Helsetilsynet

Fra: Helsetilsynet
Til: Helsetilsynet i fylkene
Dato: 13.02.2004
Vår ref.: 2003/188 II MST/ABG/-

1. Bakgrunn

Det vises til Statens helsetilsyn sin kartlegging av smittevernberedskapen i kommunene i mai/juni 2003 1 og status for Helsetilsynet i fylkenes tilsynsmessige oppfølging pr 31. desember 2003. Av vedlegg 1 fremgår status på landsbasis for smittevernberedskapen i kommunene pr 31. desember 2003, og i vedlegg 2 fremgår Helsetilsynet i fylkene sin oppfølging av kartleggingen.

2. Helsetilsynet vurdering

Av rapportene fra Helsetilsynet i fylkene til Statens helsetilsyn fremgår at den tilsynsmessige oppfølgingen er ulik, og det synes å være en viss variasjon når det gjelder hvilken strategi man som tilsynsmyndighet har valgt overfor kommunene. Noen har fulgt opp ved å gi avvik, mens andre av ulike grunner har måttet forskyve den tilsynsmessige oppfølgingen. Vi har pr dd ikke fra noen av Helsetilsynet i fylkene fått oversendt sak for vurdering av varsel om pålegg.

I flere av fylkene har det vært kurs- og konferansevirksomhet, dialog og samhandling med kommunene. Arbeidet har i stor grad skjedd i samarbeid med fylkesmannen. Det er i flere fylker planlagt lignende aktiviteter i 2004.

Statens helsetilsyn har merket seg at det fra kartleggingen i mai/juni 2003 til rapporteringen pr 31. desember 2003, har skjedd liten fremgang når det gjelder ferdigstillelse av planene. Statens helsetilsyn finner det ikke akseptabelt at det fortsatt er kommuner som ikke har smittevernplaner og/eller planer for helsemessig og sosial beredskap.

Vi er inneforstått med betydningen av å ha gode prosesser i alle typer planarbeid, og at dette er nødvendig for å få den nødvendige forankring. Prosess knyttet til råd og veiledning må imidlertid vurderes i forhold til de krav til planverk som fremgår av lov og forskrift. Det ene verken kan eller skal utelukke det andre.

De senere år har dessuten vist at det har oppstått situasjoner som aktualiserer behovet for at kommunene har robuste systemer på smittevernfeltet, herunder at de har planer som er operative og kan anvendes i en akutt situasjon og/eller i en beredskapssituasjon som vedvarer over tid. Eksempler på siste års hendelser er ”hvitt pulver”-sakene, legionellautbruddene, sars, Dent-O-Sept saken, MRSA på sykehjem, og nå en mulig trussel om at fugleinfluensa kan smitte mellom mennesker og derved utløse en pandemisituasjon. Fellestrekk for disse situasjonene er at de kan kreve oppdaterte varslingslister og lokal informasjonsberedskap i tillegg til andre typer organisatoriske og praktiske tiltak, inkl. helsetjenestetilbud.

For hendelser som skjer sjelden er det derfor av særlig betydning at det finnes planer for hvordan situasjonen skal kunne takles på en forsvarlig måte, og at disse planene er operative og lett tilgjengelige. Dette gjelder alle typer hendelser som kan ha omfattende helsemessige og sosiale konsekvenser for befolkningen.

3. Videre tilsynsmessige oppfølging og frister

Vi er klar over at flere av Helsetilsynet i fylkene, bl a som en del av sin planlagte oppfølging av kartleggingen i 2003, i den siste tiden har sendt brev til kommunene. I den grad det ikke er samsvar mellom den frist Helsetilsynet i fylket har satt og den frist som fremkommer av dette brev, er det den frist som Statens helsetilsyn har bestemt, som gjelder, se nedenfor.

For øvrig vises til vårt brev til kommunene av dd (kopi følger vedlagt) hvor de orienteres om den videre tilsynsmessige oppfølging av smittevernberedskapen i kommunene.
Helsetilsynet i fylket skal på bakgrunn av

  • kartleggingen i mai/juni 2003,
  • oppfølgingen i henhold til brev av 18. august 2003 fra Statens helsetilsyn,
  • status pr 31. desember 2003, jf rapportering pr 20. januar 2004 samt
  • lokal kunnskap om planarbeidet og andre relevante forhold i den enkelte kommune iverksette den tilsynsmessige oppfølgingen i henhold til det som fremgår nedenfor.

