Helsetilsynet

Sammendrag

Denne rapporten beskriver de avvik og merknader som ble påpekt innen de reviderte områdene. Systemrevisjonen omfattet følgende områder:

  • Kompetanse og ressurser. Bemanning. Plassforhold.
  • Helsetjenester med rutiner for oppfølging av barselkvinnen og nyfødte barn. Kommunikasjon og samhandling
  • Avvikshåndtering og internkontroll
  • Journalføring og dokumentasjon

Det ble påvist ett avvik og to merknader ved tilsynet:

Avvik

  • Sørlandet sykehus HF sikrer ikke at det til enhver tid er tilstrekkelig kompetanse ved barselavdelingen, SSK

Merknad 1

  • SSHF må på en bedre måte sørge for at melding om hjemsendelse av kvinne og barn blir gitt i tide.

Merknad 2

  • Tre dokumentasjonssystemer som brukes ulikt av forskjellig helsepersonell medfører stor risiko for at viktig informasjon ikke blir fanget opp. Dette må sikres på en bedre måte.

Revisjonsteamet har for øvrig merket seg at det ikke foreligger klare retningslinjer i styringen av avdelingens ressurser. Dette viser mangler i styringssystemet i forhold til disponering og kontroll med kompetansen og bemanningsressursene på avdelingen. Dette berører særlig oppfølgingen av de nyfødte barna.

Geir Stangeland
revisjonsleder

Gry Nina Ilje Tveit
revisor

 

1. Innledning

Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon ved barselavdelingen, Kvinneklinikken, Kirurgisk klinikk, Sørlandet sykehus HF (SSHF) i perioden 25. august - 13. november 2015. Revisjonen inngår som en del av Fylkesmannens planlagte tilsynsvirksomhet i inneværende år.

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med helsetjenesten i helsetilsynsloven § 2.

Formålet med systemrevisjonen er å vurdere om virksomheten ivaretar ulike krav i lovgivningen gjennom sin internkontroll. Revisjonen omfattet undersøkelse om:

  • hvilke tiltak virksomheten har for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av lovgivningen innenfor de tema tilsynet omfatter
  • tiltakene følges opp i praksis og om nødvendig korrigeres
  • tiltakene er tilstrekkelige for å sikre at lovgivningen overholdes

En systemrevisjon gjennomføres ved granskning av dokumenter, ved intervjuer og andre undersøkelser.

Rapporten omhandler avvik og merknader som er avdekket under revisjonen og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens arbeid innenfor de områder tilsynet omfattet.

  • Avvik er mangel på oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift
  • Merknad er forhold som ikke er i strid med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, men der tilsynsmyndigheten finner grunn til å påpeke mulighet for forbedring

2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold

Sørlandet sykehus HF har hovedansvar for spesialisthelsetjenester til befolkningen i begge Agderfylkene og to tilgrensende kommuner i Rogaland og i Telemark. Dette utgjør et befolkningsgrunnlag i underkant av 300.000 innbyggere. Det er sykehus lokalisert i Flekkefjord (SSF), Arendal (SSA) og Kristiansand (SSK).

Det er fødetilbud på alle tre sykehusene. Fødeinstitusjonen i Kristiansand (SSK) er definert som kvinneklinikk, jf. Helsedirektoratets veileder IS-1877, Et trygt fødetilbud - Kvalitetskrav tilfødselsomsorgen. Dette innebærer et særlig ansvar og krav til kompetansenivå i forhold til gravide og fødende med spesielle oppfølgings- og fødselsbehov. Dette igjen forutsetter tilsvarende omsorg for det nyfødte barnet. Det er en nyfødt intensivavdeling i Kristiansand.

Fødselstallet ved SSK har de siste årene vært omtrent 2000 per år. Ved SSF er det ca. 350 fødsler årlig og ved SSA 1000 fødsler årlig. Etter ny organisering av fødetilbudet ved SSHF sommeren 2015 er det klart at SSK skal ta seg av ca. 80 flere risikoforløsninger årlig.

Barselavdelingen ved SSK disponerer 30 senger for kvinner, hvorav 6 er prenatale senger (observasjon og behandling av tilstander før fødsel hos den gravide). I tillegg til kvinnenes senger disponeres sengene til de nyfødte barna. Inntil sommeren 2015 har det vært senger plassert på pasienthotellet i tillegg til de som er på barselavdelingen. Avdelingen var inntil da «splittet» på to steder. Det har vært flere omorganiseringer av senger på kvinneklinikken, men barselsengene forventes fremover å bli lokalisert på ett sted. Det diskuteres hvorvidt de prenatale sengene bør skilles ut i en egen observasjonsenhet.

