Helsetilsynet

Fra: Statens helsetilsyn
Til: Sosial- og helsedepartementet
Dato: 07.06.2001
Vår ref.: 2001/1215 6 RAN/-
Deres ref.: 01/01721

Det vises til AADs brev av 6. mars og SHDs brev av 29. mars 2001 vedrørende ovennevnte handlingsplan med høringsfrist 22. mai 2001.

Statens helsetilsyn har følgende kommentarer:

Handlingsplanens beskrivelse av tilstanden på IKT-området er i samsvar med Helsetilsynets erfaringer. Investeringer i utstyr og systemer følges ikke opp med en tilsvarende kompetanseutvikling hverken hos brukere eller IKT-personell. Mye av effektiviseringspotensialet i IKT-systemene uteblir derfor. Her ligger en stor utfordring.

For å nå målene om en effektiv, publikumsvennlig og elektronisk forvaltning er det avgjørende at ansatte kombinerer god IKT-kompetanse med annen fag- eller yrkeskompetanse, slik at personalet blir bedre i stand til å utnytte IKT på sine fagområder. Helsetilsynet er av den mening at dette ikke er tilstede i tilstrekkelig grad i dag og at handlingsplanens vektlegging av muligheter for tilleggsutdanning i IKT for ansatte som ikke er rene IKT-spesialister, er vesentlig. I den sammenheng er det også viktig at disse gis tid og anledning til å praktisere IKT-kunnskapen på sine fagområder og måter å arbeide på.

Videre ligger det en stor utfordring i å legge til rette for at ledere på alle nivåer kan tilegne seg kunnskap om IKT ikke bare på det strategiske området men også brukerkompetanse som er anvendelig i de daglige, praktisk ledelsesoppgavene.

Helsetilsynet ser behovet for og støtter at det legges opp til visse normer for IKT-kompetanse for samtlige statlige ansatte. Disse bør imidlertid avpasses og graderes etter stillingens arbeidsområder. Nødvendig IKT-kompetanse bør vektlegges ved ansettelse. Motivasjon er en kritisk faktor når det gjelder opplæring, og slike eksplisitte normer vil kunne virke motiverende.

Sentrale initiativ når det gjelder opplæring (også nettbaserte læringsarenaer) er nødvendig, da den enkelte etat ofte ikke har fullgode muligheter for intern opplæring, og de eksterne kurs som tilbys ofte ikke passer.

Helsetilsynet støtter de vurderinger som er gjort når det gjelder faktorer som påvirker det å rekruttere og beholde spisskompetent IKT-personale. Etablering av fagforum og andre muligheter for erfaringsutveksling og faglig utvikling er av stor betydning og vil også kunne gi gevinster ut over det rent faglige. Det understrekes at erfaringsutveksling og samarbeid på IKT-området er sterkt forsømt i staten.

I mindre virksomheter har IKT-personell både på høyt og midlere nivå som jobber med etatskritiske funksjoner, ofte under mangel på personell, problemer med å sette av tid til opplæring og tilsvarende vansker med å rydde plass til videre utvikling og anvendelse av tilegnet kunnskap. Muligheter for samarbeid mellom etater med tanke på vikarer/backup i forbindelse med videreutdanning og kompetanseutviklingstiltak bør vurderes.

Planer om lærlinger i driftsoperatørfaget støttes. Det understrekes imidlertid at i virksomheter med små driftsmiljøer (som Helsetilsynet) vil det kunne by på vanskeligheter både å sette av tilstrekkelige ressurser og gi et fullgodt tilbud. Her må for eksempel flere etater som til sammen dekker læreplanens krav, kunne slå seg sammen om en lærling. Helsetilsynet ser stor nytte av personell med denne type praktisk tilnærming.

For øvrig er det grunn til å understreke manglende strategisk tenkning og avsetning av ressurser både på drifts-, brukerstøtte- og utviklingsiden har resultert i at det potensiale som ligger i IKT ikke er blitt realisert i statlig virksomhet. Det er derfor nødvendig at det avsettes tilstrekkelig ressurser både sentralt og lokalt for å rette opp dette.

Med hilsen


Ruth Andresen
fung. underdirektør

 

 

Saksbehandler: Ruth Andresen