Helsetilsynet

1. Tilsynets tema og omfang

Tema for tilsynet er hvordan ledelsen ved senteret legger til rette for-, og følger med på at familiene får et faglig forsvarlig tilbud under oppholdet.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med sentre for foreldre og barn, etter barnevernloven § 2-3 b, og§ 5-7 jamfør § 5-8. Et tilsyn er kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov - og forskriftsbestemmelser. Vi gir her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Fylkesmannen har med hjemmel i forskrift for sentre for foreldre og barn § 25 undersøkt om senteret gjennom sin internkontroll legger til rette for-, og følger med på at familiene får et faglig forsvarlig tilbud under oppholdet. Vi har avgrenset tilsynet til å omfatte arbeidet under oppholdet.

Sentre for foreldre og barn som tilbyr veiledning og utredningsopphold skal sikre forsvarlig drift. Plikten til å tilby og yte forsvarlig veilednings og utredningsarbeid følger av barnevernloven § 1-4 og forutsetningsvis av forsvarlig omfang til barna og foreldrene som oppholder seg på sentrene.

I tolkningen av hva som er forsvarlig er det helt sentralt å legge vekt på hva som er til barnets beste, jf. barnevernloven § 4-1. I tolkningen må det legges vekt på hva som anses som god faglig praksis til enhver tid innen veilednings og utredningsarbeid, jf. forskriften § 11. God praksis kan defineres som kunnskapsbasert praksis (forskningskunnskap, erfaringskunnskap, brukerkunnskap). Innholdet i forsvarlighetskravet endrer seg med den faglige utvikling og samfunnets utvikling og verdioppfatninger.

Bestemmelsene i forskriften kapittel 4 er viktige rammer for hva som er forsvarlig tjenesteyting ved sentrene. Forsvarlig veiledning og utredning forutsetter at bestemmelsen i kapittel 4 overholdes.

Sentrene skal drives slik at beboernes personlige integritet blir ivaretatt og at retten til familie og privatliv respekteres, jf. Forskriften § 17. Sentrene skal legge til rette for at foreldre og barn sikres individuell medbestemmelse i personlige forhold, samt i utformingen av dagliglivet for å ivareta fellesskapets trygghet og trivsel, jf. forskriften § 18. Plikten til å yte faglig forsvarlig tjeneste forutsetter forsvarlig styring og ledelse, og følgelig kan en si at forsvarlighetskravet betinger at kravene til styring og kravene til faglig forsvarlig tjeneste sees i sammenheng. Ved tilsyn gjennomført med hjemmel i forskriften, legges det med andre ord opp til at tilsynet skal ha et virksomhetsperspektiv.

Forskriften §§ 1 4, 15 og 16 gir en nærmere beskrivelse av hvordan sentrene skal sikre at de etterlever myndighetskravene i barnevernloven § 2-3 b og forskriften. Dette innebærer spesifikke krav til styring og ledelse (internkontroll). Forskriften §§ 10, 11, 13 supplerer kravene til internkontroll i §§ 14, 15 og 16.

Internkontroll er systematiske tiltak som skal sikre at sentrets aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholde i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av barnevernsloven og forskriften, jf. forskriften § 14 andre ledd. For å drive forsvarlig virksomhet må senteret ha en definert målgruppe og en målsetting for sin faglige virksomhet. Ansvar og oppgaver skal være fordelt og det skal være klart hvem ansvar og oppgaver er fordelt til, jf. forskriften § 15 a og §§ 10 og 11.

Senteret skal ha oversikt over områder med fare for svikt eller manglende oppfyllelse av myndighetskrav i veilednings og utredningsarbeidet, jf. forskriften § 15 f. Oversikten er nødvendig for at senteret skal kunne foreta nødvendige justeringer av driften for å sikre at den er forsvarlig.

Senteret må sørge for at de som utfører oppgavene har tilstrekkelig kompetanse, jf. forskriften § 15c og § 13. Senteret skal ha de virkemidler som er nødvendige for å sikre at veiledning og utredning er forsvarlig, f.eks. gode rutinebeskrivelser, maler, sjekklister og lignende. Ledelsen skal påse at den får relevant kunnskap om hva som fungerer og ikke fungerer i utførelsen av de oppgavene det har tatt på seg (avvik). Senteret må benytte kunnskap om hva som fungerer og hva som ikke fungerer til å vurdere om styringstiltakene er tilstrekkelige og gode nok, og sørge for korrigeringer ved behov, jf. forskriften § 15 g og h.