Brevet til den enkelte kommune forutsettes tilpasset status i kommunen samt at det blir innhentet nødvendig og relevant dokumentasjon fra den enkelte kommune.

Kravet til kommunen om å ha

  • Smittevernplan
    fremgår av smittevernlovens § 7-1 tredje ledd og § 7-2 annet ledd bokstav a. Avvik må forankres i disse bestemmelsene, jf også kommunehelsetjenesteloven (khtjl) § 1-3a.

Hva gjelder pandemi, vises til Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa, juli 2003, kap 3 om kommunens oppgaver, hvor det fremgår:

”Den kommunale smittevernplanen skal inneholde beredskapsplaner som inkluderer tiltak ved influensapandemi...” 2

 Vi vil i den forbindelse vise til vårt brev av 18. august 2003 hvor det under pkt ”Plan for pandemisk influensa” bl a fremgår følgende:

”Helsetilsynet anser at alle kommuner skal ha en smittevernplan med beredskapsdel, men det forventes ikke at mindre kommuner uten særskilt grunn som følge av infrastruktur eller lignende, skal ha lagt mye arbeid i tiltak for pandemisk influensa. Dette vil uansett måtte håndteres på regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå slik at forventningene til mindre kommuner ikke kan være store. Dette betyr likevel ikke at mindre kommuner ikke skal planlegge sin beredskap, men at de ut fra risiko og sårbarhetsvurderinger knyttet til egen kommune og utfordringer planlegger sin beredskap for å håndtere dette. På denne bakgrunn bør avvik fra smittevernloven § 7-1 tredje ledd, jf § 7-2 annet ledd bokstav a, på bakgrunn av manglende pandemiplan, forebeholdes større kommuner.”

Dette innebærer at beredskap for å håndtere en influensapandemi, må vurderes ut i fra det samlede planverket (smittevernplan og plan for helsemessig og sosial beredskap) samt ut i fra de vurderinger som fremgår av vårt brev av 18. august 2003.

  • Plan for helsemessig og sosial beredskap
    fremgår av lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. juni 2000 § 2-2 første ledd, jf § 1-1 annet ledd, forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv § 6 samt lov om helsetjenesten i kommunen § 1-5.

Alle kommuner som mangler smittevernplan og/eller plan for helsemessig og sosial beredskap, skal kontaktes skriftlig av Helsetilsynet i fylket innen 1. mars d.å.

I brevet til kommunene skal Helsetilsynet i fylket varsle kommunen om at dersom kommunen innen fristen ikke kan bekrefte at de har godkjente planer, vil saken bli oversendt til Statens helsetilsyn for vurdering av varsel om pålegg under henvisning til følgende lovverk:

  • Smittevernplanen:
    jf smittevernloven § 7-10a andre ledd, jf § 7-1 tredje ledd og khtjl § 1-3a
  • Plan for helsemessig og sosial beredskap.
    jf khtjl § 6-3 tredje ledd, jf § 1-5 og lov om helsemessig og sosial beredskap § 2-2 første ledd

Videre bør det fremgå av brevet at dersom kommunene finner det ønskelig med ytterligere faglig bistand til utarbeidelse av planene enn den kompetanse som finnes lokalt/regionalt, vil både Folkehelseinstituttet og Sosial- og helsedirektoratet kunne bistå i dette arbeidet.

Statens helsetilsyn har utarbeidet forslag til mal til brev til kommunene som vil bli oversendt Helsetilsynet i fylkene elektronisk.

Kommunene skal snarest og senest innen onsdag 21. april d.å. ha bekreftet overfor Helsetilsynet i fylket at de har godkjente planer (godkjent administrativt og/eller politisk). Videre skal det spesifikt bekreftes at smittevernplanen og plan for helsemessig og sosial beredskap er samordnet.

5. Tilbakemelding fra Helsetilsynet i fylkene til Statens helsetilsyn

Statens helsetilsyn ber om tilbakemelding fra Helsetilsynet i fylkene om status i forhold til den enkelte kommune innen 1. mai d.å. Det vil bli utarbeidet skjema for hvilke forhold det skal gis tilbakemelding på. Skjemaet ettersendes elektronisk i nærmeste fremtid. Samme frist gjelder for oversendelse av saker for vurdering av varsel om pålegg.

