Helsetilsynet

Sammendrag

Denne rapporten beskriver de avvik som ble påpekt innen de reviderte områdene. Tema for  tilsynet har vært å undersøke om virksomheten Attendo Maribu AS gjennom sitt styringssystem sikrer forsvarlige tjenester til pasienter i institusjon, herunder om sykehjemmene ivaretok følgende områder:

  • Selvbestemmelse
  • Helsemessig oppfølging
    o Fallforebygging
    o Ernæring
    o Bemanning
  • Journalsystem
  • Renhold/omgivelseshygiene

Det ble avdekket to avvik:

  1. Attendo Maribu AS sikrer ikke at pasientene alltid får nødvendig behandling og pleie
  2. Attendo Maribu AS har ikke et elektronisk journalsystem

Dato: 14.8.2017

Cathrine Hefte
revisor

Ingvild Møller Ludviksen
revisor

 

1. Innledning

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med helse- og omsorgstjenesten i fylket, i helsetilsynsloven § 2. Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon ved sykehjemmene Maribu og Marie Treschow i perioden 23.3.2017-14.8.2017. Revisjonen inngår som en del av Fylkesmannens planlagte tilsynsvirksomhet i inneværende år.

Sykehjemspasienter er en sårbar gruppe. De har ofte store hjelpebehov og sammensatte tilstander som krever helse- og omsorgstjenester av god faglig kvalitet. Dette fordrer at personalet har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet. Pasientene har også begrensede muligheter for å følge opp egen helsetilstand og å klage på tjenestene de mottar. Erfaringsmessig synes også pårørende det er vanskelig å klage på tjenester i sykehjem, da pasienten er helt avhengig av gode relasjoner til personalet som gir dem daglig oppfølging.

Fylkesmannen utførte i 2014 systemrevisjoner ved tre sykehjem i Tønsberg, herunder Marie Treschow. Bakgrunnen var blant annet flere klagesaker. Det ble avdekket avvik som gjorde at Fylkesmannen besluttet å følge opp med dokumenttilsyn ved de tre sykehjemmene året etter. Det ble da ikke funnet avvik ved Marie Treschow. I årene etter dette har Fylkesmannen mottatt flere klager fra pasienter og pårørende på tjenestene ved Marie Treschow og ved Maribu, og mot slutten av 2016 fikk vi en bekymringsmelding fra en tidligere ansatt ved et av sykehjemmene. På dette grunnlaget besluttet Fylkesmannen å gjennomføre en ny systemrevisjon med begge  sykehjemmene, hvor vi på en systematisk måte ville gjøre en nærmere undersøkelse av forhold  som er påklaget og forhold som erfaringsvis er spesielt sårbare.

Fylkesmannen har også ført tilsyn med Tønsberg kommunes oppfølging av sitt ansvar for tjenestene ved sykehjemmene. Tønsberg kommune kjøper samtlige plasser ved Maribu og Marie Treschow. Kommunen som kjøper av tjenestene og ansvarlig for at innbyggere i kommunen mottar nødvendige helse- og omsorgstjenester, og virksomheten som utfører tjenestene, har hver selvstendig ansvar i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven.

Formålet med systemrevisjonen er å vurdere om virksomheten ivaretar ulike krav i lovgivningen gjennom sin internkontroll. Revisjonen omfattet undersøkelse om:

  • Hvilke tiltak virksomheten har for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av lovgivningen innenfor de tema tilsynet omfatter
  • Hvorvidt tiltakene følges opp i praksis og om nødvendig korrigeres
  • Hvorvidt tiltakene er tilstrekkelige for å sikre at lovgivningen overholdes

En systemrevisjon gjennomføres ved gransking av dokumenter, ved intervjuer og andre undersøkelser. «Avvik» er mangel på oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift.

2. Beskrivelse av virksomheten spesielle forhold

Maribu og Marie Treschow er to private sykehjem som ligger i Tønsberg kommune. De har felles ledelse, under navnet Maribu AS. I 2010 overtok Attendo Maribu AS driften av sykehjemmene. Attendo Maribu AS er del av Attendo AB - et av Nordens største omsorgsforetak, med avdelinger i Norge, Sverige, Danmark og Finland. I rapporten benyttes «Attendo» som betegnelse på virksomheten Attendo Maribu AS, mens «Maribu» og «Marie Treschow» betegner det enkelte sykehjemmet.