Internkontrollen må kunne dokumenteres i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av senterets størrelse, aktiviteter og risikoforhold. Dokumentasjonen skal til enhver tid være oppdatert og tilgjengelig, jf. forskriften § 16. Hvor mye av styringsaktivitetene og resultatet av disse som skal nedfelles skriftlig, må vurderes konkret og avgjøres av det enkelte senter i forhold til hva som anses nødvendig og hensiktsmessig. Senterets størrelse, ansattes kompetanse, gjennomtrekk i personalgruppen, beboergruppens sammensetning osv. er blant de forholdene som bør vurderes.

Det stilles krav til sentrenes fysiske utforming og materielle utstyr, jf. forskriften § 12. Senteret må være fysisk utformet og materielt utstyrt på en slik måte at det kan ivareta sine oppgaver overfor sin målgruppe og i samsvar med senterets målsetting. Senteret må være slik utformet at forelder og barns rett til familie og privatliv respekteres. Dette betyr at familiene må tilbys egne boenheter og egne bad. Sentrene må være utformet slik at familier kan ta imot besøk på en god måte uten at dette går utover de øvrige beboerne. Senteret skal ha egnede inne og uteområder og lokaler godt tilrettelagt for leke og fritidsmuligheter. Senteret bør også ligge gunstig til for bruk av skole og barnehagetilbud og offentlig kommunikasjon.

Sentrene skal sikre forsvarlig tjenester til beboerne. Tjenestene som ytes i sentrene er i hovedsak veiledning og hjelp til å styrke foreldrerollen og utredning av omsorgskompetansen. Alle beboere som tilbys plass ved et senter med hjemmel i barnevernloven, vil tilbys veiledning i tillegg til eventuell utredning. Uavhengig av hvilken tjeneste som skal tilbys, vil beboerne gjennomgå ulike faser; inntak, gjennomføring av veiledning og/eller utredning og utflytting.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Sammendrag av opplysninger fra Bufetat region vest Senter for foreldre og barn, avdeling Førde

Senter for foreldre og barn er en heldøgnstjeneste til familier med barn som trenger hjelp, støtte og oppfølging fordi det er bekymring knyttet til barns omsorgssituasjon. Foreldrene har omsorgen og ansvaret for barna mens familien frivillig oppholder seg i senteret. Familiene bor i leiligheter ved sentret i en begrenset periode. Det er barneverntjenesten i kommunen som søker Bufetat om opphold på senteret. Oppholdet er et frivillig hjelpetiltak etter barnevernsloven § 4-4, 2. ledd.

Opphold på senteret kan også være pålagt hjelpetiltak etter avgjørelse i fylkesnemnda.

Region Vest Senter for foreldre og barn har tre døgnavdelinger for familier med barn i alderen 0-6 år, med hovedfokus på de minste 0-3 år. I tillegg har de et regionalt PMTO team og er spisskompetansemiljø for sped- og småbarn. Avdeling Førde ligger i Sogn og Fjordane. Avdelingen har plass til tre familier. Plassene er regionale, men har hovedopptak fra kommunene i nærområdet. Det er to andre sentre for foreldre og barn i Region Vest, det ene ligger i Rogaland, det andre i Hordaland. Alle sentrene er en del av et statlig barnevernstilbud til familier med ulike hjelpebehov. Det er en enhetsleder som har overordnet faglig og økonomisk ansvar for alle sentrene. Hvert senter har egen avdelingsleder/stedlig leder som har personalansvar, økonomisk ansvar for daglig drift, og det faglige ansvaret for arbeidet i avdelingen. Større økonomiske beslutninger som rammer for drift og større innkjøp ligger til enhetsleder.

Det er barnas oppvekstrammer, og foreldrenes ivaretakelse av dem, som er utgangspunkt for endrings- og utviklingsarbeidet under oppholdet i senteret. Barna har ulike behov, men felles for alle er en bekymring knyttet til foreldrenes omsorg for dem.

