaring av referatene .

I forsvarlig tjenesteyting ligger også at det må være en plan for håndtering av akutt forverring og kriser for de som trenger dett e. Tiltak i forbindelse med forverring bør være nedfelt i en plan, og involvere samarbeid med øvrige samarbeidspartnere. Dette fordi ulike samarbeidspartnere kan avdekke forverring, og bør da gjøres i stand til å kontakte riktig enhet eller direkte iverksette planlagte tiltak. Planen er også brukerens verktøy for egne tiltak ved forverringer. Planen må beskrive varseissymptomer, hvilke tiltak som skal settes inn, og hvem som skal kontaktes i tilfelle symptomene inntreffer, jf. veileder IS-2076 Sammen om mestring. Kriseplaner brukes i ikke i henhold til anbefalinger i nasjonale retningslinjer .

Alle kommunene hadde samtykkeskjema, men ofte ulike skjema i de ulike enhetene. Ofte går samtykket ut på å få innhente opplysninger, i mindre grad for å samhandle med andre enheter. Det sikres ikke lik praksis for innhenting av samtykke og dokumentasjon av at samtykke er gitt.

Manglende samordning av tjenestene på systemnivå førte til at det var stor grad av individpraksis i flere kommuner .

Kartlegging av brukerens helhetlige situasjon og mulige behov for tjenester
Alle kommunene innhentet informasjon om brukerne. Det var imidlertid varierende hvorvidt informasjon om den helhetlige situasjonen alltid ble innhentet. I Nasjonale faglige retningslinjer er det gitt anbefalinger om hva som er god praksis og faglig forsvarlig helse- og omsorgstjenester til ROP-brukere. Retningslinjene var kjent i alle kommunene.

I retningslinjene er det også anbefalt hvilke verktøy som bør benyttes ved kartlegging av brukerens situasjon og behov for tjenester . Alle kommunene hadde kartleggingsverktøy, ofte flere, men uten at bruken av kartleggingsverktøyene var samordnet. Kartleggingsverktøyene har ulik hensikt og treffsikkerhet. Fylkesmannen ønsker å bemerke at ulike kartleggingsverktøy bør være tilgjengelig, og brukes ut fra individuelle vurderinger. En god praksis ved bruk av kartleggingsverktøy tilsier at det foretas individuelle vurderinger ut fra hvilket kartleggingsverktøy som må anses å være mest formålstjenlig i den enkelte situasj on. Gjennomgående for alle kommunene var at det ikke var tilstrekkelig kartlegging av rusmiddelproblem og psykisk lidelse.

NAV har i hovedsak fokus på arbeid og økonomi ved kartlegging av bruker og i mindre grad på andre områder, som somatisk helse og rus- og psykisk helse utfo rdringer . Det var ulike måter å kartlegge bruker på, noen kommuner hadde skjema som ble brukt i varierende grad, andre ikke.

Tjenestene skal sikre at de har kunnskap om ROP-brukeren har barn og hvilke utfordringer dette gir. Det var ikke allt id oppdatert informasjon om bruker har omsorg eller samvær med barn .

Oppfølging av somatiske helseproblemer
Mange ROP-brukere har også somatiske helseproblemer som tannhelseproblemer, infeksjoner som hiv, hepatitt A, Bog C og bløtdelsinfeksjoner. Ernæring er også viktig for den somat iske helsetil­ standen hos brukergruppen. Rus- og psykiatritjenestene har ingen etablerte system for å observere, håndtere og tilby nødvendig somatisk helsehjelp i den daglige tjeneste ytingen . Ved akutt behov ble fastlegen kontaktet eller legevakt ble benyttet.

Tilsynet fant at ROP-brukerne ble tilbudt tannhelsetjenester. Fri tannhelsehjelp i regi av fylkeskommunen er godt kjent både av pasienter og helsepersonell.

Hjemmesykepleien gir tjenester til ROP-brukere. Denne tjenesten er i hovedsak aktiv på etter­ middag, kveld og natt fordi Rus- og psykiatritjenesten i kommunen vanligvis følger opp pasientene på dagtid . Samhandlingen mellom hjemmesykepleien og Rus- og psykiatritjenesten er mangelfull.