Med hilsen


Lars E Hanssen
helsedirektør
Anne Berit Gunbjørud
seniorrådgiver

 

Kopi:
Fylkesmennene
Helsedepartementet
Sosial- og helsedirektoratet
Folkehelseinstituttet
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Saksbehandler:
Anne Berit Gunbjørud, tlf 21 52 99 82
Merete Steen, tlf.: 21 52 99 70

Vedlegg:
Vedlegg 1 Status for smittevernberedskapen i kommunene på landsbasis pr 31. desember 2003
Vedlegg 2 Helsetilsynet i fylkene sin oppfølging av kartleggingen Kopi av Helsetilsynets brev av dd til landets kommuner v/ Rådmannen

1  Styrket Rapporten ”Kartlegging av kommunenes beredskap på smittevernområdet pr juni 2003” finnes i: Smittevern i kommunene - sluttrapport fra prosjektet Rapport fra Helsetilsynet 5/2003
2 Se Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa

Smittevernberedskapen i kommunene: Status på landsbasis per 31. desember 2003

Vedlegg 1 til brev av 16. februar 2004 fra Statens helsetilsyn til Helsetilsynet i fylkene

Nedenfor er satt opp status per mai/juni 2003 (jf. kartlegging utført med bistand fra TNS Gallup) og per 31. desember 2003 (jf. rapportering om tilsynsmessig oppfølging av kartleggingen fra Helsetilsynet i fylkene med rapporteringsfrist 20. januar 2004).

Svar fra kommunene

Kartleggingen i mai/juni 2003 omfattet svar fra 83 % av landets kommuner.
Etter oppfølging fra Helsetilsynet i fylkene foreligger per 31. desember 2003 utfylte skjemaer fra 420 (97 %) av kommunene. Av rapportene fremgår at svar nå mangler fra 14 (3 %) av kommunene.

Smittevernplan

Kartleggingen i mai/juni 2003 viste at 78 % av kommunene som svarte oppga å ha en vedtatt smittevernplan. I tillegg oppga 9 % at de hadde fastsatt dato for når planen skulle vedtas. Til sammen viste funnene at 87 % av kommunene i løpet av relativt kort tid ville ha dette i orden, mens 13 % fortsatt på ubestemt tid manglet smittevernplaner.

I følge rapportene fra Helsetilsynet i fylkene mangler vedtatt smittevernplan nå i 64 (15 %) av de 420 kommunene det er innkommet svar fra.

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Ved kartleggingen i 2003 oppga 31 % å ha en vedtatt plan for helsemessig og sosial beredskap, 13 % oppga at de ville ha slik plan klar innen fristen 1. juli 2003. 48 % ville ikke få sine påbegynte planer ferdig innen denne fristen, og 8 % hadde ikke startet planarbeidet.

I følge Helsetilsynet i fylkene er status per 31. desember 2003 at vedtatt plan for helsemessig og sosial beredskap mangler i 252 av 420 kommuner, dvs. i 60 % av kommunene. Dette er sannsynligvis et minimumstall da ikke alle helsetilsyn har hatt kapasitet til å kvalitetssikre data fra samtlige kommuner. Det er grunn til å anta at en del kommuner som i kartleggingen oppga å ha beredskapsplaner, kun har ”gamle” helseberedskapsplaner og ikke planer etter lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. juni 2000.

Smittevernlege og beredskap i smittevernlegefunksjonen

Kartleggingen viste at 93 % av kommunene oppga å ha utpekt smittevernlege, og 78 % hadde utpekt stedfortreder. 66 % av kommunene oppga at de ikke hadde tilrettelagt for økt tilgjengelighet for smittevernlege, stedfortreder eller vikar i situasjoner med behov for økt smittevernberedskap.

I følge Helsetilsynet i fylkene mangler kommunelege/smittevernlege per 31. desember 2003 i 18 av 420 kommunene, dvs hos 4 %. Helsetilsynet i fylkene har også rapportert om antall kommuner der oppfølging av kommunenes svar på nærmere angitte spørsmål indikerte at de ikke har sørget for at smittevernarbeidet ivaretas i akutte situasjoner og/eller i perioder med
behov for økt smittevernberedskap. Dette gjelder per 31. desember 2003 for 59 av 335 kommuner, dvs. 17 %. Punktet er ubesvart i fire av rapportene fra Helsetilsynet i fylkene.