Senteret i Førde har per i dag syv fagstillinger i tillegg til avdelingsleder. Senteret er døgnbemannet med hvilende nattevakt 1,2 stillinger fordelt på tre faste nattevakter. Ved behov er nattevakten våken. I tillegg har sentere inntil 50% psykologstilling som tilbyr faglig støtte og veiledning til avdelingen. Psykologen har kontor på Senter for foreldre og barn i Stavanger. Veiledning og kontakt skjer primært via video. Senteret disponerer også en 20% psykologstilling fra spisskompetansemiljøet for spe- , og småbarn i Region Vest. Vi får informasjon om at psykologressursene utgjør til sammen 50 % stilling på tilsynstidspunktet. Avdelingen bruker faste ekstravakter. Det er utarbeidet opplærings og kompetanseplan for ansatte ved senteret for året 2019.

Organisering av oppgaver og ansvar
Avdelingsdirektør har kontorplass i Bergen. Han har ansvar for familievernet, sentrene for foreldre og barn og spisskometansemiljøet spe og småbarn og PMTO. Avdelingsdirektør ser til at sentrene følger opp politiske føringer og føringer fra Barne -og familiedirektoratet. Faglige beslutninger om Senteret ligger til enhetsleder. Det er lite innblanding i faglige og økonomiske forhold fra avdelingsdirektør sin side. Beslutninger tas av enhetsleder, men prioriteringer om økonomi blir avklart i fellesskap.

Barne- og familiedirektoratet sitt spisskompetansemiljø for spe-, og småbarn ble lagt til Region vest i 2017. Dette er direktoratet sitt spisskompetansemiljø, men er lagt under Senter for foreldre og barn sitt ansvarsområde. Enhetsleder kan disponere en 20% psykologstilling inn i arbeidet på foreldre og barn sentrene. Enhetsleder har kontorplass i Bergen. Hun er en fast dag i måneden tilstede på senteret i Førde. Personalmøter er lagt til disse dagene.

Avdelingsleder i Førde er stedlig leder. Hun har fagansvar med myndighet til å ta beslutninger i enkeltsaker og er ansvarlig for det faglige arbeidet. Avdelingsleder følger med på arbeidet som gjøres ved å delta på inntaksmøter, evalueringsmøter, være med i vurderinger og beslutninger som gjøres underveis i familienes opphold sammen med familiekontaktene og psykolog, og hun er med på avslutningsmøter. I tillegg er avdelingsleder tilstede på de fleste overlappingsmøter på dagtid i hverdager. Overlappinger gjennomføres ved hvert vaktskifte, morgen, ettermiddag og kveld.

Avdelingsleder deltar i faglig veiledning hver 14. dag, på ukentlige fagmøter og på personalmøter. Avdelingsleder gjennomgår og godkjenner all post som går ut fra senteret, både møtereferater, brev og rapporter. Den ene miljøterapeuten er stedfortreder for avdelingsleder. Dersom både avdelingsleder og stedfortreder er fraværende, delegeres oppgavene til en fast miljøterapeut.

Det er alltid to miljøterapeuter som har ansvar for en familie, disse kalles familiekontakter. Familiekontaktene har ansvar for organiseringen av oppholdet, samtaler og oppfølging av foreldre og barn, kontakt med barnevernstjenesten og eventuelt andre tjenester. De har også ansvar for veiledning og tilbakemeldinger til foreldrene. Ansvaret som familiekontakt fordeles ut fra hvem som har ledig kapasitet og blir tilpasset familiens behov.

Psykologen følger med på det faglige arbeidet gjennom å holde seg oppdatert på dokumentasjonen i fagsystemet, og gjennom veiledning og faglige drøftinger med ansatte og avdelingsleder.

Psykologen bidrar også med faglig støtte og kvalitetssikring ved at hun gjennomgår rapportene og anbefalingene fra senteret til barnevernstjenesten etter endt opphold.

Familiene som har hatt opphold i 2019
Avdeling Førde tilbyr inntil åtte ukers utredningsopphold. I tillegg tilbyr senteret behandlingsopphold i tre måneder med maks oppholdstid inntil seks måneder for familiene. Behandlingsopphold forutsetter at familien først har vært gjennom et utredningsopphold. Ved vurderinger av inntak og innsøking skal utredningsopphold har prioritet.