Barselavdelingen ledes av en enhetsleder. Hun hadde tidligere en assisterende enhetsleder, men denne stillingen er fjernet og erstattet med en koordinator som går i vakt. Enhetslederen rapporterer til avdelingsleder ved kvinneklinikken som igjen rapporterer til kirurgisk klinikkdirektør. Det er koordinatoren (jordmor) og enhetsleder (jordmor) som fyller vakante vakter. De to store yrkesgruppene på avdelingen er jordmødre og barnepleiere. Avdelingen er i stor grad "jordmordrevet". Det vil si at det vesentlig er jordmødre som har ansvaret for helsetjenestene til pasientene som er innlagt.

Det er sykefravær på litt over 9 % i 2014 og litt over 11 % i 2015. Det er mange små stillingsbrøker blant de ansatte. Det er daglig behov for vikarer og behovet er særlig stort om sommeren da det er ferieavvikling og flest fødsler.

Avdelingen drives etter prinsippet «mor-barn vennlig sykehus» med ti krav som stilles til dette. Tidlig hjemreise er et prinsipp som det tilrettelegges for, samt "ti trinn for vellykket amming". Det er utarbeidet flere prosedyrer både for oppfølging av kvinnen og barna. Man har i tillegg flere sjekklister til bruk for personalet for å kontrollere at alle tjenester er utført før utreise. I tillegg har barselkvinnen selv en sjekkliste som hun leverer inn før avreise. Disse sjekklistene oppbevares ikke, men kastes etter utreisen.

Journalføring og dokumentasjon.

Det er tre journalsystemer på barselavdelingen.

  • DIPS er sykehusets generelle elektroniske dokumentsystem. Det brukes av fødselsleger og barneleger for dokumentasjon, i mindre grad avjordmødre og barnepleiere
  • Partus er et eget elektronisk journalsystem for svangerskap, fødsel og barsel for mor og barn. Dette brukes av jordmødre og barnepleiere, i mindre grad av barneleger. Det ligger en egen dokumentasjon for kvinnen og et for de nyfødte barna.
  • Papirjournalen brukes av alt helsepersonell og først og fremst til bestillinger og forordninger samt legemidler.

DIPS har ikke et eget program for denne delen av helsetjenesten, og Helse Sør-Øst har vedtatt at Partus skal brukes innenfor helseregionen.

Kvinneklinikken har lenge vært svært aktiv med å bruke avviksmeldinger og å evaluere og ta lærdom av disse. Dette gjelder også barselavdelingen.

Kvinneklinikken har i lang tid hatt problemer med økonomistyringen. I den anledning ble et konsulentfirma, Muusmann, trukket inn. Firmaet leverte i juni 2015 en rapport der det ble foreslått flere forbedringspunkter.

3. Gjennomføring

Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter:

Revisjonsvarsel ble utsendt 25. august 2015.

Oversikt over dokumenter virksomheten har oversendt i forbindelse med tilsynet er gitt i kapitlet Dokumentunderlag.
Det er utvekslet flere e-poster og telefonsamtaler mellom revisjonsleder og avdelingsleder, kvinneklinikken og med enhetsleder, barselavdelingen.

Åpningsmøte ble avholdt 8. oktober 2015.

Intervjuer
Elleve personer ble intervjuet.

Dokumentasjon under tilsynet
Pasientjournaler til 27 pasienter ble gjennomgått. Disse var et utvalg av følgende etterspurte journaler:

  • Kvinner med fremmedkulturell bakgrunn og språk
  • Kvinner med premature barn som har ligget på barsel hele tiden
  • Kvinner med tidlig hjemreise
  • Alle journaler på kvinner innlagt i uke 30 i 2015

Det ble gjennomført befaring ved barselavdelingen den 7. oktober 2015.

Sluttmøte ble avholdt 9. oktober 2015.

4. Hva tilsynet omfattet

Revisjonsteamet har i stor grad lagt Helsedirektoratets veileder IS-1877, Et trygtfødetilbud - Kvalitetskrav tilfødselsomsorgen, og Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje IS- 2086, Nytt liv og trygg barseltid for familien, til grunn for tilsynet. Disse dokumentene legger normen for hva som er faglig forsvarlig barselomsorg, og hvordan helsetjenesten skal utøves.