Maribu og Marie Treschow har totalt 84 plasser for heldøgns omsorg. I 2007 ble det inngått avtale med Tønsberg kommune om kjøp av 80 plasser ved sykehjemmene. I 2016 ble det inngått en tilleggsavtale om kjøp av de resterende 4 plassene.

Den gjeldende avtalen mellom Attendo og Tønsberg kommune går ut sommeren 2018. Det har vært en politisk prosess i kommunen med tanke på å overta driften av sykehjemmene når avtalen går ut. Det er imidlertid avklart at Attendo har opsjon på leie av lokalene også videre framover. Kommunen har derfor besluttet å videreføre kjøp av sykehjemstjenester fra Attendo for nye fem år, og forhandlingsprosessen har startet opp.

Det har gjennom flere år vært drøftinger mellom Attendo og kommunen om innføring av elektronisk journalsystem ved Maribu og Marie Treschow. Begge parter er enige om at det vil være en fordel om Attendo benytter det samme journalsystemet som kommunen – i dag Profil. Dette av hensyn til samarbeidet dem imellom. Under systemrevisjonen i 2014, ble det opplyst at det var besluttet at Attendo skulle ta i bruk Profil høsten 2014. Tønsberg kommune utlyste i vinter anbud på nytt elektronisk journalsystem for sine virksomheter. Det er nå avgjort at kommunen  skal ta i bruk CosDoc fra 1.1.2019. Attendo vil i juli/august 2017 inngå driftsavtale med Tønsberg kommune om felles elektronisk pasientjournal, og akter å innføre Profil i nær framtid.

3. Gjennomføring

Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter:

Revisjonsvarsel ble utsendt den 23.3.2017.

Oversikt over dokumenter virksomheten har oversendt i forbindelse med tilsynet er gitt i kapitlet Dokumentunderlag.

Åpningsmøteble avholdt den 13.6.2017.

Intervjuer
8 ansatte i Attendo ble intervjuet.
6 ansatte i kommunen ble intervjuet.

Det ble gjennomført befaring ved Maribu og Marie Treschow sykehjem.

Sluttmøteble avholdt den 15.6.2017.

4. Hva tilsynet omfattet

Fylkesmannen undersøkte om virksomheten gjennom sitt styringssystem sikrer:

Pasientenes rett til selvbestemmelse

  • At samtykkekompetanse er vurdert ved behov
  • At det er gjort adekvate behandlingsavklaringer
    o At pasienten er spurt der mulig
    o At det er gjort en tverrfaglig vurdering
  • At pleierne er bevisste på motstand/tvang og fatter vedtak iht. pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A ved behov
  • At det gjennomføres brukerundersøkelser

Forsvarlig helsemessig oppfølging

Generelt

  • At overføringsdokumentasjon er registrert og innarbeidet i pleieplanen
  • At diagnose/behandlingsindikasjon er registrert
  • At pleieforhold (f.eks. sår, smitte, kateter, tannlege) er innarbeidet
  • At endringer i pasientens tilstand fanges opp
  • At lege konsulteres ved behov
  • At nødvendige tiltak fastsettes
  • At tiltakene gjennomføres
  • At gjennomførte tiltak dokumenteres
  • At tiltak evalueres, evt. endres

Fallfare

  • At fallfare kartlegges
  • At tiltak fastsettes, gjennomføres, dokumenteres, evalueres, evt. endres

Ernæring

  • At ernæringssituasjon kartlegges
  • At tiltak fastsettes, gjennomføres, dokumenteres, evalueres, evt. endres

Bemanning

  • At personalet har klart definerte oppgaver og ansvar
  • At personalet har tid til å sette seg inn i pasientenes behov slik disse er definert i pleieplan
  • At personalet har tid til å utføre sine oppgaver
  • At personalet har tid til å dokumentere
  • At det er tilstrekkelig autorisert helsepersonell til å ivareta pasientenes helsemessige behov
  • At personalet får tilstrekkelig opplæring
  • At det finnes bemanningsplan og hva denne er basert på
  • At det finnes opplæringsplan