Fra januar 2019 og frem til 27. november 2019 har det bodd til sammen fem familier på senteret. Oppholdene gjelder vedtak for til sammen syv barn etter barnevernsloven § 4-4, 2. ledd. Den ene familien hadde tre barn. Ett barn har hatt vedtak om både utredningsopphold med etterfølgende behandlingsopphold. Alle de andre barna har hatt vedtak om utredningsopphold i 2019. Vi har gjennomgått dokumenter knyttet til seks barn i fire familier. Den siste familien var nettopp ankommet senteret da vi var på tilsyn. Utredning var derfor ikke kommet i gang.

Det faglige arbeidet med familiene under oppholdet
Senteret utarbeider en plan for familienes opphold med utgangspunkt i tiltaksplan og bestilling fra barnevernstjenesten, sammen med ønsker fra foreldrene.

På bakgrunn av barnevernstjenestens bestilling og tiltaksplan blir det utarbeidet en månedsplan der det går frem hvilken kartlegging som skal gjennomføres, hvem som har ansvaret for kartleggingen og tidspunkt for dette. På bakgrunn av månedsplane blir det laget et utkast til en ukeplan som gjennomgås og justeres i samarbeid med foreldrene. Hovedfokus i arbeidet for hver uke konkretiseres og avtaler skrives ned. I flere av sakene fylkesmannen har gjennomgått, er ukeplanene visuelt utformet som en dagkalender.

Oppholdet starter som regel med en forvernsperiode. Dersom det ligger til rette for det, bor familien hjemme den første uken av utredningstiltaket, og avdelingen har 2-3 møtepunkt med familien i hjemmet deres. Formålet med dette er å bli kjent med familien på deres arena, før de flytter inn på døgnavdelingen. Første møte er et oppstartsmøte der foreldre, barneverntjenesten og avdelingen deltar, og der vedtak og tiltaksplan blir gjennomgått, og samarbeidskontrakt underskrevet.

Senteret legger stor vekt på å etablere en felles forståelse med foreldrene knyttet til hva de selv mener de trenger hjelp til ved inntak i avdelingen. Eksempler på dette kan være enighet om at foreldrene ønsker hjelp til å etablere gode leggerutiner og rutiner og planlegging av måltider. Vi får informasjon om at dette er viktig for å etablere et felles fokus med foreldrene, både med hensyn til å få en trygg relasjon, og å gjøre kartleggingsarbeidet og observasjonene meningsfulle for foreldrene.

Målsettingen er å bygge gode relasjoner, som kan gi grunnlag for å jobbe med å styrke og utvikle godt foreldreskap. Personalet er sammen med familiene i ulike situasjoner gjennom dagen, og i samtaler/møter. Personalet legger også vekt på å være tilgjengelige for familiene på avdelingen, især på ettermiddag /kveld dersom foreldre har behov for å støtte/hjelp utenom avtalte tider. I det miljøterapeutisk arbeid får vi opplyst at det er fokus på å være rollemodeller for foreldrene både i forhold til kontakt/samspill med barna, men også i relasjonen mellom voksne. Personalet går sammen med familien og veileder ut fra målene i handlingsplan og tema som har vært oppe i veiledningssamtaler. Dette for å øke foreldrene sin oppmerksomhet på hvordan de møter og følger opp barnet sitt. Avdelingen drøfter jevnlig både internt og med veiledning fra psykologspesialist, for å justere den miljøterapeutiske oppfølgingen av den enkelte familien etter deres behov.

Familiene reiser heim til egen bolig annenhver helg. Dersom familien har behov for støtte eller tilsyn i hjemreisehelger, har den lokale barneverntjenesten ansvar for dette. I innsøkingsfasen blir dette klarlagt, slik at rammene for hjemreisehelgene er etablerte. Familien sitt nettverk og storfamilien er ofte ressurser ved hjemreise og ferier.