I IS-1877 heter det blant annet om barselomsorgen i kapittel 4.2 at det må foreligge klare kriterier mellom helseforetak og kommuner som gir forutsigbare og trygge tjenester for kvinnen og hennes familie. Det står blant annet at tidlig hjemreise forutsetter at kommunehelsetjenesten har tilgjengelig kompetanse og ressurser til å følge opp både barselkvinnen og barnet. Av dette følger at kvinnen må vite hvilken instans hun skal kunne henvende seg til dersom problemer oppstår. Det forutsettes et avklart samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten har et ansvar for å sørge for at dette er avklart før en hjemsendelse.

Angående krav til kompetanse heter det i IS-1877 at en faglig forsvarlig barselomsorg omfatter følgende kompetanse:

En fortløpende vurdering av kvinnens generelle tilstand og helse, etterrier, blødninger, problemer med brister og rifter i forbindelse med fødselen, og smertelindring

  • Tilrettelegging av en optimal tilknytning mellom kvinnen og barnet samt partner
  • Veiledning og hjelp i forbindelse med å etablere amming
  • Vurdere nyfødtes behov og utvikling
  • Generell veiledning til nybakte foreldre
  • Nyfødtscreening

IS-2086 legger mer spesifikke krav til tjenesten der bl.a. kommunikasjonskrav, kravene til flerkulturelle pasienter og hvilke kriterier som skal stilles før kvinne og barn får reise hjem. Ansvaret for å sikre at disse tjenestene er tilgjengelige ligger hos spesialisthelsetjenesten.

Om barnet står det at "Hovedformålet med barselomsorgen er å differensiere tilbudet med en faglig forsvarlig seleksjon, så nyfødte som trenger lengre opphold på sykehuset, får det".
Videre: .... «viktig å forebygge komplikasjoner og smittsom sykdom».

Tema for tilsynet var:

  • Kompetanse og ressurser. Bemanning. Plassforhold.
  • Helsetjenester med rutiner for oppfølging av barselkvinnen og nyfødte barn - Kommunikasjon og samhandling
  • Avvikshåndtering og internkontroll
  • Journalføring og dokumentasjon

I dette tilsynet ble kun den postnatale delen av barselavdelingens tjenester revidert.

5. Funn

Det ble funnet grunnlag for å gi et avvik

Avvik

  • Sørlandet sykehus HF sikrer ikke at det til enhver tid er tilstrekkelig kompetanse ved barselavdelingen, SSK

Dette er brudd på kravet til forsvarlighet, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 og internkontrollforskriften § 4.

Avviket bygger på følgende observasjoner:

  • Avviksmeldinger viser at kommunikasjonen om beskjeder og forordninger til tider svikter. Travelhet i arbeidssituasjonen oppgis ofte som årsak.
  • Det fremkommer i intervjuer at vikarer forjordmor og barnepleiere ikke alltid får tilstrekkelig opplæring.
  • Avdelingen har et godt opplegg for opplæring av nyansatte.
  • Det er god kompetanse blant de fast ansatte, men det fremkommer i intervjuene og i avdelingens egen analyse av avviksmeldinger for 2014 og 2015 at dette ikke alltid er tilfelle med vikarer. Særlig gjelder dette ved bruk av vikarer for barnepleiere, ved bruk av vikarer utenom den faste vikarbasen og vikarer fra byråer. Problemet er størst om sommeren.
  • Rapporten «Driftsvurderinger» og Årsrapport 2014 angir stort sykefravær og stort forbruk av vikarer som "Uheldig».
  • Det fremkommer i intervjuer at den store bruken av vikarer oppleves vanskelig for det faste personalet.
  • Det fremkommer av intervju et det blant barnepleiervikarer kan være store svakheter i kunnskap om observasjon og håndtering av spebarn. Dette gir manglende kontinuitet på barnekompetanse i avdelingen
  • Barnekompetansen som er nødvendig for å observere nyfødte barn blir ikke utnyttet effektivt.
  • Det er uforholdsmessig mange overføringer av barn til nyfødt intensiv, uten at vi får frem en forklaring på dette.
  • Det er uklart hvordan barnet regnes med i pleietyngden på avdelingen.
  • Det er svært mange ansatte som er ansatt i små stillingsbrøker. Små stillingsbrøker gir en risiko for at informasjon/opplæring av nye prosedyrer kan glippe.
  • De fleste og alvorligste avviksmeldingene fra 2014 og 2015 viser svikt i rutiner og oppfølging av nyfødte barn. Blant de 50 første avviksmeldingene i 2015 handler 18 direkte om avvik i forhold til oppfølging og behandling av barnet. I tillegg er 12 av 22 meldinger av mer generelle karakter gjelder disse rutiner angående barnet. Til sammen handler 30 av 50 meldinger om svikt i forhold til nyfødte barn. Meldingene i 2014
  • viser enkelte til dels alvorlige avvik i oppfølging av nyfødte barn. Avdelingen oppgir selv at 33 av 70 meldinger i 2014 gjelder feil i behandling/pleie og overvåking. Årsaken til disse angis istor grad å være mangel på personell og ressurser og at prosedyrer ikke er fulgt.