Tre av kommunene har etablert lavterskel helsetilbud . Dette er et helsetilbud hvor ROP-pasientene kan møte uanmeldt i åpningsti da. Åpningstida er noen timer i uka, et par dager i uka. Helsehjelpen ved disse tilbudene varierer mellom kommunene, men består i hovedsak av medikamentutlevering, sårskift og vaksinering. Det er ikke etablert et system som sikrer at fastlegen alltid får informasjon om hvilken helsehjelp som den aktuelle ROP-bruker får ved lavterskeltilbudene .

Det er en klar oppfatning blant de som gir tjenester til ROP-brukere at mange av brukerne har ernæringsmessige utfordringer, knyttet til feilernæring og mangelfull ernæring. De ernærings­ messige utfordringene ROP-brukerne har, blir ikke i tilstrekkelig grad tatt på alvor. I flere av kommunene er det etablert ordninger hvor det blir utdelt gratis mat/matpakker noen ganger pr. uke. Gratis mat tilbys ikke hver dag, og må derfor kun betraktes som et supplement til ern ærin gs­ behovet for den enkelte . Det er ofte behov for en kon kret og individuell kart legg ing av ROP­ brukerens ern æringsutf ordringe r. Dette blir ikke systematisk gjort.

Opplysning råd og veiledning
Innholdet i tjenesten «Opplysning, råd og veiledning» i henhold til sosialtjenesteloven § 17, og tjenester i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 5 og nr. 6 bokstav a og b kan være overlappende . Tjenestene kan således gis av både NAV-kontoret og helse- og omsorgstjenesten.

Utgangspunktet for tjenesten i sosialtjenesteloven er at den skal bidra t il hjelp til selvhjelp, og er av midlertidig, arbeidsrettet og økonomisk karakter . Tilsvarende råd, veiledning og hjelp kan gis som del av praktisk bistand hol. § 32 første ledd nr. 6 bokst av b. Utgangspunktet for tjenestene i helse- og omsorgstjenesteloven er helsehjelp og mestring av sykdom og nedsatt funksjonsevne.

NAV-kontorene foretar i liten grad individuelle vurder inger av om det er grunnlag for å inn vilge tjenesten opplysning, råd og veiledning. Det er lite dokumente rt at tjenesten blir tilbudt. Det gjennomføres samtaler med brukergruppen på NAV kontoret og noen inneholder råd og veiledning , men lite er journ alført .

Vedtak etter HOL-loven er heller ikke tydelig på at hjelpen går ut på å øke ROP-brukerens mestrings­ evne, f. eks. i forhold til bomestring .

Det var liten eller ingen kjennskap om tjenesten opplysning, råd og veiledning etter sosialtjeneste­ loven hos samarbeidspartnere i kommunen . Tilsvarende er det lite kjennskap til innholdet i tjenester som gis av rus- og psykiatritjenesten og ev. andre kommunale enheter hos NAV-ansatte. Det er ikke i noen kommuner gjort syste mat iske avklaringer der det fremgår hva Nav-kontoret skal gjøre og hva helse- og omsorgstjenesten skal gjøre.

Om kommunen har lagt til rette for og følger opp at brukerinvolver ing blir ivaretatt ved alle temaene gjengitt ovenfor.
Brukermedvirkning er et sentralt prinsipp ved NAV-kontoret og i helse- og omsorgstjenesten, og en forutsetning for forsvarlig tjenesteyting. Brukermedvirkning kan skje på to nivå; systemnivå og individnivå. I dette tilsynet har fokuset vært på brukerinvolvering på individnivå, men vi kan likevel se at brukerinvolveringen på systemnivå er mangelfull.