Familiekontaktene har ansvar for framdrift og statusoversikter i arbeidet. Alle miljøterapeutene deltar i utgreiings- og behandlingsarbeidet som blir gjort på avdelingen. De ansatte har et felles ansvar for å bringe inn informasjon fra observasjoner og samtaler i familien, samt fagkunnskap og teori. I fagmøte blir det arbeidet med å komme fram til en felles forståelse og vurdering av barnet sine omsorgsbetingelser og foreldrene sin omsorgsutøvelse. Psykologen har et faglig ansvar for å kvalitetssikre arbeidet.

I saker der en ser at barnet ikke blir sikret/tilstrekkelig ivaretatt, eller lever i en omsorgssituasjon som er til skade for barnet sin helse eller utvikling, har familiekontaktene ett overordnet ansvar for daglig å holde seg informert om barnet sin situasjon, vurdere barnet sin reaksjon og tålegrense, opp mot det å belyse saken best mulig og fortsette utrednings/ behandlingsperioden.

Dersom situasjonen for barnet blir vurdert å være uforsvarlig, har familiekontaktene hovedansvar for å kontakte barnevernstjenesten, innkalle til ekstraordinært møte og å gi informasjon og faglige vurderinger i møtet, sammen med avdelingsleder. Psykolog bistår der det er aktuelt.

Det er barneverntjenesten som fatter beslutning om eventuell hasteflytting av barnet, eller andre tiltak.

Ansvar og arbeidsoppgaver til miljøterapeuter og nattevakter er definert gjennom rutiner for ulike vakter. Avdelingen har en intern gjennomgang av arbeidet som er gjort i den enkelte sak, i etterkant av avsluttet sak. Dette både for å kvalitetssikre og evaluere arbeidet som har vært gjort, samt ta med seg erfaringer i det videre arbeidet.

Metodikk/ kartleggingsverktøy
Det foreligger både institusjonsplan og en plan for opplæring av ansatte og avdelingsleder for 2019.

Spisskompetansemiljøet i Region Vest har utarbeidet anbefalinger om kartleggingsverktøy for Sentre For Foreldre og Barn som er sendt til Bufdir. I anbefalingen til direktoratet går det frem hvilke typer metodikk og verktøy som er egnet for ulike grupper familier. Direktoratet har per i dag ikke tatt endelig stilling til dette. Når beslutningene blir tatt vil det bli gitt anbefalinger til sentrene. Mest sannsynlig vil en region bli pilotprosjekt.

Vi får informasjon om at Senteret gjør konkrete vurderinger av hvilke kartleggingsverktøy som skal brukes i arbeidet med den enkelte familie. Noen verktøy egner seg for eksempel ikke for familier med annen kulturell bakgrunn, eller foreldre med nedsatt kognitiv fungering. Vi får konkretisert at noen områder som skal kartlegges ofte er mindre påvirket av kulturelle forståelse og språk enn andre, og kan stort sett observeres gjennom for eksempel videofilming uavhengig av kulturell bakgrunn. Eksempler vi har fått på dette er barns behov for trygghet, trøst og sensitive omsorgspersoner. Vi får informasjon om at senteret bruker de verktøyene som er anbefalt per i dag. Samlet sett har senteret den karleggingskompetansen som er forventet fra Bufetat.

Psykologen gir fast veiledning til personalet hver 14. dag. I tillegg er det videomøter med den enkelte miljøterapeut der saker blir gjennomgått og drøftet. Ofte er det avdelingsleder som tar kontakt med psykologen og avtaler faglig veiledning på vegne av personale. Tema for veiledningen blir valgt av personalet. Vi får eksempel på at det nylig har vært to alvorlige saker der psykologen ble brukt inn i drøftingene av det videre arbeidet. Psykologen blir også ofte spurt om å gjennomgå videoopptak for av samspillsobservasjoner for å bistå og veilede personalet i arbeidet og vurderingene. I tillegg til fagveiledning har avdelingen prosessveiledning ca. 1 gang per måned der fokus er å bygge og ivareta de ansatte.

Miljøterapeutiske arbeidet
Vi får beskrivelser av at det miljøterapeutiske arbeidet blir styrt av ukefokuset som er utarbeidet på bakgrunn av handlingsplanen og bestillingen fra barnevernstjenesten.