Det ble funnet grunnlag for å gi to merknader

Merknad 1

SSHF må på en bedre måte sørge for at melding om hjemsendelse av kvinne og barn blir gitt i tide.

Merknaden bygger på følgende observasjoner:

  • Det fremkommer i intervju at det er generelt god samhandling og kommunikasjon mellom helsepersonellet på barselavdelingen
  • Det fremkommer fra avviksmeldinger ogjournaler at beskjed om kvinne og barn som skal hjem ikke alltid blir gitt til kommunen.
  • Det kommer ikke tydelig frem av dokumentasjonen om det er tatt telefonkontakt med helsestasjonen der det synes å være nødvendig.
  • Fylkesmannen har i kommunedialogmøter fått opplyst at det kan gå opptil 16 dager fra en kvinne og barn er utskrevet før melding mottas i kommunens rette instanser.
  • Elektronisk kommunikasjon er ikke etablert til alle henvisende instanser fordi ikke alle kommunene har etablert sikre mottakssystemer elektronisk
  • Det fremkommer av intervju, journaler og avviksmeldinger at det i en del tilfeller er usikkert om premature som sendes hjem, er sikret oppfølging, om barn med ernæringsproblemer (amming) er sikret oppfølging og om barn av foreldre med utenlandsk bakgrunn er sikret oppfølging.
  • Det kommer ikke frem av journalene hva som er gitt av informasjon, og om behovet for hjemmebesøk vil bli gjennomført innen 1-3 døgn
  • Delavtale 8 mellom SSHF og kommunene av 2012 sikrer ikke at overgangen mellom sykehus og kommune er i henhold til nasjonal faglig veileder av 2014. Beskrivelsen i avtalen om «et fellesansvar for å sikre at overgangene er gode» blir en uklar ansvarsdeling.

Kommentar: Revisjonsteamet er godt kjent med at det over flere år har vært arbeidet med å bedre de ovennevnte forholdene og at mye skyldes manglende elektronisk kommunikasjon. Det fremkommer i intervju og journaler at tolk brukes der det er nødvendig for fremmedspråklige. Vi er gjort kjent med at det i stor grad benyttes telefon til relevant kontakt i kommunene for å melde om fødsel og tidlig oppfølging. Kvinnene får med seg papirkopi hjem som de kan vise frem dersom de tar/mottar kontakt med helsestasjonen/fastlege. Forholdene må likevel bemerkes fordi det ikke er tilfredsstillende at kommuner og helseforetak ikke har utarbeidet gode kommunikasjonsmetoder, jf. elektronisk samhandling til kommunenes helsetjenester. SSK forsikrer seg ikke om at kommunen har kapasitet til tidlig hjemmebesøk av jordmor før utskrivelse, jf. Nasjonale faglige retningslinjer for barselomsorgen.

Merknad 2

Tre dokumentasjonssystemer som brukes ulikt av forskjellig helsepersonell medfører stor risiko for at viktig informasjon ikke blir fanget opp. Dette bør sikres på en bedre måte.

