Hopp til hovedinnhold

Hovedmeny

Historisk arkiv Dette innholdet er arkivert og vil ikke bli oppdatert.

Statens helsetilsyn viser til Barne- og likestillingsdepartementets høringsnotat av 30. juni 2016 med forslag til lov om informasjonstilgang, taushetsplikt m.v. for Statens helsetilsyn ved gjennomgang av et utvalg saker om akuttplassering og omsorgsovertagelse etter barnevernloven.

Bakgrunnen for lovutkastet er at Barne- og likestillingsdepartementet har gitt Statens helsetilsyn i oppdrag å gjennomgå et utvalg saker om akuttplasseringer og omsorgsovertakelser etter barnevernloven. Formålet med gjennomgangen er å få mer kunnskap om kompleksiteten og dilemmaene i barnevernets arbeid og kvaliteten på det barnevernfaglige beslutningsgrunnlaget i disse sakene. Kunnskapen skal brukes til å videreutvikle barnevernet.

Formålet med lovutkastet er å gi Statens helsetilsyn tilgang til nødvendig taushetsbelagt informasjon til å kunne utføre gjennomgangen. I likhet med departementet er vi av den oppfatning at oppdraget går utover de lovfestede oppgaver vi har etter barnevernloven, og at det er behov for et rettslig grunnlag som gir hjemmel til å utføre oppdraget.

For at gjennomgangen skal gi et korrekt og mest mulig helhetlig bilde av hvor det svikter eller går bra, hva som eventuelt svikter og hvorfor det svikter, vil det etter vår vurdering være nødvendig å få tilgang til alle opplysningene i sakene. Det kan også være aktuelt å innhente opplysninger fra ulike tjenester som politi, skole og helsetjeneste for å belyse sakene. Dette vil i all hovedsak være personsensitive, taushetsbelagte opplysninger som de ulike tjenestene ikke har adgang til å utlevere til Statens helsetilsyn uten samtykke eller annet hjemmelsgrunnlag. Statens helsetilsyn er enig med departementet i at det er viktig at det ikke er tvil om det rettslige grunnlaget for at vi kan utføre gjennomgangen av sakene og at de ulike tjenestene kan gi oss opplysninger uten hinder av taushetsplikten i forbindelse med gjennomgangen.

Statens helsetilsyn støtter i det vesentligste departementets forslag til lovutkast, men har noen merknader til §§ 3 og 4 annet ledd.

§ 3 Taushetsplikt

Departementet foreslår i § 3 første ledd at taushetsplikten til de som utfører tjeneste for eller arbeider i Statens helsetilsyn med gjennomgang av sakene skal reguleres av barnevernloven § 6-7. Videre foreslås det i § 3 andre ledd at for opplysninger som er underlagt strengere regler om taushetsplikt, typisk ved innhenting av opplysninger fra helsepersonell, skal de strengere reglene gjelde. Når det gjelder Statens helsetilsyns adgang til formidling av opplysningene foreslåes det i lovforslagets § 3 tredje ledd eksplisitt å hjemle i hvilke tilfeller dette kan skje.

Statens helsetilsyn er enig i at det er viktig at taushetsplikten i forbindelse med gjennomgangen er strengt regulert. Som nevnt er dette i all hovedsak personsensitive opplysninger som det er viktig at ikke kommer på avveie. Vi vil understreke at vi som forvaltningsorgan er vant til og har gode rutiner for behandling av sensitive personopplysninger, da dette er en sentral oppgave ved behandling av tilsynssaker mot helsepersonell.

I forslaget legges det opp til at taushet om opplysningene skal beskyttes av flere lovgrunnlag, avhengig av taushetsplikten til den som Statens helsetilsyn mottar opplysningene fra. Vi mener at dette blir en uryddig måte å regulere taushetsplikten på, og som ikke gir noe bedre beskyttelse av opplysningene. Etter vår vurdering vil barnevernloven § 6-7 og forvaltningslovens regler med de særregler som foreslås i § 3 første og tredje ledd gi en tilstrekkelig god beskyttelse av opplysningene. Vi kan heller ikke se at det i praksis vil utgjøre noen forskjell om taushetsplikten bortfaller etter 100 år, som foreslått i første ledd, eller på et senere tidspunkt som følge av andre ledd. Vi foreslår derfor at § 3 andre ledd strykes.