Det går frem av intervjuene at det er et stort fokus på å ivareta familiene, vise respekt, verdighet, etablere tillit og trygghet, og at det brukes tid til å få tilbakemeldinger fra familiene. Vi får også informasjon om at foreldrene får informasjon om at de blir observert under oppholdet, og at det blir gitt tilbakemeldinger på observasjonene underveis i oppholdet. Vi får informasjon om at det ikke finnes en klar rutine for når og hvordan slik informasjon blir gitt til foreldrene, og at det blir gjort individuelle vurderinger i hver sak. Vi får informasjon om at det er en balanse mellom å gi løpende tilbakemeldinger opp mot å ikke «forstyrre» det kartleggingsarbeidet som skal gjennomføres.

Vurderinger av når og hvordan tilbakemeldinger skal bli gitt må gjøres ut fra et totalbilde av situasjonen, barnets behov, formålet med oppholdet og ivaretakelsen av en god samarbeidsrelasjon til familiene.

Vi får informasjon om at det relasjonelle arbeidet med foreldre kan være mer utfordrende når foreldre snakker et annet språk, og det er store ulikheter knyttet til kultur. Vi har fått eksempler på at senteret har hentet inn ressurspersoner som har bakgrunn fra et annet land, for å få opplæring og informasjon om kultur, familierelasjoner og oppdragerpraksis. Formålet er å gi de ansatte kunnskap som gjøre det lettere å etablere en relasjon til foreldrene, slik at de blir trygge og kan være mottakelig for veiledning og tilbakemeldinger. Vi får også informasjon om at det er økt bevissthet rundt arbeidet med familier med annen kulturell bakgrunn, at det brukes tolk, og at mange av de ansatte har erfaring fra arbeid med familier med annen kulturell bakgrunn som de drar veksler på.

Ved gjennomgang av dokumenter og gjennom intervjuer får vi informasjon om at barnet sin situasjon og behov skal være i fokus i alt arbeidet. Barnets situasjon og behov skal alltid ligge til grunn for de vurderingene og beslutningene som blir tatt.

Medvirkning
Ved gjennomgang av dokumentasjonen finner vi at foreldrene sine meninger blir dokumentert i møtereferater og rapporter. Eksempler på dette er dokumenter som viser at foreldrene mener at de ansatte ikke er tydelige nok, slik at de som foreldre ikke har forstått at ansatte var bekymret for barna, eller at foreldre ikke har oppfattet innspill fra ansatte som veiledning, men som «gode råd» om mindre alvorlige forhold. Foreldre har også gitt uttrykk for at de ikke fikk tett nok oppfølging under oppholdet, og at de er uenige i forutsetningene for oppholdet.

Ansatte forteller at det kan være en risiko for at forhold barnevernstjenesten og Senteret er bekymret for, ikke er gjenkjennbart for familiene, og at det gjør at det blir vanskelig å etablere en felles forståelse for formålet med oppholdet. Det kan også være en utfordring at foreldre ikke tør å si hva de mener, eller at ansatte av andre grunner ikke klare å fange opp foreldrenes synspunkter.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

Ut fra den informasjonen vi har fått både ved gjennomgang av institusjonsplanen, dokumentasjon og intervjuer, er ansvar og myndighet tydelig plassert i organisasjonen, og klart for både ansatte og ledelse. Det går frem hvem som har ansvar for ulike oppgaver, og hvem de ansatte og ledelsen skal rapportere til. Det går også klart frem hvilket ansvar som ligger til familiekontaktene, og hvordan oppgaven som familiekontakt blir fordelt mellom de ansatte. Det er også utarbeidet retningslinjer og prosedyrer for de konkrete oppgavene senteret har. Ledelsen har oversikt over områder med fare for svikt, og arbeidet planlegges og gjennomføres med kunnskap om dette. På bakgrunn av dette mener vi at det er lagt til rette for at både enhetsleder og avdelingsleder er godt orientert om arbeidet i avdelingen, og om arbeidet er i samsvar med rutiner og forventet praksis.

Senteret har en bemanning og et kompetansenivå som samsvarer med Bufdir sin anbefaling, jamfør veileder til forskrift for foreldre og barn fra 2011. Avdelingsleder holder på med videreutdanning i administrasjon og ledelse. Når hun har fullført utdanningen har senteret ivaretatt kravet i forskriften. Ut over dette fyller senteret kravet til kompetansenivå og -bredde ut fra senterets målgruppe og målsetting. Stillingsplan med oversikt over ansattes kompetanse foreligger.