Journalsystem

  • At det er et forsvarlig journalsystem
  • At journalsystemet er elektronisk

Renhold, omgivelseshygiene

  • At det er avklart hvem som har ansvar for hvilke renholdsoppgaver
  • At det er tid til å utføre renhold
  • At lokalene er tilstrekkelig rene og ryddige
  • At hjelpemidler og møbler er tilstrekkelig rene

Ledelse og kvalitetsforbedring (gjelder samtlige områder)

  • At avviksmeldinger brukes til kvalitetsforbedring
  • Hvilke arenaer som finnes for erfaringsutveksling, kompetanseutvikling og medvirkning for personalet
  • Ledelsens ansvar og rammevilkår
  • Fylkesmannen har avgrenset tilsynet mot legemiddelbehandling, og har ikke vurdert forskrivning, legemiddelgjennomgang, utdeling eller dokumentasjon på dette området.

5. Funn

1 Attendo sikrer ikke at pasientene alltid får nødvendig behandling og pleie.

Dette er avvik fra helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 første ledd jf. § 1-2 første ledd samt forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 6-9 jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-2.

Avviket er basert på følgende observasjoner:

Generelt

  • Pleieplan viser diagnose/behandlingsindikasjon og pleieforhold. I hovedsak, men ikke alltid, er opplysninger fra epikriser o.l. ført inn i pleieplan.
  • Tiltak gjennomføres i hovedsak iht. pleieplan. Noen avvik forekommer, bl.a.:
    o I journal ser vi eksempel på at blodtrykk ikke ble målt iht. planen, at rapportert behov for oppfølging av tannlege ikke ble fulgt opp.
    o I intervju har det kommet fram at noen ganger blir ikke tiltak gjennomført, eller gjennomført for sent fordi personalet har dårlig tid.
    o Det er meldt flere avvik på at oppgaver ikke blir gjennomført på grunn av at det ikke er tilstrekkelig personale ift. oppgavemengden.
    o Planlagte aktiviteter lar seg ikke alltid gjennomføre.
    o Pasienter ble liggende i sengen en hel dag fordi det ikke var tid til å ta dem opp.
    o Pasient fikk ikke dusj fordi det ikke var tid.

Fall

  • Mange, men ikke alle tiltak fastsatt i pleieplan gjennomføres:
    o Tett følge gjennomføres ikke alltid. Noen ganger fordi pasientene vil klare seg selv, noen ganger fordi personalet er opptatt med andre ting og ikke oppfatter hjelpebehovet eller kan gå ifra andre oppgaver.
  • Det er meldt svært mange avvik som gjelder fall. I flere av disse er årsak til fallet oppgitt å være forhold som ikke er knyttet til pasienten, for eksempel at det ikke var personale i samme rom som pasienten eller at personale ikke hadde tid til å bistå pasienten. Det er ikke gjort noen helhetlig vurdering av fallrisiko på overordnet nivå, som har ført til forebyggende tiltak.

Ernæring

  • Tiltak fastsatt i pleieplan gjennomføres stort sett, men ikke alltid:
    o Pleie- og kjøkkenpersonal er obs på spesielle kostbehov.
    o Av journal framgår at to pasienter ikke ble veid iht. tiltak i pleieplan.
    o Det er meldt avvik på at pasient måtte vente lenge på nødvendig bistand til å spise.
    o Av intervju framgår at det kan være vanskelig å bistå alle som trenger hjelp innen rimelig tid.