Vi viser i denne forbindelse til at ansatte i Statens helsetilsyn (og de som utfører oppdrag for oss) som arbeider med tilsyn med helsepersonell og helsetjenesten kun har en forvaltningsmessig taushetsplikt regulert av forvaltningsloven §§13 til 13 e. Dette gjelder uavhengig av om den ansatte er jurist eller helsepersonell, og uavhengig av om opplysningene er innhentet direkte fra et helsepersonell eller for eksempel fra en merkantilt ansatt på et sykehus.

Dersom § 3 andre ledd ikke strykes mener vi at det må presiseres i lovteksten hvorvidt dette innebærer at det er helsepersonellovens regler om adgangen til formidling av opplysningene som gjelder, og ikke forvaltningslovens regler.

Departementet legger i høringsnotatet til grunn at ansatte i Statens helsetilsyn som arbeider med tilsyn med barneverntjenesten har en forvaltningsmessig taushetsplikt etter barnevernloven § 6-7. Statens helsetilsyn har ingen innvendinger til at det i denne loven vises til barnevernloven § 6-7, men vi ønsker å diskutere reguleringen av vår taushetsplikt i forbindelse med ny barnevernlov.

Vi foreslår også en språklig endring i § 3 tredje ledd slik at ordlyden endres fra «åpne tilsynssak» til «følge opp tilsynsmessig». Bakgrunnen for dette er at det å «åpne tilsynssak» er en muntlig sjargong som kan forstås slik at fylkesmannens mulighet til å følge opp tilsynsmessig blir begrenset til å gjøre dette etter en spesiell metodikk.

Vi foreslår at § 3 lyder:

«Enhver som utfører tjeneste eller arbeider for Statens helsetilsyn etter denne loven har taushetsplikt i medhold av barnevernloven § 6-7, med de særregler som er gitt i denne lov. Taushetsplikten bortfaller etter 100 år.

Taushetsplikten er ikke til hinder for at Statens helsetilsyn gir opplysninger til andre når dette er nødvendig for å innhente opplysninger i forbindelse med gjennomgangen. Statens helsetilsyn kan også gi opplysninger til fylkesmannen dersom det fremkommer opplysninger som tilsier at fylkesmannen bør følge opp tilsynsmessig.»


§ 4 Behandling av personopplysninger

Vi støtter forslaget i første ledd om at vi skal kunne behandle opplysningene uten samtykke fra dem som opplysningene gjelder. Dersom vi var avhengig av samtykke ville det kunne medføre at vi fikk et skjevt utvalg saker eller ikke fikk tilstrekkelig antall saker. Gjennomgangen skal ikke konkludere med hvorvidt det er begått lovbrudd i den enkelte sak, og etter vår vurdering vil det uroe de private partene unødig dersom de vet at deres sak er blant sakene som gjennomgås uten at de vil få noe tilbakemelding på resultatet av gjennomgangen.

I § 4 andre ledd foreslås det at sakens private parter skal orienteres før supplerende informasjon innhentes fra offentlige myndigheter eller yrkesutøvere utenfor barnevernet. Siden det ikke skal innhentes samtykke fra de private partene vet de ikke at deres sak er del av materialet som gjennomgås. Etter vår vurdering er det ikke større grunn til at de skal få vite at vi innhenter opplysninger fra for eksempel skolen enn at vi innhenter opplysningene fra barneverntjenesten. Vi antar at det vil oppleves belastende for de fleste å vite at deres barnevernssak blir gjennomgått samt at det vil skape forventinger om at vi vil gripe inn i saken, noe vi ikke vil gjøre. På denne bakgrunn mener Statens helsetilsyn at private parter ikke skal varsles før opplysninger innhentes fra andre enn barneverntjenesten fordi dette vil være en belastning og uroe dem unødvendig. Vi kan heller ikke se at det i realiteten er noe større behov for private parter å vite om opplysninger som innhentes fra skolen, mens de ikke skal få kjennskap til opplysninger som innhentes fra barneverntjenesten.

Hvis departementet opprettholder forslaget må det presiseres hva som menes med «yrkesutøvere utenfor barnevernet». Menes med «barnevernet» kun ansatte i kommunal barneverntjeneste eller gjelder det også ansatte i fylkesnemnda, i det statlige barnevernet, i fylkesmannsembetene og private aktører og sakkyndige som barneverntjenesten bruker?

Vi har ingen øvrige merknader til lovutkastet.

Med hilsen

Heidi Merete Rudi
fungerende direktør    

Hanne Knudsen
fagsjef

 

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Saksbehandler: Hanne Knudsen, tlf. 21 52 99 26