Fylkesmannen har ut over dette ingen kommentarer til bemanningen ved senteret.

Vi mener at Senteret har en hensiktsmessig struktur i arbeidet med familiene. Det går klart frem hva som skal avklares i inntaksmøter og avslutningsmøter, og det blir gjennomført evaluering midtveis i oppholdet, eller oftere ved behov.

Videre mener vi Senteret kan vise til at det gjøres konkrete og individuelle vurderinger knyttet til hvilken type kartlegging og bruk av verktøy som er hensiktsmessig for den enkelte familie opp mot oppdraget fra barnevernstjenesten, og at det blir tatt hensyn til foreldrenes situasjon, fungering og kulturelle bakgrunn. Veilednings- og utredningsopphold for den enkelte familie planlegges og gjennomføres i samarbeid med foreldrene, med utgangspunkt i tiltaksplanen fra barnevernstjenesten. Senteret benytter relevante kunnskapsbaserte kartleggingsverktøy i samsvar med nasjonale føringer for informasjonsinnhenting og veiledningsmetoder rettet mot endrings- og utviklingsarbeid. Senterets ledelse sørger for at ansatte har nødvendig kompetanse og ferdigheter til å gjennomføre både kartleggings og veiledningsoppgaver. På bakgrunn av dette har vi ingen kommentarer til hvordan oppgaver og myndighet er fordelt, hvordan strukturen i arbeidet er lagt opp, eller metodene/ kartleggingsverktøyene som Senteret bruker i sitt arbeid.

Vi finner at foreldrenes meninger blir dokumentert i referater og i rapporter, men det går ikke frem hvordan deres meninger er vurdert opp mot annen informasjon. Det er vanskelig å få tak i konkrete eksempler på hvordan det miljøterapeutiske arbeidet utføres, og hvordan miljøobservasjoner blir håndtert og dokumentert. Det går ikke klart frem hvordan miljøobservasjoner konkret er fulgt opp, og hvordan disse er tatt opp med foreldrene. Det er også utydelig hvor grensen går for å gripe inn i situasjoner der foreldre ikke ivaretar barns behov på en god måte. Senteret følger med på dette, men det er noe uklart når de intervenerer dersom det oppdages alvorlige mangler i foreldrenes omsorg for barna, eksempelvis når det gjelder tilstrekkelig beskyttelse, kontakt og stimulering. Vi savner dokumentasjon på hvordan disse situasjonene blir håndtert og vurdert opp mot barns behov og sårbarhet. På bakgrunn av den informasjonen som foreligger, er det derfor ikke tydelig nok når og på hvilken måte foreldrene gjøres oppmerksomme på observasjoner som blir gjort, og hvordan disse blir vurdert opp mot annen informasjon. Vi mener at Senteret i det videre bør ha oppmerksomhet på å synliggjøre og dokumentere hvordan ulike observasjoner under oppholdet blir håndtert og vurdert og hvordan disse blir brukt inn i den samlete vurderingen av familien etter endt opphold. Vi mener også at det bør legges vekt på å tydeliggjøre hvordan foreldrenes meninger og annen relevant informasjon om barnet er vurdert opp mot andre forhold.

Vi mener likevel ikke at disse manglene er så store at det er grunnlag for å si at det miljøterapeutiske arbeidet og familiene sin medvirkning ikke er forsvarlig. Begrunnelsen for dette er at kartleggingsarbeidet og det miljøterapeutiske arbeidet er tett bundet sammen. Formålet med oppholdet og bekymringen for barn er formidlet til foreldrene før inntak, og blir gjentatt i faste samtaler med foreldrene og i arbeidet med ukeplanene. Vi mener også at Senteret har dokumentert at det legges stor vekt på å etablere en trygg relasjon til familiene, og at de kan vise til at det relasjonsbyggende arbeidet har stort fokus i fagmøter og i veiledning. Oppholdet evalueres og planen for oppholdet justeres i samarbeid med foreldrene og barnevernstjenesten ved behov.