Merknaden bygger på følgende observasjoner:

  • Det innebærer risiko når pasientinformasjon dokumenteres i flere enn ett dokumentasjonssystem.
  • Både revisjonsteamet og hjelpere fra avdelingen måtte lete i flere systemer for å få helhetlig oversikt over mor og barn
  • Vi erfarte at Partus var tungvint å lese i.
  • Notater i Partus ligger ikke kronologisk
  • Partus gir vanskelig lesbare papirutskrifter
  • Revisjonsteamet fant ikke enkelt eller alltid logisk frem til informasjon vi lette etter. Dette gjaldt f.eks. om hjemkommunen var kontaktet, og hvilken informasjon som eventuelt var gitt, til hvem den er gitt og om vaksinasjoner og undersøkelser etter utskrivelse er planlagt
  • I intervju fremkommer det at flere ansatte mener at Partus ikke alltid er et «godt» verktøy.
  • Det fremkommer i intervju at det tar mye tid for helsepersonellet å forholde seg til tre dokumentsystemer. Dette kan tilsynsteamet bekrefte.
  • Tre dokumentasjonssystemer er en særlig stor risiko ved bruk av vikarpersonale

Kommentar: Fylkesmannen i Vest-Agder vil følge opp dette punktet fremover etter at det nye Partus og bruken av den settes inn 1. desember 2015. Vi anser at det som er påpekt under denne merknaden er viktig å arbeide med for hele kvinneklinikken.

6. Styringssystemet

Avvikshåndtering og Internkontroll

Det er en klar bevissthet og kunnskap om bruken av det interne avvikssystemet TQM og om bruken av meldeplikt etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 og § 3-3a. Avdelingen foretar analyser og oppsummeringer av disse meldingene og har satt i verk tiltak, spesielt for å rette opp gjentakende feil med barn. Blant annet har man hatt "kaldt barn" prosjekt og flere fagdager rundt håndteringen av spebarn.

Vurdert opp mot det påviste avviket, vil revisjonsteamet anbefale avdelingen å analysere hvor mange av avviksmeldingene som kan ha sammenheng med vikarbruk.

Organisering og styring av ressursene.

I intervjuer har det kommet frem at de ansatte opplever at det har vært svært mye uro på hele kvinneklinikken og på barselavdelingen spesielt. Dette handler om omorganiseringer, lederskifte, ressursmangel og opplevelse av en «stemoderlig» behandlet avdeling.

Revisjonsteamet tar ikke stilling til disse meningene eller om bemanningen i forhold til normering er akseptabel eller ikke. Under dette tilsynet har vi vurdert om de helsetjenestene som ytes til pasientene -kvinner og barn er forsvarlige ut fra slik avdelingen drives i dag.

En barselavdeling blir ofte sett på som en avdeling for «friske». Dette er i stor grad riktig, men en barselavdeling har også en spesiell funksjon i å skulle observere både barselkvinnen og barnet i forhold til mulige komplikasjoner. Barseltiden skal også medvirke til å legge grunnlag for et godt forhold mellom barn og foreldrene slik at spebamstiden blir vellykket. Til dette kreves tid til samtaler og informasjon, i tillegg til mye observasjon av mor og barn­ forholdet. Dette igjen krever at man har ansatte som har erfaring og bruker sin kunnskap aktivt overfor pasientene.

Vi har merket oss at avdelingen er preget av at det har vært uklar styring av ressursene. Vi ser det som svært uheldig at det er så mange ansatte med små stillingsbrøker og at det jevnlig er et stort antall vikarer inne. Det blir da få «bærere» av rutiner, og kommunikasjonen ut mot kommunene blir mer variabel. Ustabile personalressurser gir videre lite forutsigbar kompetanse ved avdelingen, og man kan ikke i samme grad sikre at helsetjenestene utøves på en forsvarlig og til enhver tid korrekt måte. Tilsynet har avdekket at denne vurderingen er relevant ved barselavdelingen og at den i stor grad skyldes ikke-kompetente vikarer. Dette er mest uttalt når det gjelder oppfølging og overvåking av de nyfødte barna og i sommermånedene. Organiseringen av avdelingen må bli mer forutsigbar med hensyn til den til enhver tid tilgjengelige kompetansen både overfor barselkvinnen og de nyfødte barna. Vi har i løpet av tilsynet og gjennom tilsyn med nyfødtintensivavdelingen i februar 2015, fått vite at barselavdelingen, SSK overfører flere barn til nyfødtintensiv avdeling enn andre tilsvarende avdelinger i landet. Dette forholdet burde analyseres ved SSHF.

