Helsetilsynet

Fra: Helsetilsynet
Til: Helsedepartementet
Dato: 21.11.2003

Det vises til brev fra Helsedepartementet av 27. juli 2002, som omtaler en rapport fra Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (FFO) om innsattes psykiske helsetilstand i 2001. I følge FFO's rapport hadde 86 innsatte behov for behandling innen psykisk helsevern. Helsetilsynet bes vurdere om innsatte far det helsemessige tilbudet de har behov for, og ev gjennomføre særskilte tilsyn.

Det vises samtidig til Helsedepartementets oppdrag til Helsetilsynet i tildelingsbrevet for 2002. Helsetilsynet fikk der i oppdrag å følge opp resultatene fra tilsynet med fengselsehelsetjenesten i 2001. Det er spesielt vist til Sosialkomiteens merknad ved behandling av statsbudsjettet for 2002 (kap. 703) om ventetiden for behandling av psykotiske fanger og det forhold at mennesker med alvorlige psykiske lidelser fortsatt blir sittende i fengsel.

Det ble i 2001 gjennomført et landsomfattende tilsyn med fengselshelsetjenesten. Tjenestetilbudet til innsatte med psykiske lidelser var ikke det primære tema for dette tilsynet, men det inngikk spørsmål om rutiner for samhandling med spesialisthelsetjenesten, herunder henvisningsrutiner ved alvorlig psykisk sykdom. I oppsummeringsrapporten fra tilsynet framgår at det ved flere virksomheter er behov for et bedre samarbeid med og bedre tilgang til psykiatriske spesialisthelsetjenester (jf Oppsummeringsrapport for fylkeslegenes felles tilsyn med helsetjenesten i fengsler, Statens helsetilsyn mars 2002).

På denne bakgrunn ble fylkeslegene i tildelingsbrevet fra Helsetilsynet for 2002 bedt om å gi "en vurdering av ventetid for behandling av psykotiske fanger og det forhold at mennesker med alvorlige psykiske lidelser fortsatt blir sittende lenge i fengsler". I det følgende oppsummeres hva fylkeslegene rapporterte om disse forholdene.

Vi mener denne oppsummeringen, sammen med vår vurdering av situasjonen, også besvarer Helsedepartementets spørsmål i brev av 27. juli 2002.

Fylkeslegenes rapportering

To fylkesleger melder at det i de aktuelle fylkene ikke finnes fengselsinstitusjoner med et så høyt sikkerhetsnivå at problemstillinger vedrørende psykotiske fanger er relevant  (Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag). Denne oppsummeringen baserer seg derfor på tilbakemeldinger fra 17 fylkesleger. Vi gjør oppmerksom på at en del av fylkeslegene kun besvarer spørsmålet om ventetid på behandling for psykotiske fanger. Andre omtaler i tillegg behandlingstilbudet som gis (for eksempel liggetid) og dessuten tilgjengeligheten til psykiatriske spesialisthelsetjenester generelt, også for andre enn dem med psykotiske tilstander.

Ventetid for behandling for psykotiske fanger

I rapporten fra fylkeslegen i Rogaland vises det til to problemområder i forbindelse med behandlingstilbudet til psykotiske fanger. Det ene gjelder uenighet om hvor den innsatte kan få best behandling; der psykiater mener at pasienten kan få like god behandling i fengsel som i psykiatrisk institusjon. Det andre problemområdet gjelder uenighet mellom (den kommunale) fengselshelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten om diagnose, der en innsatt er avvist fordi vedkommende overlege ikke er enig i at det dreier seg om en alvorlig psykisk lidelse. Fra en annen fylkeslege meldes at det generelt er vanskelig å få pasienter innlagt. Det framgår imidlertid ikke klart om dette også gjelder psykotiske fanger.

Tilbakemeldingene for øvrig er at innsatte med psykoser som hovedregel blir innlagt i psykiatrisk avdeling uten unødig eller uforsvarlig forsinkelse.

Andre problemer vedrørende tilbudet til psykisk syke fanger

Et flertall av fylkeslegene (10) vurderer spesialisthelsetjenestens tilbud til innsatte med psykiske lidelser som generelt sett utilstrekkelig i forhold til behovet.