Den enkelte bruker er nærmest til å kjenne til egne behov og det er derfor viktig at tjenestene er lydhør for hva brukeren mener. I helse- og omsorgstjenesten skal opplysninger om hvilken informasjon som er gitt nedtegnes skriftlig i journal. På NAV-kontoret må oppfølgingen av den enkelte bruker dokumenteres tilstrekkelig til at brukere, andre ansatte og ledere kan se hva som er sagt, gjort og vurdert i saken, og slik at rettssikkerheten ivaretas.

Brukerne opplyste selv at de stort sett var fornøyd med hvordan tjenestene la til rette for og fulgte opp ivaretakelsen av brukerinvolveringen. I de tilfeller brukerne ikke var fornøyd gjaldt det hovedsakelig ordninger med utlevering av medisiner , som kunne vært bedre tilrettelagt spesielt med tanke på utlever ingst idspunkt. I referat fra ansvarsgruppemøter, der hvor vi fant dett e, kunne det fremgå at brukeren hadde vært delaktig i diskusjoner og beslutninger. For øvrig i journaler og saksmapper var brukerinvolveringen svært dårlig dokumentert.

Tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk sykdom - Skjema for egenevaluering

NB! Når vi skriver kommunen menes både helse- og omsorgstjenesten og NAV-kommune!

Spørsmål

ja

nei

Egenvurdering - Hva bygger dere svaret på?

Er det flere avdelinger/enheter/tiltak i kommunen som gir tjenester til ROP- brukerne?

      

Er det etablert rutiner med klar plassering av ansvar og oppgaver?

      

Er det etablert rutiner med klar plassering av ansvar og oppgaver for samarbeid mellom aktuelle enheter innen kommunen?

      

Er det etablert rutiner med klar plassering av ansvar og oppgaver for samarbeid mellom kommunen, fastleger og spesialisthelsetjenesten?

      

Er «hvem gjør hva?» og samarbeidsrutinene kjent i organisasjonen?

      

Har brukerne vært delaktig i planlegging av tjenesten på overordnet nivå?

      

Har de ulike enhetene i kommunen tatt stilling til hva slags kompetanse som trengs for å løse de aktuelle oppgavene?

      

Blir kompetansehevende tiltak iverksatt ved behov?

      

Er informasjon om tjenestene lett tilgjengelig på kommunens hjemmeside?

      

Er informasjonen oppdatert og riktig?

      

Har kommunen etablert rutine for å innhente samtykke til å utveksle informasjon om en bruker?

Har kommunen rutiner for å skaffe seg oversikt over brukernes situasjon på en planmessig og systematisk måte? (kartleggingsverktøy jf. Nasjonal faglig retningslinje)

      

Har kommunen oversikt over om bruker har omsorg for barn?

      

Har kommunen oversikt over tiltak som kan være aktuelle å iverksette overfor barn?

      

Har kommunen etablert rutiner som sikrer at somatiske helseproblemer blir kartlagt hos alle brukere?

      

Har kommunen etablert rutiner for å sikre at det fattes vedtak ved behov for tjenester som forventes å vare lengre enn to uker?

      

Har kommunen etablert rutiner for å sikre at det fattes vedtak ved behov for tjenesten «opplysning, råd og veiledning»?

      

Har kommunen rutiner for å evaluere vedtak?

      

Har kommunen etablert rutiner for å tilby IP?

      

Hvis nei - hvordan koordineres arbeidet rundt brukeren?

      

Involveres brukeren ved utarbeidelse, gjennomføring og evaluering av tjenesteytingen?

      

Benyttes kriseplaner for brukere, for å mestre forverring av symptomer/kriser (der dette er aktuelt)?

      

Har kommunen etablert rutiner for å yte tjenester for at bruker skal mestre å bo i egen bolig?

      

«Innholdet i tjenesten «opplysning, råd og veiledning» kan ytes av både NAV og andre enheter i kommunen, eks. enkel økonomisk råd og veiledning. Er det avklart i kommunen hvem som gjør hva?

      

Har kommunen etablert rutine for å melde om svikt i tjenesten (avvik)?

      

Brukes avviksmeldinger til systematisk kvalitetsforbedring?

      

 

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2017–2018 Tjenester til pasienter med psykisk lidelse og mulig samtidig ruslidelse

Søk