Ledelsen bør ha fokus på at sykehuset har ansvar både for kvinnen og bamet på en barselavdeling og at det må legges til rette for dette. Vi har gjennomgående intervjuet ansatte med god kompetanse og erfaring som er godt i stand til å ivareta sine oppgaver, og som har et reflektert syn på avdelingen. Dette er en styrke. Hvordan denne kompetansen brukes, må ledelsen vurdere grundig. Som eksempel på dette, merker vi oss at en jordmor benyttes nesten på heltid med å skaffe vikarer, og at barnepleierressursene brukes til oppgaver som personell med mindre formell utdannelse (annen bakgrunn) kan ivareta.

7. Regelverk

  • Lov 30.03.84 nr. 15 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m
  • Lov 02.07.99 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m
  • Lov 02.07.99 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter
  • Lov 02.07.99 nr. 64 om helsepersonell m.v.

Tilhørende forskrifter til nevnte lover, herunder

  • Forskrift 20.12.02 nr. 1731 om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten.
  • Forskrift 21.12.00 nr. 1385 om pasientjournal.
  • Barnekonvensjonen

8. Dokumentunderlag

Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning som ble oversendt under forberedelsen av revisjonen:

  • Telefonliste ansatte Kvinneklinikken
  • Organisasjonskart
  • Oversikt over ansatte med stillingsbrøker, stillingstype
  • Oversikt over vikarer på barselavdelingen
  • Stillings- og funksjonsbeskrivelser
  • Turnusplaner og turnus/bemanningsplaner for ansatte barselavdelingen inkludert leger ved kvinneklinikken
  • Opplærings- og fagutviklingsplaner for ansatte barselavdelingen. Introduksjon for nyansatte
  • Avviksmeldinger 2014 og frem til 1. september 2015. Avdelingens samlede evaluering av avviksmeldingene.
  • Brukeruttalelser om barselavdelingen (ikke formelle brukerevalueringer)
  • Årsrapport 2014
  • Prosedyrer og retningslinjer til bruk for kvinner ved barselavdelingen. Sjekklister for personalet til bruk for både kvinne og barn, samt for kvinnen under oppholdet
  • Prosedyrer og retningslinjer til bruk for barn ved barselavdelingen
  • Risiko- og sårbarhetsanalyser, jf. Oppsummering av avviksmeldinger
  • Driftsvurderinger ved avdelingsledelsen. Årsrapport perinatal arbeidsgruppe SSHF 2014
  • Muusmann-rapporten juni 2015: Projekt Kvinneklinikken, SSHF

Dokumentasjon som ble gjennomgått under revisjonsbesøket: Journaler fra følgende utvalg:

  • Kvinner med fremmedkulturell bakgrunn og språk
  • Kvinner med premature barn som har ligget på barsel hele tiden
  • Kvinner med tidlig hjemreise
  • Alle journaler på kvinner innlagt i uke 30 i 2015
  • Pasienters uttalelser om ros og ris til avdelingen

9. Deltakere ved tilsynet

I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet.

 

Deltakere ved tilsynet
NavnFunksjon / stillingÅpningsmøteIntervjuSluttmøte

Randi Andersen

Avdelingsleder

X

X

X

Ann-Kristin R. Berget

Enhetsleder

X

X

X

Vigdis Gislefoss

Barnepleier

X

X

X

Marianne L. Furnes

Koordinator barsel

X

   

Gro Eriksen

Sekretær

X

   

Marie Gjesteland

Jordmor

X

X

 

May Ruth R. Mæland

Barnepleier

X

X

X

Ingunn Eidem

Jordmor/ fagutvikler

X

X

X

Bente Maltby

Seksjonsoverlege

X

X

X

Solveig Madland

Jordmor

X

X

X

Hilde-May Saga

Adm. enhetsleder

X

 

X

Siw 0. Ostermann

Ass. klinikksjef kir

X

   

Per Engstrand

Fagdirektør

X

   

Helene Thomassen

Enhetsleder føde

X

 

X

Geir Bøhler

Klinikksjef kir

 

X

X

Hildur Johansen

Jordmor

   

X

Hanna Oommen

Fagutviklingsjordmor føde

   

X

Jan-Roger Olsen

Adm. direktør

X

 

X

Jorunn Ulriksen

Overlege, barneavd

 

X

X

Janne Rossen

Overlege

   

X

Fra tilsynsmyndighetene deltok:
Fra Fylkesmannen i Vest-Agder :
Geir Stangeland, fylkeslege, revisjonsleder
Kristin Hagen Aarsland, ass. avdelingsdirektør, revisor
Gry Nina Ilje Tveit, seniorrådgiver, revisor