Tilstrekkelig og kompetent bemanning

  • Hovedavtalen mellom kommunen og Attendo er fra 2007, og er ikke revidert senere. Avtalen ble utvidet med kjøp av ytterligere 4 plasser i 2016. Vilkårene ble ikke endret. Ifølge avtalen skal det være minimum 2-3 sykepleiere på dag, 2 på kveld og 2 på natt, fordelt på de to lokalitetene, ved 80 pasienter. Avtalen angir ikke legedekning eller personale totalt. Sykepleiebemanning er hovedsakelig i tråd med avtalens angivelse av minimum. Av intervju framgår at pasientenes hjelpebehov har blitt større og mer komplekse i avtaleperioden.
  • Ledergruppa består av daglig leder, driftsleder og teamleder. I 2016 var det en teamleder på hvert hus, enda tidligere var det en teamleder i hver etasje.
  • Etter kommunalt tilsyn i virksomheten, skrev kommunen: «Fått kopi av turnus/bemanningsplaner. Må se mer på dette da pleiefaktoren er lav.» Dette er ikke fulgt opp av partene.
  • Personalressurs i bemanningsplan er ikke fastsatt etter en vurdering av pasientenes behov.
  • Ifølge årsrapporten for 2016 har det vært en utfordring å rekruttere sykepleiere, og man har benyttet et byrå for å rekruttere utenlands.
  • Ved sykdom forsøker man å dekke vakten med vikar. Det går mye tid til dette. Det er ikke alltid mulig å få tak i vikar.
  • Det blir i perioder satt inn ekstra personale ved særskilte situasjoner, som ved behov for fastvakt i terminal fase eller ekstraordinære pleiebehov. Det er ikke alltid mulig å få tak i ekstra personale.
  • Hver pasient skal ha en ansvarlig sykepleier og en kontaktperson. I noen journaler er det oppført ansvarlig sykepleier / kontaktperson som ikke er i arbeid ved virksomheten.
  • Personalet har ikke alltid tid til å delta i muntlig eller skriftlig rapport.
  • Personalet har ikke alltid tid til å utføre fastsatte oppgaver.
  • Det er tatt opp i teammøte 6.1.2017 at det er økt arbeidsmengde, med konsekvens at ingen blir igjen på stua.
  • Flere avviksmeldinger har bemanning som oppgitt underliggende årsak.
  • Pleiepersonalet har også ansvar for utpakking av varer.
  • Det er planlagt at personalet skal overta kjøkkenoppgaver fra høsten 2017. Det er ikke vurdert hvilke konsekvenser dette vil få for pleieoppgaver.

Ledelse og kvalitetsforbedring

  • Det meldes mange avvik, på flere områder. Noen av personalet oppgir å ikke ha tilgang til avvikssystemet selv, og måtte få noen andre til å melde avvik for seg.
  • Ledergruppa drøfter meldte avvik i kvalitetsmøte. Noen ganger blir tema fra avviksmeldinger tatt opp i teammøte. Personalet får ikke personlig tilbakemelding på meldt avvik.

Disse observasjonene førte til at Fylkesmannen konkluderte med at det var et avvik. Vi har likevel notert oss at det har skjedd positive endringer i det systematiske arbeidet med oppfølging av pasienters helsetilstand siden forrige systemrevisjon. Følgende observasjoner gjelder positive forhold innen samme tilsynsområder:

  • Overføringsinformasjon fra kommunen har ikke alltid fulgt pasienten. Virksomheten har da etterspurt dokumentasjon.
  • Virksomheten har meldt fra til kommunen om at den ikke har fått vedtakene til pasientene.
  • Det finnes prosedyrer som sier at pasienten skal ha første legevisitt innen 1 uke og tiltaksplan innen 2 dager. Pleieplan skal evalueres av ansvarlig sykepleier eller kontaktperson hver 3. måned.
  • Endringer i pasientens helsetilstand fanges opp.
  • Lege konsulteres ved behov. Det er ansatt legeressurs med tilsyn tre dager per uke, og tilgang per telefon andre hverdager kl 8-15. I praksis blir fast og vikarlege kontaktet fram til kl 20-22. Ved ett tilfelle var det ikke lege tilgjengelig for fysisk oppmøte på dagtid. Dette ble i etterkant drøftet mellom kommunen og virksomheten.
  • Det finnes prosedyre for kartlegging av fallrisiko. Dette skal gjøres av sykepleier eller kontaktperson ved innkomst og hver 6. måned.
  • Det gjennomføres kartlegginger av fallrisiko og ernæringsstatus.
  • Tiltak fastsettes i pleieplan.
  • Gjennomførte tiltak dokumenteres.
  • Det er mange eksempler i journal på at tiltak evalueres, endres og seponeres ved behov.
  • Det følger av intervjuer og journal at etter fall gjøres vurderinger av tiltak for å forebygge nye fall, og tiltak iverksettes på individnivå.
  • Det finnes stillingsbeskrivelser.
  • Nytt personale får opplæring iht. prosedyre.
  • Det finnes en undervisningsplan for 2016-2017.
  • Det gjennomføres intern kompetanseheving på ulike områder for hele personalgruppa.
  • Personalet tar seg stort sett tid til å dokumentere.
  • Attendo Norge utfører årlige kvalitetsvurderinger.
  • Attendo leverte en årsrapport til kommunen i 2016.
  • Teamleder/daglig leder utfører journalkontroller.