Et problem som nevnes i flere av rapportene, er for korte opphold i psykiatrisk institusjon. En fylkeslege (Telemark) skriver for eksempel om situasjonen ved et fengsel at "pasienten skrives ut raskt uten at vedkommende er stabilisert", og legger til at epikriser ofte kommer langt i ettertid. Fra en annen (Finnmark) meldes det at oppholdstiden på sykehuset er under 7 dager, og at ved for hurtig utskriving får den innsatte ofte raskt tilbakefall. Sikkerhetscelle brukes for å hindre selvbeskadigelse, og man har sett at de innsatte ofte er sykere ved løslatelse.

Et annet forhold som synes å karakterisere situasjonen, er at terskelen for innleggelse er for høy for pasienter som ikke er psykotiske, og at det er for lang ventetid på vurdering og innleggelse. Dette gjelder spesielt for pasienter som har behov for lengre tids behandling i institusjon. Flere bemerker også at det er vanskelig å få innlagt pasienter før symptomene er svært alvorlige. Alvorlig psykisk lidelse uten psykotiske symptomer, som rus / dobbeldiagnoseproblematikk, alvorlige personlighetsforstyrrelser og paranoid schizofreni er nevnte eksempler på tilstander som må behandles i fengselet, fordi man ikke får innlagt pasientene.

Som del av kommunehelsetjenesten, synes det å variere mye hvor god psykiatrisk kompetanse fengselshelsetjenesten selv har. God psykiatrisk kompetanse i fengselshelsetjenesten (egen psykiater / psykolog) er av noen anført som mulig grunn til at terskelen i spesialisthelsetjenesten blir høy. Samtidig kan slik kompetanse også være en viktig forutsetning for et fungerende samarbeid og tilfredsstillende tilgjengelighet til vurdering, behandling og veiledning.

Helsetilsynets vurdering av situasjonen

Det er Helsetilsynets vurdering, ut fra de foreliggende rapportene, at innsatte med psykoser som hovedregel blir innlagt uten unødig eller uforsvarlig forsinkelse i psykiatrisk avdeling, dvs. at øyeblikkelig hjelp plikten overfor denne pasientgruppen synes å være ivaretatt.

Med forbehold om at det kan være nyanseforskjeller i hva som omfattes av begrepet "alvorlig psykisk lidelse" i fagmiljøet, mener vi det framgår av fylkeslegenes rapporter at innsatte med alvorlige psykiske lidelser kan bli sittende lenge i fengsler, slik det også framgår av rapporten fra Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund. Enten dette skyldes høy terskel for innleggelse eller for rask utskriving, får disse pasientene ikke et tilfredsstillende tjenestetilbud, men overlates kommunehelsetjenesten som ikke har kompetanse og plikt til å yte spesialisthelsetj eneste. Dette kan føre til forverring av tilstanden.

Oppfølging

Det gjennomføres i 2003 et landsomfattende tilsyn med spesialisthelsetjenestens tilbud til voksne med psykiske problemer. Tilsynet fokuserer spesielt på de alvorlig syke som har lidelser med psykotiske symptomer og pasienter som har forsøkt å begå selvmord. Et av hovedspørsmålene i tilsynet er om sentrale pasientrettigheter som retten til øyeblikkelig hjelp, rett til vurdering og rett til prioritering blir ivaretatt.

De samlede resultatene av det landsomfattende tilsynet vil foreligge i begynnelsen av 2004. Dette tilsynet vil ikke gi ny kunnskap om situasjonen for innsatte med psykiske lidelser spesielt, men vil bidra til å belyse situasjonen generelt sett hva gjelder tilgjengelighet til tjenester.

På denne bakgrunn ser Helsetilsynet ikke at det er behov for å gjennomføre særskilt tilsyn med innsattes helsetilbud.

Helsetilsynet vil imidlertid understreke nødvendigheten av at de ulike aktører tar sin del av ansvaret for at det finnes forsvarlige tilbud til fanger med psykiske lidelser. Det er de regionale helseforetakenes ansvar å planlegge og sørge for et system av tjenester med tilstrekkelig kapasitet.

Dersom psykotiske fanger ikke blir lagt raskt nok inn, bør dette følges opp som tilsynssak fra Helsetilsynet i fylket. Der det er grunn til å anta at tilgjengeligheten fra spesialisthelsetjenesten er for dårlig, slik at pasienter med rett til nødvendig helsehjelp ikke får innfridd denne retten, bør Helsetilsynet i fylket følge opp situasjonen.

Med hilsen


Anne Wyller Shetelig e.f.
avdelingsdirektør
Marianne Noodt
seniorrådgiver