Barnevernstjenesten blir også orientert om familienes situasjon i faste møter med Senteret, og det sendes bekymringsmelding dersom Senteret vurderer at barnas omsorgssituasjon ikke er godt nok ivaretatt. Vi mener at Senteret har dokumentert at det er en klar felles forståelse i ansattegruppen knyttet til hvordan den enkelte familie skal bli møtt og forstått. Fylkesmannen mener også at Senteret, både i det skriftlige arbeidet og i intervjuene har vist at barnets behov og barnets beste alltid blir vurdert opp mot andre forhold under oppholdet.

Samlet sett så har vi ikke avdekket at arbeidet med familiene under oppholdet er i strid med kravet til forsvarlige tjenester. Med det mener vi at kartlegginger og miljøterapeutisk arbeid blir gjennomført og vurdert i henhold til retningslinjer og faglige føringer. Vi vurderer derfor at familiene får et faglig forsvarlig tilbud under oppholdet på senteret i samsvar med lov og forskriftskrav.

5. Fylkesmannens konklusjon

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet knyttet til Senterets arbeid med familiene under oppholdet. Tilsynet er derfor avsluttet.

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

Varsel om tilsynet ble sendt 23.10.2019.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Senter for familie og barn, avdeling Førde, og innledet med et kort informasjonsmøte 26.11.2019. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 27.11.2019. Omvisning i lokalene ble gjennomført 26. november 2019. Formålet var at fylkesmannen skulle danne seg et bilde av senteret.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

  • Institusjonsplanen 2019-2020 med vedlegg
  • Organisasjonskart
  • Oversikt over ansatte, stillingsprosent, stillingsbetegnelse/ instruks, tidspunkt for ansettelse og ansatte sin kompetanse
  • Dokument som viser faglige prosedyrer og struktur i det faglige arbeidet
    • Rutiner for samarbeid, rapportering og oppfølging
    • Referat fra inntaksmøte
    • Samtykkeskjema
    • Risikovurdering
    • Kontrakt
    • Utredningsrapport
    • Rutine for dokumentering
    • Fordeling av familiekontaktansvar/oppgaver
    • Rutine for koordinering/planarbeid ved flere familier ved avdelingen
    • Rutine for utarbeiding av handlingsplan
    • Kartlegging baby
    • Kartlegging småbarn 1-5 år
    • Observasjonsskjema
    • Utviklingsmilepæler og kompetansevurderinger
    • Observasjoner av samspill
    • Døgnlinjal
    • WMCI
    • PCERA rapport
    • Crowell rapport
    • Ages and stages questionnaires (ASQ)
    • Rapport etter gjennomførte Aline samtaler og mal for samtale 1-7
    • Observasjon av det nyfødte barnet (NBO)
    • DC 0-5 klassifisering
    • Evalueringssamtale med bruker
    • Rutine for intern evaluering/kvalitetssikring
    • Utflytting - sletting av lyd og videoopptak
  • Oversikt over kartleggingsverktøy og metoder
  • Oversikt over veiledning til de ansatte
  • Plan for opplæring
  • Dokument som viser ledelsens identifisering av områder der det er fare for svikt
    • Risikovurdering i inntaksmøte
    • Risikovurdering ved behov - til dømes ved akuttplasseringer
  • Tilbakemelding fra avdeling Førde i forhold til kvalitetsgodkjenningen fra Bufetat datert 20.2.2019

Det ble valgt 6 mapper som viser det faglige arbeidet som ble gjort for familiene som bodde på avdelingen i perioden 1.6.2019 og til d.d. Vedlagt sakene:

  • Vedtak
  • Tiltaksplan
  • Dokumentasjon fra uke 1 i utredningsoppholdet
  • Handlingsplan
  • Dokumentasjon på evalueringer under oppholdet der vurderingene av risiko for barnet kommer frem
  • Rapport fra oppholdet - utredningsrapport og behandlingsrapport
  • Andre dokument som er relevant for tilsynet

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

Det bodde en familie på senteret under tilsynet. En beboer ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

  • seniorrådgiver, Eva Ekblom, Fylkesmannen i Vestland
  • seniorrådgiver, Vibeke Herskedal, Fylkesmannen i Vestland

Med hilsen

Helga Arianson
fylkeslege

Eva Ekblom
seniorrådgiver