2. Attendo har ikke et elektronisk journalsystem.

Dette er avvik fra forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten § 3 jf. pasientjournalloven § 7.

Avviket er basert på følgende observasjoner:

  • Gjennomgåtte pasientjournaler foreligger i papirform.
  • Intervjuer bekrefter at det ikke er innført elektronisk journalsystem. Kravet om elektronisk pasientjournal ble innført med virkning fra 1.9.2015.

Tilsynsmyndigheten har for øvrig merket seg

Innen de øvrige reviderte områdene ble det ikke avdekket avvik. Vi vil nedenfor vise observasjoner som ligger til grunn for konklusjonen om at lovkravene er oppfylt.

Pasientenes rett til selvbestemmelse

  • Det er gjort behandlingsavklaringer. Pasienten er spurt der mulig. Pårørende er snakket med. Vurderingen er tverrfaglig. Pleiepersonalet er bevisste på at behandlingsavklaringen er et verktøy, men at det likevel må gjøres en konkret vurdering når situasjonen oppstår.
  • Det benyttes skjema for brukermedvirkning.
  • Det er fattet to vedtak iht. kapittel 4A på hvert av sykehjemmene i 2016.
  • Pleierne er bevisste på tvang/motstand og driver tillitsskapende arbeid.
  • Det gjennomføres brukerundersøkelser. En stor andel av brukerundersøkelsene ble fylt ut av pleiepersonale i samarbeid med pasienten.

Journalsystem

  • Det har skjedd positive endringer i journalsystemet: Det er færre parallellsystemer, pleieplan og rapport er mer tilgjengelige, og begge brukes mer aktivt. Det er fortsatt noen «ekstra» systemer: Det finnes oversikter på papir over hvilke pasienter det skal leses rapport på for hver vakt, og det er egne bøker/blad for legevisitt. Disse benyttes som verktøy i det daglige arbeidet. Journalverdig informasjon føres i den enkelte pasientjournalen.
  • Pasientene har oppdaterte pleieplaner og endringer i pleieplan fanges opp.
  • Det utføres kartlegginger av sårbare områder og fastsettes tiltak.
  • Det føres journal for hver vakt.
  • Lege fører journal. Denne leses av sykepleiere og andre det er relevant for.
  • Fysioterapeut fører journal.
  • Det har vært manglende oversendelse av tjenestevedtak fra kommunen. Dette er nå rettet opp i, etter dialog mellom virksomheten og kommunen.
  • Sykepleieopplysninger, epikriser o.l. skal sendes med pasienten fra sykehjem eller hjemmetjenesten ved overføring. Det skjer ikke alltid. Noen ganger kommer noe, men ikke tilstrekkelig, dokumentasjon. Virksomheten etterlyser da dette.
  • Ledere foretar stikkprøver av journalføring.

Journalsystemet oppfyller ikke kravet om å være elektronisk. Sett i sammenheng med de begrensninger dette medfører, har vi ikke hatt andre innsigelser til journalsystemet.

Renhold, omgivelseshygiene

  • Ved befaring var det en del støv, noe ureint både på gulv og forflytningshjelpemidler. Det ble ikke funnet avføring eller andre direkte uhygieniske/helsefarlige forhold.
  • Personlige og felles (forflytnings)hjelpemidler, skittentøy o.l. oppbevares i korridorer.
  • Lokaler er gamle og slitte. Dette medfører ekstra utfordringer med renhold.
  • Et rengjøringsbyrå vasker gulv og toalett.
  • Det er uklar ansvarsfordeling for de områdene som skal ivaretas av Attendos personale. I intervjuer og av prosedyrer framgår forskjellige oppfatninger.
  • Det ble tatt opp i teammøte den 6.1.17 at renholdet var dårlig.
  • Arbeidstilsynet kommenterte renhold i tilsyn 10.10.16. Virksomheten skulle gjennomgå rutiner med personalet innen 28.2.17.
  • Smittevernprosedyrer henger synlig.

Fylkesmannen finner at det er forbedringspotensiale på dette området. Vi vurderer likevel ikke at omgivelseshygienen er av en slik karakter at det utgjør et brudd på lov og forskrift.

6. Vurdering av virksomhetens styringssystem

Attendo Maribu AS er en del av et større konsern. Sykehjemmene skal dermed virke innenfor rammebetingelser lagt dels av avtalen med kommunen, dels av regional/nasjonal ledelse.

Det er et mangelfullt system for samhandling mellom Attendo og Tønsberg kommune. Attendo skal oversende årlig rapport til kommunen. For øvrig er det ingen faste møter, rapporteringsrutiner eller andre faste arenaer for informasjonsutveksling eller drøfting av avtalen eller enkeltpasienter. Det foregår et samarbeid mellom kommunen og Attendo i enkeltsaker der Attendo mener at pasienten er feil plassert, og dette fungerer godt, med unntak av i én sak Fylkesmannen er kjent med. Det har også vært kommunikasjon mellom Attendo og kommunen om enkeltsaker og om forhold som ikke har fungert (oversendelse av vedtak).

Attendo Norge legger føringer for bemanning på Attendo Maribu AS. Det er likevel en viss frihet lokalt til å sette inn ekstra personale i perioder. Det er ikke gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse eller annen vurdering av bemanningsbehov lokalt, basert på pasientenes behov. Sykefravær og turnover er et alminnelig problem i bransjen, og noe Attendo også har fått merke. Pasientene kan også få akutte illebefinnende som krever oppfølging. Det er derfor viktig å styre med en viss margin for uforutsette hendelser, selv om man ikke helt og fullt kan være forberedt på alt som kan skje. Muligheten for å sette inn vikar ved uforutsett fravær eller behov for forsterket bemanning, fordrer også at man har tilgjengelige vikarer, fortrinnsvis faste vikarer som er opplært. Dette har vært en utfordring for virksomheten.

Det finnes et kvalitetssystem for Attendo Norge, som for Attendo Maribu AS er tilpasset til lokale forhold, med prosedyrer og avviksbehandling. Det meldes mange avvik. Disse behandles av ledelsen i kvalitetsmøte. Noen tema det er meldt avvik på, er tatt opp med øvrig personale i teammøte. Det er positivt at personalet har kultur for å melde avvik. Når det meldes mange avvik innenfor ett område, bør det vurderes om det er bakenforliggende årsaker på systemnivå. I flere tilfeller har ledelsen vurdert årsak til hendelsen annerledes enn melder, uten at dette er drøftet med melder. Vi kan ikke se at det er utført endringer på systemnivå som har ført endring i tjenesteutførelsen eller nedgang i uønskede hendelser på aktuelle områder.

7. Regverk

  • a. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.
  • Lov om pasient- og brukerrettigheter
  • Lov om helsepersonell m.v.
  • Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
  • Forskrift om pasientjournal
  • Forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten
  • Forskrift for sykehjem m.v.
  • Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene
  • Forskrift om helsepersonellovens anvendelse for personell som yter tjenester etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
  • Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten
  • Forskrift om verdig eldreomsorg

8. Dokumentunderlag

Dokumentasjon fra tidligere tilsyn og andre saker:

  • Systemrevisjon i 2014
  • Dokumenttilsyn i 2015
  • Klagesak behandlet i sak vår ref. 2016/1111
  • Klagesak behandlet i sak vår ref. 2016/6216
  • Bekymringsmelding mottatt og registrert i sak vår ref. 2016/7492
  • Klagesak mottatt og registrert i sak vår ref. 2017/2265

Kommunens dokumentasjon av betydning som ble oversendt under forberedelsen av revisjonen:

  • Avtaler mellom Tønsberg kommune og Attendo
  • Dokumentasjon fra kommunens tilsyn med Attendo i 2016
  • Brukerundersøkelse 2015
  • Kommunikasjon mellom kommunen og Attendo om bekymringsmelding fra pårørende i 2011, 2014, 2016 og 2017
  • Kommunikasjon mellom kommunen og Attendo vedrørende e-journal i 2016 og 2017
  • Kommunikasjon mellom kommunen og Attendo angående avvik meldt fra legevakten i 2017
  • Årsrapport 2016 fra Attendo

Attendos egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning som ble oversendt under forberedelsen av revisjonen:

  • Kopi av 20 pasientjournaler, 10 fra Maribu og 10 fra Marie Treschow
  • Innholdsfortegnelse fra Attendos kvalitetssystem – elektronisk og «Perm 5»
  • Organisasjonskart, oversikt over ansatte og stillingsbeskrivelser
  • Relevante prosedyrer fra Attendos kvalitetssystem
  • Oversikt over meldte avvik i 2016-2017
  • Undervisningsplan 2016-2017
  • Kopi av gjennomgang stikkprøvekontroller dokumentasjon
  • Kommunikasjon mellom kommunen og Attendo angående e-journal fra 2014 og framover
  • Kommunikasjon mellom kommunen og Attendo om oversendelse av vedtak, 2016-2017

Dokumentasjon som ble gjennomgått under revisjonsbesøket:

  • Relevante prosedyrer fra Attendos kvalitetssystem
  • Oversikt over bemanning fordelt på team og kompetanse
  • Utskrift fra kvalitetssystemet av 23 behandlede avviksmeldinger
  • Utskrift av 7 kvalitetsmøteprotokoller
  • Dokumentasjon fra sentral kvalitetskontroll 2014-2017
  • Egenkontroll Norge 2017 – vurderingskriterier
  • Medisinperm
  • Legeperm 2. et. Marie Treschow
  • Beskjedbok, blå, Marie Treschow
  • Rapportark Marie Treschow team 4
  • Rapportark med bleieliste og dusjliste, Marie Treschow team 3
  • Legevisittbok, Maribu
  • Dusjliste, Maribu
  • Liste for «oktobersjekk», Maribu
  • Diverse oppslag på Maribu og Marie Treschow

Korrespondanse mellom Attendo og Fylkesmannen:

  • Varsel om tilsyn av 23.03.2017
  • Dokumentasjon fra Attendo av 03.05.2017
  • Program for tilsyn av 23.05.2017
  • E-poster om program av juni 2017
  • Øvrig dokumentasjon:
  • Dokumentasjon fra Arbeidstilsynets tilsyn ved Attendo i 2016
  • Referat/møteinnkalling fra bystyreforhandlinger om kjøp av tjenester ved Attendo

9. Deltakere ved tilsynet

I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet.

Deltakere ved tilsynet
NavnFunksjon / stillingÅpningsmøteIntervjuSluttmøte

Anne Lene Pettersen

Saksbehandler, THO*

x

x

x

Tania Gjermundrød

Saksbehandler, THO*

x

x

x

Sissel Kristoffersen

Virksomhetsleder, THO*

x

x

x

Marianne Erstad

Rådgiver, SiT**

x

x

 

Bodil B. Bettum

SiT**

x

 

x

Laila Mjøs

Virksomhetsleder, SiT**

x

x

x

Tove Hovland

Kommunaldirektør, Helse og sosial

x

x

x

Henning Wold

Leder, Utvalg for helse og omsorg

   

x

Ruth Brattgjerd

Sykepleier, Maribu

 

x

 

Dophne Abigail N. Nelmida

Hjelpepleier, Maribu

 

x

 

Kristin Aarflot

Pleieassistent, Maribu

 

x

 

Lene Kløkstad Hbner

Sykepleier, Marie Treschow

 

x

 

Tasanee Nota

Hjelpepleier, Marie Treschow

 

x

 

Sandra Berge

Pleieassistent, Marie Treschow

 

x

 

Annegull Kjenna

Teamleder, Maribu

x

x

x

Glenn Gussiås

Daglig leder, Maribu

x

x

x

Mette Jacobsen

Attendo regionkontor

x

 

x

* Virksomhet tildeling helse og omsorgstjenester

** Virksomhet sykehjemmene i Tønsberg

Fra tilsynsmyndighetene deltok:  
Cathrine Hefte, revisor, seniorrådgiver
Ingvild Møller Ludviksen, revisor, rådgiver
Selma Rizvic, revisor, rådgiver (befaring, intervjuer)
Henning Mørland, fylkeslege (sluttmøtet)